Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1
Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering Litt om muntlig eksamen 2
Hva er dagens vurderingspraksis? Lærers vurdering Elevens egenvurdering Kameratvurdering Hva Hvordan vurderer du elevene i dine/ditt Hva fag i dag? Ukesluttprøver Hvordan vurderer elevene seg selv Formulere og hverandre? egne mål Lekseprøver Arbeide mot mål Større prøver Refleksjon knyttet til egen Innleveringsoppgaver måloppnåelse på ulike Arbeidsbøker oppgaver/prøver/ Prosess framføringer/produkter Produkter Muntlige framføringer Hvordan Observasjon Samtale en til en Gruppesamtaler Klassesamtale Elevsamtalen Halvårsvurdering Karakterer Hvordan Samtale med lærer en til en Samtale med medelev Klassesamtale Elevsamtale Logg Mappe Hva Respons på medelevers arbeid og prestasjoner Hvordan Tilbakemelding en til en Tilbakemelding i grupper Klassesamtale Læringsvenn
Kompetansemål Faglig kunnskap Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier 4
Kompetansemål i Arbeidslivsfag Tjenester og produkter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre også digitalt Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy Yrkesetikk og arbeidsmiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Holde orden på arbeidsplassen Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon 5
Fra kompetansemål til læringsmål i Arbeidslivsfag Fra Kunnskapsløftet til lokal læreplan 6
Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Halvårsvurdering/ Sluttvurdering Underveisvurdering Skolestart Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering Kartlegging Elevsamtalen/ Foreldresamtale Underveisvurdering Elevsamtalen/ Foreldresamtale Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging - oppstartsamtale Halvårsvurdering 7
Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Motivasjon Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006 8
Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - produktutvikling Eleven skal delta i produktutvikling, produksjon og salg av matpakker/konfekt/såpe kompostkasser/blomsterkasser/benker/dvdskap/modellhus mønsterborder/tallerkener og fat i keramikk Eleven skal delta i produktutvikling og produksjon av vannsøler småbiler i tre 9
Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - tjenester Eleven skal delta i planlegging og gjennomføring av halloweenfest på fritidsklubb/gjestebud/klassefester kantinedrift salgsmesse/kafe/utstilling åpen datalab 10
Gode læringsmål Er forståelig og relevante for alle elevene Kan nås av alle elevene Inneholder minst ett output-verb (hvordan eleven skal vise at han/hun kan) Inneholder kunnskaps-, holdnings- eller ferdighetselementer Kan nås på ulike måter og til ulik grad av måloppnåelse Kan være laget med utgangspunkt i flere av kompetansemålene i faget 11
Vurderingskriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier (og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse). Eksempel på kriterium: Å planlegge Kriterium Lav Middels Høy Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter instruksjon Jeg deltar i planlegging Jeg tar initiativ, kommer med ideer og er aktiv i planlegging 12
Vurderingskriterier hva skal vurderes i Arbeidslivsfag? Å planlegge Å utvikle nye produkter Å gjennomføre Å vurdere prosess Å vurdere resultat Å delta i Å vise punktlighet Å bruke verktøy/utstyr Å samarbeide Å holde orden Å formidle/presentere Å reflektere Å produsere 13
Fra kriterier til kjennetegn på måloppnåelse Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006) 14
Blooms taksonomi for kunnskap Lav Middels Høy Reprodusere. Eleven har mottatt og oppfattet. Eleven gjengir, beskriver og lister opp det han eller hun har lært. Anvende. Eleven har forstått og kan bearbeide kunnskap. Eleven kan forklare med egne ord, og bruke kunnskapen i ulike situasjoner. Vurdere. Eleven har integrert kunnskap og kan analysere. Eleven kan sammenlikne, rangere og trekke konklusjoner med begrunnet vurdering og kritisk sans. 15
Simpsons taksonomi for ferdigheter Lav Middels Høy Følge. I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke. Eleven følger metoden og har vansker med å finne alternative metoder for å nå målet. Velge. Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet. Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget. Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en annen måte, dersom han/hun får det dårlig til på den første. Utvikle. Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet. Eleven viser evne og utholdenhet til å komme i mål, selv om oppgaven er krevende. 16
Krathwohls taksonomi for holdninger og verdier Lav Middels Høy Lytte. Eleven viser evne til å lytte og vise toleranse overfor andres overbevisning. Eleven henger ikke ut andre som har andre oppfatninger enn de selv har og fremhever ikke seg selv på bekostning av andre. Handle. Eleven handler ut fra et gitt, anerkjent verdisett. Eleven følger regler som er satt opp og tar ansvar for de oppgaver som blir pålagt. Initiativ, ansvar. Eleven viser evne til å sette seg inn i andres situasjon og tar initiativ til engasjement og relevant handling til beste for fellesskapet. 17
Utvikling av kjennetegn - kvalitet eller kvantitet? Kvalitet eller kvalitet? Kvalitet Blooms taksonomi Kvalitet Simpsons taksonomi Kvalitet Kratwhols taksonomi Kvalitet (fra Lesesenteret) Lav Middels Høy reprodusere anvende vurdere følge velge utvikle lytte handle Initiativ, ansvar med modellering sammen med selvstendig Kvantitet av og til ganske ofte alltid Kvantitet noen mange Alle 18
Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i Arbeidslivsfag Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter instruksjon Jeg deltar i planlegging Jeg tar initiativ, kommer med ideer og er aktiv i planlegging Å bruke utstyr Jeg bruker enkelt utstyr med noe hjelp Jeg velger stort sett riktig utstyr og kan bruke det på riktig måte Jeg velger riktig utstyr og bruker det på korrekt måte. Hjelper andre. Å vise punktlighet Jeg er tilstede og deltar Jeg kommer til avtalt tid og arbeider som avtalt Jeg kommer til avtalt tid, arbeider og har med seg/meg utstyr som avtalt Å vurdere resultat Jeg gjenforteller det som skjedde Jeg forstår og kan forklare hva og hvorfor ting gikk bra og mindre bra Jeg viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse 19
Se veileder til læreplanen i Arbeidslivsfag Undervisningsopplegg med vurdering 20
Kjennetegn på måloppnåelse sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. 21
Sammenhengen mellom kjennetegn og motivasjon Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) Dette er noe jeg kan klare motivasjon skaper 22
Utfordringer Frustrasjon Tilpasset opplæring Eva Ove Ane Kaj Kjedsomhet Forutsetninger 23
Tilpasset opplæring Kjennetegn på måloppnåelse til de ulike læringsmålene/kriteriene er et viktig virkemiddel for å realisere tilpasset opplæring. Kjennetegnene gir læreren en god mulighet til å gi konkret og presis veiledning til den enkelte elev. Det er viktig at vi formulerer kjennetegn på ulike nivåer slik at alle elever, både de faglig svake og de faglig sterke, kan arbeide mot kjennetegn tilpasset sitt kompetansenivå. 24
Vurdering for læring I god undervisning henger mål sammen med tilbakemeldinger, egenvurdering og utvikling av metakognisjon. Kunsten er å utvikle tilpassede mål og at elevene forplikter seg til å arbeide mot målene. (Visible learning, Hattie, 2009) 25
Vurdering for læring Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring. Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008 26
Vurdering: Når, hva og hvordan gi tilbakemelding? Underveisvurdering gitt etter Virkning på elevenes læring Hva vurderer vi? Hvordan gir vi vår tilbakemelding? et langt tidsrom Liten påvirkning Elevens utvikling over lang tid i forhold til kompetansemål, læringsmål og sentrale kjennetegn i faget. Vi vurderer sentrale elementer og mål i faget. Elevsamtale Foreldresamtale Halvårsvurdering skriftlig og/eller muntlig Karakterer et mellomlangt tidsrom Noe påvirkning Elevens utvikling over noe tid/en periode i forhold til læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer ulike elementer i faget innenfor et tema eller et noe avgrenset område. Veiledningssamtaler Skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger Karakter et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning Elevens daglige arbeid med kriterier og kjennetegn. Vi vurderer de enkelte elementene i faget hver for seg. Den daglige samtalen med elevene Observasjon! 27
Arbeidslivsfag Observasjonsskjema Tema: Produktutvikling av kompostkasser Navn på eleven: Dato: Hva som observeres: Beskrivelse av hva som skjer: Kommentar: Å kunne bruke utstyr Bruker enkelt utstyr med noe hjelp Velger stort sett riktig utstyr og kan bruke det på riktig måte Velger riktig utstyr og bruker det på korrekt måte. Hjelper andre. Vurdere eget arbeid Gjenforteller det som skjedde Forstår hva og hvorfor ting gikk bra og mindre bra Viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse 28
Dokumentasjonsarbeid Lage informasjonsskriv om vurdering i faget Forklare på hvilken måte du skaffer deg vurderingsgrunnlag Datofeste større vurderingssituasjoner og også utsatt prøve, men presisere at NB! elevens kompetanse viser seg kontinuerlig
Egenvurdering 1.44 30
Hva er egenvurdering? For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven: kan identifisere egne styrker har oversikt over områder for forbedring har oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål om disse områdene er kjent med og forstår mål og kjennetegn kan velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode kan gi beskrivende feedback til medelever og bruke egen og andres feedback for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål (Stiggins et al., 2007 s.44). 31
Mappe/portfolio og egenvurdering Mappen/portfolioen kan inneholde læringsmål kriterier kjennetegn på måloppnåelse elevens egne mål egenvurderinger/refleksjoner om måloppnåelse knyttet til ulike arbeider, for eksempel: Produkter Oppgaver Prøver Tegninger Bilder Filmer Osv. 32
Oppsummering: Vurdering for læring Ved hjelp av læringsmål, kriterier og kjennetegn blir det tydelig for elevene hva de skal lære (kunnskap, ferdigheter og holdninger). Ved hjelp av elevmedvirkning og egenvurdering øker elevenes forståelse av hva de kan og hva de skal lære. Ved hjelp av jevnlig underveisvurdering får læreren informasjon om elevenes faglige utvikling, og kan tilpasse opplæringen, og elevene får viktige tilbakemeldinger og framovermeldinger. 33
Vurdering for læring Læreren: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer! 34
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt 35
36
Sluttvurdering i praksis «Baklengs planlegging» Oppgaver og prøver er klare ved skolestart fungerer som kartlegging, underveisvurdering og sluttvurdering Årshjulet 37
Sentrale forskrifter for lokalt gitt eksamen 3-25 Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket Eleven kan få vist kompetansen sin i faget 38
Eksempel på en eksamensoppgave i Arbeidslivsfag Du arbeider i bedriften Nytt og Nyttig. Her produserer dere matpakker som selges til skoleelever og bedrifter i nærmiljøet. Oppgaver Du/dere skal 1) Gjøre rede for hvordan dere utvikler nye produkter (matpakker). Ca 5 min per elev. 2) Demonstrere og forklare underveis hvordan dere gjennomfører produksjonen av matpakker. Ca15 min pr elev. 3) Samtale om, reflektere over og vurdere eget arbeid, prosess og resultat. Ca 10 min pr elev. I vurdering vil det legges vekt på (vurderingskriterier) at dere gjør rede for og viser hvordan dere arbeider med produktutvikling at dere både demonstrerer og viser i praksis noen av arbeidsoperasjonene dere benytter i produksjonen evne til initiativ og samarbeid med andre på gruppa at dere kan velge og bruke relevant utstyr/verktøy at dere har et bevisst forhold til valg av råvarer at dere beskriver, forklarer og reflekterer over det dere gjør at dere vurderer prosess og resultat 39
Vurdering muntlig eksamen Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å presentere arbeidet med produktutvikling Å demonstrere arbeidsoppgaver Å ta initiativ og samarbeide Å velge og bruke relevant utstyr/verktøy Å velge og benytte råvarer Å vurdere prosess og resultat Å beskrive, forklare og reflektere Vekting? 40
Vurdering for læring i forberedelse til eksamen Eksamen består av oppgaver og mål elevene kjenner fra før. Eksamen gjenspeiler arbeidsmåter som elevene kjenner fra før. Elever som skal samarbeide bør være vant til det. 41
Elevens forberedelse Eksamenssituasjonen i arbeidslivsfag bør bestå av tre deler: Presentasjon Demonstrasjon Samtale Eleven må i forberedelsestiden forberede seg på alle tre delene Eleven må få informasjon om hvordan de tre delene skal vektes 42
Veiledning Sitat fra lokale retningslinjer: Faglærer kan svare på spørsmål og veilede elevene, men ikke undervise. Hvor mye veiledning en elev kan få, må avgjøres av det profesjonelle skjønn hos faglæreren, det kan være fornuftig å avtale et møte neste dag med elever som ønsker det. Veiledning er en målrettet samtale som stimulerer eleven til å finne egne svar. Veiledning skal oppmuntre til refleksjon og til at eleven er aktiv i samtalen. 43
Veiledning til muntlig eksamen 1. Veiledning når elevene får oppgaven Faglærer kan stille spørsmål for å forsikre seg om at eleven har forstått oppgaven, de ulike temaene og arbeidsoppgavene hva vurderingskriteriene betyr hva kjennetegn på måloppnåelse for de ulike nivåene innebærer 2. Veiledning når elevene er godt i gang med arbeidet (dag 2) Faglærer kan gi veiledning på spørsmål fra eleven. 44
Vurdering eksamen i Arbeidslivsfag Vurderingen skal være individuell Sensorene (ekstern og intern) samtaler om vurderingen Dersom det er uenighet om karakteren, avgjør den eksterne sensoren Sensorene begrunner karakteren med utgangspunkt i kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse slik at eleven forstår grunnlaget for karaktervurderingen 45
BESTEMORS LOV: Å ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig! 46
Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Engh og Dobson (2011) Vurdering for læring i fag Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse Hattie (2008) Visible Learning Hattie (2011) Visible Learning for Teachers 47