Fagrapport 4 utredning for tema Bebyggelse- og landskap Innledning Ved vurdering av bebyggelse og landskap står begrepet «landskapsbilde» i en særstilling. Det skal gjøres en vurdering av landskapsbilde som omfatter både urbane og rurale områder, og alt midt i mellom av spredtbebygde landskap. Landskapet består av ulike elementer, strukturer og former; «Innholdet i landskapsbildet dannes av de ulike landskapselementene som spiller sammen og danner horisontale/vertikale skiller, landskapsrom, retningsdannelser, linjer, landemerker, knutepunkter, skala/størrelse osv. disse visuelle kvalitetene danner det aktuelle områdets karakteristiske trekk og uttrykk» (Håndbok V712, Statens vegvesen). Typiske vurderinger er hvordan og i hvilken grad tiltak i form av plassering av barnehage, boliger og veger påvirker dagens landskapsbilde på en positiv eller negativ måte. Overordnede mål og føringer Noen av de viktigste føringene som har en direkte eller indirekte påvirkning på temaet er i korte trekk listet opp under (listen er ikke uttømmende) - Plan og bygningsloven - Forskrift om konsekvensutredning (KU) - Naturmangfoldloven - Den Europeiske landskapskonvensjonen - Ulike stortingsmeldinger blant annet arkitektur.nå Gjennomføring Fagtemaet er vurdert på bakgrunn av befaringer innenfor planområdet som beskriver landskapet i overordnede trekk og i detaljer hvor dette er av interesse. Overordnede landformer, mindre terrengformer, vegetasjon og vann er elementer i landskapet som er en del av registreringskategoriene. Det er også blitt benyttet databaser som viser ortofoto og topografiske kart, og som er viktig for forståelse av landskapet og dets morfologi og struktur. En supplering til kartene er også Google maps med tjenesten «google street view».
Kriterier for fastsettelse av verdi er hentet fra Håndbok V712, og er gjengitt i helhet nedenfor. I utredningen tas det også med vurderinger av landskapets verdi i influensområdet av planen, da dette kan være av betydninger for opplevelsen av landskapet innenfor planområdet. Naturområder og naturpregede områder Spredtbebygde områder Tettbebygde og urbane områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi -Områder med reduserte visuelle kvaliteter. -Områder med reduserte visuelle kvaliteter. -Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk. -Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk. -Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. -Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter. -Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. -Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter. -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter. -Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk. -Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region. -Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng, herunder landskapsvernområder. -Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større områder/region. -Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk. -Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk. -Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk. 2
Kriterier for vurdering av omfang for bebyggelse og landskap Kriterier for å vurdere omfang følger håndbok V712 sine retningslinjer. Ethvert tiltak vil kunne påvirke landskapsbilde direkte, men også i sine influensområder med f. eks fjernvirkning og uheldig eksponering som kan synes på avstand. Dette avhenger av: - Tiltakets lokalisering og linjeføring (i de alternativene som gjelder veglinje) - Tiltakets dimensjon og skala - Tiltakets utforming (f. eks landskapsarkitektur / arkitektur) Kriteriene som brukes for å bedømme omfanget av tiltakets lokalisering og linjeføring: - Lite/intet omfang dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet - Negativt dersom et tiltak er dårlig tilpasset linjene i landskapet, ikke er forankret i landskapets/byenes former, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform. - Positivt dersom tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen, for eksempel ved å tydeliggjøre naturlige skiller i landskapet, eller at tiltaket rydder opp i et ustrukturert område. Kriteriene som brukes for å bedømme omfanget av tiltakets dimensjon og skala: - Lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala - Negativt dersom et tiltak har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/stedet, og som fører til en negativ opplevelse av landskapet. - Positivt dersom et tiltak har en dimensjon som harmonerer godt med landskapet/stedet skala, og som fører til en god opplevelse av landskapet. Kriteriene som brukes for å bedømme omfanget av tiltakets utforming: - Lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet landskapet - Negativt dersom et tiltak har konstruksjoner og utstyr med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m - Positivt dersom et tiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset og/eller fremhever omgivelsenes kvaliteter/særpreg. Kan også være positivt i forbindelse med reperasjonstiltak, f. eks at en eksisterende veg blir opprustet med bedre terrengtilpasninger, mindre terrenginngrep ved smalere tverrsnitt på vegen og/eller at et utflytende kryss strammes opp. 3
Kartlegging og registrering av området I følge referansesystemet for landskap av Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) er området karakterisert som «Låglandsdalsføra i Telemark, Buskerud og Vestfold». Landskapet ved Geithus består av en kombinasjon av tett bebyggelse og områder med vegetasjon og dyrket mark og fremstår som meget karakteristisk for den landskapsregionen den tilhører. Område A1 består av større jordbruksarealer beliggende i middels skala landskapsrom. Det dyrkede arealet flankeres av vegetasjonsområder som bidrar til dannelsen av volumene mellom horisontale og vertikale flater. Her finnes det også noe spredt bebyggelse, og infrastruktur i form av vegarealer og gang- og sykkelveg langsmed nedlagt jernbanetrasé. Område B1 består av noe boligbebyggelse hovedsakelig beliggende langs samlevegene. Da mesteparten av området grenser til jordbruksarealer og naturmark oppleves også dette som middels skala landskapsrom med spredt bebyggelsen. Område B2 befinner seg innenfor et større boligområde hvor bebyggelsen har en noenlunde samme type bebyggelsesstruktur med preg av villabebyggelse og forholdsvis store hager. Her finnes også større bygningsvolumer som Stalsberg skole, og næringsbebyggelse. Illustrasjonen viser en grov inndeling av hvordan naturmark, spredbebygde og bebygde områder fordeler seg innenfor analyseområdet. 4
Områdets verdi Størstedelen av området består av en homogen verdisetting hvor middels verdi er gjeldene («A» på kart under). Dette betyr at stedet representerer et landskap som er svært typisk for området/regionen, og skiller seg derfor lite ut fra mengden. Noen steder er riktignok vurdert som liten til middels verdi («B» og «C» på kart under). Området marker med «B» oppleves med noe reduserte visuelle verdier, spesielt på grunn av flatehogst som har satt sine spor, og som gjør området mindre attraktivt (noe som selvfølgelig gradvis vil endre seg med tiden som går). Område «C» består av næringsbebyggelse hvor blant annet Asvo og Bil-Price AS er lokalisert. I tillegg er det en oppbevaring av materiell og utstyr. Totalt sett utgjør området et noe mindre godt totalinntrykk enn områdene omkring, og har noe reduserende visuelle kvaliteter beliggende i et område som hovedsakelig domineres av bolig med høy grad av privat grønnstruktur. Fastsettelse av områdets verdi for tema bebyggelse- og landskap. 5
Utredning av de ulike alternativene Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen): Barkvegen benyttes i hele sin lengde fra krysset ved Gravfossveien, og sørover mot jordet og bolighuset med eiendom gnr. 43 / bnr. 65. Videre krysser vegen over deler av jordet og skog, før vegen kopler seg på vegen Skredsvikmoen og følger denne ca. 220 meter sørover til barnehagetomten. Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. Veglinjen passerer for det meste områder karakterisert som «middels verdi», men også et sted «liten-til middels verdi» hvor helhetsinntrykket blir trukket noe ned. Det finnes en variasjon i landskapsbilde mellom vegetasjon-, jordbruks og bebyggelses-områder, men er hovedsakelig preget av regionens overordnede landskaps karakteristikk. Middels verdi Vegen følger hovedsakelig eksisterende vegtraseer. Ny veg må riktignok dimensjoneres annerledes enn eksisterende med blant annet større kjørebanebredde, så den totale vegbredden vil bli noe mer omfattende. Dessuten vil det i kombinasjon også sannsynligvis anlegges gang- og sykkelveg som gjør bredden for inngrep større. Inngrepene vil ta litt av jordbruksarealer og skog, og spesielt gjelder dette på vestsiden av bolighuset på eiendom gnr. 43 / bnr. 65 hvor vegen vil erverve noe mer av jordbruksarealet enn ellers på strekningen. Vegen ligger i et lite krevende terreng, så området blir ikke belastet med store skjæring- og/eller fyllinger. Utbedring av kryss ved Gravfossveien og til Barnehage må gjennomføres. Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 1 for Barkveien og Skredsvikmoen. Middels positivt omfang Da vegen hovedsakelig følger eksisterende vegtraseer vil den totale påvirkningen av landskapet bli lite endret. Dessuten vil vegen bli godt forankret i landskapet, og underordner seg landskapsrommet ved sin plassering. Dagens veg med sidearealer er ikke spesielt visuelt tiltalende, så en opprustning av vegtrasé vil etter all sannsynlighet ha en positiv innvirkning på landskapsbilde. Middels positiv konsekvens (++) 6
Alternativ trafikkløsning 2A (Barkveien og Skredsvikmoen): Samme trasé som i alternativ 1 benyttes i hovedtrekk, men innebærer ny kryssløsning til Gravfossveien med tilhørende endring av trasé for del av Barkveien. Ny vegløsning vil mesteparten av vegstrekningen gå i skog og delvis over jordet, med maksimalt 300 m ny veg før den kopler seg på eksisterende Barkveien. Alternativ 2A er en av to mulige alternativer som blir utredet for dette området. Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. Veglinjen passerer for det meste områder karakterisert som middels verdi, men også et sted liten til middels verdi hvor helhetsinntrykket blir trukket noe ned. Det finnes en variasjon i landskapsbilde mellom vegetasjon-, jordbruks og bebyggelsesområder, men er hovedsakelig preget av regionens overordnede landskaps karakteristikk. Middels verdi Vegen følger hovedsakelig eksisterende vegtraseer, men ved Barkveien svinger den vestover over jordet og inn i skogen. Deretter kopler den seg på eksisterende avkjørsel som betjener én bolig. Tiltakets omfang vil på eksisterende veglinje være tilsvarende som utredet under alternativ 1, men må erverve jomfruelig grunn for nye trasé mot nord. For arealet som omfattes av denne endringen vil det heller ikke bli store og skjemmende terrenginngrep da terrenget er svært gunstig for anleggelse av vei, men området vil få en noe redusert og brutt grønnstruktur. Lite positivt omfang Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 2A for Barkveien og Skredsvikmoen. Den totale påvirkningen av landskapet vil også her bli lite endret, og er svært sammenlignbart med alternativ 1. Ny parsell av Barkveien i nord vil være forankret i eksisterende skogholt, og vil ikke by på negative konsekvenser for landskap. En endring av en fremtredende nord-sørlig akse av Barkveien med vegetasjon og jordbruksområder flankert på begge sidene kan imidlertid føles brutt ved anleggelse av ny parsell, noe som kan bidra til at den fremherskende landskapsformen i nord-sørlig retning endres og mister sin karakter. Liten positiv konsekvens (+) 7
Alternativ trafikkløsning 2B (Barkveien og Skredsvikmoen): Samme trasé som i alternativ 1 og 2A benyttes i hovedtrekk, men innebærer ny kryssløsning til Gravfossveien med tilhørende endring av trasé for del av Barkveien. Ny vegløsning vil i mesteparten av vegstrekningen gå i skog og delvis over jordet, med maksimalt 300 m ny veg før den kopler seg på eksisterende Barkveien. Alternativ 2B vil følge en noe mer sørlig rute enn hva som er beskrevet for 2A, og kople seg på Barkveien tilsvarende lenger sør. Hvis området senere skal utvikles til boligområde etc., kan dette være et strategisk punkt for å strekke vegen videre østover mot gammel jernbanetrasé og deretter koples på veien Skredsvikmoen ved nødvendighet (vegløsningen østover vil ikke være en del av utredningen i denne planen). Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. Veglinjen passerer for det meste områder karakterisert som middels verdi, men også et sted liten-til middels verdi hvor helhetsinntrykket blir trukket noe ned. Det finnes en variasjon i landskapsbilde mellom vegetasjon-, jordbruks og bebyggelsesområder, men er hovedsakelig preget av regionens overordnede landskaps karakteristikk. Middels verdi Vegen følger hovedsakelig eksisterende vegtraseer som vist i de tidligere alternativene, men går en mer sørlig rute i forhold til alternativ 2A ved Barkveien. I nord kopler den seg på eksisterende avkjørsel som utredes felles for alternativ 2A og 2B. Vegen vil bli mindre forankret i eksisterende landskap da den vil ligge noe mer eksponert midt i landskapsrommet, spesielt gjelder dette i sør hvor den kopler seg på Barkveien, og her kan tiltaket stedvis kunne oppleves som dårlig tilpasset omgivelsene. Ellers forventes det samme type omfang som tidligere alternativ. Lite negativt omfang Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 2B for Barkveien og Skredsvikmoen. Rød pil viser en strategisk påkobling vis á vis vegen Skredsvikmoen i øst. For en fremtidig utvikling av området kunne dette brukes som større samleveg. Denne løsningen vil ikke være en del av utredningen i denne planen. Størstedelen av veglinjen vil i stor grad få samme konsekvens som alternativ 1 og 2A, men den nye traseens sørlige beliggenhet vil i noe grad bryte opp hovedtrekkene i landskapet, og oppleves derfor som mindre forankret i eksisterende landformer og vegetasjon. Liten negativ konsekvens (-) 8
Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen): Vegen benytter eksisterende veg og kryss der hvor Stalsbergveien og Skredsvikmoen møtes, og følger deretter gammel trase for jernbanelinje frem til jordet og bolighuset med eiendom gnr. 43 / bnr. 65. Videre benyttes samme trasé på Skredsvikmoen sørover som trafikkalternativene 1 og 2AB. Det planlegges gang- og sykkelveg i tilknytning til kjøreveg. Veglinjen passerer for det meste områder karakterisert som middels verdi, men også et sted liten til middels verdi hvor helhetsinntrykket blir trukket noe ned. Det finnes en variasjon i landskapsbilde mellom vegetasjon-, jordbruks og bebyggelsesområder, men er hovedsakelig preget av regionens overordnede landskaps karakteristikk. Middels verdi Lanskapet vil i liten grad bli endret av dette alternativet da forslaget legger opp til bruk av store deler av eksisterende vegnett som nevnt i de tidligere alternativene. Dessuten vil traseen til en tidligere jerbane benyttes, hvorav denne ligger fortsatt god synlig inne i skogen med tett vegetasjon flankert på hver side. Dette bidrar dessuten til at tiltaket blir lite synlig for omgivelsene for denne delen av området. Kryss ved Stalsbergveien og Skredsvikmoen må utbedres. Middels positivt omfang Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 3. Vegen vil følge landskapets hovedformer svært godt, og ligge langs kanten av eksisterende bebyggelse. Sammen med lite eksponering til omgivelsene kan ny veg bidra til en opprustning av områdets eksisterende veger med vekt på estetikk også for sidearealene Middels positiv konsekvens (++) 9
Alternativ trafikkløsning 4: Vegen benytter første del av enten alternativ 1, 2A, 2B eller 3, og denne delen vil ikke konsekvensutredes her. Der hvor jernbanetraseen slutter og gang- og sykkelvegen mot vest fortsetter vil alternativet følge gang- og sykkelvegen ca. 160 meter mot sørvest, før den krysser mot sør og fortsetter i overgangen mellom skog og jorde ned mot barnehagen. Traseen føres hovedsakelig gjennom et område markert som middels verdi men i nærheten av barnehagetomten er det et område med hogstfelt hvor verdien i dag oppleves som forringet. Liten til middels verdi I område med eksisterende gang- og sykkelveg vil det bli en betydelig breddeutvidelse for å få plass til atkomstveg og gang- og sykkelveg paralellt med denne. Mot barnehagen i sør vil vegen ligge i mellomsonen skog og jorde, og ervereve noe av naturmarken. Intet til lite positivt omfang Omgivelsene vil i liten grad endres, og det kan oppleves som en positiv konsekvens på landskapet med opparbeidelse av ny veg. Ved jordet vil vegen få en god forankring i skogens randsone, og med en liten eksponeringsgrad til omgivelsene. Liten positiv konsekvens (+) Blå stiplet strek viser alternativ trafikkløsning 4. 10
Alternativ trafikkløsning for gang- og sykkelveg 1: Forslaget viser gang- og sykkelveg med intensjon om å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen fra barnehage og til Stalsberg skole. Traseen begynner fra eksisterende parkeringsplass på vestsiden av Stalsberg skole, og vil deretter gå vestover på eksisterende veg nord for Asvo, og følge parallelt med vegen Skredsvikmoen ca. 120 sørover til planlagt barnehage. Gang- og sykkelvegen vil i en større strekning ligge i et landskapsrom med liten til middels verdi. Området oppleves med noe reduserte visuelle kvaliteter, og har bygninger i en skala og utforming som passer mindre godt inn i områdets bybilde. Omgivelsene virker også noe uoversiktlig og «rotete» i nærheten av en barneskole. Det bidrar til at helhetsinntrykket for området blir trukket noe ned. Liten til middels verdi Gang- og sykkelveg vil benytte seg av eksisterende veger og det vil i disse områdene bli lite endringer på terreng. Langsmed vegen Skredsvikmoen vil det kun være et beskjedent areal som går til spille da noe av skogen må fjernes til dette formålet. Stort positivt omfang Eksisterende veger kan lett transformeres til gang- og sykkelveg, og kan bidra til at området får en ansiktsløftning hvor aksen blir en sentral del om områdets landskapsarkitektur og forskjønning, samt bindeledd mellom Stalsberg skole og ny barnehage. Middels positiv konsekvens (++) Blå stiplet strek viser alternativ for gang- og sykkelveg versjon 1. 11
Alternativ trafikkløsning for gang- og sykkelveg 2: Forslaget viser gang- og sykkelveg med intensjon om å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen fra barnehage og til Stalsberg skole. Traseen begynner fra sørvestsiden av Stalsberg skole, og vil deretter gå vestover på eksisterende veg mot planlagt barnehage. Gang- og sykkelvegen ligger innenfor verdiene liten til middels og middels verdi, mens størstedelen av det synlige influensområde i nord oppleves innenfor den siste kategorien og med samme beskrivelse som for alternativ trafikkløsning for gang- og sykkelveg 1. Liten til middels verdi Også i dette alternativet ligger vegtraseene klart for å kunne transformeres til gang- og sykkelveg, og dermed lite eller ingen arrondering av sideterreng er nødvendig. Stort positivt omfang er tilsvarende som alternativ gang- og sykkelveg 1. Det positive med en oppdragering er bedre visuelle kvaliteter og gode estetiske løsninger på gang- og sykkelveg og sidearealene mellom barnehage og skole. Middels positiv konsekvens (++) Blå stiplet strek viser alternativ for gang- og sykkelveg versjon 2. 12
Alternativ for barnehagetomt 1: Barnehagens er foreslått beliggende i et skogsområde, «Blåbærlia», vest for boligbebyggelsen og Stalsberg skole. Den blå stiplede linjen på kartet nedenfor er hentet fra utomhusplan VR1528_D datert 04.05.2016 (Vidda Ressurs AS) og omfatter bygning(er) for barnehage, samt alle utomhusarealer tilknyttet barnehagen til lek, overordnet grønnstruktur, turveger, parkeringer og interne veger. Område avsatt liten til middels verdi og oppleves med noe reduserte visuelle verdier i forhold til de resterende omgivelsene som er en typisk representant for landskapet i regionen. I dag er det utført en del flatehogst i området, og det er dessuten få og interessante landskapselementer som trekker verdien opp. Skogsområde nordover mot jordet er oversiktlig på grunn av hogsten, og oppleves som et middels til storskala landskapsrom pga. oversikten mot jordet i nord. Resten av skogen beliggende fra midten til sør innenfor avsatt område har større variasjoner i terreng- og landskapsformer i et jomfruelig terreng hvor skogen er intakt. Her er det også en kombinasjon av lysninger i skogen, og mer skjermet vegetasjon. Langsmed vegen Skredsvikmoen er næringsarealene (Modum Asvo etc.) er det et område brukt til oppbevaring av ved, etc. noe som bidrar til at omgivelsene totalt sett oppleves litt uryddig. Liten til middels verdi esvurderingene tar utganspunkt i foreliggende utomhusplan fra landskapsarkitekt og tegninger fra Friis arkitekter AS, og under vil det kort beskrives noen visuelle høydepunkter. Utomhusplanen viser en plassering av bygning(er) og en komposisjon av øvrige utomhusarealer som er søkt tilpasset terreng i eksisterende omgivelser. Barnehagen integreres godt i terrenget, og fremhever eksisterende terrengformer sammen med ny arkitektur. Lanskapsarkitekturen i lekearealene tar utganspunkt i tomtens kvaliteter, og videreutvikler dette. Det betyr at det tas vare på viktige elementer i naturmarken, som bergknauser, vegetasjon og andre terrengformer som kan brukes som en del av leken, og kombinerer dette med menneskepåvirkede, - kultiverte arealer. Interne veger, parkeringsplasser og turveger er allerede plassert iht. utomhusplan. Parkeringsplassenes er tiltenkt felles for ny barnehage og Stalsberg skole, og vil derfor være noe mer arealkrevende. Disse er delt opp i to «hovedsoner» med naturmark og kultivert vegetasjon slik at det ikke oppleves som én enorm flate. Stort positivt omfang Blå stiplet strek viser barnehagens foreslåtte beliggenhet 13
Selv om det arealmessige omfanget av planen vil bre seg utover et forholdsvis stort område foreligger vil planene bidra til gi området ved Blåbærlia en helt ny karakter, og vil samtidig være et positivit bidrag for å skape nye og interessante omgivelser hvor det vektlegges gode estetiske løsninger for bebyggelse- og landskap. Planen vil bygge videre på og fremheve eksisterende kvaliteter i landskapet, samtidig som ny arkitektur og landskapsarkitektur i symbiose vil skape spennende visuelle verdier. Middels til stor positiv konsekvens (++ /+++) 14
Boligområde 1: Området på ca. 12000 m 2 er avsatt til boligområdet iht. gjeldene kommuneplan for Modum kommune, og ligger langsmed vegen Skredsvikmoen i nord-sørlig retning, og omfatter en del av jordet i vest. Utomhusplanen som foreligger vil overlappe noe av arealene avsatt til boligområde i sør med parkeringsarealer. En del av alternativene for atkomstveger som tidligere er presentert krysser over avsatt boligområde i kommuneplanen, og vil derfor kunne komme litt i konflikt. Arealet er verdsatt liten til middels verdi og middels verdi, hvorav siste er mer dominerende i den nordlige delen. Liten til middels verdi Avsatt område har ikke en spesielt stor utstrekning, og vil derfor ikke ha stor innvirkning på området i sin helhet. Boligområde vil oppleves som en forlengelse av eksisterende boligområde da denne forankrer seg godt til vegen Skredsvikmoen. En utvikling av boligområdet vil naturlig nok endre omgivelsene i noe grad, men alt avhenger selvfølgelig av hvordan arealet planlegges og hvordan områdets morfologi med f. eks bebyggelsesstrukturer/mønster blir tilrettelagt. I denne vurdering tas det sikte på at området utvikles i samme omfang som omkringliggende boligområder, dvs. at det f. eks ikke settes opp store leilighetskomplekser, men at det bebygges med eneboliger, 2-4 mannsboliger eller rekke og/eller kjedehus. Dette vil bidra til en god visuell forankring med et uttrykk tilpasset steder, og dermed harmonere med landskapets skala. Middels positivt omfang Blå stiplet strek viser boligområde 1. En utvikling av området til boligbebyggelse vil kunne oppleves som et positivt innslag for landskapsbilde når planleggingen vektlegger prinsippene som beskrevet under omfang. Middels positiv konsekvens (++) 15
Boligområde 2: Området på ca. 7000 m 2 er avsatt til boligområdet iht. gjeldene kommuneplan for Modum kommune, og ligger langsmed vegen Skredsvikmoen i øst og traseen etter den gamle jernbanen i vest. I kommunedelplanen strekker også avsatt boligområde lenger nord for Skredsvikmoen, og vest for Stalsbergveien. Området tas ikke med her da det ligger utenfor planlagt reguleringsplan. Hele området er vurdert som middels verdi. Middels verdi Også dette boligområde vil oppleves som en forlengelse av eksisterende boligområde, med vegen Skredsvikmoen beliggende i mellom. I samme grad som boligområde 1 avhenger også omfanget av dette tiltaket hvordan arealet planlegges og hvordan områdets morfologi med f. eks bybyggelsesstrukturer/mønster blir tilrettelagt. Det vil også her tas sikte på at området utvikles med samme stil som omkringliggende boligområder, dvs. at det f. eks ikke settes opp store leilighetskomplekser eller andre store bygningsvolumer som kan virke skjemmende, og lite tilpasset eksisterende landskapsbilde. En mer lavmelt bygningsmasse vil passe bedre inn i det næværende landskapet, og også her bidra til en god visuell forankring med stedet, og landskapets skala. Middels positivt omfang Blå stiplet strek viser boligområde 2. En utvikling av området til boligbebyggelse vil kunne oppleves som et positivt innslag for landskapsbilde når planleggingen vektlegger prinsippene som beskrevet under omfang. Middels positiv konsekvens (++) 16
Oppsummering og rangering av alternativene Alternative trafikkløsninger for veg (inkludert gang- og sykkelveg parallelt) Alternativ Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 2A (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ 2B trafikkløsning (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 4 * Middels Middels positivt Middels positiv (++) Middels Lite positivt Liten positiv (+) Middels Lite negativt Liten negativ (-) Middels Middels positiv Middels positiv (++) Liten til middels Intet til lite positivt Liten positiv (+) * Alternativ trafikkløsning 4 må benytte deler av parsellen for alternativene 1, 2A, 2B eller 3. Alternative trafikkløsninger for gang- og sykkelveg Alternativ Alternativ gang- og sykkelveg 1 Alternativ gang- og sykkelveg 2 Liten til middels Stort positivt Middels positiv (++) Liten til middels Stort positivt Middels positiv (++) Barnehagetomt Alternativ Barnehagetomt Liten til middels Stort positivt Middels til stor positiv (++ / +++) 17
Boligområde Alternativ Boligområde 1 Liten til middels Middels positivt Middels positivt (++) Boligområde 2 Middels Middels positivt Middels positiv (++) REV01A 14.09.2016 Joar-André Halling Landskapsarkitekt Vidda Ressurs AS 18