Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm



Like dokumenter
Presentasjon av Rusakuttmottaket

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset Rune T. Strøm

AKUTTE TJENESTER I TSB

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Hva er god akuttbehandling. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av RHF-nettverk rus

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO. Forslag til vedtak:

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

RUSAKUTT OG TILSYNSTJENESTE Årsmøtekonferanse NFRAM 25. og 26. oktober 2017 George Mjønes og Tonje Isabell Sandø Klinikk for rus- og

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter

Rusens rolle og veien inn i rusbehandling. Ann Helen Midtlid

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

SLUTTRAPPORT. Klinisk utvalg KAD rus / psykiatri. Januar 2017

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Midt-Telemark

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 09/ / Oppdrag - etablering av rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus HF

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Notat AKUTTAVGIFTNING I HOVEDSTADSOMRÅDET.

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt Psyk. sykepl. Kari J.Langen

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 10. Anne Beate Sætrang Oslo universitetssykehus

Rus og Psykiske Lidelser

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet. NBUP lederkonferanse Molde, oktober 2016

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Helse Sør-Øst RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Akuttilbudet i Helse Midt-Norge. Somatiske sykehustjenester

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Rusakutt i Oslo Sluttrapport fra arbeidsgruppe Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune 1. april

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Tvangstiltak overfor personer med rusproblemer - ny veileder og oppdatert arbeidsmanual

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Ambulant akutteam. Rammer og målsetting

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Attestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning

innlandet.no ROP-retningslinjen

Eldre og rus angår det deg? Pernille Næss, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste TSB, OUS

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Transkript:

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt som om de har behov for akutt hjelp. Rusmiddelavhengige må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det får tilbud om hjelp uten unødig opphold...sammenhengende tjenester.. Tilsvarende tekster i st.meld.nr.47

Et oppdrag: Hva er god akuttbehandling i TSB? RHF-nettverk TSB ønsket å sikre pasienter innenfor TSB et godt akutt-tilbud. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av Rune T. Strøm Harald Munkvold Svein Skjøtskift Reidar Høifødt Kristin Tømmervik (lege Sør-øst) leder (sosialfaglig Vest) (lege Vest) (lege Nord) (psykolog Midt)

Gruppas leveranse (resultatmål) fra mandatet Operasjonalisere Ø-hjelpsplikten for TSB Avklare hvilke tilstander/situasjoner der dette er aktuelt Beskrive samarbeid og arbeidsdeling mellom kommune, psykisk helsevern og somatiske tjenester Beskrive dette gjennom et kortfattet oversiktsdokument (1-2 sider) med aktuelle grunnlagsbeskrivelser (5-10 sider)

Hva er god akuttbehandling i TSB? Rapporten inneholder 1 Operasjonalisere plikten til akutthjelp (øyeblikkelig hjelp) for TSB Forståelse av akuttbegrepet Beskrivelse av den akuttmedisinske kjede Forsøk på å definere TSB sin plass i den akuttmedisinske kjede Hva er spesielt med TSB

Hva er god akuttbehandling i TSB Rapporten inneholder fortsetter 2 Avklare hvilke tilstander /situasjoner der akuttbehandling i TSB er aktuelt Definisjon av akuttbegrepet Behovet for akuttintervensjon Operasjonalisering av definisjon Henvisning til vurdering Akuttintervensjon i TSB

Hva betyr: påtrengende nødvendig Eksempel: en mindre sårskade faller inn under begrepet fordi: Utsettelse med fører risiko for Infeksjoner Forsinket sårtilheling Behov for høyere behandlingsinnsats Risiko for prognosetap Derfor kan denne behandlingen ikke følge ordinære henvisnings rutiner

Den akuttmedisinske kjede Hovedtrekkene er en klar og enkel struktur Det er relativt god kompetanse i alle ledd på vurdering av hva som er akutt for de fleste somatiske tilstander

Når det gjelder rus- og avhengighetsrelaterte lidelser er kompetanse og kunnskapsnivået svært varierende Det gjelder pasienter og pårørende Helsepersonell på alle nivåer Politikere

Akuttinnleggelser Ø-hjelp innleggelser vanligste veien inn i somatiske sykehusinnleggelser. Ca 70-80 % av alle innleggelser er Ø-hjelp Ø-hjelp innleggelser ikke vanlig i TSB Ca 6 % innleggelser i TSB er Ø-hjelp

I denne skissen er: Ruspoliklinikkene tillagt en akuttfunksjon Etablert Rusakuttmottak Liaison funksjon er bindeledd mellom somatisk akuttmottak og rusakuttmottak

Todelt rusakutt Arbeidsgruppen foreslår todelt rusakutt: 1. Legevakten ruslegevakten bør være integrert del av legevakten. Utvide dagens tilbud. Ruslegevakten skal bidra til å ferdigbehandle flest mulig på ett sted, på laveste effektive nivå, og sortere til riktig instans enten uten opphold eller etter behandling på Legevakten Delfinansieres av Helse SørØst RHF 2. Rusakuttmottaket Oslo universitetssykehus, Aker. Etableres geografisk og funksjonelt tett opp mot somatisk og psykiatrisk akuttmottak - Poliklinikk med veilednings- og vurderingstjenester (liason) og ambulant funksjon - Observasjonsenhet med 12 senger, liggetid inntil 48 timer Rusakuttmottaket må ha lege tilstede på døgnbasis. Samorganiseres med vaktordning i avgiftningsenhetene.

Hvem henviser til Rusakuttmottak i OSLO 40% fra Oslo Legevakt 25% fra spesialisthelsetjeneste 20% fra fastleger 15% fra sosialtjenesten

Rusakuttmottaket - tall fra 2013 2912 henvisninger til Rusakutt og avgiftning 1573 henvisninger til akuttvurderinger 1160 innleggelser på RAM sengepost 2622 konsultasjoner 47% overføres til avgiftning i akuttforløp 1055 innleggelser til planlagt avgiftning 5% av akutt-pasientene er gjengangere Ca 20- % av kapasiteten brukes på disse

2.1 Definisjon av akuttbegrepet i TSB Forutsetningen for vurdering er at pasienten fyller en eller flere ICD 10 diagnose F10- F19 at pasienten ikke allerede mottar eller kan motta adekvat helsehjelp Merk: Der hvor det er en samtidig alvorlig psykisk lidelse vil en slik diagnose ha forrang og pasienten skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov innen psykisk helsevern. Ved akutt somatisk sykdom skal pasienten vurderes med hensyn til behandlingsbehov i somatisk helsetjeneste selv om tilstanden skyldes bruk av rusmidler. TSB har fortsatt ansvar for behandling av rusmiddelproblematikken. Pasienter med høy suicidal risiko skal vurderes i psykisk helsevern.

Behov for akuttintervensjon i TSB er tilstede når: Pasienten er gravid Rusmiddelinntaket utgjør en umiddelbar fare for pasientens liv og helse Rusmiddelinntaket er opphørt eller endret og det er fare for alvorlige abstinensreaksjoner Rusmiddelinntaket resulterer i akutt risiko for atferdsmessige endringer med fare for eget eller andres liv og helse Rusmiddelinntaket kan føre til akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall

2.2 Operasjonalisering av definisjon Pasienten er gravid og samtidig rusmiddelproblem

Rusmiddelinntaket- utgjør en umiddelbar fare for liv og helse Hver av følgende aspektene må vurderes i forhold til fare for liv og helse. Type rusmidler Kombinasjoner av rusmidler Mengde rusmiddel Alvorlige intoxikasjoner / overdoser Er inntaket svarende til et toxisk nivå Administrasjonsmåte Tidsintervaller Har rusmiddelinntaket eskalert siste tid ute av kontroll nye rusmidler nye administrasjonsmåter

Rusmiddelinntaket- utgjør en umiddelbar fare for liv og helse forts. Følgetilstander Allerede somatiske skader eller sykdom som følge av misbruket Sykehusinnleggelser Fare for skader eller sykdom som følge av nedsatt ernæring eller søvn Delir symptomer eller forvirringstilstander Er det psykiske følgetilstander Tidligere psykiske sykdommer Hallusinasjoner Psykosetegn Depresjoner Angstreaksjoner Andre sykdommer som påvirker vurdering av fare for liv og helse

Rusmiddelinntaket - endres med fare for utvikling av alvorlige abstinensreaksjoner Hver av følgende aspekter må vurderes i forhold til fare for utvikling av alvorlige abstinensreaksjoner Toleranseutvikling Inntak av store rusmiddelmengder, Høye promillemålinger uten tilsvarende beruselse. Tidligere abstinensreaksjoner Kramper Delir Hallusinasjoner Psykosereaksjoner Alvorlige diarétilstander BT-reaksjoner og hjerterytmeforstyrrelser Følgetilstander som øker risiko for komplikasjoner Abstinensreaksjoner med samtidig fortsatt rusmiddelinntak Nedsatt søvn og ernæring Nedsatt almenntilstand. Samtidig forekommende risikofaktorer Skader eller sykdom

Rusmiddelinntaket - er del av eller kan føre til atferdsendring med fare for eget eller andres liv og helse Momenter som bør avklares i forhold til atferdsendring med fare for eget eller andres liv og helse som resultat av inntak over tid eller akutt Suicidale tanker eller impulser Utagerende atferd som følge av redusert impulskontroll med Vold eller alvorlige trusler Bilkjøring og lignende. Annen risikoatferd som for eksempel bli liggende ute Tidligere atferdsendringer med risiko for liv og helse Som resultat av følgetilstander Forvirringstilstander som setter pasienten ut av stand til å ivareta egen sikkerhet

Rusmiddelinntaket - vil føre til alvorlige relasjonsbrudd eller funksjonstap Momenter som bør avklares i forhold til relasjonsbrudd eller funksjonstap Rusmiddelinntaket medfører risiko for relasjonsbrudd til familie eller nære relasjoner: Pasienten har omsorgsfunksjoner i forhold til barn Forhold til ektefelle eller samboer andre nære betydningsfulle relasjoner Foreldre Rusmiddelinntaket medfører risiko for tap av meningsfulle funksjoner Arbeid Viktige aktiviteter/foreningsliv osv. Falle ut av meningsfull behandlingsprosess Rusmiddelinntaket medfører risiko for tap av viktige rammebetingelser Bolig Økonomisk fungering

Akutt intervensjon i TSB Intervensjonen avgjøres av TSB kan være: Poliklinisk intervensjon Oppfølging fra spesialist i rusteam Liaisontjeneste Innleggelse i døgn Behov for vurdering av elektiv innleggelse Vurdering med konklusjon: mottar adekvat oppfølging TSB er ikke riktig behandlingsnivå

Integrert behandling Et viktig punkt for å styrke motivasjon og gjennomføre behandling Møtes på det som er viktigst nå Se hele pasienten

Hva er god akuttbehandling i TSB? Takk for at jeg fikk lov!