Elgfôringsprosjektet 2006-2011 Jos Milner, Floris van Beest, Knut Nicolaysen, Staffan Klasson, Gudmund Nordtun, Thomas Anderson, Bent Thorkildsen, Sverre Oskar Øverby, Gudbrand Lien& Torstein Storaas Hamar, 19. april 2012
Elg / km2 Slaktevekt (kg) 100 90 Kalvenes slaktevekter 80 70 60 50 40 30 20 Hedmark 10 Telemark 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2,5 2 Vintertetthet 1,5 1 0,5 Hedmark Telemark 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Rundballar (tonn) 2500 Hedmark Telemark 2000 1500 1000 500 0
Utfordringar: 1. Korleis finna verknaden av og økonomien i fôring? 2. Korleis finna verknaden av andre tiltak? 3. Opptekne av trekkmønster i Telemark
1. Verknaden av fôring? 2. Økonomien i fôring?
1. Verknaden av fôring (Odd, Asgeir & Torstein, Evenstad 2005) Fanga 20 kyr + kalvar Gjenfangst kyr + kalvar Observera kyr Fella kyr, kalvar + ungdyr Jan Mars Juni Sept-des GPS kyr Øyremerke alle Vega alle Drektigheitsprøve Blodprøve Parasittar Vega alle på nytt Sjekka drektigheit Blodprøvar Klavar på kalvane Telja nyfødde kalvar Vekt kalvekjønn Samla ovaria & kjevebeina frå kyra (alder)
2. Økonomien i fôring? Reknar ikkje på skogskadar! Bestemmer vinterstamma aksepterer skadane Kor mykje elg kunne ein hausta med same skadar utan fôring?
Ingen verknad før elgtrekk og fôringa startar! Effekten av fôring er i vinterbeiteområda! 17 kg/ døger 15,4 kg per gjennomsnittselg Snødjupn vinterlengde
Heilårsområdet Vinterbeiteområdet
Vinter beiteskadar Haust - jaktinntekter 17 (4 52) km mellom vinter - sumar
Atnosen n=23 Rendalen Atndalen n=13 Koppang n=26 Trønnes-Westgaard n=28 Stai-Negaard n=21 Messelt n=20 Evenstad n=4 Furuseth n=4 Kroken n=5 Strand-Opphus n=6
Foryngelsesareal (km 2 ) / felt elg km 2 / felt elg 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 Foryngelseareal per elg felt Fôrtilgang 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010 3.50 3.00 2.50 2.00 Hedmark Telemark 1.50 1.00 0.50 0.00 1960 1970 1980 1990 2000 2010
Telemark: For lite vinterfôr Fôr til 796 ± 278 var rundt 850 elger. Var i beste områda i januar over alt i mars Nok sumarfôr
Stor-Elvdal Fôrtilgang
Fôrtilgang
% individuals Fôrtilgang Bruk av fôringsplassar Alle åra 70 60 Telemark Hedmark 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 % time within 100m FS
Vekter Fôringsplasser Vektendring Februar - mars Alder Ikkebrukere Brukere Hedmark Voksne -14 ± 2 % -5 ± 1 % Kalver -14± 7 % -4± 2 % Telemark Voksne -12 ± 1 % -6 ± 4 % Kalver -7 ± 3 % 3 %
Vekter Fôringsplasser Vektendring Februar - mars Alder Ikkebrukere Brukere Hedmark Voksne -14 ± 2 % -5 ± 1 % Kalver -14± 7 % -4± 2 % Telemark Voksne -12 ± 1 % -6 ± 4 % Kalver -7 ± 3 % 3 %
Vekter Fôringsplasser Vektendring Februar - mars Alder Ikkebrukere Brukere Hedmark Voksne -14 ± 2 % -5 ± 1 % Kalver -14± 7 % -4± 2 % Telemark Voksne -12 ± 1 % -6 ± 4 % Kalver -7 ± 3 % 3 %
Vekt er viktig
Calf summer survival probability 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 Calving probability 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 a) -0.20-0.15-0.10-0.05 0.00 0.05 Relative winter mass change b) -0.20-0.15-0.10-0.05 0.00 0.05
Relative winter mass change -0.25-0.20-0.15-0.10-0.05 0.00 0.05 0 1 2 No. calves in autumn
Parasitt Studieområde Aldersklass e Ikke-bruker Bruker Trichostrogylidae Hedmark Voksne 60,0 71,4 Kalver 85,7 53,3 Telemark Voksne 0 0 Masteroppgåve Sari Wedul Kalver 0 0 Nematodirus Hedmark Voksne 30,0 14,3 Kalver 42,9 26,7 Telemark Voksne 0 0 Kalver 0 0 Trichuris Hedmark Voksne 0 3,6 Kalver 0 0 Telemark Voksne 23,1 50,0 Kalver 44,4 0
Heilårsområdet Vinterbeiteområdet Samferdsleårer Sluttar 50 % av fôret å fôra er silo? Reduserer til 50 %?
?
x 1000 NOK 6000 Hedmark Totalt fortjeneste Fortjeneste fra fôring 5000 4000 50 % Kostnader 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
x 1000 NOK 6000 5000 Hedmark Totalt fortjeneste Fortjeneste fra fôring Kostnader 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Profit (x1000 NOK) 4000 Total profit 3500 3000 2500 Hedmark Telemark 2000 1500 1000 500 0 With feeding Without feeding
Profit (x1000 NOK) 4000 Total profit 3500 3000 2500 Hedmark Telemark 2000 1500 1000 500 0 With feeding Without feeding
Profit (x1000 NOK) 4000 Total profit 3500 3000 2500 Hedmark Telemark 2000 1500 1000 500 0 With feeding Without feeding
Profit (x1000 NOK) 4000 Total profit 3500 3000 2500 Hedmark Telemark 2000 1500 1000 500 0 With feeding Without feeding Mindre skadar i sumarområda Same skadane i vinterområda
Heilårsområdet Vinterbeiteområdet 60 % av fôret er silo Sluttar å fôra? Reduserer til 50 %?
Fortjeneste fra fôring, NOK 1000 4 500 4 000 100 kr 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 25 kg Basislinje Silofôr spist per dag Kalveproduksjon og overlevelse, fôret Kalveproduksjon og overlevelse, ufôret Forandring av fôrkostnad Tonn silo brukt Kjøttverdi 0-50% -25% 0% 25% 50% % forandring fra basis
1) Fôrmangel utpå vinteren vektnedgang, aborter, tap av kalv 2) Fôringsplasskuer beholdt vektene og foster og kalver overlevde.
3) Fôringsplasserku produserer dobbelt så mye som annen ku 4) I Stor-Elvdal 50 % av fôret i vinterbeitesesongen- silo
5) Uten fôring ned til 50 % - hver ku ½ produksjon avkastningen 25 % og samme skogskadene i vinterområdene Vil gå ut frå Imsdalen Vil gå frå Langmoen til dalbotn
6) Fôring av elg robust og uvanlig lønnsomt
7) Fôring alene reduserer ikke skogskadene, også andre tiltak
8) Var ikke problem med smitteoverføring på fôringsplassene
9) Elgene store sommerområder - langt mindre vinterområder, økonomisk vellykket forvaltning krever gode ordninger for fordeling av utgifter og inntekter mellom rettighetshavere i helårsområdene
10) Langvarig operasjon trenger robust støtte fra elgregionen http://brage.bibsys.no/hhe/bitstream/urn:nbn:nobibsys_brage_26766/1/opprapp01_2012.pdf