Konsekvensutredning DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ SKREDSVIKMOEN, MODUM KOMMUNE

Transkript

1 Konsekvensutredning DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ SKREDSVIKMOEN, MODUM KOMMUNE

2 INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn for konsekvensutredning Formål med konsekvensutredning Vurdering av utredningsbehov Metode Utredningsmetode for konsekvensutredning Detaljert beskrivelse av metode Samlet vurdering av konsekvens for hvert alternativ Avbøtende tiltak alternativet Usikkerhet Oppsmummering og konklusjon av konsekvensutredning Alternative trafikkløsninger for veg (inkludert gang- og sykkelveg paralellt) Alternative trafikkløsninger for gang- og sykkelveg Barnehagetomt Boligområde Vedlegg til konsekevensutredning - Vedlegg 1: Fagrapport Naturressurser - Vedlegg 2: Fagrapport Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området - Vedlegg 3: Fagrapport Naturmiljø - Vedlegg 4: Fagrapport Bebyggelse og landskap - Vedlegg 5: Fagrapport Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilknyttede støyberegninger - Vedlegg 6: Risiko- og sårbarhetsanalyse 2

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for konsekvensutredning Det planlegges å detaljregulere et område på Skredsvikmoen vest for Stalsberg skole på Geithus i Modum kommune til offentlig og privat tjenesteyting. Ny barnehage planlegges oppført, og det vil også tilrettelegges for ny adkomstveg, gang- og sykkelsti, og parkering, samtidig som felles infrastrukturløsninger (atkomstveg, gangsykkelveg og parkering) sammen med Stalsberg skole skal utredes nærmere. Samtidig vil planen også legge til rette for utvikling av bolig-bebyggelse vest for vegen Skredsvikmoen, i et eller flere områder beliggende i nord-sørlig retning. Planen skal også sikre områdets kvaliteter i form av grønnstruktur og opprettholdelse av nærturområder. Planforslaget samsvarer ikke med kommuneplanen for Modum kommune, og planen skal derfor konsekvensutredes etter Plan- og bygningslovens (Pbl.) 4-1 og 4-2, samt «Forskrift for konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven». Dessuten skal det etter 4-3 i Pbl. utarbeides risiko- og sårbarhets-analyse for planer som legger til rette for utbygging, og kravene i Naturmangfoldloven kap. II skal særskilt vurderes. Som ledd i arbeid med konsekvensutredning har det blitt utarbeidet planprogram som ble vedtatt av hovedutvalg for teknisk sektor , sak 46/16. Figur 1 og 2. Illustrasjonen øverst til høyre viser planområde i regionen. Den nederste illustrasjonen viser planområde med ortofoto som bakgrunn. 3

4 1.2. Formål med konsekvensutredning Formålet med konsekvensutredning (KU) er å kartlegge virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. KU skal sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres Vurdering av utredningsbehov I arbeid med planprogrammet har det allerede blitt gjort rede på hva som skal utredes nærmere. Dette er gjort på bakgrunn av vurderinger av kommune, planlegger, samt krav fastsatt i «Vedlegg IV. Rammer for innhold i konsekvensutredningen» som er listet opp i «Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven». Disse hovedpunktene skal utredes nærmere i konsekvensutredningen: - Naturressurser - Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området - Naturmiljø - Bebyggelse og landskap - Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilknyttede støyberegninger - Risiko- og sårbarhetsanalyse For alle utredningene tas det utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger, og ved behov innhentes det ny kunnskap. Tidligere er det gjennomført en konsekvensutredning med tittel «Konsekvensutredning. Plassering og infrastruktur for ny barnehage i Stalsbergområdet» hvor barnehagens plassering samt vurderinger av vann, avløp, overvann og elkraft ble gjennomgått. Det ble også vurdert en del alternativer for vegløsninger, hvor anbefalinger for de ulike alternativene ble synliggjort. I rapporten ble det ikke gjennomført en metodisk konsekvensutredning for alle andre relevante fagtema. I denne konsekvensutredningen vil opplysninger fra rapporten blir brukt som et grunnlag, spesielt i forbindelse rundt fagrapport som behandler tema «Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilknyttede støyberegninger» og suppleres i tillegg med de andre fagrapportene som vist ovenfor ved nødvendighet. Det var i forbindelse med denne konsekvensutredningen at hovedprinsippene for atkomstveger, gang- og sykkelveger ble utredet, som hovedsakelig har blitt brukt videre i denne konsekvensutredningen. Konsekvensutredningene for de ulike tema vil vedlegges som ulike fagrapporter hvor de samlede konsekvensene vil presenteres senere i denne rapporten. 2. Metode 2.1. Utredningsmetode for konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. De ulike fagrapportene krever i noen tilfelles ulike metoder for gjennomføring, men i hovedsak vil konsekvensutredningen for fagrapporter følge metodikken fastsatt i Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser under «ikke prissatte konsekvenser» (kapittel 6 i håndbok V712) med en verdi, - omfangs og konsekvensvurdering av tiltakene. Metoden i ROS-analysen er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold. Det gjennomgås en «sjekkliste» med ulike temaer. ROSanalysene vil være en del av konsekvensutredningen. 4

5 2.2 Detaljert beskrivelse av metode Statens vegvesens håndbok V712 benytter seg av tre grunnbegreper i konsekvensutredningen: verdi-, omfang- og konsekvens. Verdi: En bedømmelse av områdets verdi er gjort på bakgrunn av fastsatte kriterier (f.eks. fagtradisjoner og overordnede, nasjonale føringer), og vil i hovedsak være en kvalitativ vurdering, mens kvantitative metoder er benyttet der hvor dette er relevant eller som et supplement. Verdivurderingen skal dekke hele planområdet (og influensområder hvor dette er relevant) og det lages et verdikart for hver fagrapport. Verdien er inndelt i en tre-delt skala: liten-middels-stor, men det kan gjøres nyanseringer av verdivurderingen hvis dette er hensiktsmessig. Figur 3. Illustrasjonen viser verdibedømmelse. Pilen kan flyttes på linjen for å nyansere verdiene (Statens vegvesen). Omfang: Det er deretter gjort en vurdering av hvilket omfang tiltaket vil medføre for det enkelte miljø eller område. Her vurderes de respektive alternativene for vegtraseer, gang- og sykkelveger, plassering av barnehage og boligområder etc. opp mot hvilke omfang de ulike tiltakene vil ha for et område. I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere omfang helt konkret, da tiltakets fysiske utforming enda ikke i detalj er kartlang (det er f. eks ikke foretatt prosjekterte vegtraseer etc. som kan gi eksakte omfangsvurderinger av tiltakene). Inngrep som utføres i anleggsperioden skal inngå i omfangsvurderingene dersom de gir varig endring av miljø eller område. Omfang er gitt på en fem-delt skala: stort negativt-middels negativt- lite/intet middels positivt stort positivt. Figur 4. Illustrasjonen viser omfangsvurdering. Pilen kan flyttes på linjen for å nyansere omfanget (Statens vegvesen). 5

6 Konsekvens: For hvert miljø eller område er konsekvensen fastsatt ved å sammenholde miljøets eller områdets verdi med omfang av tiltaket. Her vil alle de ulike alternative bli vurdert særskilt. Konsekvens er angitt på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Figur 5. Illustrasjonen viser konsekvensvifte. Her sammenstilles verdi- og omfang (Statens vegvesen) 6

7 Metoden presentert i håndbok V712 benytter en inndeling av analyseområdet (planområdet) i mindre og enhetlige «delområder». Det er i denne konsekvensutredningen valgt at hvert alternativ som skal konsekvensutredes vil være representativt som et delområde for å unngå for høy detaljeringsgrad. Hvis det fremkommer store nyanseforskjeller innenfor et alternativ, f. eks en del av en vegstrekningen har både lav og høy verdi, vil det gis en samlet faglig vurdering i forbindelse med hvert alternativ. Fagrapporten med tema «Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger» bruker ikke samme metodikken som beskrevet ovenfor, og baseres seg på en kvalitativ vurdering av hvert enkelt alternativ uten noen form for rangering av konsekvens. Konsekvensen vil allikevel fremkomme ved å veie temaet opp mot de andre fagtemaene (se «Samlet vurdering av konsekvens for hvert alternativ» under). 2.3 Samlet vurdering av konsekvens for hvert alternativ Når alle fagrapportene er utredet etter metoden beskrevet ovenfor vil konklusjonene i de respektive fagrapportene til slutt sammenlignes, og de samlede konsekvensene innenfor de respektive utredningsalternativene kan konkluderes. Det utføres deretter en samlet rangering av alternativene hvor de best til dårligst alternativene synliggjøres. Her vil også aktuelle temaer fra ROS-analysen inngås i den samlede vurderingen. Utfordringer som kan knyttes til slik rangering viser seg ofte når to temaer har fått motstridene konsekvenser for samme alternativ, f. eks stor negativ konsekvens for tap av jordbruksområder, og stor positiv konsekvens for landskapsbildet. I slike tilfeller gjøres det en faglig, kvalitativ vurdering, men én generell hovedregel vektlegges: Hjemmel i lovverk, forskrifter og eller statelige retningslinjer og føringer etc. gjelder foran temaer som ikke er forankret i noe slikt (f. eks jordvern, naturvern etc. gjelder foran beskrivelser av landskapsbildet) 2.4 Avbøtende og kompenserende tiltak Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket etter en samlet vurdering skal det beskrives avbøtende tiltak eller kompenserende tiltak. Dette skal ikke være en del av konsekvensutredningen, men gjøres etter at alternativene har fått en samlet vurdering (også en del av ROS-analysen). Tiltakene tar sikte på å vise til justeringer som kan redusere negative virkninger av tiltaket hvis det viser seg at dette kan være gjennomførbart alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket (0- alternativet). O-alternativ tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Alle konsekvenser som blir utredet i de ulike alternativene vil derfor ses i forhold til 0-alternativet. I denne planen vil altså 0-alterntivet gjenspeile eksisterende situasjon, og defineres som forventet utvikling av eksiterende situasjon. 2.6 Usikkerhet Det knytter seg en del usikkerhet til fremtidig utvikling på Skredsvikmoen. I gjeldene kommuneplan er store deler av områdene avsatt til næringsområde, og det er derfor noe man må ta høyde til ved konsekvensutredningen. Dette er riktignok ikke tillagt mye vekt ved konsekvensvurderingene av de ulike alternativene, for det er svært utfordrende å kunne gi noe eksakte omfangsvurderinger av disse næringsarealene. F. eks vil et alternativ for veg som erverver både jordbruksareal og viktige friluftsområder få en særskilt vurdering av hvilken betydning inngrepet har for temaene. Selv om konsekvenser for vegen 7

8 beskrives er det likevel en stor sannsynlighet at dette inngrepet vil være lite og ubetydelig i den store sammenhengen hvis allerede områdene rundt skal nedbygges som næringsområder ved en senere anledning. Når det gjelder omfanget av de ulike alternativene for veg er det i utredningen tatt utgangspunkt i adkomstveier med 5 meter kjørebredde med separat 3m fortau som utgangspunkt for å kunne si noe om arealbehov og samtidig kunne si noe om hvor store inngrep en slik veg vil bety. For barnehagetomten er konsekvensvurderinger for barnehagetomt basert på tegninger fra landskapsarkitekt og arkitekt som foreligger på nåværende tidspunkt (august 2016). Figur 6, 7 og 8. Øverst vises utomhusplan fra landskapsarkitekt (Vidda Ressurs AS), og de to nederste illustrasjonene viser barnehagen (Friis Arkitekter AS) 8

9 3. Oppsummering og konklusjon av konsekvensutredning Oppsummering av konsekvenser for de ulike alternativene basert på temaene i fagrapportene er vist under. Det henvises til de respektive fagrapportene (som vedlegg) for vurderingene som ligger til grunn. Se også Risiko- og sårbarhetsanalysen (fagrapport 6) hvor flere av temaene er kommentert. 3.1 Alternative trafikkløsninger for veg (inkludert gang- og sykkelveg parallelt) RV35 GRAVFOSSVEIEN BARKVEIEN SKREDSVIKMOEN OLAROA STALSBERGVEIEN SKREDSVIKMOEN Figur 9. Ulike alternativer for atkomstveger. 9

10 Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Alternativ trafikkløsning 1 (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 2A (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ 2B trafikkløsning (Barkveien og Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 3 (Skredsvikmoen) Alternativ trafikkløsning 4 * Liten negativ (-) Liten til middels negativ (- /--) Liten til middels negativ (- / --) Liten negativ (-) Liten negativ til middels negativ (- /--) Liten til middels negativt (- /--) Liten til middels negativ (- / --) Liten til middels negativt (- /--) Liten til middels negativt (- /--) Middels til stor positiv (++ /+++) Ubetydelig til lite positiv (0 / +) Bebyggelse- og landskap Middels positiv (++) Liten positiv (-) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Liten negativ (-) Liten negativ (-) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Middels til stor positiv (++) * Alternativ trafikkløsning 4 må benytte deler av parsellen for alternativene 1, 2A, 2B eller 3. Middels positiv (++) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Liten negativt (-) Liten negativ (-) Liten positiv (+) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) En samlet vurdering av konsekvensene for de ulike tema på hvert alternativ (utenom tema «Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger») viser at alternativ 1 og alternativ 3 er de beste alternativene, mens Alternativ 2A og 2B rangeres som dårligst. Alternativ 4 vil også få ulike resultater avhengig av kombinasjonen med deler av alternativene 1, 2A, 2B, eller 3, men uansett vil rangeringen bli fra siste plassering til middels. Suppleres konsekvensene med vurderingene i tiltakene «Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger» vil her alternativene gjennomgås med begrunnelse (rangert dårligst til best). Alternativ 2A og 2B har mange likheter med alternativ 1, men vil ha en lenger veg totalt sett med økte kostander. Dessuten vil den nordlige delen av vegtraseene kunne ødelegge for fremtidig bebyggelsesstruktur for næringsbebyggelse da slike områder ofte legges i et gridstruktur ved et større utbygget område. Barkveien med akse i nord-sørlig retning er et godt utgangspunkt for gridstruktur mot vest, og en vegtrasé beliggende som en diagonal som alternativ 2A og 2B representerer vil kunne ødelegge denne strukturen effektivt. Uavhengig av hvordan næringsarealene utvikles i fremtiden legger også disse valgalternativene noe større beslag på landbruksområder og friluftsområder. Alternativ 4 vil på den delen av strekningen hvor det i dag finnes gang- og sykkelveg sannsynligvis også i fremtiden bli bygget ut til veg hvis området utvikles til næringsareal. Den store fordelen med alternativ 4 er at trafikken frem til barnehagen kommer inn vestfra, og trafikkmengden forbi Skredsvikmoen vil bli liten, noe som teoretisk bidrar til bedre trafikksikkerhet. Dette er positivt for krysningspunkt(ene) som vil anlegges hvis det skal opprettholdes en gang- og sykkelveg i forbindelse mellom barnehage og skole. I dag vil alternativ 4 ha en lengre trasé å ferdes uansett kombinasjoner, og ruten vil muligens også oppleves noe tungvint fordi man må rundt hele jordet, og inn i skogen på bakkant. Det anbefales derfor at alternativ 4 ikke skal gås videre med. 10

11 Alternativ 4 kan riktignok bidra til en forbindelse med planlagte boligområder lengre sørover, Kalakerskogen, (utenfor planområdet, og ikke utredet i denne konsekvensutredningen) og kan i fremtiden være en aktuell gjennomfartsvei her, selv om vegen vil bryte en del av friluftsområde. Alternativ 1 og 3 anses som de beste alternativene, og spesielt i en kombinasjon som knytter vegen i sammen. Det anbefales ingen enveiskjøring. Alternativene har ikke blitt utredet med noe spesiell negative konsekvenser. Alternativ 1 Barkveien vil sannsynligvis uansett bli bygget hvis det anlegges et næringsareal i fremtiden, og er positivt fordi det avlaster Stalsbergområdet betraktelig ved at Riksvei 35 blir en tilkomstveg for flere. Dette er også en veg som ved en større utbygging i området vil fungere som en samleveg for hele området pga. en naturlig beliggenhet midt i området, hvor det er lett å forgrene adkomstveger ut fra. Ulempen med dette alternativet, er som vi har sette, at det blir en lang kjørevei for de som kommer fra Stalsberg. Dette kan forbedres ved å bruke alternativ 3 som en kombinasjon, og som avlaster en del av trafikken fra Stalsbergområdet. Åpning for alternativ 3 vil riktignok endre noe på valg av tilkomstruter, ved at RV 35 blir mindre attraktiv enn bare ved å benytte alternativ 1, men kombinasjonen er likevel vurdert som mer attraktiv. En samleveg med inngang fra Stalsbergveien vil også være viktig i fremtiden hvis det blir flere boliger, og næringsarealer på Skredsvikmoen ved at ikke all trafikk i området må ledes inn i nord via Barkveien. For å unngå at eventuell tungtrafikk fra næringsområdene i fremtiden benytter alternativ 3 kan det skiltes at disse må benytte Barkveien i nord. En viktig detalj for å velge denne kombinasjonen er at vegen Skredsvikmoen sør for barnehagetomten stenges fysisk for biltrafikk (eventuelt kan dette stenges ved krysset Skredsvikmoen/ Kalakerberga utenfor planområdet). Dette vil bidra til at Skredsvikmoen ikke blir en potensiell gjennomfarts veg i nord-sørlig retning, noe som kan øke trafikkmengden betraktelig (Gravfossveien og Stalsbergveien bør fortsatt ha denne funksjonen i området). I tillegg unngår man at pendlermønsteret fra sør bruker Skredsvikmoen sørfra som ny tilførselsveg. Ved denne løsningen tvinges pendlermønsteret sørfra å bruke RV35 for deretter å benytte seg av Barkveien i nord (alternativ 1), eller bruke Stalsbergveien med kryss ved Skredsvikmoen (alternativ 3). Forslag til avbøtende tiltak: - Vegen Olaroa blir enveiskjørt, og kan eventuelt stenges fysisk i enden slik at gjennomgangstrafikk tvinges til å bruke Skredsvikmoen. - Vegen Skredsvikmoen stenges fysisk et sted sør for barnehagen, gjerne i krysset Skredsvikmoen / Kalakerberga for å hindre gjennomfartstrafikk. 11

12 3.2 Alternative trafikkløsninger for gang- og sykkelveg Figur 10. Ulike alternativer for gang- og sykkelveger mellom Skredsvikmoen barnehage og Stalsberg skole. 12

13 Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Alternativ gang- og sykkelveg 1 Alternativ gang- og sykkelveg 2 Ubetydelig til liten negativ (0 / -) Bebyggelse- og landskap Liten negativ (-) Stor positiv (+++) Middels positiv (++) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Stor positiv (+++) Middels positiv (++) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) (Egen vurdering i fagrapport tas i betraktning) Begge alternativene representerer få negative konsekvenser, og en opprustning av disse traseene er positivt på temaene nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av området, samt bebyggelse og landskap. Det anbefales at begge gang- og sykkelvegalternativene inkluderes i videre planprosess hvis parkeringsstrukturen blir anlagt som vist på gjeldene utomhusplan (parkering som strekker seg langsmed vegen Skredsvikmoen i nord-sørlig retning). En annen utforming, f. eks plassering av parkeringsarealene utelukkende i nordlig eller sørlig areal iht. de respektive traseene for gang- og sykkelveg, vil utelukke et av de to alternativene. Gang- og sykkelvegen nord for Modum Asvo AS vil kunne benyttes av ansatte på Stalsberg skole som bruker de øvre parkeringsplassene, mens det sørlige alternativet for gang- og sykkelveg vil kunne betjenes for parkeringsmulighetene i sør, korttids-parkering og avstigning, i det siste tilfelle for de av foreldrene som følger ungene sine til Stalsberg skole er dette den korteste og mest attraktive ruten. Forslag til avbøtende tiltak: - Det må anlegges en sikker krysning over vegen Skredsvikmoen. - Vektlegges god estetikk på gang- og sykkelveg og sidearealer (lite attraktivt område i dag). - Hindre at uvedkommende kommer seg inn på industriområdet; hindre innsikt med gjerder, beplantninger etc. og/eller stenge innganger. 13

14 3.3 Barnehagetomt Figur 11. Barnehagetomtens lokalisering 14

15 Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Barnehagetomt Liten negativ (-) Liten til middels Liten negativ (-) negativ (- /--) Bebyggelse- og landskap Middels til stor positiv (++ / +++) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Ikke vurdert i dette tema) Barnehagens plassering representerer i stor grad liten til middels negative konsekvenser for størstedelen av temaene, mens landskapsbildet kan få positive følger av tiltaket. Temaene som har negative konsekvenser er ikke alvorlige, og vil ikke ha betydning i lokal- eller regional sammenheng, og kan forbedres. Forslag til avbøtende tiltak: - Tapte lekeområder for Stalsberg skole kan erstattes, f. eks hinderløype i skog, ballbinge etc. - Universell utforming av alle uteområder opprettholdes rundt barnehageområde. - Sørge for god tilgjengelighet for friluftsområdene, og erstatte eventuelle tapte stier og løyper slik at sammenhengen opprettholdes. - Bevaring av naturmark som en del av utomhusområdet, og til barnehagens lekeområder. 15

16 3.4 Boligområde Figur 12. Lokalisering av foreslåtte boligområder. 16

17 Alternativ Naturressurser Naturmiljø Nærmiljø, friluftsliv og daglig bruk av område Boligområde 1 Boligområde 2 Middels negativ (--) Middels negativ (--) Liten til middels negativ (- /--) Ubetydelig (0) Bebyggelse- og landskap Middels positiv (++) Ubetydelig Ubetydelig (0) Middels positiv (++) Adkomstforhold, trafikkanalyse med tilhørende støyberegninger (Ikke vurdert i dette tema) (Ikke vurdert i dette tema) Boligområdene skal anlegges i tråd med avsatt areal iht. kommunedelplanen, og vil være en ekspandering av eksisterende boligområder på Skredsvikmoen. Boligområdene gir noen negative konsekvenser for naturressurser og naturmiljø, det siste gjelder boligområde 1 hvor det er usikkert knyttet til området avsatt som lokalt viktig naturområde. Utbygging av de forholdsvis små arealene med landbruksområdene har lite negative konsekvenser i den store sammenhengen, og representerer også lite ervervet areal i forhold til hva området ellers planlegges med næringsutbygging hvor betydelige større landbruksarealer vil forsvinne. Nedbygging av landbruksarealer er uansett ikke i harmoni med nasjonale retningslinjer, og er en uheldig utvikling generelt noe som gjenspeiler fastsatt konsekvens. Forslag til avbøtende tiltak: - Lokalt viktig naturområde bør undersøkes nærmere innenfor området. Er det spesielle steder som har en større mengde av de lokalt viktige arter kan dette implementeres som en grønnstruktur i boligområde, og dermed sikres. 17