Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad
Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles areal og transportplan ble trukket opp i forvaltningsreformen (ot.prp.nr 10 (2008-09). I hovedstadsmeldingen mener regjeringen det er behov for å løse styringsutfordringene, særlig innen areal og transport, gjennom koordinert planlegging.
Regional planstrategi innhold/prosess Regional planstrategi Utviklingsmuligheter Utfordringer Samfunnsmessige mål Prioritering av planoppgaver/utredninger Valg av plantype Regionalt planprogram Opplegg for gjennomføring av planoppgaver/utredninger Konsekvensutredning i tilfelle det er aktuelt Regional plan Fylkesdelplan Premiss for kommuneplanlegging
Om arbeidet med regional planstrategi og planprogram Siden vinteren 2009 har MD ledet arbeidet med en regional planstrategi I arbeidet med strategien har stat, fylke og kommune samarbeidet om utformingen av planstrategidokumentet. Planstrategi og planprogram har vært på høring og skal behandles av fylkesting og bystyre i oktober. Vedtatt planstrategi sendes så til regjeringen for godkjenning. Bystyret og fylkestinget skal I fellesskap fastsette planprogrammet Planen for areal og transport for Oslo og Akershus skal vedtas I 2013.
Mål for felles areal og transportplan Konkurransedyktig og bærekraftig Arealeffektiv flerkjernet utbygging Transportsystem som er rasjonelt, effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig
Gjennom... Oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp Oppfylle nasjonale mål for jordbruksarealforvaltning Oppfylle nasjonale mål for naturmangfold Forbedre transporttilbudet Kvalitet og innhold i byer og tettsteder Avveining av målkonflikter Forpliktende oppfølging og samarbeid
Fortsatt befolkningsvekst Det er konsekvensene av, og tilretteleggingen for, veksten som utgangspunktet for felles planlegging av arealbruk og transportsystem i Oslo og Akershus.
Økte klimautslipp Dagens trender viser at klimautslippet kan øke med 40% fra 1990 til 2030.
Økning i kollektivtrafikken også i Akershus Biltrafikken dominerer Økning i kollektivreiser (5,8 % økning i antall påstigninger i 2010) 125 120 115 110 Indeksutvikling Akershus. År 2000=100 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm
Regionale utfordringer Konkurransedyktighet Bærekraftig by- og regionutvikling Trafikkvekst Utforming av transporttilbudet Arealbruksmønster Planleggings- og styringsutfordringer
Målkonflikter Knutepunktfortetting kontra dyrket mark Lokale ønsker om vekst kontra regionalt begrunnet vekstfordeling Best mulig livskvalitet kontra fortetting som kan gi tap av arealer Styrt arealbruk kontra lokaliseringsønsker Kommunale inntekter vs. kommunale utgifter
3 modeller for utbyggingsmønster Metode for å vurdere utviklingsmulighetene Grunnlag for diskusjon om innholdet i planen Modell 1. Videreføre dagens kommuneplaner (0-alternativet) Sammenstilling av utbyggingspolitikken, samspillet ml. areal og transport, Konsekvenser for LNF - områder
Fortetting i mange knutepunkter Veksten fordeles på knutepunkt langs kollektivaksen hvilke og hvor mange steder? Sentrenes funksjon i et hierarkisk system?
Konsentrert utvikling i byer Veksten konsentreres til Oslo og noen byer i Akershus hvilke byer? Persontransport bane Utbyggingspress - LNF
Regional plan - innhold En felles regional plan for samordnet areal- og transport for Akershus og Oslo Planen skal inneholde et strategisk arealkart som også avklarer prinsipper for grenser mot LNFR områder. Planen skal behandle virkemiddelbruk, finansiering og gjennomføringsforpliktelser
Hvor førende bør og kan planen være? Fylkeskommunene har en viktig rolle i avveiingen mellom vekst og vern. Fylkeskommunene har som intensjon at møte mellom kommune, stat og fylkeskommune skal være en viktig del av oppstartfasen av kommuneplanarbeidet. Fylkeskommunene skal hele tiden være i dialog med kommunene slik at arealkonflikter bli avklart og samstemt på en positiv måte. Målet må være å planlegge seg ut av arealkonflikter
Hvor førende bør og kan planen være? Kommunene ta styringene og være tydeligere i arealspørsmål Fylkeskommunen vil stille strengere krav til å ta i bruk dyrkemark dette må likevel ses i sammenheng med kollektivknutepunkts-, by- og tettstedsutviklingen i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for tilrettelegging av kollektivtrafikk for å gi innbyggerne et godt tilbud er konsentrert utbygging viktig. Skal planen fordele vekst?
Skal planen styre boligtyper? Hvor mye spredt eneboligbebyggelse på skogsmark? Hvor mye tett leilighetsbebyggelse i knutepunkter? Skal en «felles plan» eller hver kommune styre dette?