Campus Vestfold Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur Sigrid Stokke Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg - 3125 Tønsberg asplanviak.no
Oppdragsgiver: Horten Kommune Oppdrag: 525581 Bakkenteigen Nord, områderegulering Del: Campusutviklingsplan Dato: 2013-06-10 Skrevet av: Sigrid Stokke Kvalitetskontroll: Hilde Hanson og Tore Rolf Lund, Horten kommune SLUTTDOKUMENT ARBEIDSGRUPPE SAMFUNNSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR INNHOLD Oppsummering... 2 1 Innledning... 3 1.1 Campusutviklingsplan for Campus Vestfold... 3 1.2 Arbeidsgruppa... 3 1.3 Oppgave... 4 2 Føringer... 5 2.1 Horten kommune kommuneplanens samfunnsdel... 5 2.2 Horten kommune - Kommuneplanens arealdel 2011... 5 2.3 «Veivalg for Vestfold» Regional planstrategi 2012-2016.. 6 2.4 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk... 6 2.5 RUV 2006-2009 (videreført 2010)... 7 2.6 Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling 2011-2014... 8 3 Campus Vestfold i dag... 9 4 Planstatus... 11 4.1 Kommuneplanen... 11 4.2 Reguleringsplaner... 12 4.3 Bygge- og delingsforbud...13 4.4 Verneområder og automatisk fredete kulturminner...14 5 Høgskolens Rolle og ambisjoner...16 6 Stedets kvaliteter og muligheter...18 7 Arbeidsgruppa prosess og bidrag til planleggingen...20 7.1 Oversikt over møter og arbeidsform...20 7.2 Prosess...21 7.3 Visjon...22 7.4 Mål for tiltaket...23 7.5 Prinsipper for det videre planarbeidet Sted og miljø...25 7.6 Suksesskriterier...26 7.7 Kulturminner utfordringer og muligheter...27 7.8 Infrastruktur...28 8 Hovedpunkter fra arbeidsgruppa til CUP...32 8.1 Campus Vestfold...32 8.2 Hva må til?...33 9 Vedlegg...36 Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 1
OPPSUMMERING Arbeidsgruppa konklusjon: For at Campus Vestfold skal lykkes og bidra til styrket regional utviklinger to hovedområder det må arbeides videre med. Helhetlig bærekraftig områdeplan Mobilitet- infrastruktur Funksjonsprogram Stedsutviklingen inkluderer Borre Satse på framtidsrettet utvikling, med særpreg, kvalitet og mangfold! Prosess og organisering Felles visjon forankres i Vestfoldsamfunnet Merkevarebygging av Campus Vestfold, - over tid! Mobilisering av lokal samfunnet og Vestfoldsamfunnet Samspill med 3 fylke og flere byer Tørre å tenke stort og ha ambisjoner Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg - 3125 Tønsberg asplanviak.no
1 INNLEDNING 1.1 Campusutviklingsplan for Campus Vestfold Denne rapporten er en del av campusutviklingsplanen for Campus Vestfold. Planarbeidet ledes av Statsbygg på oppdrag fra Høgskolen i Vestfold. Arbeidet gjennomføres i tre arbeidsgrupper; gruppe for samfunnsutvikling og infrastruktur, gruppe for næringsliv og lokalmiljø og intern gruppe for høgskolen. Dette er innspillet fra den første gruppa. 1.2 Arbeidsgruppa Horten kommune Tore Rolf Lund Hilde Hanson Staffan Landsmann-Wiwe Vestfold fylkeskommune Bente Brekke, Plan Trine Flagstad, Samferdsel Ragnar Orten Lie, Kulturarv Statsbygg Gro Stalsberg Opplysningsvesenets fond Tor Lundteigen VKT Arne Naas Fylkesmannen i Vestfold Roar Rabbevåg Statens vegvesen Tore Kaurin Jernbaneverket Marit Synnes Lindseth Borre velforening Anne Berit Skarestad Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg - 3125 Tønsberg asplanviak.no
1.3 Oppgave Målene for arbeidsgruppens oppgaver er punktvis satt opp av prosjektledelsen: Arealplanlegging Legge til rette for fremtidig utvikling av høgskolen og samarbeidspartnere Sikre areal i kjerneområdet Regulere for å muliggjøre utvikling i randsonen Samferdselsløsning og parkering Fagsamarbeid HiVe som leverandør av kompetent arbeidskraft til kommunene og offentlig sektor Kommunene som samarbeidspart i utviklingen av studietilbud Utvikle Horten til en attraktiv studentby Kultur- og aktivitetstilbud ved Høgskolen Boligbygging, plan for studentboliger Sentrumsmiljø, urbanitet Transportløsninger Samspill begge veier Gjøre byen attraktiv for Høgskolen og studentene Høgskolen og studentene attraktive for byen Denne delrapporten beskriver gruppas arbeid og er et innspill til styringsgruppen for prosjektet, Høgskolen i Vestfold, Statsbygg, Vestfold fylkeskommune og Horten kommune. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 4
2 FØRINGER 2.1 Horten kommune kommuneplanens samfunnsdel 2.2 Horten kommune - Kommuneplanens arealdel 2011 Horten kommune vedtok 24.06.2013 å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn forslag planprogram for -Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum 2014-2026 Høyskolen i Vestfold er satt opp som et viktig tema i dette planarbeidet. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 5
2.3 «Veivalg for Vestfold» Regional planstrategi 2012-2016 Regional planstrategi definerer fem regionale planer som skal utarbeides i planperioden. En av disse er Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Dette tydeliggjør vektleggingen av 2.4 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Planen er blitt til gjennom et tett samarbeid mellom kommunene i Vestfold, fylkesmannen og Vestfold fylkeskommune. Et hovedgrep er at planen viser langsiktige utviklingsgrenser i et tidsperspektiv fram til 2040 for byer og en rekke tettsteder i Vestfold. Innenfor disse langsiktige utviklingsgrensene er det avklart nye arealer som kan omdisponeres til byggeformål, gitt at øvrige retningslinjer i RPBA følges. Planens mål, strategier og retningslinjer er delt i 8 kapitler, som hver har et overordnet samfunnsmål: Mål nr 4. Næringsliv og arbeidsplasser: Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. En av strategiene er å gi Høgskolen i Vestfold og andre kompetansetunge miljøer, bl. A offentlige virksomheter som sykehus, må gis gode arealløsninger. Høgskoleområdet er vist som avklaringsområde på plankartet. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 6
2.5 RUV 2006-2009 (videreført 2010) Vestfold skal være en del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Dette er det overordnete målet for Regional utviklingsstrategi Vestfold 2006-2009 (videreført 2010) har fire hovedstrategier. 1. Arbeidsliv 1.1 Etablere universitet og verdensledende spisskompetanse Vestfold fylkeskommune har startet opp arbeidet med Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Planprogrammmet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill er 20.september 2013. 4. Regionalisering 4.2 Skape en vekstkraftig region sør for Oslo Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 7
2.6 Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling 2011-2014 På samme måte som for strategien for næringsutvikling, vil Universitets- og teknologibyen Borre bidra til bedre måloppnåelse på alle de fire prioriterte målområdene: Høyere kompetansenivå Økt utveksling av kompetanse mellom akademia, næringsliv og forvaltning Effektiv utnyttelse av internasjonale, nasjonale og regionale finansieringskilder Høyere innovasjonstakt- kultur for kreativitet og nyskaping Kilde: Helge Etnestad og Tore R. Lund 27.11.2012 Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 8
3 CAMPUS VESTFOLD I DAG Området består i dag av «sentre», høgskoleområdet og Borre. Borre tettsted var kommunesenter for Borre kommune fram til kommunesammenslåingen i 1988. Borre har derfor en sammensatt bygningsmasse og fortsatt en rekke funksjoner som ungdomsskole, idrettshall, sosiale institusjoner som omsorgsboliger og barnehage. Næringslivet har også tatt området i bruk. I høgskoleområdet dominerer selvfølgelig Høgskolen i Vestfold med alle sine funksjoner. Flere av disse fungerer og er tilgjengelige for alle. Det gjelder kultursalen, det flotte biblioteket, idrettshall mm. FOU-næringer er knyttet spesielt til FINNsenteret. Vestfold Innovation Park huser flere bedrifter, NCE MNT, FOU aktører samt lab-fasiliteter som SIMSAM og renrom. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 9
Hovedgruppe Antall bedrifter Sysselsatte Annen tjenesteyting 2 18 Bygg og anlegg 10 16 Detaljvarehandel 2 18 Eiendomsdrift 4 3 Forretning. Tjenesteyting 20 53 Helse og sosiale tjenester 14 207 Hotell og restaurant 2 15 Industri 2 1 IT 3 7 Jordbruk 1 0 Kunst og underholdning 1 5 Media 2 16 Off. adm 1 10 Transport og kommunikasjon 2 4 Undervisning 8 549 Studenter 4200 Sum 74 5122 Borre har preg som et lite tettsted med historisk kontinuitet, relativt små bygninger og tradisjonelle boliggater Høgskoleområdet er bygget ut over de siste 25 år. Første byggetrinn ble fullført i 1991, det fjerde i 2010. De første studentboligene Samskipnadens første studentboliger sto ferdig i fjor og ligger helt i sør. Nye er under planlegging. Høyskoleområdet har ikke samme småskala tettstedsstrukturen som Borre. Her dominerer store moderne bygg og parkeringsplassene. Næringslivet er til stede på høgskoleområdet med bedrifter knyttet til flere bransjer: Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 10
4 PLANSTATUS 4.1 Kommuneplanen Kommuneplanens arealdel 2011-2023 ble vedtatt 27.02.2012. Her er det lagt til rette for en utvidelse av høgskoleområdet, FOU miljøet og boliger. Den foreslåtte avlastningsvegen forbi Kirkebakken er det fortsatt sikret areal til. Arealstørrelser: 196 daa til høyskole og forskningspark (Offentlig formål) 189 daa med område som er planlagt til høgskolerettet næring (Nærings formål) 29 daa med Glenne senter og Faun barneverninstitusjon (Offentlig formål) 214 daa til planlagt boligbebyggelse (Boligformål) Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 11
4.2 Reguleringsplaner Borre tettsted er dekket av reguleringsplaner av ulik alder. Det gjelder også høgskoleområdet. Omleggingen av RV19 er også gjort som reguleringsplan. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 12
4.3 Bygge- og delingsforbud Kommunestyret i Horten vedtok 25.06.2012 midlertidig forbud mot tiltak innenfor Borre vest slik som vist på kartutsnittet til venstre. Det midlertidige forbudet omfatter alle tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre utarbeiding av områdereguleringen. Hortn kommune kan derfor la være å behandle søknader om tillatelser før etter reguleringsplanen er vedtatt. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 13
4.4 Verneområder og automatisk fredete kulturminner 4.4.1 Kulturmiljø Verneområder Adalstjern og Fogdeskogen er vernet med hjemmel i Naturvernlovenn Fjukstad, edelløvskog vernet med hjemmel i Naturvernloven Området vernet med hjemmel i kulturminneloven Områdene knyttet til Nasjonalparken, Borre kirke og Midgard er vernet med hjemmel i kulturminnelovgivningen. De er vist til høyre i modellen. Arkeologisk kulturminne. Unesco søknad Vestfold fylkeskommune og kommunene samarbeider om utarbeiding av søknad om å komme med på Unescos liste over viktige områder for verdensarven. Områdene mellom Oslofjorden og Hortensveien inngår i området det utarbeides søknad for. Automatisk kjente/ikke kjente automatiske fredete kulturminner og Sefrak-registrerte bygg mm På grunn av områdets betydning gjennom historien inneholder området en rekke kjente og ukjente automatisk fredete kulturminner slik. Også gamle bygg og tekniske installasjoner er det Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 14
4.4.2 Vernet med hjemmel i naturvernloven Adalstjern og Fogdeskogen Området er vernet som naturreservat med hjemmel i naturvernloven med formål å bevare et avsnitt av Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Fjugstad Området er vernet som naturreservat med hjemmel i naturvernloven med formål å bevare en edellauvskog med et uvanlig stort og rik bestand med ask. Store eiker Hule eiker og eiketrær med minst en diameter på 63 cm eller omkrets 200 cm er vernet med hjemmel i forskrift til naturvernloven. Misteltein Mistelteinen og deres levested er også vernet med hjemmel i naturvernloven for å bevare en art som både regionalt og nasjonalt er svært sjelden, og er av stor naturvitenskapelig interesse. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 15
5 HØGSKOLENS ROLLE OG AMBISJONER Rektor Petter Aasen poengterte det tette samspillet mellom universitet/høyskole og samfunnet med denne. Mulighetene for gode synergieffekter synliggjøres gjennom positivt samspill og god, gjensidig utnytting av mulighetene. Begge disse figurene ble vist av ham på oppstartsseminaret for campusutviklingsplanen 9. november 2012. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 16
Godt samspill utdanning, forskning og nyskaping, dvs mellom Høgskolen i Vestfold, offentlige myndigheter og privat virksomhet styrker regional utvikling. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 17
6 STEDETS KVALITETER OG MULIGHETER Fra steds- og landskapsanalysene: Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 18
Den videre planleggingen skal gi ett felles tettsted Høgskoleområdet, Borre og Tonsåsen utvikles til ett tettsted. Campus Vestfold skal være motor i utviklingen av tettstedet Borre revitaliseres. «Professorbyen» realiseres. Nytt landemerke markerer Campus Vestfold - der de naturlige bevegelseslinjene mellom Høgskoleområdet, Tonsåsen og Borre møtes, Tettstedet defineres av de klare yttergrensene som veger og verneområdet danner. Topografi og infrastruktur kan bli barrierer og hindre utvikling av ett felles tettsted. Tettstedet skal ikke konkurrer med Horten som by Det nye tettstedets identitet henter inspirasjon fra Global spisskompetanse innen mikro-nanoteknologi Fra vikingmakt og kunnskapsmakt Naturkvaliteter; Adalstjernet og bøkeskogen Det nye tettstedets karakter utvikles I møtet mellom «Borrebyens» småskala karakter og høgskoleområdets punktbebyggelse i en annen skala Med attraktive møteplasser for Vestfolds befolkning, studenter, ansatte og nærmiljø Med utgangspunkt i menneskelige dimensjoner tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport I samspill med historiske landemerker som Borre kirke, gårdsanlegg og store trær- Med et landemerke som framhever Campus Vestfold som et senter for utvikling. Gjerne synlig på lang avstand Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 19
7 ARBEIDSGRUPPA PROSESS OG BIDRAG TIL PLANLEGGINGEN 7.1 Oversikt over møter og arbeidsform Dato Møte Tema 09.11. 2012 Informasjon om Campusutviklingsplanen for alle gruppene. Motivasjon og oppdragsgivernes bestillinger 27.11. 2012 18.01. 2013 29.01. 2013 12.02. 2013 01.03. 2013 13.03. 2013 09.04. 2013 26.04. 2013 Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Oppstartsseminar Midtveisseminar Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Avsluttende seminar Deltakernes visjoner for Campus Vestfold. Orienteringer fra Horten kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Plan for arbeidet fra til 26.04. Inspirerende innlegg om bærekraftig by- og stedsutvikling av Sissel Engblom. Videre bearbeiding av visjonene Aktørenes bidrag til planarbeidet, Visjon for utviklingen. Gjennomgang av steds- og landskapsanalysen ved Sigrid Stokke. Jobbing med tiltak på kort (5-10år) og lang (20 års) sikt. Inspirerende innlegg om bærekraftig by- og stedsutvikling, framtid ved Sissel Engblom, Matthias Øhra og Walter Kvam. Statusrapport fra gruppene. Omdømmebygging, Infrastruktur og kollektivbetjening, oppdrag til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Vestviken kollektivtrafikk. Suksesskriterier. Innføring i områdets kulturhistorie og forvaltning i forhold ved Ragnar Orten Moe. Risikovurdering av utfordringene for campus-utviklingen Rapport fra gruppene og oppsummering av prosjektledelsen Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 20
7.2 Prosess Arbeidsgruppas har benyttet idedugnader og verksteder som metode i arbeidet. Staffan Landsmann-Wiwe ledet disse på en engasjerende og positiv måte. Det ga omfattende, gode og konstruktive innspill som ble bearbeidet videre i prosessen. Etter hvert ble de sortert på forhold som knyttet seg enten til konkrete fysiske strukturer eller til mer konseptuelle strukturer. Bærekraft står bokstavelig talt i sentrum både konseptuelt og strukturelt. De fysiske strukturene bygger på de eksisterende ressursene og skal utvikles slik at de legger til rette for en den ønskede utviklingen. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 21
7.3 Visjon Visjonen er videre knyttet til fire deler; Innhold og aktiviteter o Næring o Læring o Forskning o Andre funksjoner Campus Vestfold er et ledende kunnskapssenter med et levende Campusområde og et helhetlig tilbud. Mobilitet o Transport o Tilgjengelighet Campus Vestfold er lett tilgjengelig med jernbane/buss og et velutviklet knutepunkt By- og stedsutvikling o Fysiske strukturer Campus Vestfold har tydelig egenart og sterk identitet. Utgjør et felles tettsted med Borre og er tilknyttet Horten. Urbant og landlig. Omverdenen o Samhandling og relasjoner o Global og lokal møteplass Arbeidsgruppas visjon for Campus Vestfold bygger på den samme logikken, men attraktivitet er tydeliggjort og poengtert som kjernen i arbeidsgruppas visjon for Campus Vestfold. Campus Vestfold samarbeider med andre kunnskapsmiljøer. Det er innovasjon i all utvikling, fysisk og konseptuelt. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 22
7.4 Mål for tiltaket Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 23
Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 24 NOTAT
7.5 Prinsipper for det videre planarbeidet Sted og miljø Fra det lokale til det globale perspektivet- Campus Vestfold en global møteplass for kunnskap og innovasjon Bærekraftperspektivet o By og arealplangrep, det grunnleggende har størst effekt o Utvikle klimavennlig arealbruk og transportstruktur o Breeam Community som ambisjon Campusutvikling = stedsutvikling = regional utvikling o Teknologi- og universitetsbyen Horten o Horten Borre Campus o De lokale/nære: uterom og bygg Sted- og miljø er viktig for valg av bosted, også studie- og arbeidssted Figur 1 «Horten-Borre» Figur 2 Campus Vestfold i regionen Figur 3 Det lokale, uterom og bygg Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 25
7.6 Suksesskriterier Bærekraftig byutvikling Beliggenhet gangavstand til city og stasjon for skinnegående transport 1 Prioritering av gående, syklende og lekende Bilveier holdes utenfor nabolag, bilparkering under bakken Mangfold av flere gode møteplasser med lekeplasser i by-veven Attraktive byrom av høy kvalitet, landskap og vann Variasjon i høyden på bebyggelsen, type og funksjon, unngå monotonitet Fleksibilitet i leilighetstyper kan deles opp eller slås sammen Mangfold av leilighetstyper- attraherer ulike aldersgrupper og økonomiske klasser Gangavstand til tog Gå, sykle, leke Bil utenfor nabolag Møteplasser, lekeplasser, byrom Variasjon i bebyggelse 1 Dette er foredragsholders Sissel Engbloms påstand og ikke arbeidsgruppas. Hun refererer til svenske erfaringer. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 26
7.7 Kulturminner utfordringer og muligheter Som en følge av områdets lange historie, finnes en rekke kjente automatisk fredete kulturminner i området. Det gjelder bla et stort område med rydningsrøyser. Disse er delvis uavklarte og delvis avklarte automatisk fredete arkeologiske kulturminner. I forbindelse med utviklingen av Campus Vestfold vil det bli nødvendig å avklare hvordan disse skal behandles i forhold til kulturminnelovgivingen. Det finnes to muligheter: Vern med hensynssone Utgraving Kulturarv anbefaler utgraving, men godtar også hensynssone. Det vil være viktig ikke å få en hensynssone som hemmer videre utvikling i området Figur 4 Det store rydningsrøysfeltet ligger her i samme nivå som gammel strandlinje Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 27
7.8 Infrastruktur 7.8.1 Veg Hensikt med ny veg vest for Borre Avlaste Kirkebakken sentrum Ny atkomstveg for høgskolen og næringsområdet mot nord Atkomst til kollektivknutepunktjernbanestasjon Utfordringer Utvikle campus i en bærekraftig retning med mennesker i sentrum (ikke bilen) Finne gode kollektivløsninger inne på området Hvordan unngå barriereeffekten? Hvordan kan ny veg styrke og forbedre campus? Er det bedre med tiltak som tilrettelegger for miljøprioritert gjennomkjøring på Kirkebakken og en lokalvei fra høgskolen mot nord? Ny rundkjøring ved Kimestadvegen er viktig for å løse trafikkproblemene fra sør. 1200 1300 biler kjører til og fra campus hver dag. Det er derfor en forutsetning og et viktig mål å redusere biltrafikk og styrke kollektivtrafikken. Figur 5 Omkjøringsveg i kommuneplanens arealdel. Skal avlaste Kirkebakken Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 28
7.8.2 Jernbane Arbeidet med dobbeltspor på Vestfoldbanen har pågått siden 1990- tallet. Nasjonal transportplan (NTP årstall) behandles i Stortinget 18. juni i år. I planforslaget inngår parsellen Nykikre Barkåker. På strekningen er det tre alternativer. Bakkenteigen Skoppum øst Skoppum vest Bakkenteigen og Skoppum øst er vist på kartskissen. Endelig avklaring i løpet av to til tre år Foreløpig skisse for jernbanen ved Campus Vestfold Bro inn mot området fra nord Stasjon rett nord for forskningsparken Tunnel under høgskoleområdet Figur 6 Første skisse mulige ernbanetraseer Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg - 3125 Tønsberg asplanviak.no
7.8.3 Kollektivtrafikk, gang og sykkel 2 Tilgjengelighet er avgjørende for en framtidig campusutvikling. Det er forutsatt at et bærekraftig perspektiv legges til grunn. Det betyr at det må planlegges for at store deler av transporten foregår med kollektive transportmidler, med sykkel eller til fots. Tilgjengelighet med buss Campusområdet ligger ved en av Vestfolds best trafikkerte busslinjer. Buss er et godt tilbud for de korte reisene. Strekningen Horten Tønsberg har kvarters frekvens i begge retninger. Strekningen Horten Åsgårdstrand Tønsberg har halvtimesfrekvens i begge retninger. Det er dermed god bussforbindelse til jernbanestasjonene i Tønsberg og Holmestrand, men de ligger relativt langt 2 Innspill fra Trine Flagstad, Vfk/ Arne Naas, VKT unna. Nærmeste jernbanestasjon ligger på Skoppum, 2-3 km unna. Høgskolen har i egen regi satt opp gratis shuttlebuss fra stasjonen daglig en avgang om morgenen og til stasjonen en gang på ettermiddagen. Mellom Horten og Skoppum går det timesavgang, med halvtimestilbud i rush. Det er korrespondanse med nordgående tog fram til ca kl 15 og korrespondanse fra Skoppum til Horten med tog fra Oslo fra ca 15.30. Busstilbudet på Bakkenteigen har 500 påstigere om dagen, 10 000 pr måned. Suksessfaktorer for å få flere til å reise kollektivt Det er mange faktorer som påvirker den enkeltes valg av transportmiddel. Suksesskriterier for å få flere til å reise kollektivt er blant annet: God tilgjengelighet Rask framføringshastighet Høy frekvens Reisende har stor motstand mot å bytte transportmiddel underveis. Ventetid knyttet til bytte av transportmiddel øker motstanden. Konkurranseflaten mellom kollektivtransport og bil påvirkes sterkt av tilgjengelighet med bil. Tilgang på gratis P- plass i umiddelbar nærhet er en suksessfaktor for valg av bil som transportmiddel. Busstilbudet kan gjøres mer attraktivt ved å oppgradere «holdeplassen» på Bakkenteigen i et samarbeid mellom Høgskolen, kommunen, vegvesenet, fylkeskommunen og VKT. I Vestfold prioriteres kollektivsatsing der potensialet for overgang mellom bil og buss er størst. Tilgjengelighet med sykkel Sykkel kan være et egnet transportmiddel for reiser fra Tønsberg (ca 12 km) og Horten(ca 8 km). Det er god sykkelveg til begge byene. Kirkebakken ligger i gangavstand fra campus. Trygg sykkelparkering, tilgang til garderobe- og dusjfasiliteter, tilgang til servicefunksjoner Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg - 3125 Tønsberg asplanviak.no
for sykkel og diverse motiveringstiltak kan gi flere reisende med sykkel. Sykkel og buss kompletterer hverandre som transportmiddel. Med eller uten jernbanestasjon? En eventuell jernbanestasjon ved campus vil neppe stå ferdig på minst ti år. Plassering av stasjonen vil være avgjørende for tilgjengeligheten til campus for de lange reisene. Et trasèvalg med stasjon ved campus vil gi et større rekrutteringsområde for studenter og ansatte, samt direkte forbindelse til flyplass. Dette kan gi området et betydelig konkurransefortrinn både som studiested, for forskning og for næringsliv. Horten stasjon ved Bakkenteigen vil gi et attraktivt kollektivtilbud til/fra byene i Vestfold, Nedre Telemark, Buskerud og Oslo-området. For eksempel vil reisetiden til Porsgrunn kunne bli 41 minutter med full utbygging. Uten jernbanestasjon vil rekrutteringsområdet trolig bli mindre. Dette kan kompenseres noe med god bussforbindelse mellom jernbanestasjon og campus, men kostnadene ved en slik forbindelse vil være betydelige. Figur 7 Jernbanestasjon vil kunne gi et attraktivt knutepunkt Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 31
8 HOVEDPUNKTER FRA ARBEIDSGRUPPA TIL CUP 8.1 Campus Vestfold 8.1.1 Amerikansk modell Hva vil vi gjerne ha i området Mangfold, skole og barnehage, sentrumsfunksjoner, frivillig organisasjoner, rom for lek, tekniks/sciense museum, opplevelses senter, jernbane, god forbinnelseslinjer mot sjøen lysløype, vann, pubber, bank, hotell, wifi, idrettsanlegg, t-bane fra Horten, leiesykler, kultur, urbant og landlige kvaliteter, båthavn båtforbindelse, kobling mot Borre-haugene nasjonal park, positive rom og møteplasser, studentboliger/hus, FOU-senter, høyskoleadm., kunst i off. Rom, skulptur park, verdens hyggeligste sykkeltraseer. Figur 8 Studentliv (Sissel Engblom) Hva skal til for å gjøre Campus komplett Det skal være mulig løse de daglige oppgavene og behovene lokalt. Campus skal ha en stor bredde i tilbud og muligheter, men skal ikke konkurrere med Horten by. De stedlige ressursene som ligger i områdene utover det begrensete Campus- området. Nasjonalparken, strandområdene, naturreservatene, sti- og vegsystem mm må inngå i tilbud/muligheter. Figur 9 Fra Campus Lund Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 32
8.2 Hva må til? 8.2.1 Utfordringer Utfordring Risiko Utfordring Risiko En felles visjon Mobilisere vestfoldsamfunnet til å stå sammen om høgskolen Vilje til samspill At den ikke blir forankret At man ikke få oppbakking/engasjement fra hele Vestfold At enkelte motarbeider Regionalt kontra Manglende engasjement lokalt fokus Kun Horten Koordinert samarbeid mellom de ulike aktørene. Omdømmebygging Uvitenhet: Hva er Campus Vestfold? Gjennomføring. Hvem tar driver ansvar? Alle venter på alle Området skal kunne håndtere ca. 10.000 mennesker som skal til området hver dag i 2030?? Attraktivt område for den korte og lange reisen Dynamisk miljø med utdanning (og bolig), næring, tettsted og friluftsliv (Teknologi park) «Perlebyene» Sande, Holmestrand, Horten, Borre, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik Verdensarven er en styrke gir området sin egenart Interessentanalyse - verktøy Alle skal kunne dra nytte av utviklingen Traffic jam! Manglende tilbud for gående, syklende og kollektiv transport. Dødt område kun «i live» fra 08.00-16.00. At budskapet ikke kommer fram At man ikke får alle med Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 33
8.2.2 Mulig løsning Helhetlig områdeplan Områdeplan o o o o Mobilitet Innhold Samfunds- og stedsutvikling Samhandling med omverdenen Plan for omdømmebygging o o o o Felles visjon Mobilisering av lokal samfunnet og Vestfoldsamfunnet Samspill med 2 (3) fylker og flere byer Høyskolen mer synlig (markedsføring av området) Plan for omdømmebygging Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 34
8.2.3 Videre praktisk arbeid Mulighetsstudie Mulighetsstudien analyserer grunnlaget for utvikling av området. Arbeidet er startet opp og skal være avsluttet i oktober. Ansvarlig for arbeidet er o o o o Høgskolen i Vestfold Statsbygg Opplysningsvesenets fond Horten kommune Fastsetting av jernbanetrase Mulighetsstudie 2 nivå Fastsetting av jernbanestrase Ferdigstilles høsten 2013 Jernbaneverket utarbeider kommunedelplan som grunnlag for beslutningen. Horten er planmyndighet, men vurderer å be Staten påta seg denne oppgaven. Starter opp høsten 2013. Områdeplan Kommunedelplan Starter opp ved årskiftet Områdeplan etter plan og bygningsloven fastsetter endelig arealbruken. Dette er kommunens ansvar og vil starte opp straks plassering av jernbanetraseen er avklart. Mulighetsstudien vil gi et godt grunnlag. Områdeplan Avklaring i forhold til kulturmiljø Dette blir en del av kommunedelplanarbeidet og områdeplanen. Fastsetter arealbruken Starter opp når jernbanetraseen er fastsatt Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 35
9 VEDLEGG To framtidsfortellinger VESTFOLD OG VESTFOLD CAMPUS ANNO 2033? En framtidsfortelling av Bente Brekke «Jeg har nettopp ankommet Torp fra et lengre utenlands opphold faktisk har jeg jobbet 20 år i Afrika. Når flyet er på vei ned, ser jeg at de har flyttet terminalbygget og flyplassen er betydelig bygget ut jøss så stort! Det er vel grunnen til at jeg kan komme direkte fra Afrika til Torp så enkelt og så mange destinasjoner som går fra Torp!!! Alt går som smurt gjennom tollen og jeg setter meg på toget for å dra hjem til Horten. I Tønsberg ser jeg ikke lenger den gamle jernbanebygningen her ligger hele jernbanestasjonen under bakken, og oppå det gamle jernbaneområdet er det en ny bydel med et pulserende liv. Det leser jeg på skjermen som henger i taket over døren på togvogna. Her kommer min niese på hun og mannen flyttet for et par år siden til en av de nye studentboligene i Tønsberg hun skal slå følge med meg for å følge forelesningene på nye Universitetet på Campus Vestfold. Hun har masse nytt og spennende og fortelle meg. Hun går 3. året på studiet som ble opprettet da Høgskolen ble omdannet til Universitet i 2015 med oppveksten på Kirkebakken var det naturlig å fordype seg i studiet om Vikingarven, områdets betydning som Verdensarvområde og med sterk historisk identitet. Det synes som det er gode muligheter for jobb rett i nærheten etter endt utdanning ettersom Vikingarv og Verdensarvstatus er et viktig satsningsområde for Vestfold fylkeskommune og Horten kommune, så hun gleder seg! Den nye jernbanestasjonen ligger selvfølgelig sentralt innenfor Universitetsområdet. Hun og mannen vurderer å få seg en ny studentfamiliebolig på Campus Vestfold til neste studieår. Det er bygget ut en mengde nye studentboliger på campus de seinere årene, både for enkeltpersoner og familier i tillegg bor de aller fleste av hennes og hennes manns medstudenter også på campus og det er så mye lettere å treffe medstudenter, være en del av det pulserende studentmiljøet og med enkel tilgang til veiledere og professorer. Dessuten finnes det en veldig flott og ny barnehage inne på området, noe som er svært viktig, da det alltid er et «pes» å skulle få levert minsten på 2 år i barnehagen før de drar til Universitetet. Heldigvis er det også høy frekvens på bussavgangene fra Tønsberg til Universitetet, det hjelper selvfølgelig - men tenk om det ble ledig en flott Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg - 3125 Tønsberg asplanviak.no
familieleilighet rett i nærheten av den nye barnehagen på Campus Vestfold???! Når vi kommer til stasjonen på Campus Vestfold, foreslår hun at jeg blir med en sving innom det er så mye å vise fram. Jeg tenker ja, det er en fin anledning til å få en liten guiding jeg har ikke noe spesielt som venter hjemme. Det er jo godt med plasser for bagasjeoppbevaring på stasjonen, så det skulle gå greitt. Du verden så stort og flott det er blitt på Universitetsområdet, tenker jeg da vi går av toget. Ser av skiltene at her er både studentboliger, barnehage, forskningssenter, mange boligområder og mange spennende bedrifter. Jeg kjenner igjen mange bedriftsnavn navn som er kjent langt utenfor landet grenser. Så langt jeg kan se på vår lille runde har det vært satset grundig på å få oppført bygg med spennende og kvalitetsmessig god arkitektur. Og jomen er ikke et av de mest attraktive boligområdene ned mot Kirkebakken kalt «Professorbyen» - synes å huske at det var noe som het det i Universitetsbyen Lund som vi fikk en orientering om for mange år siden, da vi jobbet med Campusutviklingen? Ja, ja det er vel slik det er det er attraktivt å bo på Kirkebakken i begivenhetenes sentrum! Tida går fort jeg må se å finne bagasjen min og komme meg hjem og min niese har en viktig forelesning å følge. De skal visst få en veiledning om hvilke erfaringer man har gjort seg etter at Universitets nabo fikk Verdensarvstatus i 2017. Og jeg setter meg på bussen for å dra de siste minuttene hjem til Horten det går kontinuerlig busser til sentrum og begynner å fundere på om jeg heller skal finne meg en attraktiv leilighet ved Campus og Universitetet i stedet for det gamle huset inni sentrum. her er nært til strand, kunstnerbyen Åsgårdstrand, flotte skogs- og rekreasjonsområder, mange spennende og framtidsrettede bedrifter og ikke minst nærhet til toget sønnen min med familie bor i Stavanger det hadde vært så lettvint å sette seg på et tog «utenfor stuedøra» og vært i Stavanger om et 3-4 timer og vært sammen med dem og barnebarna i blant! Tror jeg tar en kikk innom Eiendomsmegleren i nærmeste framtid og ser om det er noe til salgs.» Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 37
Framtidsfortelling 2030 Campus Vestfold Av Staffan Landsmann-Wiwe UNESCO World Heritage 2019 Wauw tenk at det skulle komme til Vestfold. Men sådan gikk det i 2019. For en periode kom utviklingen av Campus Vestfold i bakgrunnen av folks bevissthet. I de årene var debatten størst rundt Vestfold banen og hvor skulle trassen gå. I dag er det jo historie men Stortinget valgte å droppe en stasjon i Horten kommune, da man aldri ble enige lokalt. Nå kjører man derfor Holmestrand Tønsberg på 10 min. Det er fantastisk i seg selv og pendlingen til Oslo er blitt økt. Campus Vestfold er fortsatt førende innenfor microteknologi hvilket i høy grad skyldes de store bedrifter som tross mangel på jernbane ble i Horten kommune. I 2021 kom det en ny utdannelse på høgskolen Histore/arkeologi. Etter mange års kommunikasjon mellom fylkeskommunen og høgskolen og med utnevnelsen til WH i 2019 ble det en kjensgjerning. Det betyr naturligvis en del nasjonale som internasjonale studerende da man har flotte historiske sights rett i nærheten. Det betyder også mange turistbusser med folk som vil se området. Trafikken er ikke blitt mindre tvert imot og man kan tenke seg om Borre samfunnet er tjent med den utviklingen de fikk uten jernbane. Det kjører mange busser til området. Hvert 5. minutt i rushtiden kommer det buss fra Tønsberg og Holmestrand. Høgskolen har nu 7000 studerende og 600 ansatte. Man har måttet utvide byggemassen på p- plassarealet. Høgskolen er en faglig en suksess men måtte overlade «makten» til Drammensavdelingen i 2024. Tilknytningen til Oslo ble avgjørende. Da ble det med Drammenskontorets innsats at man forsøker å bli universitet. Kirkebakken har vokset om enn den ikke konkurrerer med Horten som sentrum. Kirkebakken har mistet litt av sin «uskyld». Byen har ikke lenger det helt samme landlige preg og trafikken gjør at man har en bevegende barriere i byen. De lokale taler fortsatt om at når bomstasjonen på rv 19 forsvinner (som den skulle ha gjort i 2020) blir allting bedre. Problemet er bare at staten bar bruk for pengene nu når oljeindustrien sliter. Uansett er utviklingen på Kirkebakken er den i Horten gått litt i stå. Man har ikke mottatt noe tilførsel av folk på tross av høgskolens størrelse, men har naturliges fått flere borgere av den generelle veksten for Osloområdet. Folk bor ikke i Horten. De bor i Tønsberg eller pendler utefra. Det er synd for Horten er en fin by. De verste kritikere sir at det skyldes jernbanen og at folk ute fra mistede respekten for de politikere som sidder og styrer eller ikke styrer. Sikkert er det at Horten ikke har klart å tiltrekke seg de befolkningsgrupper som man hadde håpet på i diskusjonene rundt 2013 de ressurssterke barnefamiliene. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 38