Modellering av tarebiomasseproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modellering av tarebiomasseproduksjon"

Transkript

1 SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

2 Hvorfor modellering? Vitenskapelig interessant Utvikle og teste hypoteser Foreløpig liten erfaring fra fullskala tareanlegg Simulere Lokalitetsvalg God vekst, lite begroing, innbyrdes plassering av anlegg Produksjonsplanlegging Utsettidspunkt, utforming av anlegg Estimere biomasse og sammensetning Grunnlag for dyrkingsteknologi og beslutningsstøtteverktøy 2

3 Disposisjon Kommentere ved hjelp av eksempler Oppsummere med noen generelle betraktninger 3

4 SINMOD 3D modellsystem for hydrodynamikk og marint økosystem CO 2 - system Air-sea flux Export Fish predation Zooplankton Phytoplankton Atmospheric input, freshwater run-off Hydrodynamics Flow Temperature Salinity Ice Sediments Nutrients Seaweeds 4

5 Datagrunnlag for modellberegninger Historical or forecast data. Typical sources of atmosphere data are met.no and ECMWF. Fresh water run-off data (NVE for Norway) Boundary values Tides propagate from large scale model. Based on TPXO6.2 Global Tidal Model Boundary values Atmospheric forcing Boundary values Freshwater run-off

6 Modelloppsett (nordlige halvkule) 20 km 4 km 800 m 160 m 6

7 Modellresultater: tidsutvikling i NO 3 -konsentrasjon 7

8 Vekstmodell for sukkertare Størrelse/vekt Tørrstoffinnhold Nitrogeninnhold Karboninnhold Broch & Slagstad (2012) J Appl Phycol Broch et al (2013) Aquacult Environ Interact Fossberg et al. in prep 8

9 Eksempel 1 IMTA-eksperiment i Sør-Trøndelag ( ) Oppdrettsanlegg med produksjon ca ton Feltmålinger Modell Handå et al. (2013) Aquaculture Broch et al (2013) Aquacult Environ Interact

10 Modelleksperiment: 100 ha tareanlegg integrert med lakseoppdrett (160 m rutestørrelse)

11 Noen konklusjoner fra modelleksperimentet med henblikk på IMTA En viss variasjon i produksjonspotensialet (55 til 90 tonn våtvekt per ha; vekstperiode februar til juni) Tidsforskyvning mellom tarevekst/nitrogenhøsting og utslipp 90 % av opptaket i mars, april, mai Intensiv lakseproduksjon krever intensivt opptak Tareanlegg på 100 ha tok opp opptil 41 % av utslipp fra lakseanlegg i dyrkingsperioden 11

12 Eksempel 2 IMTA-eksperiment i Sogn- og Fjordane ( ) Flåtegrunnen: Oppdrettsanlegg med produksjon ca tonn (i vekstperiode)

13 Bladstørrelse modell og data Effekt av IMTA: 200 % økning i plantestørrelse Modell startet med gjennomsnittsverdier fra målinger i april Hypotese: ammoniumbidraget fra oppdrettsanlegg fører til bedre vekst

14 Indeks for egnethet for taredyrking Uten laks Med laks Her sammenligner vi kun plantestørrelse innen et begrenset område

15 En "indeks" for vekstpotensial (sukkertare)

16 Hvor ligger den eksisterende teknologien Modellene kan brukes til å skille mellom lokaliteter (indeks) Presise estimater for maksimal/optimal biomasse ikke helt på plass Teknologisk sett er vi klare til å utvikle gode og nyttige brukerstøtteverktøy Noen interessante vitenskapelige problemstillinger er viktige (også for bedre modeller) Forståelse av interaksjoner mellom fysiologiske prosesser og tilgjengelige næringssalter Interaksjoner mellom dyrket tare og øvrig økosystem begroing Interaksjoner mellom fysikk og biologi stor biomasse bremser gjennomstrømning; erosjon av vev Dokumentere positive langtidsvirkninger av tarekultur

17

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vedlegg 1: Behovet for søknaden Vedlegg 1: Behovet for søknaden Engesund Fiskeoppdrett As har fått innvilget FoU tillatelse for dyrking av tare og laks som del av FoU prosjektet Tarelaks hvor Møreforskning er forsknings partner. Prosjektet

Detaljer

Rapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking

Rapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking - Åpen Rapport MacroBiomass En kompetansebase for industriell taredyrking Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Johanne Arff, Stine Wiborg Dahle, Stein Fredriksen,

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring

Detaljer

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vedlegg 1: Behovet for søknaden Vedlegg 1: Behovet for søknaden Osland Havbruk har søkt om FoU konsesjon sammen med Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett i samarbeid med Møreforskning som FoU partner. FoU konsesjonen har som målsetning

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Taredyrking som ny norsk næring

Taredyrking som ny norsk næring Taredyrking som ny norsk næring Silje Forbord SINTEF Fiskeri og havbruk AS Oslo, 29.01.13 Dagens tekst: Kort presentasjon av SINTEF Eksisterende makroalgeproduksjon Hvorfor dyrke tare i Norge? Biomasseproduksjon

Detaljer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Taredyrking i integrert havbruk Praktiske erfaringer fra TARELAKS

Taredyrking i integrert havbruk Praktiske erfaringer fra TARELAKS Dialogmøte om integrert havbruk, Fiskeridirektoratet, Bergen 15. Januar 2019 Taredyrking i integrert havbruk Praktiske erfaringer fra TARELAKS Michael Niesar Kvem er Sulefisk? Innhold Kvem er TARELAKS?

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Folla Alger AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret

Folla Alger AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret Folla Alger AS Adm.enhet: Kyst- og havbruksavdelingen V/Tarald Sivertsen Nordfoldveien 108 Saksbehandler: Vetaas/Landhaug Telefon: 94824835 8286 NORDFOLD Vår referanse: 16/5626 Deres referanse: Dato: 28.04.2017

Detaljer

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi Clarion Hotel & Congress Trondheim, 28.Mai 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi PROGRAM 09:30 Velkommen og kort om status for SIG Seaweed Jorunn

Detaljer

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn

Detaljer

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til alt Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi

Detaljer

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag - Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF

Detaljer

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007

Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007 Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007 Eivind A. Martinsen Innhold Litt om numeriske prognosemodeller Hva kjøres av prognosemodeller ved met.no Hva skjer fremover

Detaljer

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk 1. Spørsmål Lukket for hva? (1) utslipp av organisk materiale (2) utslipp av

Detaljer

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Miljøutfordringer i havbruksnæringen Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Klimaendringer og nye påvirkninger

Klimaendringer og nye påvirkninger Klimaendringer og nye påvirkninger Scenariokonferanse Bodø, 8.mai 2019 Aase Kristine Lundberg, seniorforsker akl@nforsk.no Klimaendringene vil i Nordland særlig føre til behov for tilpasning til kraftig

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre Møte om Forvaltning av kystvann 5. april 2011, Oslo Gardermeon Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre

Miljødokumentasjon Nordmøre Objektiv kunnskap en forutsetning for riktig forvaltning Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 16. feb. 2011 Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder Miljødokumentasjon Nordmøre ) PROSJEKT Miljødokumentasjon

Detaljer

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur.

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur. NOTAT TEOTIL Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2011 - tabeller og figurer Fosfor tonn 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 2020 Akvakultur Jordbruk

Detaljer

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Aqkva konferansen, Bergen, 17. januar 2019 Hva betyr egentlig disse målene for veksten til

Detaljer

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag - Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center,

Detaljer

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar

Detaljer

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret

Detaljer

Formålene til Norsk Algeforening

Formålene til Norsk Algeforening 29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Hva kan SINTEF bidra med for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Hanne Digre, SINTEF Ocean Næringsforeningens møljelag

Hva kan SINTEF bidra med for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Hanne Digre, SINTEF Ocean Næringsforeningens møljelag Hva kan SINTEF bidra med for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Hanne Digre, SINTEF Ocean Næringsforeningens møljelag 10.12.2018 Agenda 1 2 3 4 Kort om SINTEF og FoU-miljøet innenfor fiskeri og havbruk

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Oversikt Bakgrunn Begroing på nøter Hydroider Mål for vårt arbeid Resultater Gjentetting av maskeåpning Vekst av hydroider

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET SIG Seaweed Workshop 2 MARKET Clarion Hotel & Congress Trondheim, 9. December 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Special Interest Group Seaweed Start-up workshop 19.september 2014 2 Seaweed

Detaljer

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk sverre.steen@ntnu.no 1 FNs 17 bærekraftsmål In September 2015, a new sustainability

Detaljer

N ORWAY ROYA L S A L M ON

N ORWAY ROYA L S A L M ON FISKEN OG VI Fremtidens sjøbaserte havbruk i Finnmark og Hasvik kommune Per Magne Bølgen Daglig leder NRS Finnmark AS 2 Vår virksomhet i dag Oppdrett REGION NORD NRS Finnmark (19) Nord Senja Laks (6) Nor

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet Den Blå Matrevolusjonen. 27. januar 2015 Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet v/adm. dir. Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 World popula9on challenge

Detaljer

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer TEKSET 2014, 6. februar, Trondheim Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer Astrid Buran Holan (NTNU, Inst. for Vann og miljøteknikk/nofima)

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

Hvilke miljøeffekter har lusemidler? Hvilke miljøeffekter har lusemidler? Gro Harlaug Refseth Forsker Akvaplan-niva Trondheim Hvilke miljøeffekter har lusemidler? FHF finansierte prosjekter: 1. Kunnskapsstatus lusemidler og miljøpåvirkning

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Erfaringer fra innovasjonsprosjekt - 23.6.2009 1 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Audun Pedersen, Gardermoen, 23. juni 2009 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

UTVIKLING AV KUNNSKAP FOR TAREINDUSTRIEN

UTVIKLING AV KUNNSKAP FOR TAREINDUSTRIEN UTVIKLING AV KUNNSKAP FOR TAREINDUSTRIEN Tekna 17.10.2019 Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Eivind Lona, Torfinn Solvang, Aleksander Handå SINTEF Ocean Innhold Produksjon og bruk Tarenæringa

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer