Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon
|
|
- Tordis Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjertesviktforum
2 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015
3 3 Disposisjon Hjerte/karsykdom- Status i dag Tiden etter treningsintervensjon- nytter det? Kronotrop insuffisiens og intervalltrening Oksygenopptak som en prediktor for langtidsoverlevelse etter hjertetransplantasjon Overlevelsesstatistikk- Resultater fra Norge
4
5 Status 2015 Dødelighet av hjerte/kar sykdom er stadig synkende Økende andel hjertesvikt pasienter Forebygging og behandling er fremdeles viktig!
6 6
7 7
8 8 Tiden etter treningsintervensjon
9 9 Langtidsoppfølging 2 Meta analyser tiden etter hjertesviktrehabilitering Minimalt som er gjort etter høy intensitetstrening (HIT) 41 HTx pasienter har vært til 5 års follow- up etter HIT TEX studien (Kari Nytrøen)
10 Mueller L, Myers J, Kottman W, Oswald U, Boesch C, Arbrol N, et al. Exercise capacity, physical activity patterns and outcomes six years after cardiac rehabilitation in patients with heart failure. Clinical rehabilitation. 2007;21(10): p. 10 Exercise group Control group Vo2 ml/kg/min Baseline Post training Follow up Baseline Post training Follow up 22.0± *± ± ± ± ±4.5 * P verdi < 0.05
11 Piepoli MF, Davos C, Francis DP, Coats AJ. Exercise training meta-analysis of trials in patients with chronic heart failure (ExTraMATCH). BMJ. 2004;328(7433):
12 12 Sagar VA, Davies EJ, Briscoe S, Coats AJS, Dalal HM, Lough F, et al. Exercise-based rehabilitation for heart failure: systematic review and meta-analysis. Open Heart. 2015;2(1). Lavere andel re- innleggelser Bedre selvrapportert livskvalitet Lenger langtidsoverlevelse
13 13 Re- innleggelser Sagar VA, Davies EJ, Briscoe S, Coats AJS, Dalal HM, Lough F, et al. Exercise-based rehabilitation for heart failure: systematic review and meta-analysis. Open Heart. 2015;2(1).
14 Moholdt T, Aamot IL, Granoien I, Gjerde L, Myklebust G, Walderhaug L, et al. Long-term follow-up after cardiac rehabilitation: a randomized study of usual care exercise training versus aerobic interval training after myocardial infarction. International journal of cardiology. 2011;152(3):
15 15 Tilbakemeldinger- TEX 5 år Bidra til ny kunnskap Gøy Kjempetøft Kjøpte meg tredemølle Mulig å delta på gruppe rehabilitering med HIT
16 16..hva med den trege pulsen og HIT??
17 17
18 18
19 19
20 20 Oksygenopptak og selvrapportert fysisk helse som prediktorer for langtidsoverlevelse etter hjertetransplantasjon
21 21 Hva påvirker langtidsoverlevelse etter HTx? Årsak til hjertesvikt Donors alder Mottakers alder Iskemitid Utvikling av vaskulopati i koronarkar (CAV/ graftsklerose) Mekanisk støtte på venteliste VO 2peak??
22 Survival curves for cardiac deaths, based on VO 2peak at referral. Terence Kavanagh et al. Circulation. 2002;106: Copyright American Heart Association, Inc. All rights reserved.
23 23 Keteyian SJ, Brawner CA, Savage PD, Ehrman JK, Schairer J, Divine G, et al. Peak aerobic capacity predicts prognosis in patients with coronary heart disease. American heart journal. 2008;156(2):
24 24 VO 2peak som prognostisk faktor Kodama S, Saito K, Tanaka S, Maki M, Yachi Y, Asumi M, et al. Cardiorespiratory fitness as a quantitative predictor of all-cause mortality and cardiovascular events in healthy men and women: a meta-analysis. Jama. 2009:301: Cahalin LP, Chase P, Arena R, Myers J, Bensimhon D, Peberdy MA, et al. A meta-analysis of the prognostic significance of cardiopulmonary exercise testing in patients with heart failure. Heart failure reviews. 2013:18: Costanzo MR, Augustine S, Bourge R, Bristow M, O'Connell JB, Driscoll D, et al. Selection and treatment of candidates for heart transplantation. Circulation. 1995:92:
25 25 Overlevelses statistikk 2 HTx populasjoner CPET kohort Lars Gullestad et al. 178 pasienter fullført VO 2peak test ( ) Gjennomsnitt observasjonstid: 11 år Events: 128 SF-36 kohort Odd E Havik et al. ( ) 133 pas fullført spørreskjema om livskvalitet Gjennomsnitt observasjonstid 10 år Events: 87
26 26 SF- 36 spørreskjema Mål på selvrapportert livskvalitet fysisk og mental helse SF-36 score korrelerer med O2 opptak Inaktivitet er estimert til å forklare 9% av tidlig død på verdensbasis Lee et al. Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet 2012 Sammenheng mellom selvrapportert fysisk helse og prognose HUNT undersøkelsen Oslo undersøkelsen
27 27
28 28 Resultater
29 29 CPET kohort- Karakteristika overlevende / døde Variable Survivors n= 42 Mean± SD, Median [Q1,Q3] Non- survivors Compare Univariate cox- regression n=128 groups n=170 n=178 Mean± SD, Median[Q1,Q3] P-value HR [95% CI] P-value Gender (% men) 86% 89% [ ] Age at CPET 45 [36, 56] 56 [51, 56] < [ ] <0.001 (years) Weight (kg) 77± 11 82± [ ] Donor age (years) 28± 9 29± [ ] Ischemic time (min) Etiology of heart failure 107± ± [ ] Other 9% CMP 60% CAD 31% Other 6% CMP 32% CAD 62% ref [ ] [ ] Smoking (% yes) 24% 41% [ ] 0.051
30 Variable CAV after HTx (% yes) Years since HTx at inclusion Survivors Non- survivors Compare groups Univariate cox- regression n= 42 n=128 n=170 n=178 8% 35% [ ] < [1, 6] 3 [1, 6] [ ] Ejection fraction (%) 78 [72, 82] 74 [69, 83] [ ] Cardiac Index 2.6± ± [ ] Hemoglobine (g/dl) 13.4± ± [ ] Creatinine (µmol/l) 111± ± [ ] Cya dosage (mg) 250 [200, 300] 225 [195, 275] [ ] Prednisolone dosage (mg) 7.5 [7.5, 7.5] 7.5 [7.5, 7.5] [ ] Imurel dosage (mg) 95± ± [ ] 0.264
31 31 Exercise variables Survivors Non- survivors Compare Univariate cox- P-value n= 42 n=128 groups n=170 regression n=178 VO 2peak (L/min) 1.77± ± [ ] <0.001 VO 2peak (ml/kg/min) VO 2peak <median a (%) 23.08± ± 4.58 < [ ] < % 56% [ ] VO 2peak (% ) b 58.9± ± [ ] Heart rate max 147± ± [ ] RER 1.21± ± [ ] SBP rest (mmhg) 127± ± [ ] SBP max (mmhg) 183± ± [ ] V max (L) 71± 22 64± [ ] Watt max 159± ± 39 < [ ] <0.001 a Median value = 19,6 b Age predicted values for VO2peak, based on reference values presented by Åstrand et al.
32 SF-36 kohort: Karakteristika overlevende / døde 32 Variable Survivors n=46 Nonsurvivors Compare groups n=133 Univariate cox- regression n=133 n=87 Mean± SD Mean± SD Median Median P- value HR [95% CI] P-value [Q1,Q3] [Q1,Q3] Gender (% men) 78% 82% [ ] Age at time of 46 ±13 59 ±7 < [ ] <0.001 SF- 36 (years) Weight (kg) 78± 13 86± [ ] Body mass index 25± 3 27± [ ] (kg/m2) Donor age(years) 30± 10 31± [ ] Ischemic time (min) 114± ± [ ] Etiology of heart failure Other 14% CMP 62% CAD 24% Other 29% CMP 7% CAD 64% <0.001 ref [ ] [ ]
33 33 Variable Survivors n=46 Nonsurvivors n=87 Compare groups n=133 Univariate cox- regression n=133 Smoking (% yes) 15% 26% [ ] CAV after HTx (% yes) Years since HTx (at inclusion) Hemoglobine (g/dl) Creatinine (µmol /L) 9% 32% [ ] < [2, 6] 6 [3, 9] [ ] ± ± [ ] ± ± [ ] Cardiac Index 2.7± ± [ ] Cya dosage (mg) 231± ± [ ] Prednisolone dosage (mg) Imurel dosage (mg) 7.3± ± [ ] ± 45 99± [ ] 0.317
34 34 Variable Survivors n=46 Nonsurvivors n=87 Compare groups n=133 Univariate coxregression n=133 P-value BDI score 5 [2, 7] 6 [4, 11] [ ] SF- 36 variables; Physical functioning (PF) 95 [89, 96] 80 [60, 94] < [ ] <0.001 PF-score <median (%) a 37% 63% < [ ] <0.001 Role Physical (RP) 100 [75, 100] 50 [0,94] [ ] Bodily pain (BP) 84 [62, 100] 72 [41, 84] [ ] General health 77 [61, 92] 62 [45, 82] [ ] (GH) Mental health 88 [76, 94] 82 [68, 92] [ ] (MH) Vitality (VT) 70 [55, 80] 60 [40, 75] [ ] Social functioning (SF) 88 [67, 89] 78 [56, 89] [ ] Role Emotional (RE) 100 [67, 100] 67 [33, 100] [ ] 0.001
35 35 Forklaringsmodell med VO 2peak og PF-score Andre variabler som forklarer overlevelse ytterligere Vurdert potensielle confoundere Påvirker både VO 2peak /PF-score og overlevelse tommelfingel regel- endrer estimatet med 10 %
36 36 CPET kohort; multippel cox regresjon Variables HR [95% CI] P- value VO 2peak [ ] <0.001 Age at CPET [ ] <0.001 CAV [ ] SF-36 kohort; multippel cox regresjon Variables HR [95% CI] P- value Physical Functioning [ ] <0.001 Age [ ] <0.001 Smoking [ ] CAV [ ] 0.039
37 37 Overlevelseskurver
38 38 Overlevelse Median overlevelse Norge: 12 år CPET kohort 12 år VO2peak under median: 9 (7, 11) VO2peak over median: 16 (14, 18) SF-36 kohort 10 år PF score under median: 8 (6, 10) PF score over median: 12 (10, 13)
39 39 Overlevelseskurver VO 2peak og selvrapportert fysisk helse utpeker seg som viktige prediktorer på langtidsoverlevelse. Fysisk kapasitet bør måles oftere, også etter hjertetransplantasjon.
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerBakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk
1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerPLAN FOR INFORMASJONSMØTE
1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center
DetaljerIntroduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity
Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet
Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerMosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»
Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke
DetaljerNaturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt
DetaljerBakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet
KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet
DetaljerHøy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter
Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Hjertesviktforum 29.10.15 Spesialfysioterapeut/MSc Disposisjon Bakgrunn Kort om hva er spesielt med trening av nytransplanterte
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerChronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients
1 PhD avhandling: Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients Kari Nytrøen kari.nytroen@medisin.uio.no 11.10.2013 2 Disposisjon Bakgrunn
DetaljerTrening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014
Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
Detaljer22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?
Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor
DetaljerFysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden
Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling Jakten på ungdomskilden Prof. Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin, Inst. Sirkulasjon og bildediagnostikk St. Olav s Hospital, avd. Fysikalsk Medisin Exercise Training
DetaljerSAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU
SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerP: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/
Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerRegresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard
Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler
DetaljerKLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger
KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet
DetaljerTrening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital
Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal
DetaljerAktivitet og trening ved hjertesykdom
Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 14.09.2016
DetaljerDisposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet
Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerEr det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet
Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er
DetaljerTrening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim
Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir
DetaljerKan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU
Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerHva er et kvalitetsregister?
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerState of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller
State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerRusbehandling hva med den fysiske helsen?
Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerTrening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital
Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death
DetaljerKalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerOppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker
Oppdatering treningsfysiologi Øivind Rognmo, Forsker 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller Organ og celler Molekylære data Rotte Isolert hjerte Verdens
DetaljerNeseblødning ved Mb. Osler. Associate Professor Overlege Sinan Dheyauldeen MD, PhD ØNH Rikshospitalet
Neseblødning ved Mb. Osler Associate Professor Overlege Sinan Dheyauldeen MD, PhD ØNH Rikshospitalet Mb.Osler relatert neseblødning Mb.Osler relatert neseblødning Vanligst symptom Første symptom Residiverende
DetaljerFysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Fysisk ak(vitet og dødelighet Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hva vet vi? Jevnt fall i fysisk kapasitet, utholdenhet og muskelstyrke gjennom livet
DetaljerOversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering
Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerJubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14
1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut
DetaljerPost ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø
Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience
DetaljerIntensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous
1 HELSERELATERT LIVSKVALITET OG SYSTEMATISERT REHABILITERING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerNordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege
Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Gode registre hva kan
DetaljerTrening i kardiovaskulær profylakse og behandling
Trening i kardiovaskulær profylakse og behandling Asbjørn Støylen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU og Hjertemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Evidensen for at fysisk aktivitet er
DetaljerTx- Til hvem og når?
Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket
DetaljerFra studier til praksis Trening ved hjertesvikt
Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket
DetaljerTrening som medisin. Mann 54 år
Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerBLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik
BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med
DetaljerEffekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.
Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerArne Jan Hjemsæter. PhD- stipendiat/psykologspesialist NKROP. Meeting The Dragon, København 6. juni 2019
Langtidsforløpet hos pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser En prospektiv kohort studie over 18 år av norske pasienter i spesialisert rusbehandling Arne Jan Hjemsæter PhD- stipendiat/psykologspesialist
DetaljerCardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer
DetaljerSerum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer
Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet
Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog Medisinsk rådgiver Boehringer Ingelheim Diabetes
DetaljerKalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Hvorfor teste for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulær sykdom er hyppigste dødsårsak globalt Vanlig første symptom
DetaljerTreningsprinsipper ved hjertesvikt
10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten
DetaljerAmbulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler
DetaljerSelv om trening som behandling og forebygging
30 Trening av hjertepasienter Trine Moholdt og Arnt Erik Tjønna, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim Selv om trening som behandling og forebygging av hjerte- og karsykdom er
DetaljerHar artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?
Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerKommunal rehabilitering - effekter og erfaringer
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD
DetaljerFastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerHUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender
DetaljerHvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD
Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD Kort om meg Postdoktor Cardiac Exercise Research Group (CERG) Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
DetaljerAldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv
Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv - en oppdatering og utfordringer framover Bjørn Heine Strand Seniorforsker Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? FHI -
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
Detaljerutholdenhetstrening I et helseperspektiv
EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.
DetaljerInstitusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy
2017 Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy Ragnhild Barclay Håkstad (Postdoktor) 3 748 000 Risk factors for persistent back pain in
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerSøkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke
SLUTTRAPPORT Rehabilitering Prosjektnr: 2005/3/0339 Prosjektnavn: Cor tidlig? Cor effektivt? Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke Forord Dette prosjektet ble mulig å gjennomføre
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
Detaljer