Helsefagarbeideren og jussen

Transkript

1 Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat

2 INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett Helsefagarbeideren; nye oppgaver, ny rolle?

3 INNLEDNING Helsefagarbeider og jus, det er en spennende tittel, en utfordring i seg selv i den utfordringen som samhandlingsreformen representer. hvordan forholde seg, som helsefagarbeider, til de rettslige rammene som jussen utgjør? hva er egentlig jus i denne sammenheng? helse- og omsorgsarbeidere følger lovreglene, men kjenner de alle sidene av de samme reglene?

4 HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (1) Loven trådte i kraft 1. januar Lov om sosiale tjenester og lov om kommunehelsetjenesten er opphevet fra samme tidspunkt. Loven gjør alle som yter helse- og omsorgstjenester etter loven til helsepersonell, se 2-1.

5 HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (2) Loven er profesjonsnøytral, 4-1 bokstav d. Dette er en nyskapning. Loven stiller ikke krav om at bestemte profesjoner skal utføre bestemte tjenester. I tråd med profesjonsnøytraliteten, heter det derfor ikke lenger hjemmesykepleie, men helsetjenester i hjemmet, jfr. 3-2 nr. 6 bokstav a. Det er to unntak fra profesjonsnøytraliteten. Det ene er knyttet til kommunelegestillingen, denne skal fortsatt bekles av en lege. Det andre er tvang og systematiske tiltak for personer med psykisk utviklingshemming. Her er det fortsatt krav om helsefagutdanning og høyskoleutdanning.

6 HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (3) Helse- og omsorgsloven har ikke, slik som den tidligere sosialtjenesteloven en egen bestemmelse knyttet til tiltak og tjenester for personer og familier med rusmiddelproblemer. Sosialtjenestelovens 6-1 er ikke videreført. Det betyr at inngangsbilletten til arbeid med rusmiddelproblematikk ligger derfor i lovens generelle virkeområde i 3-1 annet ledd. Reglene om rus og tvang er de samme som tidligere.

7 HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN (4) Loven må praktiseres i et samspill, for ikke å si samhandling med pasient- og brukerrettighetsloven. For eksempel står ikke reglene om saksbehandling og klage knyttet til helse- og omsorgsloven i den loven, men i pasient- og brukerrettighetsloven.

8 PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN Loven har fått nytt navn. Loven inneholder viktige definisjoner i helsetjeneste - pasient - pasientens pårørende, men hva med brukerens pårørende? - bruker - helse- og omsorgstjenester som ikke er helsetjenester

9 PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN (2) Det er nå bare to benevnelser på de som mottar tjenester. De er enten pasienter, eller brukere, eventuelt begge deler. Videre er konsekvensen av disse definisjonene at det går et skille mellom helsetjenester, og helseog omsorgstjenester som ikke er helsetjenester. Dette skillet har blant annet betydning ved klagesaksbehandlingen.

10 PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN (3) Saksbehandlingsreglene står det noe om i 2-7, og disse kan virke urimelig vanskelige. Lovgiver har nok ment å gjøre det noe enklere for kommunene når det gjelder å treffe vedtak av kort varighet, men resultatet er dessverre ikke blitt slik. Forvaltningslovens regler i kap IV, regler om saksbehandling før vedtaket treffes, og kap V, regler om selve vedtaket, herunder kravet til skriftlighet og begrunnelse, er ekskludert for vedtak som er ment å vare under 2 uker. Uttrykket ment å vare skaper problemer.

11 PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN (4) Klagesaksreglene står i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 7. Her er det særlig 7-2, 7-5 og 7-6 som er av interesse. Klagefristen er fire uker, klageinstans er fylkesmannen, og hensynet til forvaltningens frie skjønne er gitt forskjellig vekt avhengig av om det gjelder helsetjenester, eller helse- og omsorgstjenester som ikke er helsetjenester.

12 HELSEPERSONELLOVEN Helse- og omsorgsloven har i 12-1 regler om taushetsplikt. Men disse er bare en henvisning til forvaltningslovens regler. Så når samme lov via 2-1 kobler på helsepersonelloven, blir det reglene i denne loven som er av interesse. Hovedregelen om taushetsplikt står i 21. Uttrykket hindre at viser til krav om aktiv handling, for eksempel i forhold til oppbevaring av opplysninger. Og helsefagarbeideren må ta utgangspunkt i at taushetsplikt gjelder, når ikke annet er bestemt i loven.

13 HELSEPERSONELLOVEN (2) Men det er akkurat når loven bestemmer noe annet, at det blir spennende. Flere steder i kap. 5 sier loven at taushetsplikt er ikke til hinder for. Det åpner for det som kalles opplysningsrett. Så når for eksempel vilkårene i 23 nr. 4 er oppfylt, vil det ikke være brudd på taushetsplikten å gi fra seg opplysninger.

14 HELSEPERSONELLOVEN (3) Motstykke til taushetsplikt er opplysningsplikt. Da er det utrykkelig bestemt fra lovegivers side at taushetsplikten settes til side. Og opplysningsplikten inntrer. Disse reglene står i kap. 6. Det er særlig opplysninger til helse- og omsorgstjenesten i 32 og barneverntjenesten i 33 som er interessante.

15 AVSLUTNINGSVIS Jeg utfordre dere på noen etiske dilemmaer; Vi tar utgangspunkt i to lovbestemmelser, og holder fast ved disse. Den første er pasient- og brukerrettighetsloven 4-1, som sier at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Den andre er helsepersonellovens 7 om plikten til å yte øyeblikkelig hjelp.

16 AVSLUTNINGSVIS (2) Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp setter kravet om samtykke til helsehjelp ut av spill. Bestemmelsen er slik sett et unntak fra den regelen. Helsefagarbeidere, som jo er underlagt helsepersonelloven, skal altså yte øyeblikkelig hjelp selv om pasienten ikke gir samtykke, og selv om pasienten yter motstand mot hjelpen. Men så sier helsepersonelloven 7 at det er et unntak fra dette igjen, nemlig de reglene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9.

17 AVSLUTNINGSVIS (3) Her ser vi at sterk overbevisning, for eksempel av religiøs eller politisk art kan føre til at personer kan velge å dø som en konsekvens av at det ikke gis helsehjelp, ei heller som øyeblikkelig hjelp. Og vi ser videre at det er noen særregler for døende pasienter. De kan velge å ikke motta livsforlengende behandling. Dette gir oss noen etiske utfordringer, ikke minst i forhold til det å snakke med pasienter om døden. Som helsefagarbeider; våg å ta den utfordringen