Eldre og rus angår det deg? Pernille Næss, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste TSB, OUS

Transkript

1 Eldre og rus angår det deg? Pernille Næss, prosjektleder, OUS

2 Johanne, 80 år. Henvises til demensutredning pga økende forvirring Johanne i lengre tid har virket sløv og stadig mer uinteressert. Hun er ikke lenger opptatt av personlig hygiene og virker «glemsk» i økende grad. Hun er enslig og barnløs, men hjemmetjenesten har reagert etter bekymringsmelding fra en niese, og fastlegen sender henvisning til demensutredning. I henvisningen nevnes at Johanne står på en rekke faste medisiner for en rekke kardiovaskulære problemstillinger. Hun har også gjennom flere år vært utredet for diverse muskel- skjelettplager. Som eventuelt-medisin nevnes Imovane 7,5 mg ved behov og Sobril 15 mg ved behov.

3 Berit, 69 år. Brudd i lårhalsen etter fall hjemme Noen måneder etter operasjon og rehabilitering kommer hun til fastlegen etter et nytt fall som denne gangen «bare» resulterte i blåmerker og skrubbsår Det kommer også frem at Berit har fått stadig sterkere angstsymptomer. Hun ønsker å få angstdempende tabletter, men blir henvist til utredning

4 Svein, 78 år. Enkemann på andre året. Har ikke matlyst og isolerer seg stadig mer Svein kommer til fastlegen etter påtrykk fra datteren. Han sier ikke stort, men virker såpass «tung» og deprimert at fastlegen bestemmer seg for å sende en henvisning til alderspsykiatrisk poliklinikk, siden han er usikker på om han uten videre kan skrive ut SSRI i denne situasjonen. Svein har også KOLS og hjerteproblemer

5 HOVEDMÅL Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet

6 Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog oppfølgingstjenester (Helse- og omsorgsdepartementet 2010)

7 Somatisk helse og rus «Hvordan kartlegge og følge opp rusproblematikk i somatiske avdelinger. Sikre pasienter i TSB bedre oppfølging av somatisk helse» Et prosjekt for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og nettverk

8 Nasjonalt prosjekt, hva gjør vi? Quiz-er Kurs og seminarer E-læring og digitale verktøy («Lommerus»). Delirprosedyre Fagutvikling: Utvikle enkle intervensjonsmetoder Forslag til bedring av konsultasjonsordninger TSBsomatikk Henvisningsrutiner Tiltak i 1. linjetjenesten for oppfølging Linker til fagartikler Implementering av avrusningsretningslinje Filmsnutter Veiledning Opplæringsmateriell Nettverk

9 Hva sier helseministeren? «Det er et mål å etablere system ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og evt. henvise disse videre til tverrfaglig spesialisert behandling». Oppdragsdokumentet til helseforetakene 2013 og 2014 «Det skal være etablert rutiner som sikrer at pasienter innen PHV og TSB får behandling for somatiske lidelser og tilsvarende at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og /eller rusproblemer». Oppdragsdokumentet til helseforetakene 2015 Bent Høie, helseminister

10 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet 5.5 Fokus på rusmiddelproblemer i somatisk helsetjeneste «Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp»

11 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning for fra rusmidler og vanedannende legemidler 4.1 Avrusning i psykiatrisk eller somatisk avdeling 1.Pasienter som legges inn på somatiske eller psykiatriske enheter, bør kartlegges / screenes for rusmiddelproblemer. Pasienter som har rusmiddelproblemer, bør henvises til adekvat hjelp i kommune eller TSB 2. Ved innleggelse i somatisk eller psykiatrisk avdeling bør pasienten få hjelp til avrusning om de ønsker det, eller til stabilisering av rusmiddelavhengigheten, slik at sykdommen / skaden kan behandles forsvarlig.

12 Rusrelaterte sykehusinnleggelser Man regner med at opptil % av alle sykehusinnleggelser kan skyldes rusmisbruk, eller rus er en relevant problemstilling for behandlingsforløpet OUS har ca innleggelser årlig dvs at ca innleggelser handler direkte eller indirekte om rus Mørketall Det er estimert at rundt 8 % av alle innleggelser kan medføre risiko for alvorlig abstinens eller delirium tremens samsvarer dette med praksis? Direkte og indirekte rusrelaterte diagnoser I følge WHO kan alkohol være en medvirkende faktor til mer enn 60 ulike sykdommer hvordan forholde seg til dette?

13

14 Rusmidler hos skadepasienter innlagt på sykehus: En undersøkelse av om lag pasienter som ble innlagt ved akuttmottaket på Oslo universitetssykehus med en ulykkesskade fant hyppig bruk av rusmidler (Bogstrand, 2011). Forekomst av påviste rusmidler blant alle eldre (65 +): Kun alkohol Menn: 15 %, Kvinner: 3 % Kun legemidler Menn: 19 %, kvinner: 31% Både alkohol og legemidler Menn: 5 %, Kvinner: 3 %

15 ACTIS-undersøkelse blant 859 ansatte i hjemmetjeneste / sykehjem: Fire av fem har opplevd pasienter med alkoholproblemer. Også mye blandingsmisbruk Fører til isolasjon, dårlig ernæring og hygiene Etterlyser kompetanse og behandlingsmulighe ter

16 Behandlingskapasiteten må økes og behandlingstilbudene utformes for å takle rusproblemene i den voksende gruppen med eldre Det bør utvikles bedre metoder for å identifisere utfordringer og endre alkoholvaner blant eldre Det bør utvikles et kompetansehevingsprogram slik at fagmiljørene kan få felles kunnskap, ferdigheter og holdninger i arbeidet med alkoholrelatert problematikk Det bør slås ettertrykkelig fast at det psykiske helsevern har plikt til å yte nødvendig helsehjelp, selv om den psykiske lidelsen vurderes som rusutløst

17 Men eldre drikker seg sjeldnere beruset, så hva er problemet? Ingeborg Rossow, FHI

18 Flere kvinner enn menn bruker vanedannende legemidler 50 Andel brukere av sovemidler og beroligende midler Alle Ingeborg Rossow, FHI Kvinner Menn Kilde: Reseptregisteret

19 Eldre tåler alkohol dårligere Redusert blodgjennomstrømning, mindre effektiv nedbrytning av alkohol Ernæringsstatus, mangeltilstander Generelt dårligere fysisk helse Polyfarmasi, interaksjoner Nedsatt reaksjonsevne, balanseproblemer

20

21 Johanne, 80 år. Henvises til demensutredning pga økende forvirring: Opplysningene du ikke fikk Johanne har hatt et overforbruk av vanedannende medikamenter gjennom flere år. Fastlegen har opplevd Johanne som en «krevende» pasient med stadig nye diffuse smerter som hun klager mye over. Han har derfor skrevet ut resepter på Imovane og Sobril men også Paralgin forte over flere år. Johanne har også funnet en annen lege som skriver ut tabletter til henne. Alkoholforbruk: Relativt beskjedent, men det hender hun tar et glass rødvin eller to om kvelden for å få sove siden hun da får bedre virkning av sovetablettene

22 Berit, 69 år. Brudd i lårhalsen etter fall hjemme: Opplysningene du ikke fikk Berit er enke på 7. året, og har vært en del plaget av angst etter at mannen døde. Men da hun ble pensjonist for to år siden begynte hun å drikke litt rødvin også i ukedagene. Det siste året har rødvinsforbruket eskalert og Berit drikker nå nesten en flaske rødvin om kvelden for å dempe angst og uro. Hun bruker også Imovane nesten hver kveld

23 Svein, 78 år. Enkemann på andre året. Har ikke matlyst og isolerer seg stadig mer: Opplysningene du ikke fikk Svein har hatt et risikofylt forbruk av alkohol i hele sitt voksne liv, men har vært i full jobb. Etter at han ble pensjonist har forbruket økt noe, men var fortsatt innenfor rammen av at han klarte å holde på andre interesser og aktiviteter. Etter at kona døde har Svein begynt å drikke nærmest «fra morgen til kveld»

24 Kartlegging og intervensjon «Klassisk» (WHO): Screening (AUDIT)og brief intervention «Pragmatisk case finding» (KORFOR) «Helseknaggen» Motiverende intervju Behandling virker! Forsøk med nettbasert behandling (Bergen, Vestfold?

25 Enkel kartlegging: Målsettingen med å kartlegge

26 Hvorfor kartlegge? Kartlegging må utløse relevante tiltak! NB! Interaksjoner med medisiner Risiko med tanke på aktuell somatisk diagnose Risiko med tanke på depresjon, angst og forvirring Overvåking og behandling av abstinensutvikling / delir Risiko mtp operasjon / postoperativ fase Gi relevant helseopplysning! Vurdere henvisning til TSB

27 «Tenk om helsepersonell i sine møter med meg hadde spurt: «Hvorfor drikker du så mye, og er dette noe vi kan hjelpe deg med?» «Jeg har ikke regnestykket på hva mine innleggelser i somatikken har kostet, eller hva jeg kostet staten de syv årene jeg var utenfor arbeidslivet, men at det ble dyrt er jeg ikke i tvil om! Jeg har nå vært edru i elleve år og har ikke vært innlagt på sykehus en eneste gang i løpet av disse årene.»

28 Mer informasjon: Følg oss på Kontakt prosjektleder Pernille Næss. E-post: Tlf: