UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014
1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen i Buskerud, fylkestingsvedtak 13/67, også nedfelt i fylkestingets vedtatte Handlingsprogram 2014-2017. Planen skal bidra til styrkingstiltak på alle skolene for å realisere følgende hovedmål for Kunnskapsskolen i Buskerud: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling. Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Lenke til Kunnskapsskolen i Buskerud: http://www.bfk.no/documents/bfk/utdanning/styringsdokumenter/kunnskapsskolen%20i%20b uskerud%20-%20vedtatt%2031%2010%202013.pdf Kunnskapsskolen i Buskerud skal ha styrkingstiltak som gir ungdom mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring. Noen ungdommer trenger ekstra støtte, veiledning og hjelp enten i perioder eller i store deler av sitt opplæringsløp. Planen legger derfor særlig til grunn hovedmål 2: "Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag." Planen skal omfatte tiltak for styrking som gir ungdommen mulighet til å ta opp fag for å nå forventet sluttkompetanse. Tiltakene kan legge rammer for fleksibilitet til også å organisere opplæring i fellesfagene for lærlinger i full opplæring i bedrift og elever i vekslingsmodeller. Planen må støtte opp under skolenes evne til å utnytte handlingsrommet for styrkingstiltak. (Pkt.3.4 i Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud, okt.2013) 2. Nærmere begrunnelser for planens tiltak Plan for styrking understøtter Hovedutvalget for utdanningssektorens vedtatte tiltaksplan for oppfølging av Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014, HUU sak 14/31. Lenke til Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014: http://www.bfk.no/documents/bfk/utdanning/kvalitetssystem/tilstandsrapport%202014%20vid ereg%c3%a5ende%20oppl%c3%a6ring%20skole%c3%a5ret%202012-2013.pdf I tillegg til Tilstandsrapporten legges det til grunn kilder som: Gjennomføringsbarometeret (Kunnskapsdepartementet 2013:2) Skoleporten (Utdanningsdirektoratet 2014) Utdanningsspeilet (Utdanningsdirektoratet 2013) Indikatorrapporten for Samfunnskontrakten (Utdanningsdirektoratet 2014) Prioriteringene bygger på erfaringene i Ny GIV (2010-2013). Side 2 av 8
TILBAKEFØRING FOREBYGGING Plan for styrking Gjennomføringsbarometeret omtalte blant annet at overgangen fra Vg 2 er den mest kritiske, og at det er en stor andel i Vg3 som ikke oppnår vitnemål. Utfordringene er også vesentlig større innen yrkesfaglige utdanningsprogram enn på studieforberedende utdanningsprogram. Tiltak for styrking i Kunnskapsskolen i Buskerud skal bidra til å øke andelen bestått både etter 5 og 9 år, samt redusere andelen ikke-bestått og sluttet. Å redusere frafall og bedre gjennomføringen i videregående opplæring krever systematisk arbeid i hele opplæringssektoren. Ny GIV (2010-2013) videreføres fra 2014, og inndelingen i tabellen under viser aktuelle områder for tett oppfølging og iverksetting av individuelle og systemrettede tiltak. Rammeverk for gjennomføring i videregående opplæring 1. Overgang fra grunnskolen: identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. 2. Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten av Vg1. 3. Oppfølging Vg1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstilende faglig grunnlag for Vg2. 4. Oppfølging Vg2: skape identitet og retning Vg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes. 5. Overgang Vg2 Vg3: kvalifisere for videre læring På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. 6. Sluttvurdering: ingen overraskelser I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, skal få en ny sjanse. Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring Videre styrking i Kunnskapsskolen i Buskerud vil ha fokus på disse kritiske overgangene. Det er stor forskjell mellom kommuner, skoler og utdanningsprogram når det gjelder hvor man finner de største utfordringene.. Når man er tett på tilgjengelige opplysninger i egen skole, kan tiltak med tidlig innsats gi betydelig merverdi. Nøkkeltiltak i dette arbeidet er derfor identifisering, kartlegging og oppfølging, med vekt på muligheter for oppfølging. Side 3 av 8
I arbeidet med å få flere ungdommer til å fullføre og bestå har NIFU og Akershus fylkeskommune utarbeidet en modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Modellen er utviklet for å motvirke frafall og sikre høy kompetanseoppnåelse for den enkelte ungdom. Målet med modellen er at skolen iverksetter tidlig innsats med et målrettet og systematisk arbeid. Med tett oppfølging etter denne modellen i en begrenset periode, vil mange elever kunne fullføre et ordinært løp i videregående opplæring. Etter identifisering skal ungdommen kartlegges for å definere behov for videre oppfølging. Dette innebærer at tett oppfølging skal være prøvd før det eventuelt vurderes spesialundervisning. En slik tilnærming tilpasset lokale forhold skal kjennetegne alle styrkingstiltakene for oppfølging av ungdom i Buskerud. Identifiseringen av elever er knyttet til områdene fravær, karakterer og elevens helhetlig skolesituasjon. Disse områdene samsvarer godt både med aktiviteter som i Ny GIV ble innarbeidet i årshjulet for elever med lav måloppnåelse, og innsikten fylkeskommunen fikk gjennom samarbeidet med Norsk Form for tjenestedesign på Rosthaug videregående skole (bliii.no). Oppfølging av fravær, karakterer og elevens helhetlige situasjon skal være styrkebasert, og utvikling av god praksis for underveisvurdering vil virke læringsstøttende og gi opplevelse av mestring for eleven. Identifiseringen vil ha tre hovedfokus: Fraværsoppfølging eks. fokus på oppstart, registrering, foresatte Karakteroppfølging eks. ekstrainnsats - avklaringssamtale Helhetlig skolesituasjon eks. relasjoner, psykisk helse samarbeid med kommuner/helsetjeneste Side 4 av 8
Identifisering ved trinnstart Elever med minst ett av kriteriene skal kartlegges for å avdekke årsaker, og for å eventuelt definere innhold i en videre tett oppfølging: Identifisering gjennom skoleåret I videregående opplæring skal det etableres rutiner for å sikre en rask identifisering: Tatt inn på,1. valg og karaktersnitt 2,5 Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt 3 Fravær > 6% Karakter 1 eller ikke vurdering i enkeltfag Melding om behov for spesialundervisning Under kritisk nivå i grunnleggende: o Leseferdighet o Skriveferdighet o Regneferdighet Midtveisvurderinger (f.eks. 1.11, 15.1 og 1.4) Meldingsrutiner for elever som o Har urealistiske studie- /yrkesvalg o Mistrives o Mønster i fravær/høyt fravær o Under kritisk nivå i en eller flere grunnleggende ferdigheter o Ikke har søkt seg videre i vgo Kartleggingen skal gi svar på om ungdommen har realistiske planer for videre utdanning, og hvordan dette samsvarer med mestringsnivå i fag og grunnleggende ferdigheter. Det skal også kartlegges om det er forhold rundt ungdommen som gjør læringsarbeid krevende for tiden. Kartleggingen skal munne ut i en vurdering av behovet for konkrete tiltak (individuelle planer for å øke prestasjoner i enkeltfag, spesiell yrkes- og studieveiledning, intensivkurs i grunnleggende ferdigheter, spesialundervisning osv.). Oppfølgingen av ungdommen skal være både styrkebasert og realistisk, for å bidra til mestring. Den enkelte skole /virksomhet må ut i fra sitt pedagogiske ståsted definere hvordan den enkelte elevs utfordringer løses på en best mulig måte. I noen tilfeller vil det bety at grunnkompetanse settes som sluttmål for videregående opplæring. Dette arbeidet vil utfordre skolenes organisering for å kunne iverksette tiltak både for egne elever og annen ungdom på vei mot økt gjennomføring. Det er et mål at hver videregående skole organiserer seg slik at både elever, lærlinger og OT-ungdom kan knyttes til skolen når det er behov for det. Dette vil bidra til økt fleksibilitet og ekstra læringsstøtte både for ungdom som for eksempel følger full opplæring i bedrift, skal ta opp fag eller står i fare for å stryke. 3. Satsingsområder fra skoleeiers administrative nivå Fylkesutdanningssjefen skal bidra til å forankre samarbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring gjennom samhandling med Kunnskapsdepartementet, engasjement i KS fagutvalg, samt samarbeid med fylkesmannen om ungdomstrinnsatsningen. Skoleeiers administrasjon skal initiere og følge opp tiltak på følgende 3 hovedområder: identifisering, kartlegging og oppfølging samarbeid med arbeidslivet samarbeid med kommunen Side 5 av 8
Dette konkretiseres i tabellen på nedenfor: Identifisering, kartlegging, oppfølging Videreutvikle og styrke skolenes mulighet til å følge opp enkeltelever med behov: *Redusere sammenslåing av grupper i fellesfagene på yrkesfaglig utdanningsprogram, for å legge til rette for yrkesretting og relevans (FYR). *Arbeidet med grunnleggende ferdigheter og yrkesretting og relevans (FYR) og spredning av kompetansen synliggjøres i virksomhetsplaner. *Forbedre rutiner for oversikt og oppfølging av ungdom med fare for stryk og ikkevurdering. *Revidere veiledningen Håndbok om lærekandidatordningen for å styrke fagopplæring tilpasset den enkelte ungdom. *Videreutvikle fleksible opplæringsløp. *Gi tilbud om støtteopplæring til ungdom som har strøket eller ikke fått vurdering i fag. *Vurdere nettbasert tilbud for å kunne gi opplæring til elever med ulike behov for styrking. *Videreføre og utvikle samarbeidet med NAV om tiltaket "Aktiv mot læreplass". *Videreutvikle Arbeidsinstituttet i Buskerud som en alternativ opplæringsarena for styrkebasert oppfølging av ungdom/elever, og utnytte AiBs kompetanse i arbeidet med styrking generelt. Samarbeid med arbeidslivet Videreutvikle og styrke samarbeidet med aktører i arbeidslivet: *Bidra til å styrke Yrkesopplæringsnemndas rolle i arbeidet med å bedre gjennomføringen i videregående opplæring *Utnytte mulighetene i faget Prosjekt til fordypning til å bli en betydningsfull arena for god yrkesveiledning og bindeledd mellom skole og læreplass *Optimalisere skolenes kvalitetsutvikling av prosjekt til fordypning, legge til rette for læring og deling av god praksis, utarbeide standard for blant annet vurdering, oppfølging mm. *Lage gjensidig forpliktende avtaler om samarbeid om fleksible opplæringsløp *Prøve ut en funksjon på utvalgte skoler som skal prioritere og etablere kontakt mellom skole og arbeidsliv (systemrettet tiltak). Side 6 av 8
Samarbeid med kommunene Videreutvikle og styrke fylkeskommunale og regionale nettverk der videregående opplæring og grunnskole deltar på leder- og skoleeiernivå: *Utarbeide ramme som utgangspunkt for forpliktende samarbeidsavtaler mellom fylkeskommune og kommuner. Avtalene involverer nødvendige aktører innen opplæring og helse. *Invitere til regionale samlinger på ledernivå det regionale samarbeidet knyttes til årlige fylkessamlinger i samarbeid med Fylkesmannen. 4. Arbeid med styrking i virksomhetene I samarbeid med fylkesutdanningssjefen er skolene ansvarlig for å gjennomføre tiltak innenfor de 3 hovedområdene: identifisering, kartlegging og oppfølging samarbeid med arbeidslivet samarbeid med kommunen. Når det gjelder identifisering, kartlegging og oppfølging må arbeidet ta utgangspunkt i lokale forhold, og kunnskap som virksomheten får gjennom ulike undersøkelser. Elevundersøkelsen, kartleggingsprøver, nasjonale prøver m.m. skal være et underlag for å velge de rette tiltakene. Samarbeid med arbeidslivet og kommunen må også være tilpasset lokale forhold. Her vil det være variasjoner mellom skolene; noen skoler har få kommuner å forholde seg til mens andre kan ha elever fra mange kommuner. Det er et mål at den enkelte virksomhet etablerer system for styrkingsarbeidet for å bidra til strukturer som er stabile over tid. Arbeidet med styrking skal synliggjøres i skolenes virksomhetsplaner og den enkelte virksomhet må vurdere hensiktsmessig organisering av medarbeidere for å støtte opp som arbeidet med styrking. 5. Økonomi, oppfølging og evaluering Noen tiltak i planen er finansiert gjennom de frigjorte midlene til Kunnskapsskolen i Buskerud. Andre tiltak har hatt statlig finansiering som forutsettes videreført. Enkelte tiltak krever ingen særskilt finansiering. Noen tiltak vil kreve ny finansiering uten at fylkesutdanningssjefen nå kan tallfeste finansieringsbehovet. Midlene til Kunnskapsskolen i Buskerud har en økende ramme med 1,7 mill kr i 2015, og ytterligere 2,3 mill kr i 2016 og videre. Denne økningen kan foreslås avsatt til nye tiltak uten finansiering i Plan for styrking. I tillegg kan det vurderes om det bør gjøres omprioriteringer av noen av midlene til tiltak for Kunnskapsskolen i Buskerud, dvs midler til tiltak som ikke vil ha varig effekt. Side 7 av 8
Styrkingstiltak for å maksimere læring og minimere frafall skal følges opp på systemnivå i lederstruktur og møtearenaer i opplæringssektoren og i samarbeidet med øvrige aktører. Virksomhetene rapporterer sine planer til fylkesutdanningssjefen. Plan for styrking evalueres årlig, og evalueringen legges frem for hovedutvalget for utdanningssektoren i samme møte som tilstandsrapporten. Side 8 av 8