Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark. Sluttrapport
|
|
- Brit Gundersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport
2 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet avskytning. Uansett årsak er resultatet at vi i dag har for mye elg i forhold til den naturlige beiteproduksjonen. For mange skogeiere i vinterleveområdene medfører dagens elgstamme så store beiteskader at disse eierne i realiteten fratas muligheten til å etterleve norsk lov. Det er så å si umulig å reetablere furu etter hogst med tilfredsstillende tetthet og kvalitet. Resultatet av dette er lavere avvirkning, med de økonomiske tapene dette medfører for skogeier og samfunnet. I form av tapt tømmerproduksjon og produksjon av skogbaserte produkter. De eksakte økonomiske konsekvensene er vanskelig å beregne, men de er for skogeierne i Hedmark beregnet til millioner kroner i årlige tap. Dette gir antydningsvis et tap opp mot 1 milliard i totale samfunnsinntekter. Det er likeledes vanskelig å beregne inntektene fra storviltjakten, men med en årlig felling på om lag 8000 elg i Hedmark vil bruttoverdien av denne kunne estimeres til ca 80 millioner kroner. Inkluderes også ringvirkningene av denne jakten er anslaget ca 300 mill i inntekter. Det vil si at sett i et samfunnsperspektiv dekker inntektene fra elgjakten ikke på noen måte opp for tapene i skognæringen. Det kraftige beitet er også en trussel mot det biologiske mangfoldet og elgbestanden. Dette er klart uheldig og vil i sin tur kunne fremtvinge reaksjoner fra samfunnet rundt oss. Det for skogeierne viktige prinsippet om frihet under ansvar vil kunne settes under press og retten til forvaltning av hjorteviltet fjernes. Med bakgrunn i dette fattet styret i Glommen i sitt styremøte den følgende vedtak: Styret ber administrasjonen om å nedsette et utvalg som har til oppgave å skape enighet om bærekraftig forvaltning av hjortevilt i Hedmark blant rettighetshaverne. Dette som grunnlag for en bedre forvaltning av hjorteviltet og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. Mikael Løken (Glommen) har ledet utvalgsarbeidet. Andre medlemmer i utvalget har vært: Haaken W. Mathiesen (Norskog), Ola Randin Klokkerengen (Mjøsen), Lise Berger Svenkerud, Lars Buttingsrud, Hans Kiær og Ove Sætereng. Jo Petter Grindstad har vært sekretær for utvalget. Utvalget har gjennomført 5 utvalgsmøter. Det har videre vært gjennomført 8 høringsmøter med rettighetshaverne i Hedmark. Innspill under høringsrunden På høringsmøtene kom det fram at det i hovedsak er stor tilslutning blant rettighetshaverne om både utvalgets beskrivelse av dagens situasjon med hensyn på forvaltningen av elg og hjort, og omkring utvalgets konklusjoner. Det var imidlertid fire temaer det særlig framkom synspunkter omkring: Bestandsstørrelse På møtene i kommunene sør for Elverum og Løten framkom det synspunkter om at beiteskadene ikke er så problematiske i disse kommunene som i Østerdalen. Enkelte rettighetshavere påsto å ikke kjenne seg igjen i utvalgets situasjonsbeskrivelse, mens andre aksepterte den som framlagt av utvalgsmedlemmene. Oppsummert er det vel slik å forstå at det er en forskjell i beitetrykket og dermed også i beiteskadene mellom Østerdalen/Løten/Ringsaker og de sørlige deler av fylket. Denne forskjellen kan skyldes at elgstammen i disse områdene sett i forhold til beiteproduksjonen, ikke er like høy i sør som i nord, og at det i disse kommunene ikke forekommer så omfattende vintertrekk som i områdene lengre nord. Det er imidlertid slik at det også i disse områdene forekommer betydelige skader i visse områder og at dette er problematisk for skogeierne det rammer. 1 Glommen Skog og Skog & Landskap
3 Tilleggsfôring Høringsrunden har vist at utvalgets synspunkter omkring bruk av silo som tilleggsfôr også er omdiskutert. Utvalget oppfattes av enkelte som unødig kategorisk og noen er helt uenige i utvalgets synspunkter i høringsdokumentet. Det henvises videre til et pågående forskningsprosjekt på ved Høgskolen i Hedmark, avd Evenstad, som er ment å belyse en del av de fysiologiske virkningene på elg ved bruk av silo som tilleggsfôr. Andre undersøkelser ved Evenstad viser imidlertid at ved bruk av de samme fôringsplassene over lang tid, utvides området med sterke beiteskader samtidig som det også oppstår beiteskader på gran. Hjort Når det gjelder hjortens inntreden i Hedmark så er det delte meninger blant rettighetshaverne om hvorvidt dette er/blir et problem eller ikke. Ikke alle rettighetshavere deler utvalgets skepsis til hjortens etablering i Hedmark. Blant de som er skeptiske er det særlig frykten for beiteskader på skog som gjør seg gjeldende. Hjorten er imidlertid også et attraktivt dyr å jakte på, og med en godt opplagt forvaltning av denne vil den også kunne gi inntekter. Inntrykket fra høringsmøtene er imidlertid at det ønskes en svært forsiktig oppbygging av hjortestammen og at det må åpnes for jakt på et tidlig tidspunkt i hjortens etableringsfase. Dette for å ha kontroll med bestandsutviklingen, og for å opparbeide kunnskaper innen både forvaltning og jaktutøvelse. Rovvilt/ulv Innenfor ulverevirer og i områdene innenfor ulvesonen er det utfordringer i forvaltningen av elg og hjort som man ikke møter i områdene utenfor sonen eller revirene. Dette var budskapet fra høringsmøtene i områdene som omfattes av sonen. I disse områdene er det viktig å ta hensyn til dette i forvaltningen av hjorteviltet. Et virkemiddel er å søke å opprettholde en så stor kalveproduksjon som mulig. Enkelte mener også at bruk av tilleggsfôr med tanke på å opprettholde dyrenes kondisjon gjennom vinteren er et tiltak som bør vurderes. UTVALGETS KONKLUSJONER Utvalget legger til grunn at det også i framtida skal være rettighetshaverne som har hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. For rettighetshaverne er det av avgjørende betydning selv å ha ansvaret for forvaltning av ressursene på egen eiendom, enten det gjelder skog, vilt, mineraler eller annet. I de siste årene har den generelle samfunnsutviklingen vært slik at grunneierens/ rettighetshaverens forvaltnings- og råderett over ressursene på egen eiendom har blitt sterkt begrenset. Slik sett har utviklingen av ansvarsforholdene i hjorteviltforvaltningen gått motsatt vei. Utvalget ser det derfor som avgjørende viktig at man fra rettighetshaverne håndterer forvaltningen av hjorteviltet på en for samfunnet akseptabel måte. Utvalget har ut i fra dette konkludert med at det er tre elementer som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning. 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Utvalgets er videre av den oppfatning at for å lykkes i denne målsettingen må både den private og den offentlige viltforvaltningen organiseres på en hensiktsmessig måte. Til tross for at man i Hedmark har kommet langt i organiseringsarbeidet på rettighetshaversiden, ser utvalget at det også er muligheter for forbedringer. 2
4 1. Biologisk forsvarlig Med biologisk forsvarlig mener utvalget at forvaltningen av hjorteviltet i minst mulig grad skal ha negative effekter for andre arter eller organismer i naturen. Videre sier utvalget at forvaltningen av en viltressurs må i utgangspunktet basere seg på det biologiske grunnlaget som finnes i naturen, dvs den naturlige beiteproduksjonen. Menneskelig aktivitet kan påvirke det biologiske grunnlaget, slik som for eksempel flatehogsten har gjort med hensyn på økt produksjon av elgbeite. Til tross for den økte beiteproduksjonen er det allikevel slik at det i store områder i Hedmark i dag er et kraftig overbeite av elg. Elgstammen har med andre ord økt mer enn beiteproduksjonen. Dette blir i en del områder forsøkt kompensert med utlegging av rundballer. Beitegrad - beiteprosent Ved beiteregistreringer registreres beitet i beitegradene I 4. Ved beitegrad 1 er 0-17 % av skuddene beitet, grad 2: %, grad 3: % og grad 4: %. Beitegraden vurderes for hver plante på prøveflata. Etter dette beregnes en gjennomsnittlig beiteprosent for hver art, vanligvis furu, gran, einer og ROS-arter. Det er vanlig å sette grensen for overbeite til % for furu, dvs beitegrad 1 eller 2. Utvalget konkluderer derfor med: Ved fastsettelse av størrelsen på en hjorteviltbestand skal det biologiske grunnlaget legges til grunn. Bestanden av elg og hjort i Hedmark skal ikke være større enn at det naturlige beitegrunnlaget opprettholdes i kvalitet og mengde. For elg skal beiteprosenten på furu i vinterleveområdene ikke overstige 40 %. Når det gjelder hjort sier utvalget: Hjorten bør ikke får etablere seg i Hedmark i et for stort omfang. I enkelte områder av Hedmark der hjorten har etablert seg er det allerede i dag beiteskader på skog. Det bør åpnes for jakt i alle kommuner der hjorten etablerer seg før det oppstår skogskader. Det må tidlig gis fellingstillatelser også på hind for å begrense bestandsveksten. Økonomisk forsvarlig Med økonomisk forsvarlig mener utvalget at de økonomiske sidene tilknyttet forvaltningen av hjortevilt skal være økonomisk fundert, og ha færrest mulige negative konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet. I forvaltningen av hjortevilt er et aktuelt tema beiteskader på skog og innmark sett i forhold til inntekter fra jakt. Utfordringen i forvaltningen av hjortevilt er at det som oftest ikke er den samme rettighetshaveren som feller viltet og derved henter ut jaktinntektene, som også har beiteskadene. Utvalget mener at det er utopi å tro at det vil være både mulig og ønskelig å redusere elgstammen så kraftig at beiteskader ikke vil forekomme. Det som derimot er mulig er at det flertallet som ikke opplever beiteskader innfører kompensasjonsordninger for de som opplever skadene. Utvalget konkluderer med: De økonomiske belastningene som påføres enkeltgrunneiere i deler av Hedmark, som en følge av beiteskader av elg, er ikke forsvarlige. I mange av disse områdene rammes enkeltgrunneiere svært hardt økonomisk i form av redusert avvirkning og tømmerkvalitet. I tillegg er de samfunnsmessige økonomiske ringvirkningene så alvorlige at det er nødvendig å redusere beiteskadene. Utvalget ser at denne situasjonen i lengden ikke er holdbar, verken for den enkelte grunneier eller for samfunnet. Som et tiltak for å redusere bestanden av elg mener utvalget at det i større grad enn det som er tilfellet i dag må åpnes for uttak av elg i desember og januar. Utvalget er av den oppfatning at det 3
5 bør bli rettighetshavernes ansvar å åpne for uttak i desember og januar, ikke kommunene eller Fylkesmannen. På denne måten oppnås det to effekter; 1. stammen reduseres 2. rettighetshavere med beiteskader gis inntektsmuligheter Etisk forsvarlig I begrepet etisk forsvarlig legger utvalget at hjorteviltforvaltningen skal være innenfor rammer som er sosialt aksepterte og som ikke innebærer unødige belastninger for mennesker, dyr eller andre organismer. For all virksomhet, privat eller offentlig, industri, servicenæring, landbruk eller viltforvaltning blir det i dagens samfunn stadig viktigere at virksomheten er etisk forsvarlig. Derigjennom blir den også sosialt akseptert. Som en del av dette er det selvsagt at man forholder seg til og driver sin virksomhet innenfor gjeldene lovverk, forskrifter og allment aksepterte rammebetingelser. Et etisk spørsmål er det store antall viltpåkjørsler forårsaket av bil eller tog. Et annet spørsmål er hvorvidt det lar seg gjøre å ha en så stor stamme over tid. Erfaringer fra Telemark og Agder har vist oss at det kan være vanskelig. Tilleggsfôring av elg De to siste tiårene har det utviklet seg en ikke ubetydelig tilleggsfôring av elg i Hedmark med silo/grasballer. Denne fôringen har hatt tre hensikter: Reduksjon av skogskader Opprettholdelse av en stor elgstamme Redusere påkjørsler av bil og bane Rettighetshaverne har i en del år forsøkt å fôre seg ut av problemet med beiteskader fra elg. Det har vært en utbredt oppfatning at med bruk av silo har man kunnet opprettholde bestanden av elg på ett høyere nivå enn uten fôring. Samtidig skulle fôringen bidra til å redusere skogskadene. En konsekvens av dette har vært at elgstammen antakelig har blitt holdt på et høyere nivå enn uten bruk av tilleggsfôr. En annen konsekvens har vært et økende skadeomfang i områdene omkring fôringsplassene, mens skadene har blitt redusert i andre områder som har vært spart for beiteskader på grunn av fôringen. Undersøkelser fra HiH, Evenstad viser at skadene på furuforyngelsene reduseres sterkt i en avstand på ca 1 km fra fôringsplassen og at skadene tar seg opp igjen i an avstand på 5-6 km (5,5 km). En enkel og skjematisk beregning viser da at ved å ofre 3 km2 kan en spare 87 km2. Selvfølgelig er det ikke slik i virkeligheten, men det illustrerer at ved å aktivt benytte silo som tilleggsfôr for elg og mot å ofre et areal kan spare andre for beiteskader. En observasjon i områdene rundt fôringsplassene synes imidlertid å være at elg som har tilhold på disse plassene om vinteren får et stort behov for tilførsel av fiber. I disse områdene beiter elgen på kvist opp til 10 mm diameter. Dette er langt utenfor elgens normale valg av kvistdiameter, ref undersøkelsene i prosjektet Fôr av bar 2 der man brukte 5 mm som øvre grense for elgens naturlige valg av kvistdiameter. 2 C. Skarpe,
6 Utlegging av tilleggsfôr for å redusere antall trafikkulykker praktiseres over store deler av Hedmark. Tiltaket har vist svært gode resultater med hensyn på reduksjon av ulykkene. Utvalget er imidlertid klare på at dette ikke må bli et argument for å opprettholde fôringen på dagens nivå. Utvalget er av den oppfatning at tilleggsfôring av elg med silo er ikke bærekraftig over tid. De etiske sidene ved denne fôringen tilsier at den kun skal benyttes som et tiltak for å redusere påkjørsler av bil og tog. Med dagens høye elgstamme kan imidlertid fôringen ikke opphøre over natta. Tiltaket må derfor opprettholdes til en har oppnådd en tilstrekkelig reduksjon av elgstammen og den naturlige beiteproduksjonen har tatt seg opp. Dersom det skal tilrettelegges fôr til elg bør dette skje gjennom andre tiltak, som for eksempel mer intensiv markberedning, tilpasset ungskogpleie og gjødsling. Det er videre aktuelt i større grad å gjennomføre avvirkning av furu i vinterleveområdene for elg i perioden november til mars. Dette vil frigjøre store mengder furubar som vil kunne benyttes som fôr for elg. Skal dette tiltaket være effektivt vil det kreve en utstrakt form for organisering og tilrettelegging. Utvalget er informert om at det ved HiH, avd. Evenstad, for tiden foregår et stort forskningsprosjekt for å lære mer om effekten av bruk av silo som tilleggsfôr for elg. Prosjektet er ikke ferdigstilt og utvalget har valgt sine prinsipielle motforestillinger mot tilleggsfôring med silo. Dersom prosjektet frambringer kunnskap som viser at tilleggsfôringen er gunstig både for elgen, skogproduksjonen og naturmiljøet ellers, vil dette måtte hensyntas i fremtiden. Jaktutøvelse. Etikk er en viktig side ved all utøvelse og forvaltning av vilt. Utvalget legger til grunn at all jakt skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. Dette gjelder selvfølgelig også i en situasjon der man ønsker å redusere en viltstamme. Utvalget mener at dette er en selvfølgelighet, men finner det nødvendig å presisere dette ut i fra reaksjoner og spørsmål som har framkommet under høringsrunden. Organisering av rettighetshavere Utvalget legger til grunn at viltforvaltningen skal være rettighetshaverstyrt og at rettighetshaverne skal ha initiativet i, og hovedansvaret for hjorteviltforvaltningen. Slik som det er lagt opp til i dagens lovverk. Hoveddelen av rettighetshaverne i Hedmark er organisert i forvaltningsenheter av en viss størrelse (årsleveområder) med et formål om å gjennomføre forvaltningen slik myndighetene legger opp til. Det er imidlertid store forskjeller i hvordan rettighetshaverne i Hedmark er organisert. I enkelte deler av fylket bør det gjøres grep med hensyn på organisering av rettighetshaverne, både i form av en tydeliggjøring av roller og ansvar i forvaltningen og med hensyn på størrelsen av forvaltningsområdene. I mange tilfeller vil de naturlige forvaltningsområdene for både hjort og elg krysse kommunegrenser. Kommunene er pålagt å lage egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Det kan da oppstå tilfeller der to nabokommuner har ulike målsettinger for forvaltningen av viltet. Det kan føre til ulike målsettinger for ønsket bestandsstørrelse, toleranse for beiteskader med mer. Sett fra rettighetshavernes side vil dette vanskeliggjøre forvaltningen av viltet ettersom de må basere sin forvaltning på hvordan hele årsleveområdet forvaltes. Rettighetshaverne bør derfor organisere seg uavhengig av menneskeskapte forvaltningsgrenser, og i de tilfellene forvaltningsområdene krysser kommune- eller fylkesgrenser, må det etableres et samarbeid mellom de offentlige forvaltningsorganene. Erfaring tilsier at rettighetshaverne må regne med å bidra i arbeidet med organiseringen av offentlige forvaltningen. Om organisering av rettighetshaverne sier utvalget følgende: 5
7 Innenfor alle lover og forskrifter finnes det et tolkingsrom, så også når det gjelder viltforvaltningen. Dette kan medføre ulikheter innen forvaltningen mellom f eks kommuner, eller forvaltningsområder. Utvalget ser det derfor som avgjørende viktig at rettighetshaverne på sin side utnytter tolkingsrommet til sin fordel og organiserer seg hensiktsmessig med et mål for øye størst mulig ansvar for forvaltningen av hjorteviltet innen de rammer loven fastsetter. Utvalget mener videre at det rent prinsipielt bør være slik at rettighetshavere og jegere/fiskere er organisert i hver sine interesseorganisasjoner. Dette for å skape tydelighet i ansvars- og rollefordelingen mellom de to gruppene og for å unngå opprivende interessekonflikter. Det er rettighetshavers ansvar å organisere hjorteviltforvaltning i hensiktsmessige forvaltningsområder. I den grad det er mulig bør forvaltningen av elg og hjort omfatte bestandens årsleveområde regional forvaltning. TILTAK veien videre Biologisk forsvarlig Utvalgets målsetting om en biologisk forsvarlig hjorteviltforvaltning innebærer at man i tillegg til de allerede kjente parametere i forvaltningen som sett elg/hjort per dagsverk, kalv per ku/hind osv i langt større grad enn i dag må trekke registreringer av beiteproduksjonen inn i forvaltningen. Vi har i de siste årene sett en økt bruk av beitetakster i forvaltningen av elg. Takstene har i stor grad vært utviklet for å registrere beitetrykk på furu og ROS-arter, dvs vinterbeitet. Utvalget mener at bruken av slike takster må fortsette, og at takstene antakelig bør utvides til også å omfatte mer av sommerbeitet. Ettersom takstene er av stor betydning for både offentlig og privat forvaltning bør det utvikles finansieringsmodeller der både offentlige og private forvaltningsorganer bidrar i finansieringen. Utvalget er inneforstått med at det er ulikt beitepress Hedmark sett under ett, men uansett er det utvalgets oppfatning at bestandsstørrelsen må tilpasses den naturlige beiteproduksjonen og skadene på skog. Utvalget foreslår derfor at det utvikles modeller for gjennomføring og finansiering av beitetakster. Slike takster er et nyttig redskap for så vel offentlig som privat forvaltning. For å sikre at slike takster blir finansiert og gjennomført bør det bli mulig å bruke rentemidler, viltfondsmidler og fellingsavgifter til finansiering av dette tiltaket. Hjort Hjortens utbredelse i Hedmark gir oss forvaltningsmessige utfordringer. Det er for oss en ny art som vi har lite kunnskap om og erfaring med. Utvalget ser imidlertid allerede i dag at det kan oppstå til dels store lokale skadeproblemer på skog og innmark. Utvalget foreslår at det gjennom næringsorganisasjonene arbeides for åpning av jakt på hjort i de kommuner der hjorten har etablert seg og det enda ikke er åpnet for slik jakt. Dette med tanke på både å ha kontroll med bestandsutviklingen, og for å opparbeide seg kunnskap om forvaltning av og jakt på hjort. Utvalget anbefaler at det lokalt utarbeides bestandsplaner for forvaltningen av hjort. Det er rettighetshavernes ansvar å utarbeide slike planer. Økonomisk forsvarlig Selv om inntektene fra elgjakten er av samme størrelsesorden som de direkte tapene for skogeierne i Hedmark er det slik at mens inntektene fordeles ut på alle rettighetshavere så er tapene fordelt på et mindretall. Når de samfunnsmessige ringvirkningene trekkes inn er imidlertid tapene for 6
8 skognæringen langt større enn inntektene fra jakt på elg. Dette er for skogeierne og samfunnet over tid, ingen holdbar situasjon. Utvalget ser at det kan være mulig å utvikle kompensasjonsordninger der skogeiere som lider tap får utbetalt erstatning for tapet. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at dette vil ta tid og at det før slike ordninger tas i bruk er andre tiltak som må gjennomføres. Uvalget ser det som svært viktig at elgstammen i områder med store beiteskader reduseres til et bærekraftig nivå ut i fra økonomiske og biologiske hensyn. For furu skal beiteprosenten ikke overstige 40 % i vinterleveområdene. For å gjennomføre dette må det åpnes for uttak av elg i desember og januar i større grad enn i dag. Dette tiltaket vil i tillegg gi en viss kompensasjon for skogeiere med beiteskader. Etisk forsvarlig I spørsmålet omkring etikk i hjorteviltforvaltning er det i særdeleshet bruk av silo som tilleggsfôr som har stått i fokus. Utvalget er av den oppfatning at bruk av tilleggsfôring som prinsipp ikke er galt, men poenget er at dersom man skal tilby hjorteviltet tilleggsfôr må dette i større grad enn hva som er tilfelle med silo, være et fôr som passer inn i viltets naturlige diett. For elg vil dette for en stor del være tilrettelagt furubar vinterstid. Bruk av silo skal imidlertid tillates der dette er nødvendig for å redusere antall viltpåkjørsler av bil og tog. Utvalget mener derfor at videre utprøving av tilrettelegging av furubar for elg bør fortsette. I tillegg til den rene tilretteleggingen bør det også utarbeides modeller for tilpasning av hogsten i vinterbeiteområdene for elg, i rom og tid slik at mest, mulig av baret blir gjort tilgjengelig som fôr for elg. Ulike tiltak som for eksempel intensiv markberedning, tilpasset ungskogpleie og gjødsling må også prøves. Det må være en målsetting at det i framtida blir mulig å benytte Skogfond til tiltak som øker tilgangen av fôr og derigjennom reduserer beiteskadene. Organisering av rettighetshavere For rettighetshaverne er en robust og godt forankret organisering av rettighetshaverne avgjørende viktig. Rettighetshaverne i Hedmark er for en stor del hensiktsmessig organisert, men ikke overalt. Det finnes fortsatt rom for forbedringer. Etter utvalgets oppfatning er dette et spørsmål grunneierorganisasjonene i Hedmark bør ta tak i snarest; I de områder av Hedmark der organiseringen ikke er tilfredsstilende bør dette tas tak i. Ansvaret er i hovedsak den enkelte rettighetshavers, men her bør grunneierorganisasjonene være fødselshjelpere og bidra til en utvikling mot hensiktsmessige forvaltningsenheter blant annet med hensyn på størrelse og deltagelse. Det er viktig å minne om at ved utarbeidelse av nye vedtekter eller endringer av gamle, så bør disse tilpasses den nye Samvirkeloven. Forslag til standardvedtekter er utarbeidet og vil snart bli gjort tilgjengelig for de som ønsker slike. Skognæringen er avhengig av aktive rettighetshavere i en bærekraftig hjorteviltforvaltning! 7
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport
1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet
DetaljerInvitasjon til høringsmøter
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?
DetaljerFrammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerSkogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:
Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte
BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING I HEDMARK. Innledning Elgbestanden i Øst-Norge i dag er et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner
DetaljerBiologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort.
1889 1897 1905 1913 1921 1929 1937 1946 1954 1962 1970 1978 1986 1994 2002 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 12.11.2009 Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort. Innledning
DetaljerFrammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætreng
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 22. OKTOBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerREVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009
Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerSaksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune 2018-2022
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM
MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerUTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...4 Økonomi...4 Effektive forvaltningsområder...4
DetaljerKommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter
DetaljerKommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden
Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og
DetaljerUtvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune
Utvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune- 11.06.12 Elgforvaltningen i Hedmark er i mange områder preget av utfordringer knyttet opp mot til dels store
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerBestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2018-2022 19.04.2018 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. PLANFORUTSETNINGER... 4 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Revisjon 2014 vers 12.04 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
DetaljerNORD-ØSTERDAL - RØROS ELGREGION. Det innkalles til årsmøte i Nord-Østerdal - Røros elgregion lørdag 5.Mai Feragen samfunnshus, Røros.
Årsmøte 2012 NORD-ØSTERDAL - RØROS ELGREGION. Elgregionens medlemmer Kommunale viltmyndigheter Fylkeskommunen i Hedmark Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Det innkalles til årsmøte i Nord-Østerdal - Røros
Detaljer«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
«Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Øyer xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget
DetaljerHjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra 2010 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Regionreformen. MEN fortsatt ligger det aller meste av offentlig forvaltning
DetaljerSaksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune
DetaljerAnbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold
DetaljerBestandsplan for elg. Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2013-2017 24.05.2013 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. PLANFORUTSETNINGER... 3 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerSamarbeid i hjorteviltforvaltningen
Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer
DetaljerHensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning
Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerBærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig
Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv
DetaljerMål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune
KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1
DetaljerKOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerMinsteareal for hjort - endring av lokal forskrift for hjortevilti Hurdal kommune
Hurdal kommune Arkivsak: 2014/423-2 Arkiv: K40 Saksbehandler: Stig Nordli Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/27 Plan- og næringsutvalget 10.06.2014 14/67 Kommunestyre 18.06.2014 Minsteareal for
DetaljerBalanse i elgbestanden kva er god forvaltning?
Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold,
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak
DetaljerNotodden 24. april 2014
Notodden 24. april 2014 Totalt areal i kommunen er ca 914.700 daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager 1.306 moh. All forvaltning av elg og hjort har i mange år vært
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune 214 218 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 6. august 214. Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Beitegrunnlaget,
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt
DetaljerBestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017
Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS
DetaljerElgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres?
Elgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres? Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Saltdal Fauske Sørfold Bodø Beiarn Gildeskål Meløy Prosjekt Utmark Siden 2000/2001 har kommunene i
DetaljerP R O T O K O L L FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING
NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING Møtedato: 15.05.2012 Fra kl. 10.00 Møtested: Møterom 4. etg., Rådhuset Fra saknr.: 02/12 Til saknr.: 05/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan
DetaljerGrunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot
Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Egil Håvard Wedul daglig leder / batchelor i utmarksforvaltning Organisering Åmot Utmarksråd (ca 95 % av arealet i Åmot) Viltstellområde Viltstellområde
DetaljerRetningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.
Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer
DetaljerKOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN
KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER
DetaljerHøring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017
Adresseliste Hamar, 14.05.2013 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/2943-4 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerFORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015
Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215
DetaljerLandskapseffekter og forskningsspørsmål framover. Sluttmøte Skog-Elg prosjektet 09/12/2015
Landskapseffekter og forskningsspørsmål framover Sluttmøte Skog-Elg prosjektet 09/12/2015 En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet Alternativer
DetaljerBestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa
Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerSAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.
SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale
DetaljerLevanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2018 2022 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx.2018 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
DetaljerHøringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune
Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt,
DetaljerElg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 14. mars 2019
Elg og hjort i Agder Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland Kristiansand, 14. mars 2019 Innhold i presentasjonen Innhold i presentasjonen Endring i sett elg/hjort instruksen Status for elg og hjort
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/9-26 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildeling av fellingstillatelser hjortevilt - 2015
DetaljerBestandsplan 1.april mars for ELGREGIONEN TRA. (Trysil-Rendalen-Amot)
Foto: D. Midltun Bestandsplan 1.april 2012-31.mars 2017 for ELGREGIONEN TRA o (Trysil-Rendalen-Amot) o Innholdsfortegnelse FORORD... 3 l. OMRÅDETS A VG RENSNING OG STØRRELSE... 4 1.1. Medlemmer.... 4 1.2.
DetaljerNemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning
Møteinnkalling Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 2015-2019 Dato: 13.02.2018 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil 982 56 336 (husk underskrift på meldingen)
DetaljerMuligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013
Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15
DetaljerUtvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift
Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerMålsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8
Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:
DetaljerReferat - Årsmøte 2012
Referat - Årsmøte 2012 NORD-ØSTERDAL - RØROS ELGREGION. Elgregionens medlemmer Kommunale viltmyndigheter Fylkeskommunen i Hedmark Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Det innkalles til årsmøte i Nord-Østerdal
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN
BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3
DetaljerUTVIDA JAKTTID FOR HJORT
Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes
DetaljerKommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12
Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid 3. Mål for forvaltning av elg, hjort
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
DetaljerKommune Område Begrunnelse Vurdering
Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3
DetaljerVi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123
Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1
DetaljerTvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom
Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/2226-1/K40 Hans Magnus Sætra, 37 19 95 67 19.09.2017 Forslag til mål for beverbestanden og forslag
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.
BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1454-5 Arkiv: K40 Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2010, 2011 og 2012 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerForskrift om utvidelse av jakttid på elg og hjort i Hedmark fra 1. desember 2010 til og med 31. mars 2012.
Saknr. 10/3765-5 Ark.nr. K46 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne UTVIDET JAKTTID FOR ELG I TYNSET KOMMUNE, HEDMARK FASTSETTELSE AV FORSKRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med
DetaljerKommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)
Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 218 222 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Vedtatt i Planutvalget i Øyer xx.xx.218 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3.
DetaljerUtvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg
Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 03/01707-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 09.02.2004 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg 17.02.04 Ny lov om skogbruk - høring Saksdokumenter
DetaljerHOV, 18.03.2009 SØKNAD OM TILSKUDD FRA VILTFONDET TIL MJØSA SKYTESIMULATOR
Komité for viltsaker HOV, 18.03.2009 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/501 K46 PMN/PMN/ES Sak 001/09 SØKNAD OM TILSKUDD FRA VILTFONDET TIL MJØSA SKYTESIMULATOR Vedtak: Bakgrunn: Biri Jeger-
DetaljerSide 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...
DetaljerMålsetting for hjorteviltforvaltningen
!!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning
DetaljerVARÅDALEN VILTSTELLOMRÅDE, SØRE TRYSIL UTMARKSOMRÅDE, VESTRE TRYSIL STORVILTOMRÅDE
VARÅDALEN VILTSTELLOMRÅDE, SØRE TRYSIL UTMARKSOMRÅDE, VESTRE TRYSIL STORVILTOMRÅDE i SWE-NOR OG GRAVBERGET (i Våler). SVE-NOR, Norsk side og Gravberget i Våler BESTANDSPLAN FOR ELG 2014-2018. Innhold TEMA
DetaljerBakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer
DetaljerAREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK
AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner
Detaljer