Del 1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg Haugland skole Hauglandsvegen 56 17.01.2014
Side 1 av 26 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT HAUGLAND SKOLE.... 2 1.1 Formål... 3 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 4 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 2.1 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg.. 9 2.2 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering... 21 2.3 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS. 24 2.4 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 24 2.5 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 25 3.0 Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan.... 26 4.0 Del 2 - Vedlegg... 26
Side 2 av 26 TILSTANDSRAPPORT HAUGLAND SKOLE Haugland barneskole har i alt 86 elever og 16 ansatte. Skolen består av en bygning med en eldre del, oppført i 1952, og et påbygg oppført i 1979. Skolen har totalt et bruttoareal på 1772 m 2. I forbindelse med oppføringen av påbygget i 1979, ble det gjennomført innvendige ombygninger i den opprinnelige bygningen. Innvendige vegger ble fjernet, nye vegger og dører ble satt opp og det ble bygget et utvendig takoverbygg for den nedre inngangen. De innvendige flatene og dørene er i all hovedsak fra ca. 1979, bortsett fra enkelte branndører og gulvbelegg/fliser i noen få lokaler som er skiftet i nyere tid. Med unntak av overflatebehandling er fasadene og takene opprinnelige fra byggeårene 1952/1979. Alle vinduene ble skiftet i 1979. Dreneringen antas også å være opprinnelig. Generelt har bygningsdeler og materialer fra byggeårene 1952 og 1979 enten utgått på dato, eller har i dag kort restlevetid. Skolens lekearealer består av en større asfaltert plass, en fotballbane med grus og noen lekeapparater på nordsiden av eiendommen. Bygningen har i hovedsak eldre røranlegg og sanitærutstyr, men noe av det eldste er skiftet til moderne og tilfredsstillende anlegg. Varmt tappevann kommer fra en gammel bereder fra 1979. De eldste delene av røranlegget har kort restlevetid, og bør i sin helhet oppgraderes om kort tid. Bygningen har tre eldre ventilasjonsanlegg som leverer lave luftmengder, har dårlig luftfordeling og gymsalen er det omluft, noe som gir dårlig innemiljø. Det anbefales å skifte alle ventilasjonsanleggene innen fem år. Det meste av el-anleggene er fra 1973 og 1982, og er i dårlig stand og har utgått på dato. Underfordelere, kabler og brytere er modent for en full oppgradering. Varme og ventilasjon styres lokalt av eldre automatikk og undersentraler som må skiftes sammen med resterende anlegg. Belysningsanlegget er gammelt fra 1990-tallet, og gir flere steder dårlig lys. Belysningen for hele skolen bør skiftes i sammenheng med oppgraderingen av el-anleggene. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Bygningen har nyere brannalarm- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Vårt hovedinntrykk er at skolen har et stort etterslep på vedlikeholdet og har behov for vesentlige oppgraderinger både bygningsmessig, for VVS og for de elektriske anleggene de neste 5 årene. Avvik vedrørende brannsikkerheten i bygningene må utbedres snarest. Bygningen har trinnfri adkomst, men ikke handikaptoaletter eller heis til 2. etasje. Skolen er generelt ikke spesielt egnet for personer med nedsatte bevegelsesevner, svaksynte o.l. Kartlegging og tiltak ifm. lærernes arbeidsplasser ved skolen oppgir at det er 5,0 m 2 arbeidsplass per lærer, noe som er over normen på min. 4,5 m 2 per lærer. Målinger foretatt av inneluften i 2012 viser overskridelse av CO 2 -nivåer for store deler av dagen, og i enkelte lokaler er det målt romtemperatur betydelig over anbefalte 20-22 C. En utskiftning av ventilasjonsanleggene vil kunne forbedre innemiljøet betydelig. Det er ikke rapportert om helseplager relatert til innemiljø. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskifting. Det er således et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og El.). De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt kr ca. kr 26 340 000,- inkl. mva. Av dette utgjør ca. 88 % vedlikeholdskostnader og 12 % utviklingskostnader. Restlevetid for bygningen, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være 40 år + dvs. til ca. 2050. Estimert kostnad for de neste 10 årene utgjør ca. 14 861 kr/m 2 BTA. Det er OPAKs vurdering at Haugland skole faller inn under kategorien bygg som har behov for «større vedlikehold/stort etterslep», herunder behov for utvikling og modernisering. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.
Side 3 av 26 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Ellen I. Bodsberg Rektor Verneombud Gry Iden Ingunn Fosse 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 305/46 og 305/47 Adresse: Hauglandvegen 56 Postnr/Sted: 5265 Ytre Arna Byggeår: 1952 BTA: 1772 Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: 25.01.2000 Antall etasjer: 2 + loft Reguleringsforhold: Uregulert Etasjer under terrengnivå: Ingen Tomtestørrelse: 6849,7 m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: Anslått 3000 m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Anslått 4500 m 2 Bygningens tidligere bruk: - Ant. P-plasser: Ca. 17 Større påkostninger: Ombygninger av eldste bygget og ifm. nytt påbygg i 1979. Div. Vei/adkomst: Offentlig ombygninger i ca. år 2000. Ferdigattest: Ikke oppgitt i matrikkelen Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 86 Antall ansatte 16 Andre bruksformål - antall pers. Ikke aktuelt
Side 4 av 26 1.3 Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel 2.1 2.5 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Henrik Syvertsen v/opak AS 17.01.2014 en er kontrollert John Morten Kvam v/opak AS 17.01.2014 en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS 10.01.2014 RIB Henrik Syvertsen, siv.ing. 09.01.2014 RIE Ola Thingelstad, ing. 09.01.2014 RIV Ola Thingelstad, ing. 09.01.2014 Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing. 09.01.2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke fremlagt - Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS 16.10.2013 Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av sporfilmer Radon Utføres av Bergen kommune EBE. 01.02.2013 Analyse av sporfilmer RadonLab 14.06.2013 Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 20.08.1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Gry Iden, driftsoperatør Frode Lyngbø og for brannteknisk Arvid Hordvik. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Verktøy/måleinstrument Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Protimeter MMS Fukt Belysning Ikke relevant * Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført.
Side 5 av 26 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for bygg og eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år. Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet.
Side 6 av 26 Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)
Side 7 av 26 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av en eldre del, oppført i 1952, og et nyere påbygg oppført i 1979. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Vurdert restlevetid for bygget: 40 år +. Haugland skole Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: 1 772 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V 300 000 3 425 000 1 530 000 1 250 000 6 505 000 2 966 U 95 000 95 000 54 VVS V 4 500 000 4 500 000 2 540 U 0 0 Elkraft V 2 175 000 2 175 000 1 227 U 0 0 Tele og automasjon V 400 000 200 000 600 000 226 U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V 20 000 450 000 470 000 11 U 0 0 Dokumentasjon - V 40 000 40 000 23 rapporter - HMS U 360 000 1 200 000 1 560 000 880 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V 340 000 10 520 000 1 530 000 1 900 000 14 290 000 6 992 Sum Utvikling eks mva U 0 455 000 1 200 000 0 1 655 000 934 0 SUM Eks. mva VU 340 000 10 975 000 2 730 000 1 900 000 15 945 000 7 926 0 Uforutsett 20% VU 68 000 2 195 000 546 000 380 000 3 189 000 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU 102 000 3 292 500 819 000 570 000 4 783 500 MVA VU 127 500 4 115 625 1 023 750 712 500 5 979 375 TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU 640 000 20 580 000 5 120 000 3 560 000 29 900 000 14 865 0 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,2 6,5 2,01 976 Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å får en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Som et foreløpig tiltak (dårlig inneklima) anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes, og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende for flere av skolene vi har kontrollert. Ansvar Skole Skole Skole
Side 8 av 26 Investeringsplaner: Ikke vurdert av OPAK. Haugland skole er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2013 for Bergen kommune. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Haugland skole Bygningen består av 1. og 2. etasje og loft. 1. etasje inneholder arbeidsværelser for lærere, personalrom, kontorer for administrasjonen, toaletter, heimkunnskapsrom, SFO og tilfluktsrom. 2. etasje inneholder klasserom, musikk- og sløydrom, gymnastikksal, garderober, dusj og toaletter. Bygningens bruttoareal er opplyst å være 1772 m 2. Skolen ligger på Ytre Arna, ca. to mil nordøst for Bergen sentrum. Bygningen består en eldre del oppført i 1952, og en nyere påbygg oppført i 1979. Den eldre delen har yttervegger i mur-/betong i 1. etasje, og i bindingsverk i 2. etasje. Det er etasjeskillere som trebjelkelag og saltak med sperrer i tre. Taket er tekket med skiferstein og har utvendig nedløp på fasadene. Nyere del har yttervegger i mur/betong, som er dels pusset og malt og dels kledd med Eternitplater. Det er etasjeskillere og bæresystemer i betong. Taket er flatt og er tekket med papp. Med unntak av overflatebehandling er fasadene og takene fra byggeårene 1952/1979. Alle vinduene er fra utbyggingen i 1979. Dreneringen antas å være opprinnelig. De fleste innvendige flater og dører er fra ca. 1979, med unntak av enkelte branndører som er skiftet i nyere tid. Skolens lekearealer består av en større asfaltert plass, en fotballbane og noen lekeapparater. Bygningen har i hovedsak eldre røranlegg og sanitærutstyr, men noe av det eldste er skiftet til moderne og tilfredsstillende anlegg. Varmt tappevann kommer fra en gammel bereder fra 1979. De eldste delene av røranlegget har kort restlevetid, og bør i sin helhet oppgraderes om kort tid. Bygningen har tre eldre ventilasjonsanlegg som leverer lave luftmengder, har dårlig luftfordeling og i gymsalen er det omluft, noe som gir dårlig innemiljø. Det anbefales å skifte alle ventilasjonsanleggene innen fem år. Det meste av el-anleggene er fra 1973 og 1982, og er i dårlig stand og har utgått på dato. Underfordelere, kabler og brytere er modent for en full oppgradering. Belysningsanlegget er gammelt fra 1990-tallet, og gir flere steder dårlig lys. Belysningen for hele skolen bør skiftes i sammenheng med oppgraderingen av el-anleggene. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Bygningen har nyere brannalarm- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Varme og ventilasjon styres lokalt av eldre automatikk og undersentraler som må skiftes sammen med resterende anlegg. Bygningen har trinnfri adkomst, men ikke handikaptoaletter eller heis til 2. etasje. Skolen er generelt ikke spesielt egnet for personer med nedsatte bevegelsesevner, svaksynte o.l. De ansatte opplever at det er trangt på arbeidsværelsene. Iht. kartlegging og tiltak ifm. lærernes arbeidsplasser ved skolen, er det 5,0 m 2 arbeidsplass per lærer, noe som er over normen på min. 4,5 m 2 per lærer. De ansatte opplever at det til tider kan være noe høye temperaturer og dårlig luft i enkelte lokaler, og at det må luftes hyppig. Målinger foretatt av inneluften i 2012 viser overskridelse av CO 2 -nivåer for store deler av dagen, og i enkelte lokaler romtemperaturer betydelig over anbefalte 20-22 C. Det anbefales en utskiftning av alle ventilasjonsanleggene i bygningen innen fem år. Det er ikke rapportert om helseplager relatert til innemiljø. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Strakstiltak (0-1 år): Dører i branncellebegrensende vegger skiftes til branndører som er klassifisert iht. dagens forskrifter. Det gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering/kontroll av bygningen.
Side 9 av 26 Videre anbefaling (1-10 år): Eternitplatene på veggene i tilfluktsrommet fjernes og saneres. Oppgradering av innervegger i gymsalen til mer vedlikeholdsvennlige overflater. Utskiftning alt gammelt banebelegg. Sliping og lakkering av alle tregulv. Det monteres systemhimlinger der det er åpent til undertak i nyere del. Det gjennomføres en grundigere tilleggsundersøkelse (tilstandsvurdering trinn 2), for å kartlegge tilstanden til undertaket på taket tekket med skifer. Flatt tak tekket med papp legges om i løpet av en 10 års periode. Utskiftning av all kjøkkeninnredning og hvitevarer på heimkunnskapsrommet i løpet av en 10 års periode. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte gammelt sanitærutstyr og berederanlegg. Skifte alle ventilasjonanleggene. Skifte underfordelere, stigeledninger, hovedtavle, gamle brytere, stikkontakter og ledninger. Belysningsanlegget skiftes sammen med de øvrige el-anleggene. Utbedring av ledesystem, oppdatere skilter, merking, ledelys m.m. Skifte strålevarmen og de gamle ribberørs- og gjennomstrømsovner til moderne oljefylte ovner.
Side 10 av 26 2.1 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat. 2.1.1 Driftsmessige forhold (1) Skolen har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Bygningen har hovedsakelig linoleum-/vinylbelegg fra ca. 1979. I gymsalen er det tregulv som også er fra byggeåret 1979. Gulvbeleggene er flere steder slitte og vanskelig å renholde. Det er også en del flater som er vanskelig tilgjengelig for renhold bl.a. kanaler og dragere med lamper i himlinger, spaltepanel og strie på vegger. På kanaler, dragere og spaltepanel samler det seg erfaringsmessig mye støv. Rengjørerne har ikke spesialutstyr for rengjøring av disse flatene. Det er ellers ikke registrert særskilte mangler ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene, og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak. Dagens rutiner fungerer godt. 2.1.2 Bygningsmessig (NS3451 2) 20 Bygninger generelt Bygningen er oppført med en standard typisk for byggeåret. Det er benyttet enkle, men gode materialer gjennomgående i bygningen. Den eldre delen har yttervegger i mur-/betong i 1. etasje, yttervegger i bindingsverk i 2. etasje, etasjeskillere som trebjelkelag og saltak med sperrer i tre. Taket, som antas å være fra byggeåret 1952, er tekket med skiferstein og har utvendig nedløp på fasadene. Nyere del har yttervegger i mur/betong, som er dels pusset og malt og dels kledd med Eternitplater. Etasjeskillere og bæresystemer er i betong. Taket er flatt og er tekket med papp. Alle vinduene er fra utbyggingen i 1979. Vårt hovedinntrykk er at det bygningsmessige ved eiendommen fremstår i generelt tilfredsstillende teknisk stand, men bygningsdeler og materialer har i de fleste tilfeller ingen eller kort restlevetid. Det bygningsmessige er i all hovedsak fra byggeårene 1952 og 1979. Det ble gjennomført en innvendig rehabilitering av den eldre delen ifm. utbygningen i 1979. Tilstand: TG 1-2 - Tilstandsgrad for bygninger generelt er basert på egen vurdering og har ikke sammenheng med tilstandsgrader angitt i vedlikeholdsplanen. 20 Bygning 210 Grunn og fundamenter OPAK har ikke lyktes i å fremskaffe informasjon om bygningens grunnforhold. Bygningen står på fundamenter i betong, evt. mur på den eldste delen. Dreneringen antas å være fra byggeårene. Tilstand: TG 1 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningens grunnforhold eller fundamenter. Tiltak: Ingen tiltak.
Side 11 av 26 220 Bæresystemer Nyeste del har bæresystemer, bærevegger, søyler og etasjeskillere, i betong. Eldste del har yttervegger/bærende vegger i mur og bindingsverk, etaskjeskillere som trebjelkelag og sperretak i tre. Tilstand: TG 1 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningens bæresystemer. Tiltak: Ingen tiltak. 230 Yttervegger Nyeste del har både yttervegger i betong som er pusset og malt, og yttervegger kledd med Eternitplater. Eldste del har i 2. etasje yttervegger i bindingsverk med liggende utlektet panel, og i 1. etasje er ytterveggene i mur/betong som er pusset og malt. Det antas at utvendig kledning på eldste del er fra byggeåret, med enkelte utskiftninger av trekledningen siden 1952. I nyeste del antas det å være isolert med 100 mm mineralull i ytterveggene iht. forskriftene fra byggeåret. Vinduene er i tre med aluminiumbeslag og er fra perioden 1978-1981. Ytterdører er i tre med glassfelt og antas også å være fra ca. 1979. Tilstand: TG 1-2 Fasadene har generelt noe etterslep på vedlikeholdet. Det er malingsavflassing og misfarging enkelte steder på mur- og betongfasadene. Det er betongskader på søyle og vegg ved hovedinngangen. Eternitplatene er slitt og har enkelte steder sprukket opp. Eternitplatene inneholder asbest, er gamle og er i en slik tilstand at alle bør fjernes/saneres. Trepanel på eldre del er i tilfredsstillende stand, med en antatt restlevetid på 10-15 år, men har behov for overflatebehandling samtidig med de pussede fasadene. Dersom man ønsker å tilleggsisolere bør alle fasadene oppgraderes samtidig. Det innebærer at dersom fasadene tilleggsisoleres når Eternittplatene bør fjernes innen 1-3 år, tilleggsisoleres også fasader med puss og med trekledning, selv om trekledningen har ca. 10 år restlevetid. Vinduene er generelt i dårlig stand, enkelte i meget dårlig stand med råteskader i karmene. Basert på normale levetidsbetraktninger er antatt levetid for vinduer 40 år +/- 10 år. Vinduene har i dag ingen restlevetid og bør byttes til vinduer som tilfredsstiller dagens krav til varmetap og komfort. Inngangsdørene vurderes å være i tilfredsstillende teknisk stand, men er slitte og bør skiftes ut samtidig med vinduene. Tiltak: Utbedring av betongskader og andre lokale skader på fasadene. Overflatebehandling av trepanel, mur- og betongfasader. Eternitplater på fasadene fjernes/saneres og det monteres ny fasadekledning. Alle vinduer og ytterdører skiftes. Trepanel på eldre del skiftes. 240 Innervegger Innerveggene består av malte plater, malt strie, ubehandlet brystningspanel, pussede og malte murvegger og spaltepanel i tre. Veggene i tilfluktsrommet er kledd med Eternitplater. Veggene i dusjanleggene er flislagt og er pusset opp i senere tid. Innerdørene er i all hovedsak fra ca. 1979, men enkelte branndører i brannskillevegger er skiftet i senere tid. Tilstand: TG 2 Innvendige flater og dører er i all hovedsak fra om- og utbyggingen i 1979. Innervegger fremstår som utidsmessige, med normal slitasje kun med lokale skader, men med noe etterslep på vedlikeholdet. På nedre del av veggene i garderobene er det noe saltog kalkutslag og puss og maling skaller av. Brannskillevegger mangler enkelte steder dører som er brannklassifisert iht. dagens forskrifter. Eternitplatene på veggene i tilfluktsrommet
Side 12 av 26 kan inneholde asbest. Det anbefales å fjerne/sanere alle Eternitplatene. En alternativ løsning kan være å male platene, og sørge for at platene er tydelig merket for ettertiden. Tiltak: Kort sikt: Oppgradering av innervegger i gymsalen. Oppgradering av innervegger i garderober og lærerdusjer. Fjerning/sanering av Eternitplater i tilfluktsrommet. Dører i brannskillevegger byttes til branndører som er klassifisert iht. dagens forskrifter. Lang sikt: OPAK anbefaler at det avsettes en budsjettsum for vedlikehold av samtlige innvendige vegger i alle bygningene de neste 10 årene. 250 Dekker Eldre del har etasjeskillere i trebjelkelag, mens nyere del av etasjeskillere i betong. Betonggulv på grunn. Tilstand: TG 1 - Tilstanden på dekkene vurderes som god, med en levetid utover byggets antatte restlevetid. Tiltak: Ingen tiltak. 255 Gulvoverflater Det er hovedsakelig banebelegg i bygningen fra utbyggingen i 1979. Det er opprinnelig tregulv på loftet, i gymnastikksalen, i to av klasserommene og i tilliggende korridor. Det er fliser på gulvet i dusjanleggene og i vindfanget i nedre inngang. Tilstand: TG 2 Forventet levetid for banebelegg er 20-30 år. Linoleum- /vinylbelegget fra 1979 har overgått sin levetid, er slitt og er vanskelig å rengjøre. Tregulvet i gymsalen er slitt og har behov for overflatebehandling. For øvrig normal slitasje. Tiltak: Alt opprinnelig banebelegg skiftes ut. Tregulvene slipes og lakkeres. 256 Himlinger Himlingene er nedforede systemhimlinger og malte platehimlinger. Åpent til undertak av korrugerte stålplater i 2. etasje i nyere del. Tilstand: TG 1 Dragere med lysarmaturer er støvsamlere og lite renholdsvennlige. Himlingssystemer bør generelt være lukkede, og ikke ha form av åpne flater der støvet legger seg. Himlingene er i all hovedsak fra om- og påbygningen i 1979. Basert på normale levetidsbetraktninger har disse en levetid på 20 år +/- 5 år, noe som betyr at systemhimlingene iht. normale levetidsbetraktninger har kort restlevetid Tiltak: Det monteres systemhimlinger der det er åpent til undertak i nyere del. Platehimlinger males. Utskiftning av systemhimlinger ved utgått levetid.
Side 13 av 26 260 Yttertak Eldre del har saltak tekket med skifterstein med undertak av rupanel. Åpent til taktro. Taket har utvendige nedløp på fasadene. Nyere del har flatt tak tekket med papp, og har både innvendige og utvendige nedløp. Takene antas å være fra byggeårene 1952 og 1979. Tilstand: TG 1 Takene vurderes å være i tilfredsstillende forfatning. Det er ikke meldt om lekkasjer. Antatt levetid for taktekning med skifer kan være over 80 år, men begrenses av tilstanden på sløyfer, lekter og undertaksbelegg. Taket på eldre del antas i dag å være ca. 60 år, og har basert på normale levetidsbetraktninger en restlevetid på ca. 20 år. Eldre snøfangere i tre har overgått sin levetid. Det anbefales å gjennomføre en grundigere tilleggsundersøkelse (tilstandsvurdering trinn 2), for å kartlegge tilstanden til undertaket, og for å avgjøre når og hvordan rehabiliteringen av taket bør gjennomføres. Antatt levetid for asfalttakbelegg er ca. 25 år +/- 5 år. Taket på nyere del antas i dag å være ca. 30 år og har kort restlevetid. Enkelte nedløpsrør mangler nedre del og utkaster. Tiltak: Tilleggsundersøkelse (tilstandsvurdering trinn 2) av tilstanden til undertaket på saltak tekket med skifer for å avgjøre tilstanden. Skifertaket legges om i løpet av byggets levetid. Flatt tak tekket med papp bør legges om i løpet av 5-10 år. Nedre del som mangler på nedløpsrør monteres. 280 Trapper og balkonger Bygningen har to innvendige trapper. Hovedtrappen er i betong med banebelegg og håndløpere i tre. Baktrappen er i tre med banebelegg og rekkverk i tre. Utvendig er det en trapp til leskur/inngang til baktrapp. Trappen er i mur/betong med skifer på inntrinn og malt rekkverk i stål. Det er også en utvendig trapp i mur/betong på vestsiden, til rømningsvei i 2. etasje. Trappen har rekkverk i tre. Bygningen har ingen balkonger. Tilstand: TG 1 Forventet levetid for banebelegg er 20-30 år. Linoleum- /vinylbelegget i trappene har overgått sin levetid, er slitt og er vanskelig å rengjøre. Malt tre rekkverk i baktrapp er slitt og har behov for overflatebehandling. Baktrappen mangler håndløpere. Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- & bygningsloven har krav om håndløper på begge sider. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft, men det anbefales at dette monteres for økt personsikkerhet. Utvendig trapp til leskur har pussavskallinger og etterslep på vedlikeholdet. Utvendig trapp til rømningsvei i 2. etasje er ubehandlet, begrodd, er fuktig og har behov for vedlikehold. Tiltak: Skifte banebelegg på innvendige trapper. Montere to håndløpere på veggene i baktrappen. Rekkverk i tre i baktrappen overflatebehandles. Pusskader på utvendige betongtrapp utbedres og rekkverk overflatebehandles. Utvendig trapp til rømningsvei på vestsiden rengjøres og overflatebehandles.
Side 14 av 26 2.1.3 VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjoner Det er eldre sanitæranlegg med utstyr som hovedsakelig er av eldre fabrikat, men noe er skiftet til moderne utstyr. Varmt tappevann i bygget leveres fra nyere berederanlegg, samt en OSO bereder på 1000 liter fra 1979, som er plassert i 1 etasje. Det er blandeventil og varmtvannssirkulasjon. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, men også noe plastrør. Vannledninger er i stive kobberrør. Tiltak: TG 1 - Sanitæranleggene fremstår generelt med utstyr av eldre standard fra 1979, hvor kun en mindre andel er skiftet ut til nyere standard. Normal levetid for et sanitæranlegg/ledningsnett er 40+/- 10 år. Basert på normale levetidbetraktninger har røranleggene en restlevetid på ca. 5 år. Tiltak: Skifte alle gamle røranlegg i bygningen. Skifte gammelt sanitærutstyr og berederanlegg i bygget. 360 Luftbehandling Bygningen har tre eldre luftbehandlingsanlegg fra 1982, hvorav to av anleggene har balansert ventilasjon med gjenvinning. Det tredje anlegget for gymnastikksalen har omluft. Tilluften tilføres via vindusapparater, diffusorer og rister og avtrekket går via kontrollventiler og rister. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler. Det er luftmengder for undervisningsdelen på 2600m 3 /h og 2 m 3 /h,m 2 og 1900 m 3 /h og 5 m 3 /h,m 2. For gymsalfløyen er det 2700 m 3 /h og 13 m 3 /h, m 2 omluft. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av undersentraler fra 1982 som ikke er tilknyttet en Web basert løsning, og disse kan bare betjenes lokalt. Det eksisterer ikke FDV-instrukser og tegninger for bygget. Tilstand: TG 2 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er lave luftmengder, dårlig luftfordeling, omluft og behov for nye anlegg for bygget. Tiltak: Skifte alle ventilasjonsanleggene i bygget. 2.1.4 Elektro/automasjon (NS3451 4 og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft De elektrotekniske anleggene i bygget er i hovedsak fra 1973 og 1982, med noen senere oppgraderinger. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabler som er forlagt på kabelbro, på brystningskanal, i rør og åpent. Tilstand: TG 1 Tilstanden på basisinstallasjonene er vurdert som god. Tiltak: Ingen tiltak vurdert som nødvendig.
Side 15 av 26 430 Lavspent forsyning Alle undersentraler og hovedtavler er fra 1973 og 1982. Underfordelingene har skrusikringer. Hovedtavlen er utført som hhv. bygningsmessig skap og stålplateskap. Kabler er av ulik alder, hovedsakelig også fra 1973 og 1982. Underfordelingene er utført som stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Tilstand: TG 2 - Det meste av kabler og brytere i bygget er gammelt og bør skiftes. Hovedtavlen er fra 1973 og 1982 og er i dårlig stand. Forventet levetid for underfordelere er 30 år +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har underfordelerne utgått på dato. System for internkontroll elektro er etablert. Det er opplyst at det ikke er FDV-instrukser/tegninger over el-anleggene. Tiltak: Skifte alle underfordelere, stigeledninger og hovedtavler i bygget. Skifte gammelt el-anlegg i bygget, dvs. alle brytere, stikkontakter og kabler. 440 Lys Belysningsanlegget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og gamle glødelampearmaturer. Det antas at de fleste gamle lysarmaturene i bygget er skiftet på 1990-tallet. Det er generelt eldre og dårlig rømning og ledelysanlegg. Tilstand: TG 2 - Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år, +/- 10 år. Armaturene er gamle, gir flere dårlig lys i flere deler av bygget og bør skiftes sammen med oppgradering av resten av el-anleggene. Tiltak: Belysningen for hele skolen skiftes samtidig med oppgraderingen av det øvrige el-anlegget. 450 Elvarme Hovedoppvarmingen i klasserommene er gamle ribberørsovner bak vindusapparatene som er tilluftssystem plassert under vinduene i hvert rom. Temperaturer styres av termostater i hvert rom. Dette er ikke tilknyttet no SD-anlegg. Det er også noen eldre gjennomstrømsovner og noen få moderne oljefylte ovner. Det er strålevarme i taket for oppvarming av gymsalfløyen og enkelte andre områder. Tilstand: TG 2 - Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Gamle ribberørsovner, gjennomstrømsovner og strålevarme i tak er gamle, og bør skiftes til oljefylte ovner. Tiltak: Skifte strålvarme, ribberørs- og gjennomstrømsovner i bygget. 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Det er et trådløst, nyere datanettverk i skolen. Tilstanden er ikke vurdert. 542 Brannalarm Det er et nytt brannalarmanlegg fra 2007 med detektorer i alle arealer i bygningen. Tilstand: TG 2 Anlegget er i god stand og har en forventet restlevetid på 15-20 år. Tiltak: Legger inn kostnad for nytt brannalarmanlegg etter endt levetid om ca. 15 år.
Side 16 av 26 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Det er et eget nyere innbruddsalarmanlegg. Tilstand: TG 1 Anlegget er i god stand og har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. Tiltak: Legger inn kostnad for nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om ca. 15 år. 2.1.5 Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er ingen heis i bygningen. 2.1.6 Utendørs (NS3451 7) Skolen har en asfaltert plass på østsiden av bygningen. På vestsiden av bygningen er det en støttemur, med en to-tre meters avstand til fasaden. Det er asfaltert mellom støttemuren og bygningen. Det er noen lekeapparater på nordsiden og en fotballbane med grus på østsiden. Det er adkomstvei fra offentlig vei og parkeringsplass på sørsiden av eiendommen. Innkjøringsvei og gangveier er asfaltert. Det er opparbeidet busker og plener på østsiden rundt skoleplassen, parkering og adkomstvei, mens det på vest og sørsiden er naturlig vegetasjon og trær. Tilstand: TG 1 Tilstanden på veier og plasser vurderes som tilfredsstillende. Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør ha en levetid på minst 20 år. Generelt fremstår grøntanleggene som noe ustelte. Tiltak: Lang sikt: Det legges ny asfalt på skolens område. Det avsettes en budsjettsum for etablering av nye lekeapparater i skolegården. 2.1.7 Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) 2.1.7.1 Generelt Generelt OPAK har ikke fått fremlagt noe FDV-dokumentasjon hverken for bygg, VVS eller elektro. OPAK anbefaler at det utarbeides et sporbart system som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold/oppgraderinger for alle fag. Universell utforming Bygningen har trinnfri adkomst, men har ikke handikaptoaletter eller heis til 2. etasje. Plan og bygningsloven stiller de samme krav til tilgjengelighet ved ombygginger som ved nybygging. Det er mulig, med relativt enkle midler, og drastisk bedre brukervennligheten i eksisterende bygg, for orienterings- og bevegelseshemmede. Tilstand: TG 2 Stigninger/nivåforskjeller Bygningen har trinnfri adkomst og rullestolbrukere har tilgang til 1. etasje bygget, men ikke tilgang til 2. etasje uten hjelp. Etablering av en heis vil drastisk bedre brukervennligheten i eksisterende bygning.
Side 17 av 26 Kontrast Fargesettingen på bygningsdelene er ikke tilrettelagt for universell utforming. Hovedinngangen er trukket noe inn og skyggevirkningen bidrar til at dørene blir noe enklere å lokalisere for f. eks. synshemmede. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater Uteområdene er hovedsakelig med asfaltbelegg. Trapperommene, korridorer, klasserom mm. har ulike typer banebelegg, tregulv og fliser. Overflatene vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden både på hovedtrappen og dørene generelt vurderes å være normal i forhold til byggeåret, og tilfredsstiller i stor grad dagens krav for rullestolbrukere. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men en del lysbrytere sitter høyt i forhold til dagens krav. Lysforhold Når det gjelder belysningen ved inngangspartiene, korridorer og trapper, vurderes denne som akseptabel, men det anbefales å skifte ut belysningen for hele skolen. Utebelysningen er ikke nærmere vurdert, da befaringen fant sted på dagtid. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Basert på ovennevnte registreringer er det OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Det opplyses at skolens behov per i dag er ivaretatt. Skolen kan ved å montere en heis og med relativt enkle bygningsmessige midler, gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming i bygningen. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas og skolen må tilpasses dersom elever med andre funksjonshemninger søker om plass. Arbeidene må prosjekteres. Tiltak: Ved en oppgradering av skolens lokaler, bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming. Det avsettes en budsjettsum for tiltak som vil forbedre forholdene og mht. Universell utforming inkl. en egen fagrapport og til installasjon av heis. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Bygningen er relativt liten og har en enkel planløsning. Størrelsen på bygningen begrenser mulighetene for de store endringene. Ved behov for nye eller større undervisningsrom, møterom etc. vil det være mest nærliggende å bygge på med en ny fløy. Enten kan dette løses ved at den eldste delen rives og erstattes med et nytt og større påbygg, eller det bygges en ny fløy mot sør, øst eller nord, på bekostning av utearealet i skolegården. Fleksibilitet, Arealbruk Arealene benyttes i dag stort sett slik som tiltenkt ved om- og påbygningen. Tilfluktsrommet brukes som lager. Brukerne melder om trange lærerarbeidsplasser, men iht. kartlegging og tiltak ifm. lærernes arbeidsplasser ved skolen er det 5,0 m 2 arbeidsplass per lærer, noe som er over normen på min. 4,5 m 2 per lærer. Brukerne er fornøyd med lærergarderobene som har egne dusjer. Kartlegging av toalett- og dusjforhold fra 2012 viser 3,6 toaletter og 4,5 dusjer per ansatt, noe som er over anbefalt utstyrsmengde. Elevene klager på gamle toaletter.
Side 18 av 26 Enøk OPAK har foretatt energimerking av eiendommen, og gjennomført en energivurdering av tre tekniske anlegg ved skolen, i forbindelse med denne tilstandsvurderingen. Alle de tekniske anleggene er ventilasjonsanlegg. Bygningen har oppnådd energikarakter F. Energibruken ved Haugland skole er i henhold til normtallet for skoler fra dette årstallet. Alle ventilasjonsanleggene leverer lave luftmengder, har dårlig luftfordeling, vurderes som gamle og er modne for utskiftning. Det anbefales å installere energimåling i alle ventilasjonsanleggene. I to av anleggene bør det også installeres varmegjenvinner. Vi viser i denne forbindelse til energiattest, og egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer. Tiltakene er dels driftsrelaterte og dels forbedringer til eksisterende anlegg. OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolebygget, basert på opplysninger/- registreringer fra befaringen og oversendt dokumentasjon. Av mulige tiltak nevnes: Tiltak 1: Dagens vegger antas å ha fra 0 til 100 mm isolasjon avhengig av alderen på bygget. Totalt er det vurdert en U-verdi på 0,56 samlet for veggene. Tilleggsisolering med 100 mm isolasjon til en U-verdi på 0,22 som er minstekravet i TEK 10. Det er usikkert om alle vegger trenger etterisolering, men for enkelthets skyld er det i det videre antatt at samtlige vegger isoleres med 100 mm til en kostnad på 400 kr/m2. Dette gir en beregnet årlig besparelse på 31 860 kwh, tilsvarende kr 31 860,-. Tilleggskostnaden for tiltaket er beregnet til 360 000,- eks. mva. Tiltak 2: Vinduene har en relativt høy alder (1978 og 1981) og bør vurderes byttet. Dagens samlede U-verdi antas å ligge på 2,51. Samtlige vinduer bør byttes ut til nye vinduer med en samlet U-verdi på 1,2. Dette gir en beregnet besparelse på 26 320 kwh, tilsvarende kr 26 320,-. Tilleggskostnaden for tiltaket er beregnet til ca. 400 000,- eks. mva. Tiltak 3: Alle 3 ventilasjonsaggregatene foreslås å byttes ut pga. alder. Det installeres nye anlegg med varmegjenvinner for all aggregater i forbindelse med at aggregatene byttes ut. 2.1.7.2 Helse Haugland skole har godkjent helseverngodkjenning per 25.01.2000. Det er foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte i 2012. Rapporten fra kartleggingen av helseplager opplyser at det er 16 ansatte ved skolen, hvorav 7 kvinner og 1 mann har besvart undersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen viser at hodepine er symptomet med høyest forekomst samlet sett på Haugland skole. Deretter følger svimmelhet, kløe, svie og irritasjon i øynene og tørrhet, irritasjon i huden, men tallene anses ikke for urovekkende. Alle de spurte opplever symptomene hjemme og på jobb og to av de spurte røyker. Det opplyses om at ingen ansatte har sluttet ved skolen de siste 5 årene pga. helseplager relatert til innemiljø. I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i tre utvalgte rom. Det ble registrert overskridelse av CO 2 - nivåer for anbefalt norm i alle rommene for store deler av dagen. I rom 203 ble det registrert en romtemperatur betydelig over anbefalte 20-22 C, mens det i rom 204 og 206 ble målt jevnt over høyere temperaturer enn anbefalt gjennom hele dagen. Det er lagt inn tiltak for utskiftning av alle ventilasjonsanleggene i bygningen innen fem år i tiltaksplanen. Flere arealer har dårlig lys pga. dårlig/gammel type armatur som bør skiftes. Tiltak for utskiftning av belysningen er tatt med i tiltaksplanen. Det foreligger et notat vedr. kontroll av legionella i varmtvannsanlegget. Denne er ikke datert. Denne viser ingen problemer mht. legionella. Svømme-/ badeanlegg Det er ikke svømme- / badeanlegg på skolen.
Side 19 av 26 Separat vannforsyning Bygningene er tilkoblet offentlig vannforsyning og avløp. Det er ikke meldt om noen problemer i denne forbindelse, hverken hva angår vannkvalitet eller funksjon. 2.1.7.3 Miljø Skolen har kildesortering av avfallet. Restavfall, plastemballasje og papir samles og bringes til container plassert ved innkjøring/parkering. Det er eldre lysarmaturer fra 1990-tallet i bygningen, men disse ble trolig byttet den gang byttet for å fjerne PCB i forrige lysarmaturer. Det anbefales uansett å skifte belysningen for hele skolen. De fleste isolerglassruter produsert i perioden 1965-1975 har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Isolerglassvinduer produsert i perioden 1976-1990 kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Vinduene i bygningen er fra perioden 1979-1981, og kan inneholde miljøgifter. Isolerglassvinduer må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall. Det ble foretatt en asbestkartlegging i 1998. I følge rapporten var det materialer med asbest i ytterkledningen. Vi viser her til vedlagte rapport for nærmere beskrivelse. Det ble på befaringen påvist Eternitplater på fasadene og som kledning på innvendige vegger i tilfluktsrommet. Det er anbefalt å fjerne/sanere alle Eternittplater i bygningen. Tiltak for fjerning av kledning av Eternit er medregnet i tiltaksplanen i pkt.230 Yttervegger og 240- Innervegger. Det er foretatt radonmålinger med sporfilm i skolebygningene i 2013. Rapport, datert 14.06.2013 med analyse av sporfilmene, viser ingen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. Det er ikke meldt om andre forekomster av miljøgifter ved eiendommen. 2.1.7.4 Sikkerhet Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Det er et eget nyere innbruddsalarmanlegg på skolen. Vi vil imidlertid påpeke at det mangler håndløpere på vegg i baktrappen. Dette er et forskriftskrav i dag, men denne har ikke tilbakevirkende kraft. OPAK anbefaler likevel at dette monteres for økt personsikkerhet. Skolen opplyser at det foreligger beredskapsplaner og rutiner for varsling ved kriser. Det er ikke rapportert om særskilte problemer med trafikken i nærmiljøet, men skoleveien opplyses å være glatt om vinteren og den har ikke fortau. Brann Det er ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av hele bygningsmassen ifm. denne tilstandsvurderingen. Det er et nytt heldekkende brannalarmanlegg fra 2007 med detektorer i alle arealer. Det er registrert dører i brannskillevegger som ikke er klassifisert iht. dagens forskrifter. OPAK anbefaler at det gjennomføres en full, uavhengig brannteknisk kontroll av skolen snarest. Det foretas regelmessige egenkontroller av driftspersonale av brannalarmanlegget, slokkeutstyret, nødlysanlegg og de elektriske anlegg. mm. Disse viser ingen store avvik. Det er imidlertid viktig med regelmessig, uavhengig kontroll av brannsikkerheten i byggene, spesielt etter ombyggingene ifm. installasjon av nytt ventilasjonsanlegg.
Side 20 av 26 Av person- og sikkerhetsmessige årsaker anbefaler OPAK det gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering/kontroll av bygningen, slik at det kan dannes en oversikt over eiendommens branntekniske mangler/svakheter. Se tiltaksplanen pkt. 961. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et tilfluktsrom i 1. etasje som brukes til toaletter og lager. Tilfluktsrommet ble i 1980 godkjent for 100 personer av Bergen sivilforsvar. Det er ikke fremlagt tilstandsvurdering av tilfluktsrommet. Det anbefales å utarbeide dette. 2.1.7.5 Arealer I dokumentet «Arealoppgave BTA og diverse informasjon» oversendt fra EBE, opplyses det at bruttoarealet (BTA) for skolen er 1772 m 2. I dokumentet «Eiendomsopplysninger fra matrikkelen» oversendt fra EBE, opplyses det at bruksarealet (BRA) for skolen er ca. 1696 m 2. Med et BTA areal på 1772 m 2 og et BRA areal på 1669 m 2, blir differansen mellom BTA og BRA på ca. 6%. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10%. Arealdifferansen for denne bygningstypen bør ligge nærmere 5% enn 10%, med tykkelsen på ytterveggene tatt i betraktning. Arealdifferansen vurderes å være innenfor normalområdet. Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for bygg og eiendom sitt FDV-system/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng bl.a. for innvendige gulvflater er BRA=0,93 x BTA lagt til grunn da dette antas være mest korrekt.