1 Meråker kommune Arkiv: 2012003 Arkivsaksnr: 2012/788-16 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 9/14 23.01.2014 Kommunestyret 9/14 27.01.2014 Forslag til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak (PlanID 2012003) Journalposter i sak 1 I Igangsatt planarbeid for Reguleringsplan Trønder-plan AS grustak Tømmeråsegga 2 U Reguleringsplan Grustak Tømmeråsegga - Trønder-Plan as tillegg til adresseliste 3 U Reguleringsplan for grustaket på Egga, Meråker kommune. Godkjenning av kontrakt for arkeologiske utgravinger Nord-Trøndelag Fylkeskommune 4 I Reguleringsplan for grustak Tømmeråsegga Statens Vegvesen Region Midt - uttalelse 5 I Reguleringsplan for grustak Tømmeråsegga Nord-Trøndelag Fylkeskommune 6 I Meråker - Reguleringsplan Tømmeråsegga Trønderplan grustak 7 I Tømmeråsegga reguleringsplan Trønder-Plan AS 8 S PlanID 2012003 Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. 9 X Særutskrift - PlanID 2012003 Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. 10 U Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak i Meråker kommune 11 I Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak, Meråker kommune i Nord - Trøndelag 12 I Merknader til reguleringsplan for Tømmeråsegga 13 I Uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan detaljregulering grustak Tømmeråsegga 14 I Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak - Høring og offentlig ettersyn Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Norges vassdrags- og energidirektorat Meråker VVS v/jarle Røkke Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune
2 15 I Uttalelse til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak 16 S Forslag til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak (PlanID 2012003) Statens vegvesen Region Midt Vedlegg Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse ROS analyse med geoteknisk vurdering Driftsplan Vedlegg til driftsplan Rådmannens forslag til Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 vedtar kommunestyret i Meråker reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak som vist på plankart datert 13.9.2013 med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse datert 13.9.2013. Behandling i Formannskap - 23.01.2014 : Innstilling i Formannskap - 23.01.2014 : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i Kommunestyret - 27.01.2014 : Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 27.01.2014 : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 vedtar kommunestyret i Meråker reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak som vist på plankart datert 13.9.2013 med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse datert 13.9.2013.
3 Saksopplysninger Bakgrunn Tømmeråsegga grustak er per i dag kommunens viktigste grusressurs. NGU sin kartlegging fra 2011 viser at Tømmeråsegga er den største grusressursen i Meråker og også den med best kvalitet. Det er derfor en sak med store samfunnsinteresser å sørge for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av denne grusressursen. Deler av grusressursen er allerede i dag nedbygd med boliger, idrettsanlegg og utnyttet til offentlige formål (barnehage). Foreslåtte reguleringsplan viser en framtidig arealdisponering av grusressursen. Tidsperspektivet for reguleringsplanen og driftsplanen er fortsatt drift i 60 år. Arealet er per i dag dyrket mark og noe skog. I driftsplanen ligger det føringer for hvordan arealet skal tilbakeføres til dyrket mark. Reguleringsplanen gir følgelig en midlertidig omdisponering av dyrket mark til grustak, men med klare føringer for å sikre en tilbakeføring av arealet til dyrket mark. Utnyttelsen av grusressursen er i reguleringsplanen planlagt for å redusere driftsulemper i landbruket. Planstatus Dagens grustak er regulert til formål råstoffutvinning i reguleringsplanen R-16 Vaskerigrenda Meråker sandtak. Reguleringsplanen er fra 1996. Det arealet som i reguleringsplanen er avsatt til råstoffutvinning er for det aller meste tatt i bruk til grusutvinning. I 2010 startet kommunen en prosess med en områderegulering av et større areal i samme området. Et av formålene var å avklare areal til utvidelse av grustaket. Det ble meldt formell oppstart av arbeidet og utarbeidet et planprogram som ble sendt på høring. I etterkant av høringen av forslag til planprogram stoppet prosessen opp. Først og fremst grunnet store utfordringer knyttet til krav om arkeologiske forundersøkelser. Oppstarten av områdereguleringen for Egga regnes som formell oppstart også for dette planforslaget. For arealet som ligger inne i forslag til reguleringsplanen for Tømmeråsegga grustak ble det i 2012 gjennomført arkeologiske forundersøkelser (sjakting) av hele planområdet. Det ble ikke gjort funn av noen kulturminner. Tidsperspektiv og næringsmessig betydning Det legges til grunn et årlig uttak på dagens nivå (ca. 20 000 m 3 per år). Ut i fra et beregnet totalt uttak på 1 200 000 m 3 tilsier dette en driftsperiode på 60 år. Dette innebærer et svært langsiktig perspektiv på reguleringsplanen og vedtak av planen vil skape en langsiktig og forutsigbar tilgang til de ressursene og produktene som produseres i grustaket. Per i dag er det Meråker kommune som driver grustaket. En langsiktig og forutsigbar tilgang til ressursene og produktene fra grustaket er viktig både for næringslivet i Meråker, drift av kommunal veger og andre nyttige samfunnsformål.
4 Driftsplan Det skal vedtas en egen driftsplan for Tømmeråsegga grustak. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har ansvaret for å godkjenne og vedta en driftsplan. I forbindelse med utarbeidelsen av forslag til reguleringsplan er det også utarbeidet et utkast til driftsplan. Denne er forelagt direktoratet og de har foreløpig ingen spesifikke merknader til driftsplanen. Den formelle prosessen med driftsplan vil starte når reguleringsplanen er vedtatt av kommunestyret. Driftsplanen er et så vidt sentralt dokument at det utarbeidete forslaget vedlegges reguleringsplanen. Dette fordi mange sentrale bestemmelser som angår driften av grustaket vil bli vedtatt gjennom driftsplanen og dermed viktige premisser også for arbeidet med reguleringsplanen. Det samme gjelder for prosedyrer for avslutning av grustaket. Sammen med forslaget til driftsplan legges det også ved tegninger og profiler som er sentrale både for drift, samfunnssikkerhet og avslutning av grustaket. Oppsummering av forhåndsvarsling Oppsummering av forhåndsvarsling er gjennomført av Trønderplan AS i planbeskrivelsen. Ut over dette vil rådmannen bemerke at det var ingen privatpersoner eller naboer som hadde merknader knyttet til forhåndsvarslingen. I forbindelse med høringen av planprogrammet i 2010 kom det en kritisk merknad fra en enkeltperson (som for øvrig ikke er nabo) knyttet til naturødeleggelse og frykt for økt trafikk, støy og forurensing. Ut over dette er det en nabo som i andre sammenhenger har uttrykt bekymring for konsekvensene for nærmiljøet knyttet til støy, støv, trafikk og forurensing. Innspill fra offentlig høring Det kom inn fem innspill gjennom den offentlige høringen som ble gjennomført i perioden 10.10.2013 29.11.2013. Norges vassdrags- og energidirektorat viser til sin uttalelse ved oppstart angående krav om en geoteknisk vurdering for å vurdere sikkerheten ved tiltaket. NVE viser til rapporten fra Multiconsult (notat nr. 415878) som konkluderer med at området er klarert med hensyn til kvikkleireskred. NVE viser til Multiconsult sitt notat 415878 og anser at sikkerheten mot skred er tilstrekkelig, og har ingen innvendinger eller ytterligere kommentarer til planforslaget. Jarle Røkke (nabo og eier av gnr/bnr 34/54). Røkke viser til utfordringer knyttet til støv, sandflukt og støy og spør hvordan hans eiendom vil bli skjermet. Røkke viser til at det ikke er kartlagt for skredfare i skråningen nedenfor hans eiendom og ønsker at det gjennomføres en geoteknisk vurdering av skråningen. Røkke viser
5 også til utfordringer allerede i dag med hensyn til det generelle trafikkbildet på dagens kommunale veg opp til Egga. Røkke mener at en bedre trafikkløsning for Egga-området burde vært inkludert i planforslaget. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen finner at forslag til reguleringsplan med driftsplan legger opp til å ivareta jordverninteressene på en god måte og har ut i fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ikke øvrige merknader til planforslaget. Miljøvernavdelingen viser til at forurensingsforskriftens kap. 30 om forurensinger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel regulerer virksomheten. Miljøvernavdelingen viser til at disse bestemmelsene er lagt inn som forutsetning for driften, og har for øvrig ingen merknader til planforslaget. Kommunalavdelingen viser til geoteknisk notat fra Multiconsult og gjennomført ROS-analyse og at det ikke er funnet forhold som representerer uakseptabel risiko. Det forutsettes at hensyn til samfunnssikkerhet er tatt og kommunalavdelingen har ingen øvrige kommentarer til planforslaget. Nord-Trøndelag fylkeskommune viser til sine kommentarer ved oppstart av planarbeidet. NTFK vil understreke at viktige elementer er avgrensing av uttaksområde, fastsetting av uttaksnivåer og landskapsutformingen etter endt uttak. NTFK viser til at bratthet på skråninger med fordel kan varieres utover dagens forslag til driftsplan. Det er gjennomført arkeologisk forundersøkelse i planområdet. NTFK viser til sin rapport datert 10.12.2012 og at ingen automatisk fredet kulturminner ble påvist og har ingen ytterligere kommentarer til tiltaket. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate og minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Kommentarer til merknadene Rådmannen viser til grunneier Røkke sin bekymring for rasfare i brattkanten nedenfor eiendom 34/54 og utfordringer knyttet til støv, sandflukt og støy. Når det gjelder rasfare i nevnte området er dette vurdert og drøftet av Multiconsult i geoteknisk notat 415878. «I sør vil det planlagte tiltaket medføre en terrengavlastning på toppen av skråningen (ned mot Fossgrubba), noe som vil redusere høyden på skråningen. Selv om det ikke er utført
6 grunnundersøkelser sør for reguleringsområdet vurderer vi at det planlagte tiltaket vil bedre skråningsstabiliteten mot sør. Risikoen mot skred i sør vil derved være redusert etter at den 3. etappen (se vedlegg 3/1/) i det planlagte tiltaket er gjennomført.» Når det gjelder utfordringer knyttet til støv, sandflukt og støy er det forurensingsforskriften kapittel 30 som regulerer dette og driften av grustaket må kontinuerlig ta høyde for dette. Forurensingsforskriften setter klare rammer for støv og støy i forhold til omkringliggende bebyggelse. Dette er det til enhver tid virksomheten selv som må sørge for at de holder seg innenfor, og virksomheten må gjennomføre nødvendige tiltak slik at kravene i forurensingsforskriften overholdes. Når det gjelder spørsmålet knyttet til vegatkomst og trafikkmønster viser rådmannen til planbeskrivelsen. NTFK sitt innspill om at landskapsmessige hensyn bør vektlegges ved etappevis avslutning av grustaket er svært relevant. Blant annet peker NTFK på at bratthet på skråningen etter avslutning med fordel kan varieres. Dette er et viktig innspill til driftsplanen og også viktig av hensyn til jordbruksdrift i etterkant av grusuttaket. Vurdering Driftsplanen og bestemmelsene vil ivareta krav til støy, støv og andre mulige forurensingskilder. Driftsplan, som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i etterkant av reguleringsplanen, vil sikre en miljøvennlig og sikker drift av grustaket. Rådmannen tolker manglende innspill fra naboer dit hen at ulempene ved dagens drift av grustaket er relativt små. En utvidelse av arealet gjennom denne reguleringsplanen vil ikke øke uttaket ved driften av grustaket. Rådmannen legger også til grunn at en ny og mer oppdatert reguleringsplan og driftsplan vil bevisstgjøre dagens drivere i forhold til relevante ulemper for naboer og nærmiljøet. Utover dette vil rådmannen understreke at reguleringsplanen trekker opp et svært langsiktig perspektiv og har som mål og skape en forutsigbar arealbruk knyttet til grusressursen på Tømmeråsegga. Det må likevel kunne påregnes at driften potensielt kan skape mindre ulemper for de nærmeste naboene. Rådmannen understreker at drift av slike anlegg er bestemt gjennom forskrift og at det heller ikke legges opp til å øke aktiviteten utover dagens drift ved anlegget. I forbindelse med avslutning av de ulike etappene av grustaket skal hensyn til landbruk og landskap veie tungt. Skråninger fra avslutning av grusuttaket vil medføre relativt bratte kanter og en helhetlig vurdering knyttet til å gjenskape størst mulig areal dyrka mark skal vektlegges ved avslutningen av grusuttaket. Blant annet bør variasjon i helningsvinkel vurderes både ut i fra hensyn til landskapsutforming og jordbruk. Driftsplanen legger føringer for dette men praktiske hensyn må også vektlegges når arbeidet med etappevis avslutning skal gjennomføres. Avslutning av grusuttaket Forhold knyttet til avslutning av grusuttaket behandles i driftsplanen. I driftsplanen (kapittel 8) er det utarbeidet et forslag til en egen avslutningsplan. Vedlagte planbestemmelser viser til
7 driftsplanen når det gjelder disse forhold. Mineralloven og forskrift til mineralloven (FOR- 2009-12-23-1842) stiller krav til driftsplan og driftskonsesjon. Videre stiller også loven og forskriften krav knytte til opprydding og sikring og en avklaring av økonomisk garanti knyttet til det samme. Forhold rundt dette avklares dermed i forbindelse med vedtak og godkjenning av driftsplan og driftskonsesjon. Direktoratet for mineralforvaltning godkjenner driftsplan og gir driftskonsesjon. Vurdering etter de generelle prinsipper i naturmangfoldloven Forvaltningsloven 17 sier at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette medfører plikt til også å utrede og vurdere konsekvensene vedtaket får for naturmangfoldet. Naturmangfoldloven gir et felles, grunnleggende system og juridiske virkemidler for hvordan disse vurderingene skal gjennomføres. Begrunnelsen og omfanget av vurderingene etter naturmangfoldlovens 8-12 i vedtaket må tilpasses omfanget av dokumentasjon og forholdene i den enkelte sak. Det betyr blant annet at det er de faktiske naturverdiene i det aktuelle området/arealet som skal legges til grunn ved vurderingene. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var prinsippet Det aktuelle arealet er i det alt vesentlig fulldyrka mark. Et areal på ca. 16 dekar er skogsmark på middels bonitet. Verken driftsplanen eller reguleringsplanen tar stilling til om skogsmarka skal tilbakeføres til produktiv skog eller full dyrka mark. I forhold til jordvern er det et potensial for å øke areal med full dyrka mark etter at grustaket avsluttes. Eksisterende grustak er også inkludert i planforslaget. Ca. 24 dekar av dette er allerede tilbakeført fra grustak til fulldyrka mark. Ingen spesifikke naturverdier er kartlagt og registrert innenfor planforslaget. Med bakgrunn i Artskart er det sannsynlig at storspove kan bruke områdene. Egga-området består av et variert landskap med landbruksjord i ulik hevd og bruksformål kombinert med våtmarksområder, skog og bebygd areal. Selve grustaket vil totalt benytte et relativt stort areal men bruken vil skje i etapper og forslaget til reguleringsplan og driftsplan stiller konkrete krav til at arealer skal tilbakeføres til landbruk. Etter rådmannen sin vurdering, er det lite trolig at arealbruk fra storspove skal bli vesentlig negativ berørt av grustaket. Utnyttelsen av planområdet som grustak vil i kortere perioder kunne gi mindre driftsulemper for landbruksdriften. Etter rådmannen sin vurdering, er det vanskelig å se at naturmangfoldinteresser samlet vil kunne bli vesentlig negativt berørt av tiltaket. Miljøforsvarlige teknikker og kostnader ved miljøforringelse Tiltaket kan gi negative konsekvenser knyttet til støy, støv og/eller annen forurensing. Forurensingsforskriftens kapittel 30 setter klare rammer og krav knyttet til drift av anlegget.
8 Det er inkludert både i planbestemmelsene og i driftsplanen at reglene i nevnte forskrift skal overholdes. Rådmannen legger dermed til grunn at riktige miljøforsvarlige teknikker blir benyttet og at det blir etablert gode rutiner i driften slik at det ikke blir vesentlige miljøforringelser knyttet til tiltaket. Samlet sett vurderer rådmannen at tiltaket vil ha mindre konsekvenser for naturmangfoldet. Det mest kritiske kan være i forhold til støy, støv og annen forurensing. Rådmannen legger til grunn at virksomheten ved grustaket etterfølger forurensingsforskriftens kapittel 30 slik at støy, støv og annen forurensing holdes innenfor rammene som forskriften setter. Konklusjon Etter rådmannen sin vurdering, vil gjennomføring av reguleringsplanen for Tømmeråsegga grustak gi en langsiktig avklaring av arealbruken knyttet til den verdifulle grusressursen i området. Deler av grusressursen er tidligere avsatt til idrettsanlegg og offentlig formål (barnehage). Etter rådmannen sin vurdering, er det størst konflikter knyttet til landbruk og muligheter for støy, støv og annen forurensing knyttet til foreslåtte arealbruk. Konflikten knyttet til landbruk og jordvern er midlertidig da det legges opp til fortløpende å restaurere areal tilbake til fulldyrket mark etter at grusuttak for de enkelte delområder er avsluttet. Det ligger også et potensial for å øke areal med dyrka mark med om lag 16 dekar dersom nåværende skogsmark blir restaurert til fulldyrka mark ved avslutning av driften. Rådmannen legger til grunn at virksomheten skal drives i tråd med forurensingsforskriften kapittel 30 og at forhold knyttet til støv, støy og annen forurensing reguleres av bestemmelsen i forskriften. Rådmannen innstiller på at forslaget til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak kan vedtas som foreslått på offentlig høring.