Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk Emnekode: MBV135_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Marit Alvestad (Emneansvarlig og faglærer) - Reidar Mosvold (Faglærer) - Barbara Maria Sageidet (Faglærer) Introduksjon I dette emnet dreier innholdet seg om barnehagen som møteplass for lek og læring. Hvilken betydning omgivelsene har for læringen, og da særlig samspillet og kommunikasjonen med pedagogen vil løftes fram. Aktuell forskning og teorier om kvaliteten i samspillet med barn og personalet problematiseres. Spørsmål om relasjoner og spenningsforhold mellom lek og læring samt mellom formell og uformel læring drøftes med utgangspunkt i aktuell forskning. Emnet vektlegger spesielt didaktiske spørsmål og dilemma knyttet til naturvitenskaplige og matematiske tema. Barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag i barnehagekontekst belyses og problematiseres. Barns tekning, forståelse og begrepsutvikling på sentrale områder innenfor matematikk og naturfag belyses og granskes kritisk. Temaet læring for bærekreftig utvikling i barnehagekontekst står og sentralt i dette emnet. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om: barnehage som arena for læring ut fra didaktiske problemstillinger forskning og teori om lek og læring i barnehagekontekst forskning om ulike forutsetninger for utvikling av læringskulturer i barnehagen vitenskaplige teori og metoder i fagområdene matematikk og naturfag barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag faglig og didaktisk kunnskap knyttet til bærekraftig utvikling i barnehagen Ferdigheter side 1
MBV135_1 - Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: analysere og diskutere ulike perspektiver på og vilkår for barns utvikling og tilegnelse av sentrale begreper innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag forholde seg kritisk til egen formidling av verdier og holdninger være bevisst om de ulike forutsetninger for barns lek og læring i barnehagekontekst og kunne forholde seg til disse Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: kritisk analysere og kommunisere faglige problemstillinger og dilemmaer knyttet till didaktiske spørsmål innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag analysere og forholde seg kritisk til ulike læringspraksiser Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Individuell, skriftlig hjemmeoppgave Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 1/1 Bestått - Ikke bestått En individuell skriftlig hjemmeoppgave med et omfang på 5000 ord (+/- 10 %). Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Hjemmeoppgave og obligatorisk fremmøte I løpet av dette emnet skal studentene utarbeide en individuelle skriftlig hjemmeoppgave. Oppgavene skal ha et omfang på 2500 ord (+/- 10 %). Den vurderes med bestått / ikke bestått. side 2
Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Åpen for Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Emneevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Litteratur Totalt: 1187 s. Alvestad, M. (2012). Førskolelærere om læring i barnehagen spor av læringskulturer. I T. Vist & M. Alvestad (red). Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 19 s. Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget, (s. 13-31). 18 s. Bae, B. (2012) Kraften i lekende samspill. I B. Bae (red.). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget, (s. 33-55). 22 s. Baroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2006). The development of young children s early number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (red.): Handbook of research on the education of young children. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum, (2nd ed.), (s. 187-221). 24 s. Brownlee, J., & Berthelsen, D. (2009). Beliefs about toddlers s learning in Child Care Programs in Australia. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (red.), Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy, (s. 93-108). New York: Routledge. 15 s. Björklund, C. (2010). Att fånga komplexiteten i små barns lärande. En metodologisk reflektion. Nordisk barnehageforskning, 3(1),(s. 17-26). 9 s. Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten: the role of inquiry. Nordic Studies in Mathematics Education, 15(3), 51-72. 22 s. Davis, J.M. (2010). Young children and the environment Early education for sustainability. Cambridge University Press. (s. 1-25, 43-58, 76-110, 127-171, 273-276). 121 s. Doll, W. (2008). Complexity and the Culture of Curriculum. Educational Philosophy and Theory. 40(1), (s. 190-212). 20 s. Hannula, M. M., & Lethinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s. 237-256). 20 s. side 3
MBV135_1 - Pedagogen i barnehagen: fokus på naturfag og matematikk Hägglund, S. (2011). Förskolebarnet och rätten till lärande för hållbar utveckling några tankar om förutsättningar, möjligheter och utmaningar. I P. Williams & S. Sheridan (red.). Barns lärande i ett livslångt perspektiv. Stockholm: Liber, (s. 245 255). 10 s. Johansson, E., & Pramling Samuelsson, I. (2009). To Weave Together Play and learning in Early Childhood Education. Australian Research in Early Childhood education. Journal of Australian Research in Early childhood education, 16(1), (s. 33-48). 15 s. Johansson, E. (2012). Læringskulturer i spenningsfeltet mellom vi og de andre. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Johansson, E. (2012). Lærende møter. Oslo: Gyldendal forlag. (kap. 1-3), 40 s. Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25. 22). s. Johnstone, J. (2006). Early explorations in science. Exploring primary science and technology. (2nd. ed ). Buckingham: Open University Press. (s. 1-28, 29-48, 58-59, 60-90, 91-94, 108-111, 117-119, 138-146, 161-180, 191-195). 123 s. Klafki, W. (1998).Characteristics of Critical- Constructive Didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann, Didaktik and/or Curriculum (s. 307-327), New York: P. Lang. 20 s. Mazzocco, M., & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s. 142-155). 13 s. Mosvold, R. (2012). Førskolelæreres arbeid md matematikk I Vist, T. & M. Alvestad, Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Pramling Samuelsson, I., & Kaga, Y. (2008). The contribution of early childhood education to a sustainable society. Paris:UNESCO www 130 s. Reikerås, E., Løge, I. K., & Knivsberg, A.-M. (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood, 43(1), (s. 91-114). 23 s. Sageidet, B.M. (2012). Inquiry baserte naturfagaktiviteter i barnehagen. I T. Vist og M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk forlag. 21 s. Sageidet, B. M. (2012, manus). Norwegian perspectives on ECEFS. I J. Davis & S. Elliot (red.) International Research in Early Childhood Education for Sustainability: Beginning the Conversations. Routledge. 20 s. Sandseter, E.B.H. (2010). It tickles in my tummy : Understanding children s risk-taking in play through Reversal Theory. Journal of Early Childhood Research, 8(1), (s. 67-88). 11 s. Sarama, J. A., & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research: learning trajectories for young children. New York: Routledge. (s. 3-25, 29-79, 81-99, 161-247, 335-345.) 191 s. Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I. & Johansson, E. (2011). Förskolan arena för barns lärande. Stockholm: Liber. s. s side 4
Siraj-Blatchford, I. (2007). Creativity, Communication and Collaboration: The identification of Pedagogic Progression in Sustained Shared Thinking. Asia Pacific Journal of Research in early childhood education, 1(2), (s. 3-23). 20 s. Sjøberg, S. (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk, 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Utvalg s. 29-45, 50-52, 54-79, 85-94, 107-110). 59 s. Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (s. 35-51, 74-110. 127-150 173-200). 82 s. Thulin, S. (2006). Vad händer med lärandets objekt? En studie om hur lärare och barn i förskolan kommunicerar naturvetenskapliga fenomen. Växjö University Press. Acta Wexionensia, Nr. 102. 70 s. Thulin, S. (2010). Barns frågor under en naturvetenskaplig aktivitet i förskolan. I Nordisk barnehageforskning, 3(1), (s. 27-40). 13 s. Qvarsell, B. (2010) Den problematiska och nödvändiga leken. I M. Jensen & Å. Harvard, Leka för att lära. Utveckling, kognition och kultur. Lund: Studentlitteratur. 12 s. Annen litteratur: Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 30 s. Reikerås, E. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 35 s. UNICEF (2008). The child care transition. A league table of early childhood education and avare inaecnomically advanced countries. Florence: Innocenti research Centre www.unicef-ircorg 25 s. side 5