THE IMPROVE STUDY ORIENTERING OM PÅGÅENDE NORSKE STUDIER: Bakgrunn. Thuy Mi Nguyen og Daniela Melichova, Medisinsk avdeling, Sørlandet Sykehus

Like dokumenter
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søknadsskjema for nasjonale kompetansetjenester. Pasienter med genetisk hjertesykdom. Utredning og behandling

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Funksjonell bildediagnostikk

Hypertrofi og hjertesvikt

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Ergometrisk stressekkokardiografi

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

ICD-behandling i Nord-Norge i perioden

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

HJERTESVIKTENS HISTORIE

Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Trening for pasienter med arvelige kardiomyopatier

Ergometrisk stressekkokardiografi

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Ved kardial resynkroniseringsbehandling. biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt

Hjertesvikt i sykehjem

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Stabil angina pectoris

Venstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Cardiac Exercise Research Group

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Koronarsykdommens epidemiologi

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Den kliniske farmasøytens rolle

NCS Vintermøte 2010 på Lillehammer

OVERLEVELSE AV PASIENTER MED IMPLANTERBAR CARDIOVERTER DEFIBRILLATOR (ICD) VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Atrieflimmer: politiske bølger

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Behandling av hjärtsvikt och asymtomatisk vänsterkammardysfunktion

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Stabil angina pectoris

Noe nytt innen hjertesvikt

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

Neuroscience. Kristiansand

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Hjertesvikt Behandling

Stabil angina pectoris

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil. Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

ATLETHJERTE - TRENINGSINDUSERT KARDIOMYOPATI VS. ARYTMOGEN HØYRE VENTRIKKEL- KARDIOMYOPATI: DIAGNOSTIKK OG UTFORDRINGER

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

MITRALANNULUS DISJUNKSJON VENTRIKULÆR ARYTMI OG PLUTSELIG DØD

Swanson M et al. Circulation 200 Swanson M et al. Circulation 20 5 (Florida)

Stabil angina pectoris

Gir ny ultralydmetode bedre avbilding av lungeveneblodstrøm hos nyfødte?

Akutt hjertesvikt. Etiologi, utredning og behandling

Førerkortforskriftene

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

MIKROVOLT T-BØLGEALTERNANS: HAR TIDEN KOMMET FOR EN PLASS I KLINISK PRAKSIS?

Transkript:

ORIENTERING OM PÅGÅENDE NORSKE STUDIER: THE IMPROVE STUDY Thuy Mi Nguyen og Daniela Melichova, Medisinsk avdeling, Sørlandet Sykehus Bakgrunn Hjerte- og karsykdommer er globalt en av de dominerende årsaker til sykelighet og for tidlig død. Sentralt i valg av behandling er god diagnostikk med vurdering av prognose. Vurdering av venstre ventrikkels funksjon gjøres ved å måle venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (VVEF). Måling av VVEF styrer ofte valg av behandling og gir viktig prognostisk informasjon (1,2). Definisjon av systolisk hjertesvikt med eller uten hjerteinfarkt er VVEF < 40 %. VVEF < 40 % øker risikoen for død og alvorlig arytmi. Valg av sekundærprofylaktisk medikamentell behandling har vist bedre overlevelse med angiotensin konvertase-hemmer, aldosteron reseptor-antagonist og betablokker gitt til pasienter med VVEF < 40 % (3-12). Implantasjon av hjertestarter (ICD) etter hjerteinfarkt bedrer også overlevelsen hos pasienter med hjertesvikt og VVEF < 35 % (13-17). De siste 15 år har et nytt ultralydparameter, strain, vist å kunne beskrive venstre ventrikkel funksjon bedre enn VVEF. Strain er et mål for deformasjon av hjertemuskelen gjennom hjertesyklus (20) (strain=tøyning, kontraksjon gir negativ strain). Myokardial strain er godt egnet til å undersøke redusert hjertemuskelfunksjon som følge av hjerteinfarkt og hjertesvikt. Ved myokardial strain kan både regional og global hjertemuskelfunksjon undersøkes (21-23). Strain kan måles ved hjelp av både dopplerteknikk (20) og speckle tracking (mønstergjenkjenning) (24,25). Global strain som mål for venstre ventrikkelfunksjon, vurdert ved måling av infarktstørrelse med MR som referansemetode, er bedre enn VVEF og er forbundet med langt mindre variabilitet (23,26-28). Metoden korrelerer godt med infarktstørrelse og gir bedre prognostisk vurdering enn VVEF (22,23.) Global strain predikerer kliniske hendelser minst like godt som VVEF og med mindre variabilitet i målingene (29). Global strain har også vist å forutsi ventrikulære arytmier og plutselig død bedre enn VVEF (33). Mekanisk dispersjon, basert på variasjon i maksimal negativ strain, ser ut til å predikere arytmi uavhengig av VVEF (30-33). Mekanisk dispersjon defineres som standarddeviasjon av tid til maksimal negativ strain i en 16-segmentsmodell av venstre ventrikkel som reflekterer kontraksjonens inhomogenitet. Enkelte studier indikerer at metoden kan brukes til bedre å identifisere pasienter med behov for ICD (30). Tidligere studier har vært små slik at resultatene først og fremst har vært hypoteseskapende. Figur 1. Figuren viser ekkokardiografisk bilde av hjertet (venstre) og måleområdet i venstre ventrikkel er merket rødt av programvaren som måler strain ( høyre) (Haugaa et al, JACC Cardiovasc Imaging. 2010;3:247-56). 182

Resultatene fra tidligere studier samlet sett taler sterkt for at global strain er et bedre parameter for venstre ventrikkelfunksjon enn VVEF. Ettersom VVEF måler volumendringer i venstre ventrikkel er den et indirekte mål for hjertemuskelfunksjon, og målingen er subjektiv med tydelig variabilitet. Global strain derimot er et direkte mål av hjertemuskelfunksjonen i hele venstre ventrikkel og fremstår mindre avhengig av subjektive mål. Metoden har Hypoteser langt mindre variabilitet i målinger mellom ulike operatører. Vi mener derfor at det er god grunn til å undersøke om global strain kan bedre prognostisk presisjon for pasienter med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Videre mener vi at det er grunn til å undersøke om mekanisk dispersjon er en bedre metode for vurdering av arytmirisiko etter hjerteinfarkt og hjertesvikt. 1. Global strain er bedre enn EF som prognostisk parameter hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt. 1800 pasienter hvorav 600 med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og 1200 med ikke ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Pasientene behandles etter gjeldende retningslinjer, og studien påvirker ikke valg av behandling. Det gjøres ekkokardiografisk undersøkelse i stabil fase før utskrivelse med måling av global strain og ejeksjonsfraksjon. Pasienten følges i 3 år med følgende kliniske endepunkter: død og ventrikulær arytmi. Akutt hjerteinfarkt Behandling Utskrivelse 600 STEMI og 1200 NSTEMI Troponon T ved innkomst og maksverdi Registrering av undersøkelse i stabil kliniske hendelser fase 2. Global strain er bedre enn EF som prognostisk parameter hos pasienter med hjertesvikt. Alle pasienter med nydiagnostisert hjertesvikt definert ved symptomer på hjertesvikt og med minst ett av følgende: redusert venstre ventrikkelfunksjon og stuvning på røntgen thorax. 700 pasienter. Pasientene behandles etter gjeldende retningslinjer, og studien påvirker ikke valg av behandling. Det gjøres ekkokardiografisk undersøkelse av venstre ventrikkel med beregning av VVEF og global strain i stabil fase før utskrivelse. Pasientene følges i 3 år. Endepunkter er død, reinnleggelse med hjertesvikt, arytmi, behov for hjertetransplantasjon eller left ventricle assist device (LVAD). Nyoppdaget hjertesvikt Behandling Utskrivelse 700 pasienter undersøkelse i stabil fase Registrering av kliniske hendelser 3. Global strain og mekanisk dispersjon er bedre enn EF til å forutsi alvorlig ventrikulær arytmi hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt. 800 pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt. Pasientene følges i 3 år med følgende kliniske endepunkter: plutselig død, hjertestans med vellykket gjenoppliving med ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi og ventrikkeltakykardi uten hjertestans. Hjerteinfarkt Behandling Utskrivelse 800 pasienter undersøkelse i stabil fase før utskrivelse Registrering av kliniske hendelser 183 hjerteforum N 1 / 2015/ vol 28

4. Global strain og dispersjon er bedre enn EF til å forutsi alvorlig ventrikulær arytmi hos pasienter med hjertesvikt. 600 pasienter med gjennomgått hjertesvikt. Det gjøres ekkokardiografisk undersøkelse i stabil fase før utskrivelse. Pasientene følges i 3 år med følgende kliniske endepunkter: plutselig død, hjertestans med vellykket gjenoppliving med ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi og ventrikkel takykardi uten hjertestans. Nydiagnostisert hjertesvikt Utskrivelse 600 pasienter undersøkelse i stabil fase Registrering av kliniske hendelser 5. Global strain og dispersjon er bedre enn EF til å forutsi alvorlig arytmi hos pasienter som har fått ICD 600 pasienter planlagt for primærprofylaktisk ICD. Det gjøres ekkokardiografisk undersøkelse før implantert ICD. Pasientene følges i 3 år med følgende kliniske endepunkter: død og vedvarende ventrikulær arytmi avlest på ICD ved vanlige kontroller. Indikasjon primær profyaktisk ICD Rutinemessige ICDkontroller 600 pasienter undersøkelse før implantasjon av ICD Avlesning av ICD og registrering av vedvarende ventrikkulær arytmi Registrering av død og avlest ventrikuær arytmi Studiedesign Prosjektet er en prospektiv multisenterstudie som startet i april 2014. Den er REK-godkjent fra mars 2013. Hovedveileder er professor, dr.med. Thor Edvardsen. Biveiledere: professor, dr.med. Otto Smiseth og førsteamanuensis dr.med. Kristina Haugaa ved Kardiologisk avdeling, Oslo universitets (OUS), Rikshospitalet og dr.med. Harald Brunvand ved Sørlandet, Arendal. Stipendiater ved Sørlandet er dr. Thuy Mi Nguyen og dr. Daniela Melichova. Dr. Lars Gunnar Klæbo er stipendiat ved OUS. Samarbeidende sentra er OUS, Rikshospitalet og OUS, Ullevål, Sørlandet Arendal, Sørlandet Kristiansand, Universitetset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Vestre Viken Sykehus, Telemark, Stavanger universitetssjukehus, Rigshospitalet København, Universitetset i Leuven,Universitetset i Liege, Universitetset i Brussel og Silesian Center for Heart Disease i Zabrze Polen. Alle pasienter innlagt med hjerteinfarkt og nyoppstått hjertesvikt samt pasienter planlagt for primærprofylaktisk ICD. Pasientens demografiske data, kardiovaskulær sykehistorie og risikofaktorer registreres. Ekkokardiografisk undersøkelse gjøres standardisert og først når pasienten er stabilisert og ferdig behandlet for sin akutte hendelse. Pasienter som skal ha ICD, blir undersøkt med ekkokardiografi før implantasjon. Opptakene sendes til Sørlandet Arendal for analyse. Død og ventrikulær arytmi registreres som kliniske endepunkter i alle studier etter 30 dager, 6 måneder, 12 måneder og deretter årlig i totalt 3 år. Stipendiatene samler inn kliniske endepunkter og følger pasientene gjennom planlagte kontroller. Hensikten med The Improve Study er å studere om global strain er bedre enn LVEF som prognostisk parameter hos et stort antall pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt og med hjertesvikt. Vårt mål er å vise om metoden kan implementeres i daglig klinisk praksis i stedet for dagens bruk av LVEF med tanke på mer optimal seleksjon av riktig behandling til riktig pasient. Videre vil vi undersøke om måling av mekanisk dispersjon gir bedre vurdering av hvem som er utsatt for arytmihendelser og derved bedre grunnlaget for valg av ICD. 184

Referanser 1. St. John Sutton M, Pfeffer M, Plappert T, Rouleau J, Moye L, Dagenais G, Lamas G, Klein M, Sussex B, Goldman S. Quantitative two-dimensional echocardiographic measurements are major predictors of adverse cardiovascular events after acute myocardial infarction. The protective effects of captopril. Circulation. 1994;89:68-75 2. Burns RJ, Gibbons RJ, Yi Q, Roberts RS, Miller TD, Schaer GL, Anderson JL, Yusuf S. The relationships of left ventricular ejection fraction, end-systolic volume index and infarct size to six-month mortality after hospital discharge following myocardial infarction treated by thrombolysis. J Am Coll Cardiol. 2002;39:30-36 3. Swedberg K, Kjekshus J. Effects of enalapril on mortality in severe congestive heart failure: Results of the Cooperative North Scandinavian Enalapril Survival Study (CON- SENSUS). Am J Cardiol 1988;62:60A-6A. 4. Pfeffer MA, Braunwald E, Moyé LA, et al. Effect of captopril on mortality and morbidity in patients with left ventricular dysfunction after myocardial infarction. N Engl J Med 1992;327:669-77. 5. Pouleur H, The SI. Results of the treatment trial of the studies of left ventricular dysfunction (SOLVD). Am J Cardiol 1992;70:135-6. 6. Packer M, Bristow MR, Cohn JN, et al. The effect of carvedilol on morbidity and mortality in patients with chronic heart failure. N Engl J Med 1996;334:1349-55. 7. Effect of metoprolol CR/XL in chronic heart failure: Metoprolol CR/XL Randomised Intervention Trial in-congestive Heart Failure (MERIT-HF). Lancet 1999;353:2001-7. 8. The Cardiac Insufficiency Bisoprolol Study II (CIBIS-II): a randomised trial. TLancet 1999;353:9-13. 9. Pfeffer MA, Swedberg K, Granger CB, et al. Effects of candesartan on mortality and morbidity in patients with chronic heart failure: the CHARM-Overall programme. Lancet 2003;362:759-66. 10. Pitt B, Zannad F, Remme WJ, et al. The Effect of spironolactone on morbidity and mortality in patients with severe heart failure. N Engl J Med 1999;341:709-17. 11. Pitt B, Remme W, Zannad F, et al. Eplerenone, a selective aldosterone blocker, in patients with left ventricular dysfunction after myocardial infarction. N Engl J Med 2003;348:1309-21. 12. The Acute Infarction Ramipril Efficacy Study I. Effect of ramipril on mortality and morbidity of survivors of acute myocardial infarction with clinical evidence of heart failure. Lancet 1993;342:821-8. 13. Moss AJ, Hall WJ, Cannom DS, et al. Improved survival with an implanted defibrillator in patients with coronary disease at high risk for ventricular arrhythmia. N Engl J Med 1996;335:1933-40. 14. Moss AJ, Zareba W, Hall WJ, et al. Prophylactic implantation of a defibrillator in patients with myocardial infarction and reduced ejection fraction. N Engl J Med 2002;346:877-83. 15. Bardy GH, Lee KL, Mark DB, et al. Amiodarone or an implantable cardioverter defibrillator for congestive heart failure. N Engl J Med 2005;352:225-37. 16. Lee KL, Hafley G, Fisher JD, et al. Effect of implantable defibrillators on arrhythmic events and mortality in the multicenter unsustained tachycardia trial. Circulation 2002;106:233-8. 17. Hohnloser SH, Kuck KH, Dorian P, et al. Prophylactic use of an implantable cardioverter defibrillator after acute myocardial infarction. N Engl J Med 2004;351:2481-8. 18. Wu E, Ortiz JT, Tejedor P, Lee DC, Bucciarelli-Ducci C, Kansal P, Carr JC, Holly TA, Lloyd-Jones D, Klocke FJ, Bonow RO. Infarct size by contrast enhanced cardiac magnetic resonance is a stronger predictor of outcomes than left ventricular ejection fraction or end-systolic volume index: Prospective cohort study. Heart. 2008;94:730-736. 19. Kelle S, Roes SD, Klein C, Kokocinski T, de Roos A, Fleck E, Bax JJ, Nagel E. Prognostic value of myocardial infarct size and contractile reserve using magnetic resonance imaging. J Am Coll Cardiol. 2009;54:1770-1777. 20. Urheim S, Edvardsen T, Torp H, Angelsen B, Smiseth OA. Myocardial strain by doppler echocardiography: Validation of a new method to quantify regional myocardial function. Circulation. 2000;102:1158-1164. 21. Edvardsen T, Skulstad H, Aakhus S, Urheim S, Ihlen H. Regional myocardial systolic function during acute myocardial ischemia assessed by strain doppler echocardiography. J Am Coll Cardiol. 2001;37:726-730. 22. Reisner SA, Lysyansky P, Agmon Y, Mutlak D, Lessick J, Friedman Z. Global longitudinal strain: A novel index of left ventricular systolic function. J Am Soc Echocardiogr. 2004;17:630-633. 23. Vartdal T, Brunvand H, Pettersen E, Smith HJ, Lyseggen E, Helle-Valle T, Skulstad H, Ihlen H, Edvardsen T. Early prediction of infarct size by strain doppler echocardiography after coronary reperfusion. J Am Coll Cardiol. 2007;49:1715-1721. 24. Amundsen BH, Helle-Valle T, Edvardsen T, Torp H, Crosby J, Lyseggen E, Stoylen A, Ihlen H, Lima JA, Smiseth OA, Slordahl SA. Noninvasive myocardial strain measurement by speckle tracking echocardiography: Validation against sonomicrometry and tagged 185 hjerteforum N 1 / 2015/ vol 28

magnetic resonance imaging. J Am Coll Cardiol. 2006;47:789-793. 25. Leitman M, Lysyansky P, Sidenko S, Shir V, Peleg E, Binenbaum M, Kaluski E, Krakover R, Vered Z. Two-dimensional strain-a novel software for real-time quantitative echocardiographic assessment of myocardial function. J Am Soc Echocardiogr. 2004;17:1021-1029. 26. Gjesdal O, Hopp E, Vartdal T, Lunde K, Helle-Valle T, Aakhus S, Smith HJ, Ihlen H, Edvardsen T. Global longitudinal strain measured by two-dimensional speckle tracking echocardiography is closely related to myocardial infarct size in chronic ischaemic heart disease. Clin Sci. 2007;113:287-296. 27. Sjøli B, Ørn S, Grenne B, Ihlen H, Edvardsen T, Brunvand H. Diagnostic capability and reproducibility of strain by doppler and by speckle tracking in patients with acute myocardial infarction. JACC Cardiovasc Imaging. 2009;2:24-33. 28. Sjøli B, Ørn S, Grenne B, Vartdal T, Smiseth OA, Edvardsen T, Brunvand H. Comparison of left ventricular ejection fraction and left ventricular global strain as determinants of infarct size in patients with acute myocardial infarction. J Am Soc Echocardiogr. 2009;22:1232-1238. 29. Sjøli B, Grenne B, Smiseth OA, Edvardsen T, Brunvand H. The advantage of global strain compared to left ventricular ejection fraction to predict outcome after acute myocardial infarction. Echocardiography 2011;28:556-563. 30. Haugaa KH, Smedsrud MK, Steen T, Kongsgaard E, Loennechen JP, Skjaerpe T, et al. Mechanical dispersion assessed by myocardial strain in patients after myocardial infarction for risk prediction of ventricular arrhythmia. JACC Cardiovasc Imaging 2010;3:247-256. 31. Haugaa KH, Edvardsen T, Leren TP, Gran JM, Smiseth OA, Amlie JP. Left ventricular mechanical dispersion by tissue Doppler imaging: a novel approach for identifying high-risk individuals with long QT syndrome. Eur Heart J 2009;30:330-337. 32. Sarvari SI, Haugaa KH, Anfinsen OG, Leren TP, Smiseth OA, Kongsgaard E, et al. Right ventricular mechanical dispersion is related to malignant arrhythmias: a study of patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and subclinical right ventricular dysfunction. Eur Heart J 2011;32:1089-1096. 33 Haugaa KH, Goebel B, Dahlslett T, Meyer K, Jung C, Lauten A, Figulla HR, Poerner TC, Edvardsen T. Risk assessment of ventricular arrhythmias in patients with nonischemic dilated cardiomyopathy by strain echocardiography. J Am Soc Echocardiogr 2012;25:667-73. 186