Kommunens kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR 24.11.2015
Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet for grunnskolene i Steinkjer kommune... 3 2. Begrep og ansvar... 4 2.1 Begrepet skoleeier... 4 2.2 Skoleeiers ansvar... 4 2.3 Lokale styringsdokumenter... 4 3. Hovedprinsipper... 5 3.1 Fra informasjon til kunnskap... 5 3.2 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid... 5 3.3 Fra medbestemmelse til medskapning... 5 3.4 Helhetlig perspektiv... 6 3.5 Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring... 6 3.6 Kvalitetsarbeidets dimensjoner... 7 4. Skolebasert vurdering... 8 4.1 Skolebasert vurdering er grunnlaget for kvalitetsarbeidet... 8 4.2 Analysegrunnlag... 8 4.3 Organisering av skolebasert vurdering... 8 5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet... 9 5.1 Ståstedsanalyse... 9 5.2 Kommunens kvalitetsmelding... 9 5.3 Utviklingsplan... 9 5.4 Dialogmøte kommunenivå... 10 5.5 Dialogmøte skolenivå... 10 5.6 Internkontroll opplæringsloven... 10 6. Årshjul for kvalitetsarbeidet... 11 2
1. Bakgrunn og oppbygging 1.1 Bakgrunn Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: bidra til åpenhet, innsyn, og dialog om skolens virksomhet gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater 1.2 Opplæringsloven Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i opplæringsloven 13-10 Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt Kommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret Ansvaret for skolebasert vurdering er omtalt i 2-1 i forskrift til opplæringsloven Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet for grunnskolene i Steinkjer kommune Kvalitetssystemet er bygd opp med utgangspunkt i lovkrav, formål og sentrale forutsetninger. Systemet inneholder fem hovedelementer: - Begrep og ansvar - Hovedprinsipper - Skolebasert vurdering - Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet - Årshjul for kvalitetsarbeidet I kapittel 2 defineres noen begrep og skoleeiers hovedansvar beskrives. I tillegg gis det en oversikt over lokale styringsdokumenter med tilhørende myndighet og ansvar. I kapittel 3 omtales hovedprinsippene som kvalitetssystemet bygger på. Kapittel 4 skisseres elementer i og organisering av skolebasert vurdering. Hovedaktiviteter og verktøy i kvalitetssystemet er beskrevet i kapittel. 5. Årshjulet i kapittel 6 gir oversikt over tidspunkt, tidsfrister og ansvar for hovedaktivitetene i kvalitetssystemet. 3
2. Begrep og ansvar 2.1 Begrepet skoleeier Begrepet skoleeier refererer til kommunen når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar i utdanningssektoren. Det er det politisk, folkevalgte forvaltningsnivået som da er kommunen. Det er dermed de lokale folkevalgte i kommunestyret som er den formelle skoleeier. I praksis delegeres myndighet som lovverket har tillagt kommunestyret i stor grad til rådmannen. Politikerne utøver ikke skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne. Det er da viktig å være bevisst på at administrasjonen da ikke er skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret uansett ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres. På vegne av skoleeier må administrasjonen tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, og kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. I kvalitetssystemet for skole er det viktig å påpeke hvilken myndighet som ligger til de ulike nivåene politisk og administrativt. Politisk opereres det med to nivå, kommunestyre og hovedutvalg for oppvekst og kultur. Administrativt er skolesektoren i kommunen delt i tre nivå: Rådmann, avdeling (oppvekstsjef) og tjenesteenhet (rektor). 2.2 Skoleeiers ansvar Det ansvaret som ligger til skoleeier kan defineres ulikt, dels avgrenset til det som kan avledes av lov, forskrift og andre statlige styringsdokumenter, og dels i en utvidet forstand der man også legger lokale føringer og ambisjoner til grunn. I henhold til opplæringsloven har skoleeier blant annet ansvar for følgende: Finansiering av grunnopplæringen (opplæringsloven 13-1 til 13-4). Ha tenlege grunnskolar/skoleanlegg (opplæringsloven 9-5). Elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven (opplæringsloven 13-10). Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet (opplæringslovens 13-10). Herunder ligger det at skoleeier har ansvar for at det skjer utvikling på den enkelte skole. Ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene og nødvendig kompetanseutvikling for personalet (opplæringsloven 10-8). Skoleeier er følgelig tilsettingsmyndighet og har personalansvar. Hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse (oppll. 9-1). 2.3 Lokale styringsdokumenter Styringsdokument Ansvarlig for prosess Ansvarlig myndighet Kommunenivå Kommuneplan Rådmann Kommunestyre Kommunedelplan for skole Oppvekstsjef Kommunestyre Strategidokument Rådmann Kommunestyre Økonomiplan/ budsjett Rådmann Kommunestyre Rammeplaner for særskilte satsingsområder Oppvekstsjef Hovedutvalg Skolenivå Virksomhetsplan/utviklingsplan for den enkelte skole Rektor Rektor Kompetanseplan for ansatte Rektor Rektor Handlingsplaner for særskilte satsingsområder Rektor Rektor 4
3. Hovedprinsipper Kvalitetssystemet skal ikke bare være et system for kvalitetsvurdering, men et virkemiddel for utvikling av den enkelte skole og skolesektoren i kommunen. Kvalitetssystemets er derfor bygd opp med utgangspunkt i følgende hovedprinsipper: - Fra informasjon til kunnskap - Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid - Fra medbestemmelse til medskapning - Helhetlig perspektiv - Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring - Kvalitetsarbeidets dimensjoner Dette gir føringer for hvilke prinsipper som legges til grunn og hvilke verktøysom skal benyttes i kvalitetssystemet. 3.1 Fra informasjon til kunnskap Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. En viktig forutsetning i et kvalitetssystem er derfor å unngå overdrevet vektlegging av rapportering og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Et kvalitetssystem bør derfor klargjøre de ulike aktørene sine roller og ansvar som utgangspunkt for samhandlingen. 3.2 Fra usystematisk til systematisk til systemisk kvalitetsarbeid Et usystematisk kvalitetsarbeid gir ikke tilstrekkelig grunnlag til at en på skole- og kommunenivå kan lære av de vurderingsresultatene som foreligger. Samtidig tyder undersøkelser på at skolene og kommunene ikke kommer vesentlig lenger bare gjennom å gjøre kvalitetsarbeidet mer systematisk. En må også utvikle læringskapasiteten gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter som innebærer at kvalitetsarbeidet kan karakteriseres som systemisk. Et slikt vurderingsarbeid er i sterkere grad enn det systematiske preget av en helhetlig tankegang. Dette innebærer at en etterspør kvalitet på en bred måte som innebærer at kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå for å drøfter forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. 3.3 Fra medbestemmelse til medskapning Gode møtearenaer gir et godt grunnlag for et produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Dette gir prosesser der både politikere, kommuneadministrasjon, skoleledere, lærere, elever og foreldre inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kvalitetsarbeidet. Samarbeid på tvers av ulike enheter, dialog og praktisk utprøving er grunnleggende prinsipp for å skape kunnskapsutvikling, i motsetning til tradisjonell arbeidsdeling, saksbehandling og formelle vedtak. 5
3.4 Helhetlig perspektiv Det er viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan man kan styre arbeidet med å utvikle god kvalitet i skolen En viktig del av skoleeierrollen er å støtte opp om skolenes arbeid med å utvikle egen organisasjonskapasitet og interne kvalitetssikring Skolenes egen organisatoriske helhetsforståelse, er en svært viktig forutsetning i skoleeiers og skolenes utviklings- og forbedringsarbeid Skoleeiers helhetlige perspektiv i utviklingsarbeid Modellen viser at de nasjonale målingene måler vesentlige, men kun deler av skolens omfattende virksomhet Videre viser modellen at skolebasert vurdering må ses i relasjon til elevenes skårer mht. læringsresultater i fag og læringsmiljøindikatorer for å skape større forståelse av egen virksomhet Dette omhandler skolenes organisasjonskapasitet, og i dette viktige arbeidet trenger skolene skoleeiere og et administrativt nivå som kan fungere som både pådrivere, veiledere og støttende premissgivere for skolens virksomhet 3.5 Forventningsbasert dialog og ansvarsstyring Som grunnlag for styring og utvikling av skolene er det behov for o synlige skoleeiere o felles kunnskapsgrunnlag o politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt o administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap o profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Det er nødvendig med en tett dialog og godt samarbeid mellom de styrende organer og de styrte; mellom skoleeiere, administrasjon og skolene Basis for en god ansvarsdialog er at alle aktører vet hva de kan forvente av de andre aktørene og er klar over hva de andre aktørene venter av dem selv Forventningsbasert ansvarsstyring er systematisk utnyttelse av ansvarsdialog i og mellom alle nivåer i skoleorganisasjonen fra klasserommet til kommunestyret 6
Gjennom systematiske ansvarsdialoger mellom nivåene kan skolene over tid bli dyktigere til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til 3.6 Kvalitetsarbeidets dimensjoner Kvalitetsarbeid forstås som det arbeid og de prosesser som har som mål å forbedre skolenes praksis slik at læringsmiljø og læringsresultater forbedres. En slik forbedring av praksis og resultater benevnes som kvalitetsutvikling. Sett i et kvalitetsutviklingsperspektiv, er det tre kvalitetsdimensjoner som er helt sentrale for et velfungerende kvalitetssystem basert på opplæringsloven 13-10. Disse dimensjonene er: - Kontroll med forutsetninger - Kontroll med prosesser - Kontroll med resultater Kontroll med forutsetninger Avstemme ressurser i forhold til lovpålagte krav, forventninger og skolenes forutsetninger Skal alle ressursene deles likt mellom skolene uavhengig av skolenes forutsetninger og resultater? Har vi den lærer- og skolelederkompetansen vi trenger, og hvordan skal vi sikre målrettet kompetanseutvikling blant de lærere og skoleledere som allerede er ansatt? Har skolene et støtteapparat som gjør det mulig at skoleledere og lærere får frigjort tid til å være tett på de pedagogiske prosessene? Kontroll med prosesser Blir undervisningen gjennomført i henhold til læreplan og nasjonale og lokale intensjoner? Hvordan følges elever, lærere og skoleledere opp med tanke på egen læringsutvikling? Hvordan samhandler skolene med foresatte og andre interessenter utenfor skolen? Har administrativt nivå og skolene selv kompetanse og kapasitet til å kontinuerlig jobbe med egen kvalitetssikring og organisasjonskapasitet? Hvordan er samhandlingen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene selv? Er samhandlingen lærende i sin nåværende form? Hvordan utvikles ny kunnskap, og hvordan klarer man å gjøre denne kunnskapen til å bli bærekraftig praksis? Kontroll med resultater Er resultatene i henhold til hva som er realistisk å forvente av skolene og elevene? Hvordan klarer skolene å måle alle sider ved skolens pedagogiske og administrative organisasjonskapasitet utover de rent faglige resultatene? Hva slags resultater er det viktig å få frem ved siden av de rent kvantifiserbare? Kvalitetsarbeid sett i lys av disse dimensjonene gir rom for både å ivareta en analytisk fortolkning og en mer operativ utvikling for skoleeier, administrativt nivå og skolene selv. 7
4. Skolebasert vurdering 4.1 Skolebasert vurdering er grunnlaget for kvalitetsarbeidet Grunnlaget for kvalitetsarbeidet er skolebasert vurdering. Skoleledere har ansvar for å gjennomføre vurderingen jevnlig, og skoleeiere har ansvar for å påse at den blir gjennomført. Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolen må vurdere hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Skolen må bruke kunnskapsgrunnlaget til å vurdere elevenes oppnåelse av målene i læreplanverket. Skolens utvalgte kunnskapsgrunnlag må være relevant for den skolebaserte vurderingen. Skolen må vurdere om konklusjonene i den skolebaserte vurderingen tilsier endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen. Skolen må iverksette endringer og sette inn nødvendig tiltak i tråd med konklusjonene fra den skolebaserte vurderingen. Det skal være bred og representativ medvirkning ved gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen. 4.2 Kunnskapsgrunnlag Skolebasert vurdering er en analyse av flere undersøkelser og resultater. Sentrale resultater og undersøkelser som analyseres er blant annet følgende: Elevundersøkelser Foreldreundersøkelser Medarbeiderkartlegginger Resultat fra nasjonale prøver Karakterer og eksamensresultater Andre faglige kartleggingsprøver Elevfravær Økonomirapporter Rapporter om sykefravær HMS-rapportering Evalueringer av ulike rutiner og satsningsområder ved skolen 4.3 Organisering av skolebasert vurdering Det er viktig med bred involvering i arbeidet med skolebasert vurdering både på skolenivå og fra skoleeiernivå. I dette arbeidet er det sentralt å få mobilisert analysekompetanse ved den enkelte skole og på kommunenivå. Rektor er ansvarlig for å organisere arbeidet med skolebasert vurdering ut fra skolens behov, herunder involvering av personalet, tillitsvalgte og alle rådsorgan ved skolen. Oppvekstsjefen bistår skolene i arbeidet med skolebasert vurdering. Dette kan omfatte bl.a. systematisk bistand i gjennomføring, analyse og veiledning knyttet til ståstedsanalysen, utviklingsplan og tiltaksplan. 8
5. Hovedaktiviteter og verktøy i arbeidet Følgende verktøy og prosesser er sentrale i kvalitetssystemet: Skolenes ståstedsanalyse Kommunens kvalitetsmelding Utviklingsplan (virksomhetsplan) Tiltaksplan Dialogmøte kommunenivå Dialogmøter skolenivå Sjekkliste/oppfølging av opplæringsloven 5.1 Ståstedsanalyse Det utarbeides ståstedsanalyse for den enkelte skole ut fra skolens behov og minimum hvert fjerde år Skolene benytter verktøyet Ståstedsanalysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Ståstedsanalysen har fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skoles behov Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av ståstedsanalyse Det er viktig med en bred involvering av alle partene i skolesamfunnet i prosessen, og arbeidet organiseres ut fra skolens behov Ståstedsanalysen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 5.2 Kommunens kvalitetsmelding Det utarbeides årlig en kvalitetsmelding som bl.a. omfatter til læringsresultat, frafall og læringsmiljø, jf. opplæringsloven 13-10. Kvalitetsmeldingen skal skissere status på utvalgte områder Kvalitetsmeldingen skal videre inneholde en refleksjon rundt status/resultater som grunnlag for tiltak Kvalitetsmeldingen skal munne ut i en tiltaksplan for kommende år Oppvekstsjef har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen skal drøftes og behandles av kommunestyret 5.3 Utviklingsplan Det utarbeides utviklingsplan (virksomhetsplan) for den enkelte skole Utviklingsplanen utarbeides med utgangspunkt i skolens ståstedsanalyse Utviklingsplanen utarbeides for en 4-årsperiode Det skal lages en tiltaksplan for hvert skoleår Oppvekstsjef har ansvar for utvikling av mal og føringer som skal ligge til grunn for arbeidet med utviklingsplanen Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av utviklingsplanen og arbeidet organiseres ut fra skolens behov Det er viktig med en bred involvering av alle partene i skolesamfunnet i arbeidet med målsettinger og tiltak i utviklingsplanen Utviklingsplanen skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen 9
5.4 Dialogmøte kommunenivå Det skal gjennomføres dialogmøte på kommunenivå som en systematisk ansvarsdialog med deltakelse fra skolenivå, kommunenivå og politisk nivå Dialogmøtet skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Dialogmøtet skal være en del av prosessen med kommunens kvalitetsmelding Rektor deltar fra skolenivå, oppvekstsjef, stab og rådmann deltar fra kommunenivå, mens hovedutvalg for oppvekst og kultur deltar fra politisk nivå Ordfører og varaordfører inviteres til dialogmøtet Hovedtillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger og leder i det kommunale foreldreutvalget inviteres også Oppvekstsjef har ansvar for tema, koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøtet Dialogmøtet skal være dialog der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.5 Dialogmøte skolenivå Det skal gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom skole- og kommunenivå hvert annet år Dialogmøte skal blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger (forventningsbasert ansvarsstyring) Fra kommunenivået deltar oppvekstsjef og representanter fra staben Fra skolen skal rektor, tillitsvalgte blant ansatte, foresatte og elever delta Politisk representant i samarbeidsutvalget ved skolen skal være representert. Oppvekstsjefen har ansvar for tema, tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene Rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole Dialogmøtene skal være dialog der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap 5.6 Internkontroll opplæringsloven Rektor har ansvar for at opplæringsloven følges Opplæringsloven skal følges opp fortløpende på skole- og kommunenivå Oppvekstsjefen har ansvar for at skolene har et hensiktsmessig verktøy i arbeidet med oppfølging av opplæringsloven 13-10. Verktøyet skal bidra til at opplæringsloven følges Verktøyet skal være uttømmende i forhold til opplæringsloven med forskrifter Rutiner med ansvarsavklaring og frister etableres ut fra verktøy som benyttes 10
6. Årshjul for kvalitetsarbeidet Skolebasert vurdering, jf. kapittel 4, danner grunnlaget for de øvrige prosesser i kvalitetssystemet og skal foregå som en løpende prosess gjennom hele året. De øvrige prosessene og aktivitetene i kvalitetssystemet er det behov for å sette i system og tidfeste. I tabellen under er prosessene og aktivitetene i kvalitetsarbeidet opplistet og det er knyttet ansvar, tidsrom og frister til det enkelte element. HVA NÅR FRIST ANSVARLIG FOR PROSESS ANSVARLIG MYNDIGHET 1. Ståstedsanalyse Januar/februar hvert Jan - Rektor Rektor fjerde år mai 2. Kvalitetsmelding for skole Årlig i mars/april 01.04. Oppvekstsjef Kommunestyre m/tiltaksplan 3. Utviklingsplan Utarbeides for 4 år 01.09. Rektor Rektor 4. Årlig tiltaksplan Hvert år 01.09. Rektor Rektor 5. Dialogmøte kommunenivå Mars/april hvert år Oppvekstsjef 6. Dialogmøter skolenivå November hvert Oppvekstsjef annet år 7. Internkontroll opplæringsloven Kontinuerlig 31.12. Rektor Rektor Nedenfor framstilles aktiviteter og prosesser i kvalitetsarbeidet som et årshjul. 11