Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014



Like dokumenter

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Omsorg ved livets slutt

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Pårørendes rolle i sykehjem

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Minoriteters møte med helsevesenet

En pasient to verdener

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Fagdager i Alta Rica Hotel mars Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no

Prioriteringer i omsorgstjenesten

kommunehelsetjenesten:

«Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

forord Marianne Storm

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: Tlf.

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

KOLS-behandling på avstand

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

konsekvenser for miljøterapien

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Komiteen er oppnevnt av direktøren og har slikt mandat og sammensetning:

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Samling 1, 18. mars 2013

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Etiske regler. for. CatoSenteret

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Hanna Charlotte Pedersen

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Middle range teori i sykepleieforskning Middle Range Theory in Nursing Research

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen.

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen

Klinisk etikkomité. en flott, men lite utnyttet mulighet??? Tromsø 25 til 26 februar Jørgen S. Hansen Klinisk Etikkomité Nordlandssykehuset HF

Helsefagarbeideren og jussen

3.0 Underveis i løpet Ved målstreken... 10

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Rådet for sykepleieetikk

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Lokalt akuttmedisinsk team

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Transkript:

Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH Berit.Store.Brinchmann @Uin.no

Etikkrådgiver (20 %) ved Nordlandssykehuset HF Forskningsfelt: Empirisk etikkforskning Nyfødtmedisin, eldre, pårørende, «hverdagsetikkprosjektet» Pgd-nemnda Ekspertutvalg abort Rådet for sykepleieetikk

Hverdagsetikk Samarbeidsprosjekt Helse Nord Hverdagsetikk Helgeetikk (Åge Wifstad) Hver dag, ikke bare i festskrifter (søndagsetikk) Den «store» etikken Den «lille» etikken Merete Mazarella

Bakgrunn Pasienter på sykehus, sykehjem og i kommunehelsetjenesten kan ikke betraktes isolert De har pårørende som spiller mer eller mindre aktive roller i livene deres Pårørende er ingen homogen gruppe De har ulike roller Noen er nære, andre er fjernere

Hensikt Å beskrive og diskutere etiske dilemmaer i forhold til pårørende Ut fra helsearbeideres perspektiv

Metode «Hverdagsetikk-prosjektet» 12 gruppediskusjoner fra en korttidsavdeling (med lindrende enhet) og en boenhet for psykisk utviklingshemmede (og tildelingskontoret) Forskere deltok i refleksjonssamtalene 2011-2012 Hermeneutisk metode Kvale; innholdsanalyse Konfidensialitet og anonymitet, informert samtykke

Funn Den profesjonelle Skyggen Fraværende, men mektig Hva karakteriserer de ulike typologier av pårørende? Etiske utfordringer og praktiske implikasjoner

Den profesjonelle Karakteristikk: Lege eller sykepleier Kritisk Aggressiv Blander seg inn i behandling og pleie/omsorg

Den profesjonelle Etiske utfordringer: Pårørendes forventninger versus helsepersonells profesjonelle vurderinger Hvem vet hva som er best for pasienten? Pårørende eller helsepersonell? Interessekonflikter og rollesammenblanding

Den profesjonelle «Det å være helsepersonell og pårørende. Det med å ta den ene hatten av og sette den andre på, det kan være veldig vanskelig. Jeg tenker at det gjør noe med oss også. Vi blir mer på vakt, og kanskje føler at vi blir kikket over skuldrene. Jeg tror kanskje legekollegaer også føler det sånn»

Den profesjonelle Praktiske implikasjoner: Tidlig kommunikasjon for å klargjøre ansvarsfordeling Strukturert informasjon og kontinuitet

Skyggen Karakteristikk: Mor til en rusavhengig Usynlig Trøtt Stille

Skyggen Etiske utfordringer: Oversett Forskjellsbehandling Ressurssterke pasienter og pårørende får forrang

Skyggen «Det er ingen som snakker med henne når hun er her. Hun sitter inne og jeg tilbyr henne kaffe. Jeg var den første som tilbydde henne kaffe.jeg vet ikke om hun ble innkalt til samarbeidsmøte( )Hun får dårlig informasjon. Ikke engang etter sønnens død når hun skal hente sakene hans. Det var ingen som snakket til henne det er helt utrolig»

Skyggen Praktiske implikasjoner: Engasjement Teamarbeid Å gjøre hverandre god

Fraværende, men mektig Karakteristikk: Pårørende er hjelpeverge og slektning/i familie Gjennom rollen som hjelpeverge har pårørende makt over pasientens økonomiske midler Hjelpevergen problematiserer hvordan pengene skal brukes

Fraværende, men mektig Etisk utfordring: Hvor går grensen for personalets rett og plikt til å tale pasientens sak Hvor langt strekker profesjonsansvaret seg for Hvor langt strekker profesjonsansvaret seg for pasienter med utviklingshemming

Fraværende, men mektig «Problematikken blir jo når det kommer en hjelpeverge i nærmeste familie og sier at dette har ikke pasienten bruk for. Det er mye jeg kjøper meg som jeg ikke har bruk for. Og det er ingen som stiller spørsmålstegn ved mine valg, fordi jeg har ingen diagnose som sier jeg er utviklingshemmet»

Fraværende, men mektig Praktiske implikasjoner: Familie bør ikke være hjelpeverge Mer bevisst på brukernes valg

Diskusjon I lys av de fire prinsippers etikk Autonomi Velgjørenhet Ikke-skade Rettferdighet

Geir Sverre Braut (2000): Hvordan autonomi og sårbarhet kan variere i et menneskes liv

Konklusjon Individnivå: Kunnskaper og utvikling av mellommenneskelige og etiske ferdigheter Mål: -å se og forstå pårørende og ha mot til å møte nye og utfordrende situasjoner

Konklusjon Systemnivå: Strukturert kommuniksjonog informasjon der man involverer alle berørte parter Klargjøre ansvarsfordeling og de profesjonelles Klargjøre ansvarsfordeling og de profesjonelles rolle

Prosjektmedarbeidere Betty-Ann Solvoll, førsteamanuensis, UiN Gøril Ursin, universitetslektor, UiN Siri Tønnessen, førsteamanuensis, Hive Elisabeth Hall, professor emerita, Århus Margareth Krisoffersen, førsteamanuensis, UiS Berit Støre Brinchmann, professor, UiN

Publikasjoner Solvoll, Hall, Brinchmann: Ethical challenges in everyday work with adults with learning disabilities. Nursing Ethics, 2014 Solvoll, Lindseth, Ursin, Brinchmann: En sykepleiers erfaringer i møte med pårørende og seg selv. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2014

Publikasjoner under arbeid Kristoffersen, Brinchmann: Experiences of moral challengesin everydaypracticeand nurses` selfunderstanding Tønnessen, Solvoll, Brinchmann: Ethical challenges related to next of kin in nursing practice

Takk for oppmerksomheten!