Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætreng

Transkript

1 REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 22. OKTOBER 2009 BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING DATO: 27. OKTOBER 2009 KOPI: Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætreng Forfall: Haaken W. Mathiesen Sak - 08/09 Referat fra forrige møte, 3. september 2009 Referat fra forrige møte er utsendt tidligere. Ingen kommentarer innkommet. Referatet godkjent. Sak - 09/09 Hjorteviltforvaltningen i Elverum kommune, v. landbrukssjef Erik Stenhammer I Elverum kommune er det et politisk oppnevnt Viltfaglig utvalg. Utvalget er oppnevn av kommunestyret og sammensatt av en politiker, en representant fra Bondelaget, en repr. fra skogeierlaget og en repr. fra Norges Jeger- og Fiskerforbund- Hedmark. Naturvernsiden skulle ha hatt en repr. men de klarte ikke å stille med en slik. Utvalget har utarbeidet Retningslinjer for viltforvaltning i Elverum kommune, som blant annet har som mål at det skal være en årlig avskytning på 500 elg og at beitegraden ikke skal overstige 40% på viktige beiteplanter. Det er et spørsmål om de to målsettingene lar seg forene og realisere samtidig. Det avholdes hvert år et samordningsmøte mellom bestandsplanområdene og Viltfaglig utvalg, der retningslinjene for hjorteviltforvaltningen diskuteres. Stenhammer ser det som en utfordring at medlemmene i Viltfaglig utvalg ofte er svært interesserte jegere og at de medlemmene som representerer rettighetshaverne ofte glemmer hvem de representerer og at deres egne interesser ofte blir svært framtredene. Det har også vært en utfordring at det internt i Elverum kommune, som i mange andre kommuner at det har vært liten kontakt over faggrensene. Elverum kommunes viltforvalter har tidligere hatt liten kontakt med skogsiden. Dette er nå i ferd med å bedre seg. 1

2 Skog Jord Viltforvalter Viltfaglig utvalg Figur 1: Skjematisk framstilling av viltforvaltningen i Elverum kommune. Sak - 10/09 Hjorteviltforvaltningen i Åmot kommune, v. daglig leder i Åmot Utmarksråd, Egil H. Wedul Egil Wedul presenterte viltforvaltningen i Åmot gjennom en Power Point presentasjon som følger vedlagt. I Åmot organiserer Åmot Utmarksråd rettighetshaverne gjennom medlemskapet i Utmarksrådet. I alt omfatter dette 95% av utmarksarealet i Åmot. Rettighetshaverne er organisert i 9 viltstellområder som igjen utgjør medlemmene i Utmarksrådet. Fire av viltstellområdene er medlemmer i elgregion TRÅ (Trysil- Rendalen-Åmot), mens ett viltstellområde er medlem i elgregion Mjøsa Glomma. Egil Wedul er daglig leder i begge disse elgregionene. Wedul understreket at man fra rettighetshavernes side føler at det i Åmot nå er jobbet fram en tydelighet i rolleforståelsen mellom rettighetshaverne, den offentlige forvaltningen (kommunen) og brukerne (jegerne). Dette gjør forvaltningen ryddigere og enklere. 2

3 Sak - 11/09 Hjorteviltforvaltningen lovverk og forskrifter v. Vidar Holthe, Norges Skogeierforbund Vidar Holthe gjennomgikk en presentasjon som følger i eget vedlegg. Kort oppsummert kan det sier at det er i hovedsak fire lover som påvirker hjorteviltforvaltningen; Skogloven, Viltloven, Kommuneloven og Plan og Bygningsloven. Den nye plan og Naturmangfoldloven forventes ikke å få operative bestemmelser som berører viltforvaltningen før arter trues. I skogloven er det i første rekke bestemmelsene om foryngelsesplikt og beiteskader som berører forvaltningen av hjortevilt i tillegg til bestemmelsen om biologisk mangfold. I viltloven finnes det i loven formålsparagraf bestemmelser om forvaltningen av viltet og viltets leveområder som skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Videre er det bestemmelser om viltorganene og felling av hjortevilt og bever som gjør skade. Kommuneloven inneholder bestemmelser om kommunens rolle og ansvar i viltforvaltningen. Sak - 12/09 Gjennomgang av bakgrunnsnotatet - Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter og skogeieren. Graden av selvstyre eller forvaltningsrett og -ansvar kan variere innen forskjellige deler av drifta på den enkelte eiendom. Det er også slik at ansvars- og rollefordelingen mellom skogeieren og offentlige myndigheter varierer over tid. Slik har det vært i hjorteviltforvaltningen der det i de siste årene har vært en dreining i fordelingen av ansvarsforholdene i hjorteviltforvaltningen. Fra å være et rent offentlig anliggende gjennom de kommunale viltnemndene med Fylkesmannen som en tydelig og klar rådgiver (pådriver), har rettighetshaverne i dag for en stor grad ansvaret for forvaltningen av viltet. Sett fra rettighetshaverens ståsted har dette vært en riktig utvikling rent prinsipielt, men den har også medført mange utfordringer. Denne endringen har pålagt rettighetshaverne nye oppgaver og plikter, og økt ansvar. Den offentlige forvaltningen har blitt pålagt en mer utpreget tilsynsrolle for å påse at forvaltningen skjer innen fornuftige rammer der viltets og allmennhetens interesser ivaretas. Ikke alle kommuner ser ut til fullt ut å ha tatt dette inn over seg. Det har således blitt utarbeidet lover og forskrifter som beskriver denne rollefordelingen. En utfordring er imidlertid at praktiseringen av de nye lovene og forskriftene er varierende fra kommune til kommune og fylke til fylke. Dette gjelder både på privat og offentlig side. Gjennom denne ulike praksisen oppstår det geografiske ulikheter i forvaltningen av hjorteviltet som igjen skaper utfordringer når den uttalte målsettingen fra Direktoratet for Naturforvaltning gjennom Hjortevilt mot år 2000 er en stammevis forvaltning av hjorteviltet som omfatter hele årsleveområder. Når rettighetshaverne i tillegg ikke klarer å samle seg om en felles målsetting, blir utfordringene store. Det er jo faktisk slik at i motsetning til skog så er hjortevilt en biologisk ressurs som forflytter seg. Dette gjør at den enkelte rettighetshaver ikke alene kan utarbeide sin egen forvaltningsplan uten at hun eller han også må ta hensyn til hva naboen gjør eller beslutter. I så måte må man bygge opp en forvaltning som tar hensyn til dette og som veier de ulike interesser mot hverandre. Med dette som bakgrunn skal utvalget fremme forslag til hva som etter utvalgets oppfatning er en rasjonell ansvars- og rollefordeling mellom rettighetshaverne på den ene siden og de offentlige forvaltningsorganene på den andre. Utvalget vil imidlertid påpeke at det i mange kommuner nok mangler tydelighet i rollefordelingen mellom: Rettighetshavene Offentlig forvaltning Brukerne 3

4 Utvalget mener at det er viktig å rendyrke og opprettholde denne tydeligheten og understreker at forvaltningen av hjorteviltet i hovedsak er rettighetshavers ansvar. Rettighetshavers rolle og ansvar Bestandstørrelse Utvalget fastslår at det er rettighetshavernes ansvar å fastsette en målsetting for ønsket bestandsstørrelse. Som grunnlag for størrelsen på en hjorteviltbestand mener utvalget at det skal legges til grunn beiteregistreringer, beitetakster, som forteller om i hvilken grad det tilgjengelige beitet benyttes. Det finnes i dag forskning som for elg forteller hvilke beitegrader ulike beiteplanter tåler uten at beitegrunnlaget forringes og uten at det oppstår uakseptable beiteskader. Slik kunnskap må tas i bruk i tillegg til vurderinger av utviklingen i elgstammen gjennom innhenting av statistikk fra sett elg. For hjort er hjortestammen i Hedmark av en størrelse som gjør at tilgjengelig beite ikke er en begrensning, men det er til dels stor uro rundt de skader hjorten påfører granskog. Utvalget er av den oppfatning at det bør åpnes for jakt på hjort i de kommuner der den har etablert seg. Definisjonen av hvor stor en hjortestamme må være før den har et høstingsverdig overskudd er en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle. Ettersom det er den enkelte kommune som åpner for jakt på f.eks hjort er det derfor viktig at rettighetshavene aktivt arbeider med slike spørsmål i hver enkelt kommune. Ved fastsettelsen av målsettingen for størrelsen på en hjorteviltbestand skal det biologiske grunnlaget for bestanden, dvs den naturlige beiteproduksjonen legges til grunn. Bestanden av elg og hjort i Hedmark skal ikke være større enn at det naturlige beitegrunnlaget opprettholdes i kvalitet og mengde. For elg skal gjennomsnittlig beiteprosent ikke overstige 40 % for furu i vinterleveområdene. Organisering Det er i dag helt og holdent rettighetshavers ansvar å organisere jakt og jaktutøvelsen på egen eiendom. Fra myndighetenes side er det klare signaler om at men ønsker et frivillig samarbeid omkring forvaltning av fisk og vilt. Det oppfordres til et samarbeid over større områder og for langttrekkende elg- og hjortebestander gjerne planer som omfatter et årsleveområde. I Hedmark i dag er en frivillig organisering med utarbeidelse av forvaltningsplaner for større områder i stor grad gjennomført. I mange tilfeller kommunevis, men også gjennom elgregioner som i større eller mindre grad omfatter et årsleveområde. For de fleste elgregioner er det slik at de omfatter flere kommuner. Erfaringen fra slike elgregioner er at de i de senere år har fungert godt og at de har stor gjennomslagsevne overfor de rettighetshavere regionen omfatter. Dette gir et bedre grep om forvaltningen, men det er en utfordring i de tilfeller der flere kommuner omfattes Det er rettighetshavers ansvar å organisere hjorteviltforvaltning i hensiktsmessige forvaltningsområder. I den grad det er mulig bør forvaltningen av elg og hjort omfatte bestandens årsleveområde regional forvaltning. Utvalget mener videre at i de områder i Hedmark der hjorteviltforvaltningen ikke er organisert på en slik måte bør rettighetshavernes interesseorganisasjoner; Glommen, Mjøsen og NORSKOG, være pådrivere for at arbeidet for å etablere slike forvaltningsenheter intensiveres. I deler av Hedmark er vilt- og fiskeforvaltningen tillagt organisasjoner som åpner for medlemskap for både rettighetshavere og brukere, dvs jegere/fiskere. Erfaringene med en slik forvaltning er delt. Mange 4

5 steder fungerer det tilfredsstillende andre ikke. I enkelte av disse organisasjonene skilles det gjennom vedtektene på hvilke spørsmål rettighetshaverne behandler og har ansvar for og hvilke spørsmål som behandles av alle medlemmene. Utvalget mener at det rent prinsipielt bør være slik at rettighetshavere og jegere/fiskere er organisert i hver sine interesseorganisasjoner. Dette for å skape tydelighet i ansvars- og rollefordelingen mellom de to gruppene og for å unngå opprivende interessekonflikter. Dette skal ikke være til hinder for et utstrakt sametbeide mellom de forskjellige interessegrupperingene. Jakttid I Hedmark er den ordinære jakttiden for hjort 10. september til 15. november i de kommuner der det er åpnet for hjortejakt. For elg er den ordinære jaktperioden fra 25. september eller 5. oktober til 31. oktober. I tillegg kan Fylkesmannen etter spesielle regler forlenge elgjakten til 31. januar. Flere steder i Hedmark er det åpnet for jakt på elg også i januar. Dette gjelder vinterleveområder der det er store beiteskader. Erfaringene er så langt utvalget kan vurdere svært positive: uttaket av elg øker synderne tas på fersken dvs at skadegjørerne tas ut der de gjør skade inntekter til de rettighetshaverne som har skader større innflytelse over forvaltningen til rettighetshavere med store skader Jakttid Utvalget ser på uttak av elg i januar som et forvaltningsmessig tiltak som har lite med jakt å gjøre. Potensialet for å selge jakt i januar er svært begrenset. Uttak av elg i januar har vist seg som et effektivt virkemiddel med hensyn på en effektiv og målrettet reduksjon av elgbestanden, fordeling av inntekter og reduksjon av beiteskadene. Utvalget er av den oppfatning at mulighetene for bestandsregulering i januar bør økes og at det bør være de kommunale viltmyndigheter som åpner for slike forvaltningsmessige tiltak. En generell åpning for jaktstart 25. september er ønskelig i tråd men hva som var foreslått ved forrige revisjon av jakttidsforskriften. Dersom dette ikke vedtas bør det åpnes for jakt fra 25. september i høyereliggende i kommunene Hamar, Elverum Jakt på hjort Jakt på hjort er relativt nytt i Hedmark, selv om det i enkelte kommuner har foregått en begrenset jakt i noen år. Hjortebestanden er sett i forhold til bestanden av elg relativt liten. Dagens organisering i hjorteviltforvaltningen er av den grunn bygget opp med forvaltning av elg som utgangspunkt. Denne organiseringen er ikke alltid hensiktsmessing for hjort. Da er det rettighetshavernes ansvar å ta tak i denne situasjonen og legge til rette for hensiktsmessige forvaltningsenheter som også gir en hensiktsmessig organisering av jakten på hjort. I Åmot kommune har rettighetshaverne dannet et vald som omfatter alle deler av kommunen som er åpnet for jakt på hjort. Jakta er organisert slik at det er en felles kvote for hele kommunen. Jegerne rapporterer inn etter hvert som det skytes hjort og får en sms/melding når kvoten for de enkelte dyregrupper er fylt opp. De kan også ringe Åmot Utmarksråd for å forhøre seg om gjenværende kvote - på sammen måten som jakten på f. eks ulv og bjørn. Jakt på hjort og elg er to ulike grener. Det er av den grunn viktig å bygge opp erfaring kompetanse på hjortejakt i Hedmark. En hensiktsmessig organisering av jakta på hjort der interesserte jegere slipper til er viktig i så henseende. Det er rettighetshavernes ansvar å legge til rette for nettopp dette. Vi har ikke lange tradisjoner for jakt på hjort i Hedmark i motsetning for hva som er tilfelle for elgjakt. 5

6 BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING I HEDMARK Jakt på hjort Det er rettighetshavernes ansvar å legge til rette for en hensiktsmessig organisering av forvaltning og jakt på hjort. En god tilrettelegging av jakt på hjort er nødvendig både for å få tatt ut det ønskede antall dyr og for å bygd opp kompetanse på hjortejakt, som det ikke er de samme tradisjoner for i Hedmark som jakt på elg. Lovverk Det er i hovedsak fire ulike lover som berører hjorteviltforvaltningen; Skogloven, Viltloven, Kommuneloven og Plan og Bygningsloven. Lovverket oppfattes i og for seg som tydelig nok, men det er alltid tolkingsrom for ulike vurderinger om hva som er riktig anvendelse av lovverket. Forskjellene i tolking og lovanvendelse gir som resultat ulikheter i viltforvaltningen fra kommune til kommune. Dette er klart uheldig og kan lett vanskeliggjøre et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utvalget ser det derfor som viktig at rettighetshaverne på sin side organiserer seg hensiktsmessig sett fra sitt ståsted, og med det som utgangspunkt må man jobbe fram gode løsninger med hensyn på den offentlige forvaltningen. Desto mer fragmentert man er på privat side, desto lettere er det for den offentlige forvaltningen å ta styringen. Tydelighet er et nøkkelord at rettighetshaverne er tydelige i sitt forvaltningsansvar og sin rolle i forvaltningen gir også tydelighet fra offentlig side. To eksempler er ulikhetene i hjorteviltforvaltningen i Elverum og Åmot kommune. I Åmot har rettighetshaverne i stor grad tatt på seg ansvaret for viltforvaltningen og er tydelige i sin rolle som viltforvaltere slik det ligger til rette for i lovverket. Åmot kommune på sin side har en kontrollerende funksjon med hensyn på å kontrollere at gjeldende lover og forskrifter følges. Det er også en tett dialog med kommunen om ønsket bestandsstørrelse, jakttid, bruk av viltfondsmidler med mer. Dette gjør at rettighetshaverne i stor grad er premissleverandører i viltforvaltningen og dermed styrende. I Elverum er rollefordelingen mer utydelig og dermed også rettighetshavernes påvirkningskraft mindre. Sett fra båre rettighetshavernes og kommunens side er denne utydeligheten uheldig og den vanskeliggjør blant annet utarbeidelsen om konkrete målbare målsettinger og ivaretakelse av en forsvarlig forvaltning. Lovverk Innenfor alle lover og forskrifter finnes det et tolkingsrom, så også når det gjelder viltforvaltningen. Dette kan medføre ulikheter innen forvaltningen og det kan synes uheldig, men slik er det. Utvalget ser det derfor som avgjørende viktig at rettighetshaverne på sin side utnytter dette tolkingsrommet til sin fordel og organiserer seg hensiktsmessig med et mål for øye Størst mulig ansvar for forvaltningen av hjorteviltet innen de rammer loven fastsetter. Offentlig forvaltning Kommunen Kommunen har ansvar for: lage forskrift om åpning av jakt godkjenne bestandsplaner og fellingstillatelser fastsette minsteareal godkjenne vald sende fellingsrapport til Fylkesmannen og SSB rapportere annen avgang av hjortevilt 6

7 fastsette og innkreve fellingsavgift sende informasjon til jaktrettshavere utenom det organiserte grunneiersamarbeidet forvalte viltfondsmidler søke Fylkesmannen om åpning for jakt i desember og januar kommunen kan/skal (?) utarbeide egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen Det er et noen av disse punktene som er av større interesse for rettighetshaverne enn andre. Forskrift om åpning av jakt - hjort Når det gjelder forskrift for åpning av jakt så er dette ikke lenger et tema for elg. For hjort derimot er dette et aktuelt spørsmål. I henhold til dagens lovverk skal det være et høstingsbart overskudd før kommunen gis tilgang til å åpne for hjortejakt. I den senere tid har vi i Hedmark opplevd til dels store lokale skader på skog påført av hjort. Det har imidlertid ikke vært mulig å jakte på denne fordi det ikke har vært åpnet for jakt på hjort i den aktuelle kommunen. Når det så senere åpnes for jakt fastsettes ofte minstearealet slik at det gis et lite antall fellingstillatelser med begrunnelse i at bestanden må få vokse. For skognæringen er det et aktuelt spørsmål om vi ønsker at hjorten skal få etablere seg i Hedmark eller ikke, og i så fall i hvilket omfang. Uansett bør det være mulig å jakte hjort i de områdene der en opplever skader på skog. Åpning av jakt på hjort Rent prinsipielt ønsker utvalget at hjorten ikke får etablere seg i Hedmark i et stort omfang. Dette er imidlertid lite realistisk med dagens regelverk, utvalget mener derfor: Det bør åpnes for jakt i alle kommuner der hjorten etablerer seg, før det oppstår skader på skog. Rettighetshaverne må på sin side etablere hensiktmessige vald og utarbeide driftplaner. Det må tidlig gis fellingstillatelser også på hind. Godkjenning av bestandsplaner kommunale målsettinger Sett fra rettighetshaverens side er behandlingen av bestandsplaner kanskje kommunens viktigste oppgave i viltforvaltningen. Her er kommunens oppgave å påse at gjeldene lover og forskrifter følges og at bestandsplanen tar hensyn til allmennhetens interesser i skog og utmark. Det viktigste elementet i en bestandsplan er å fastsette mål for den enkelte bestands størrelse etter at planperioden er over. Med denne målsettingen som bakgrunn fastsettes det antall fellingstillatelser som kan utstedes i planperioden. Som grunnlag for dette arbeidet skal kommunen i likhet med rettighetshaverne legge til grunn eksisterende lover og forskrifter. Erfaringsmessig ser man at det ofte er rent viltfaglig argumentasjon som legges til grunn i den kommunale saksutredningen; viltets kondisjon, ku/kalveforhold, antall okser per ku osv. Det biologiske grunnlaget for viltet; beitet, har fram til i dag ofte blitt omtalt i svært liten grad. Det har heller ikke viltets påvirkning på skogbruket eller det biologiske mangfoldet. Dette til tross for at vi både i Viltloven og i Skogloven finner paragrafer som omhandler også slike elementer. En konsekvens av en slik omlegging vil for eksempel være at kommunen pålegges å gjøre en konkret vurdering av beitegrunnlaget i forbindelse med sin behandling av en bestandsplan for hjortevilt. Kommunene er pålagt å utarbeide retningslinjer for viltforvaltningen i den enkelte kommune. Retningslinjene skal behandles gjennom en politisk prosess der berørte parter skal ha mulighet til å uttale seg. For rettighetshaverne er det viktig å ta del i denne prosessen slik at det ikke vedtas retningslinjer som ikke er forenlige med rettighetshavernes målsettinger. Det er viktig å huske at disse retningslinjene skal være på et overordnet nivå uten for stor detaljeringsgrad. Det er ikke alle kommuner som følger dette pålegget, og det foreligger heller ingen mal for hva disse retningslinjene skal omhandle. 7

8 BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING I HEDMARK Bestandsplaner Ved godkjenning av rettighetshavernes bestandsplaner og utarbeidelse av kommunens egne retningslinjer for forvaltning av hjortevilt skal eksisterende kunnskap og det biologiske grunnlaget (beitegrunnlaget) for hjorteviltet legges til grunn. Videre mener utvalget at beiteskader på skog, eventuelle viltstelltiltak, biologisk mangfold og trafikkskader skal omhandles i disse planene. Jakttider Med hensyn på jakttider er det kommunen som sitter på flere av virkemidlene. For det første er det kommunen som kan søke Fylkesmannen om jakt fra fram til Det er derfor viktig for rettighetshaverne i de kommuner der det er ønskelig med jakt fram til 23.12, å ha en god dialog med kommunen slik at en søknad om jakt fram til fremmes fra kommunen i rett tid. Videre er det kommunen som også søker Fylkesmannen om åpning for jakt/uttak i januar. Regelverket rundt innvilging av dette er som beskrevet tidligere mer rigid enn rundt jakt i november og desember. Det er derfor viktig både for kommunen og rettighetshaverne at alle de formelle krav som stilles til innvilgning av en slik søknad er tilfredsstilt. For rettighetshaverne er det også viktig å ha en god dialog med kommunen forut for en slik søknad slik at kommunen er beredt på å ta en fight med Fylkesmannen dersom søknaden avslås. Den overordnede jakttidsforskriften revideres hvert 5. år. Neste revisjon er i For rettighetshaverne er det viktig å ta del i denne høringsprosessen ettersom forskriftene behandles av svært mange andre interessegrupper. Ønskede endringer bør således fremmes i god tid før høringsprosessen. Jakttid Uttak av elg i desember og januar er snart en virkelighet over store deler av Hedmark. Dette er et viktig virkemiddel for forvaltningen av elg i en situasjon med sterkt press på beiteressursen vinterstid. Utvalget mener at myndigheten for åpning og godkjenning av uttak av elg i perioden november til januar bør tillegges kommunen. Her er man nærmere problemstillingene rundt beitegrunnlag og skogskader enn det Fylkesmannen har vært til i dag. Sak - 13/09 Møteplan og framdrift videre: 12. november 15. desember Møtene vil starte kl og vare ut dagen. Møtet avsluttet kl