Næringssamarbeidet Hamar - Stange. Regional Utviklingsanalyse

Næringssamarbeidet Hamar - Stange Regional Utviklingsanalyse

Næringssamarbeidet Hamar - Stange Regional Utviklingsanalyse Agenda Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R3533

Forord Agenda Utredning og Utvikling As har vært engasjert av Hamar og Stange næringsråd for å gjennomføre en regional utviklingsanalyse for Hamar-området. Hensikten med analysen har vært å gå igjennom viktige trekk ved Hamar-områdets regionale utvikling og studere samfunnsmessige utviklingstrekk som ventes å påvirke utviklingen i det nye millennium. På dette grunnlag kommer en i analysen med forslag til viktige mål og utviklingsstrategier for Hamar-området i årene framover. Etter behandling i Næringsrådet og i kommunale og regionale organer, skal utviklingsanalysen danne grunnlag for organisering av næringsarbeidet i Hamar-området, og iverksetting av et konkret tiltaksarbeid. Den regionale utviklingsanalysen er initiert av Hamar og Stange Næringsråd, men omhandler hele det funksjonelle by-området. Dette er i offentlig statistikk definert som kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange,de kommunene som i hovedsak forholder seg til Hamar som by og regionsenter. Som støtte for arbeidet har Agenda hatt en aktiv og engasjert arbeidsgruppe på rundt 20 personer, med bred representasjon fra næringslivet i de fire kommunene. En oversikt over arbeidsgruppas medlemmer er vist i vedlegg 1. Agenda Utredning og utvikling AS sender med dette ut et utkast til regional utviklingsanalyse for Hamar-området, basert på arbeidsgruppas diskusjoner. Rapporten er skrevet av cand.oecon Erik Holmelin, med støtte fra flere av Agendas medarbeidere. Vi ber om at rapporten holdes internt til arbeidsgruppa har gjennomgått innholdet, og endelig utgave foreligger. Sandvika, 4.april 2002 Agenda Utredning & Utvikling AS R3533

Innhold 1 HAMAR I DET NYE MILLENNIUM 9 1.1 Hamar, by og regionsenter på Hedmarken 9 2 HAMAR-OMRÅDET VED INNGANGEN TIL ET NYTT MILLENNIUM 12 2.1 Befolkningsutvikling og flyttemønster 12 2.2 Næringsliv og sysselsetting 15 2.3 Arbeidsmarked og pendling 18 2.4 Senterstruktur og kommunikasjoner 20 3 TUNGE REGIONALE UTVIKLINGSTREKK 22 3.1 Utvikling av Oslo-området til en storby-region 22 3.2 Hamar-områdets plass i den regionale storbyutviklingen 25 4 UTVIKLINGSSTRATEGIER FOR HAMAR-OMRÅDET I ET NYTT MILLENNIUM 31 _Toc5581716 4.1 Utgangspunkt og utfordring 31 4.2 Befolkningsvekst og næringsutvikling 33 4.3 Hurtigere og bedre kommunikasjoner 36 4.4 Innlandshovedstad og regionsenter 37 4.5 Utvikling av Hamar sentrum 38 4.6 Næringsutvikling og næringsklynger 40 4.7 Studentby og utdanningssenter 42 4.8 Imagebygging i kompetansesamfunnet 43 4.9 Avslutning 45 R3533

6 Agenda VEDLEGG:

R3533

Regional Utviklingsanalyse 9 1 Hamar i det nye millennium 1.1 Hamar, by og regionsenter på Hedmarken Hamar størrelse som by og regionsenter kan betraktes på flere måter. Som kommune har Hamar nær 27.000 innbyggere, og rundt 15.000 arbeidsplasser. Dette gjør Hamar til en middelsstor by ved Mjøsa, nesten nøyaktig like stor som nabobyene Lillehammer og Gjøvik. Kommunestørrelsen sier imidlertid langt i fra alt om byene størrelse. Som tettsted etter Statistisk Sentralbyrås definisjon på sammenhengende bebyggelse, har Hamar i år 2000 til sammen 27.500 innbyggere i tettstedet, hvorav nær 5.000 er bosatt i Stange kommune og nær 1.000 bor i Ringsaker. Hamar tettsted strekker seg dermed godt inn i nabokommunene. Lillehammer har til sammenlikning 18.900 innbyggere i tettstedet, Gjøvik har 16.900 og Elverum 11.600, så som tettsted betraktet, er Hamar klart størst. Klart størst av Mjøsbyene er også Hamar som funksjonelt by-område. Hele 75.000 mennesker forholder seg i dag i hovedsak til Hamar som by og regionsenter. Foruten mesteparten av Hamar kommune, er disse bosatt i de sentrale deler av Stange sørover omtrent til Tangen, i de folkerike delene av Løten kommune, og i de sørlige delene av Ringsaker, forbi Brummundal og omtrent nord til Rudshøgda. En avgrensing av Hamar som funksjonelt by-område er vist i kartskissen i figur 1.1. Innenfor dette området tror vi folk i hovedsak forholder seg til Hamar som by og regionsenter. Vest for området forholder antakelig de fleste seg til Elverum. Nord for Rudshøgda forholder nok de fleste seg til Lillehammer, og i noen grad også etter hvert til Gjøvik. Merk at grensene for byområdene ikke er helt skarpe. Det vil alltid finnes folk i grenseområdene mellom to byer som forholder seg annerledes enn flertallet av de bosatte i området. Som funksjonelt by-område har altså Hamar rundt 75.000 innbyggere. En liknende avgrensing av Lillehammer som funksjonelt by-område gir noe over 40.000 innbyggere, mens Gjøvik har i underkant av 50.000. Også som funksjonelt by-område og regionsenter er altså Hamar klart størst av byene rundt Mjøsa. Samtidig er Hamar på grunn av sin beliggenhet og sine gode kommunikasjoner mot Oslo, den av Mjøsbyene som har best muligheter til å utvikle seg til innlandshovedstad og avlastningssenter for hovedstadsområdet. Merk ellers at Hamar som regionalt by-område egentlig inneholder to byer. Brummundal, med 8.200 innbyggere i tettstedet er i dag langt på vei en liten by, med egen varehandel og eget næringsliv. Nærheten til R3533

10 Figur 1.1: Hamar som funksjonelt by-område Hamar som er 3 4 ganger så stor, gjør imidlertid at Brummundal funksjonelt blir en integrert del av Hamar-regionen, med utstrakt arbeidsreise-pendling begge veier, men særlig mot Hamar. Som regionalt by-område er Hamar dermed større enn man skulle tro, og langt større enn byen framstår som utad. Et regionsenter på 75.000 mennesker og godt over 30.000 arbeidsplasser, er ingen vanlig småby. Faktisk er Hamar-området i dag Norges 12. eller 13. største by-område, med store muligheter til, om man ønsker det, å utvikle seg fra stor småby til liten storby og avlastningssenter for Oslo. Dette er det imidlertid få som vet! Slik Hamar framstår i dag, er det lite som tyder på noen aktiv rolle som innlandhovedstad og regionsenter. Noen karakteristika for Hamar, sett utenfra, framgår av figur 1.2.

Regional Utviklingsanalyse 11 Hamar sett utenfra En litt traust og innadvendt by ved Mjøsa Regionsenter og fylkeshovedstad for Hedmark Servicesenter for landbruksdistriktene rundt Landbruksorientert næringsliv Lav befolkningsvekst, liten dynamikk Svak næringslivsvekst, lav kompetansetetthet Potensiell innlandshovedstad, og mulig avlastnings-senter for Oslo Ha m a r -r eg io n en Figur 1.2: Hamar, sett utenfra Slik Agenda ser det, har Hamar i dag et problem med sin utadrettede image. Byen framstår som en litt traust og innadvendt middelsstor by ved Mjøsa. En handelsby med landbruksorientert næringsliv som server de rike jordbruks-distriktene på Hedmarken, og i grunnen er ganske fornøyd med det. Men en ting er hva byen har levd av fram til nå, noen ganske annet er hva en skal leve av i framtiden. Selv om rollen som servicesenter for Hedmarken fortsatt vil være viktig framover, er det helt klart at dette alene ikke er nok. Utfordringen for Hamar i det nye millennium blir, slik vi ser det, å skaffe nok næringsutvikling og nok nye arbeidsplasser til å dekke opp rasjonaliseringer i landbruk, landbruksservice og industri. Her har byen en stor oppgave framfor seg, og det er i første rekke dette denne regionale utviklingsanalysen skal dreie seg om. R3533

12 2 Hamar-området ved inngangen til et nytt millennium Som ståsted for den regionale utviklingsanalysen skal vi i dette kapitlet gå igjennom viktige kjennetegn ved Hamar-områdets regionale utvikling og utgangspunkt ved begynnelsen av det nye millennium. Av statistiske grunner vil analysen måtte omfatte hele kommuner. Vi skal derfor se nærmere på utviklingen i kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange, uten å forsøke å dele opp Ringsaker i en Hamar-del og en Lillehammer-del. Hovedtyngden av Ringsakers befolkning er uansett en del av Hamar-området, og i offentlig statistikk framstår disse fire kommunene som Hamars Økonomiske Region. 2.1 Befolkningsutvikling og flyttemønster De fire kommunene i Hamar-området er i dag Hedmarks klart største økonomiske region med til sammen vel 84.000 innbyggere, og samtidig et av svært få områder i fylket som har befolkningsvekst. Største kommune i regionen målt i folketall er Ringsaker med 31.765 innbyggere pr 1.1.2002, fulgt av Hamar med 26.940, mens Stange har 18.042 innbyggere og Løten 7.245. De senere år har Hamar-området stort sett hvert år hatt vekst i befolkningen, med en gjennomsnittlig befolkningsvekst de siste ti årene på rundt 0,3% pr år. Befolkningsveksten har de siste årene vært økende. Toppåret var år 2000 med en befolkningsvekst på hele 650 personer eller 0,8%. I 2001 var veksten imidlertid betydelig lavere med bare 120 personer eller 0,15%. En oversikt over befolkningsutviklingen i regionen de siste ti år, er vist i figur 2.1. I figuren har en også delt befolkningsveksten i naturlig befolkningsvekst og netto innflytting. En ser av figuren at befolkningsutviklingen i Hamar-området har variert betydelig over tid, men stort sett har vært positiv de siste ti årene. To observasjoner i figuren forstyrrer utviklingsbildet;1993 og 1994. 1993 viser svært høy innflytting, mens 1994 viser en betydelig utflytting. Dette skyldes i all hovedsak utviklingen i Stange, som i 1993 hadde en netto innflytting på 380 personer, fulgt av en netto utflytting på 260 personer året etter. Dels skyldes dette trolig et asylmottak, og dels nedlegging av

Regional Utviklingsanalyse 13 700 600 500 Befolkningsvekst 400 300 200 100 0-100 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001-200 -300 År Naturlig vekst Innflytting Figur 2.1: Befolkningsutviklingen i Hamar-området de siste ti år Åkershagan Psykiatriske Institusjon. Uansett har det lite med utviklingen i Hamar å gjøre. Ser en bort fra dette litt unormale forhold, framkommer et par interessante trekk ved befolkningsutviklingen i Hamar-området. For det første ser en av figuren at den naturlige befolkningsveksten i Hamarområdet er heller beskjeden, og selv om den varierer fra år til år, er den snarere negativ enn positiv. Samlet over ti-års perioden har de fire kommunene i Hamar-området hatt en naturlig befolkningsutvikling på minus 65 personer. Det som har vært av befolkningsvekst i regionen skyldes derfor ikke naturlig befolkningsutvikling. Det skyldes netto innflytting. Denne har som en ser av figuren stort sett vært positiv, men har variert betydelig over tid. Netto innflytting til Hamar-regionen var svært lav under lavkonjunkturen fram til midten av 1990-årene, da arbeidsledigheten var høy i Norge, og flytteratene lave. Deretter økte flyttingen kraftig med økende konjunkturer fram til 2000, før den kuliminerte og gikk kraftig tilbake i 2001. Årlige observasjoner kan skyldes tilfeldigheter og variasjoner i boligbygging m.v, men det figuren avdekker er trolig mer et strukturelt trekk av stor betydning for Hamar-området. Netto innflytting til Hamarområdet har tradisjonelt stort sett kommet i form av sentralisering fra de mer perifere kommunen i Hedmark. De senere år har denne innflyttingen nesten stoppet opp, - det er snart ikke mer igjen å hente. Til gjengjeld har innflyttingen, eller kanskje helst tilbakeflyttingen, fra Oslo-området økt, og det er trolig denne Hamar-området må leve av i tiden framover. Et R3533

14 Tabell 2.1: Flyttematrise mellom økonomiske regioner, 2000 Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Til øk.reg. Fra øk.-region I alt 0291 0292 0293 0294 0391 0491 0492 0493 0494 0591 0592 I alt 177573 7299 9847 13211 4333 31585 2492 4387 1931 740 1887 3320 0291 6931 1357 166 258 85 1930 30 51 35 28 26 27 0292 10597 207 1200 284 127 2926 48 75 34 20 59 47 0293 11627 285 185 4026 889 2473 265 189 113 22 51 94 0294 3290 73 42 654 755 475 78 103 42 17 12 64 0391 32941 2821 3516 4680 1084 0 376 508 242 61 237 317 0491 2203 16 25 175 80 314 681 114 123 24 15 56 0492 3820 40 55 68 65 467 101 1477 232 39 125 119 0493 1775 31 40 64 40 233 106 220 277 19 23 47 0494 677 8 10 11 2 71 12 58 39 157 5 10 0591 1759 24 48 48 19 294 14 149 25 5 363 113 0592 3003 24 54 59 45 381 23 129 31 6 119 1196 nærmere bilde av flyttestrømmene til og fra Hamar-regionen i år 2000 er vist i tabell 2.3 på økonomisk region-nivå. Tabell 2.1 viser flytting mellom utvalgte økonomiske regioner i år 2000. De regioner som inngår er: 291 Follo, 292 Bærum/Asker, 293 Nedre Romerike, 294 Øvre Romerike, 391 Oslo, 491 Kongsvinger, 492 Hamar, 493 Elverum, 494 Tynset, 591 Lillehammer og 592 Gjøvik. En ser av tabellen at de fire kommunen i Hamar-regionen i år 2000 til sammen hadde en registrert innflytting på 4.387 personer, en utflytting på 3.820 personer, og dermed en netto innflytting på 567 personer. 1.477 personer flyttet internt mellom kommunen i regionen. Mer interessant er de som flyttet over regiongrensene. En ser av tabellen at netto innflytting til Hamar-regionen i 2000 fra resten av Hedmark bare var på 20 personer, mens det fra Lillehammer og Gjøvik kom netto henholdsvis 24 og 10 personer. Fra Oslo-området var det derimot et betydelig flytteoverskudd til Hamarregionen, 40 fra Oslo, og 190 fra Akershus. Dette er typisk for flyttemønsteret ut av Oslo, som gjerne skjer i to trinn; fra Oslo til Akershus, og fra Akershus videre hjemover. Det ene ser her er at det i alle fall i høykonjunkturperioder skjer en betydelig tilbakeflytting til Hamarregionen fra Oslo-området. Denne gjelder det å ta vare på og forsterke, for forholdet til Oslo-området, og mulighetene til å øke tilbakeflyttingen fra Oslo, blir trolig svært viktig for Hamar-regionens utvikling framover. På bakgrunn av flytterater rundt midten av 1990-tallet, befolkningens alder, dødelighet m.v., har Statistisk Sentralbyrå laget en framskriving av folketallet i Hamar-området fram til 2020, som vist i tabell 2.2. Framskrivingen MMMM99 viser en forventet vekst i regionen fra vel 83.200 innbyggere i år 2000, via vel 86.200 i 2010 til nær 88.700 innbyggere i 2020. Gjennomsnittlig gir dette en forventet årlig

Regional Utviklingsanalyse 15 Tabell 2.2: Befolkningsvekst i Hamar-regionen 1990 2020(MMMM99) Innbyggere 1990 2000 2010 2020 Hamar 25356 26530 27368 28036 Ringsaker 30956 31702 33389 34850 Stange 17611 17794 18028 18241 Løten 7067 7211 7436 7667 Totalt 80990 83237 86221 88794 befolkningsvekst på rundt 0,3%, omtrent på linje med befolkningsveksten på 1990-tallet. En gjennomsnittlig befolkningsvekst i Hamar-området framover på 0,3% pr år er for så vidt greit nok til å hindre forgubbing i befolkningen. En slik befolkningsvekst er imidlertid for lav til å skape dynamikk i samfunnet og fungere som drivkraft i næringsutviklingen. Kunne en gjennom å legge forholdene til rette for økt innflytting fra Oslo-området, få til en økning i befolkningsveksten i Hamar-området, ville dette vært en klar fordel. 2.2 Næringsliv og sysselsetting Næringsstruktur og næringsutvikling i de fire kommunene i Hamarområdet samlet fra 1990 2000, framgår av tabell 2.2. Tallene er hentet fra den regionale planleggingsmodellen PANDA, og er basert på Arbeidsgiver/Arbeidstaker-registeret, supplert med selvstendig næringsdrivende, slik at alle arbeidsplasser i regionen skal være med. En fordeling av arbeidsplassene i år 2000 på de fire kommunen er vist i tabell 2.3. Det framgår av tabellene at ved inngangen til det nye millennium er Hamar-området en tung næringslivsregion med over 35.000 arbeidsplasser, og samtidig en næringslivsregion i vekst. Arbeidsplassantallet økte med nær 860 eller 3% i perioden 1990 2000, fra vel 34.200 arbeidsplasser i 1990 til nær 35.100 ti år senere. Næringsutviklingen på 1990-tallet fulgte dermed samlet sett omtrent samme utvikling som befolkningsveksten i området. Næringsstrukturen i Hamar-området endret seg imidlertid betydelig på 1990-tallet. En ser av tabell 2.3 at landbrukssektoren i på 10 år har hatt en tilbakegang på nær 780 arbeidsplasser eller over 30%. Heller ikke et så sentralt landbruksdistrikt som Hamar-området har altså unngått rasjonaliseringene i landbruket. Fortsatt har imidlertid landbruksnæringen i Hamar-området over 5% av totalsysselsettingen i år 2000. Dette er langt mer enn i landet som helhet, og viser at landbruket fortsatt er en R3533

16 Tabell 2.3: Næringsstruktur og næringsutvikling i Hamar-området 1990 2000. Kilde: Panda Hamar-regionen 1990-2000 Næringssektor 1990 1995 2000 End 90.00 End i % Jord- og skogrbruk, fiske og fangst 2 534 1 988 1755-779 -31 % Annen industri 6 153 5 612 5138-1 015-16 % Kraft & vann 331 303 283-48 -15 % Bygg & Anlegg 2 502 2 149 2825 323 13 % Varehandel 5 224 5 005 4828-396 -8 % Hotell & Restaurant 1 008 880 984-24 -2 % Transport, post og tele 2 219 2 177 2152-67 -3 % Forr, tj yting inkl bank/forsikring 2 008 2 042 3437 1 429 71 % Annen privat tj yting 1 887 1 811 3037 1 150 61 % Kommunal tj yting 8 913 9 471 8866-47 -1 % Statlig tj yting 1 448 2 081 1780 332 23 % Totalt 34227 33519 35085 858 3 % basisnæring i Hamar-området, både i kraft av seg selv, og i kraft av de ringvirkningene næringen gir for Hamar-områdets øvrige næringsliv. En tilsvarende utvikling ser vi i industrien. På bare ti år fra 1990 til 2000, har industrisysselsettingen i Hamar-regionen blitt redusert med over 1.000 arbeidsplasser eller 16%. Utviklingen følger her omtrent samme spor som i resten av det sentrale Østlandsområdet, og ventes bare å ville fortsette i årene framover. Det er ikke slik at produksjonen i industrien går ned. Den er heller svakt økende. Sysselsettingen går derimot kraftig ned som følge av stadige rasjonaliseringer og strukturendringer. Fortsatt er imidlertid industrien i Hamar-området en viktig basisnæring med rundt 15% av totalsysselsettingen. Hovedtyngden av industrien i regionen ligger i dag innenfor to næringsgrener; næringsmiddelindustri og treforedling. Næringsmiddelindustrien er dypt rotfestet i Hamarområdets landbruk, og er meget godt utviklet, med store og moderne anlegg innenfor slakterivirksomhet og kjøttforedling, meierivirksomhet med tilhørende foredlingsvirksomhet, korn og kornforedling m.v. Næringsgrenen har vært igjennom store strukturendringer og rasjonaliseringen de senere år, og flere er trolig i vente, med økende internasjonal konkurranse. Til nå har imidlertid Hamar-området vært en av vinnerne i strukturprosessen på Østlandet, og fått beholde de fleste av basisanleggene. Den andre basisnæringsgrenen i Hamar-området er trevareproduksjon. Hamar-regionen har lange tradisjoner i utnyttelse av skogressursene, og store konserner som Langmoen og Moelv er kjent langt utover landets grenser. Trevareproduksjonen opplever imidlertid stadig økende internasjonal konkurranse, og venter nye rasjonaliseringer og strukturendringer i årene framover. Samlet må en derfor regne med at industrisysselsettingen i Hamarområdet fortsatt vil bli redusert i årene framover, og det kan være mange arbeidsplasser det her vil dreie seg om. Særlig Ringsaker bør være

Regional Utviklingsanalyse 17 oppmerksomme på dette. Kommunen har som en ser av tabell 2.4 alene over 60% av regionens industrisysselsetting, med stor tyngde innenfor de mest konkurranseutsatte sektorene. Det er stor fare for at mange industriarbeidsplasser her vil bli borte i årene framover, og behovet for nye arbeidsplasser kan bli ganske prekært. Ser en ellers på næringsutviklingen i tabell 2.3, finner en at Bygge- og anleggsnæringen har hatt vekst på 1990-tallet. Aktiviteten her er imidlertid konjunkturelt betinget og svært avhengig av byggevirksomheten i regionen. Mer oppsiktsvekkende er det at både varehandel og hotell og resturantvirksomhet har hatt sysselsettingsnedgang i Hamar-området på 1990- tallet. En sysselsettingsreduksjon i varehandelen samtidig som regionen har hatt vekst i folketallet, er helt unormalt, og tyder på økende handelslekkasjer ut av området. Men noen næringer vokser også. Som en ser av tabell 2.3 har bank, forsikring og særlig forretningsmessig tjenesteyting vokst med over 1.400 arbeidsplasser eller 70% bare i løpet av 5 år på slutten av 1990- tallet. Dette er langt mer enn andre steder, og tyder på at det her har skjedd en omorganisering av en del offentlige arbeidsplasser. At denne næringen også ellers har hatt sterk vekst er det imidlertid liten tvil om. Det samme gjelder privat tjenesteyting, som på 1990-tallet økte sin sysselsetting med over 60%, og er den andre store vekstnæringen i Hamar-regionens næringsliv. Ellers ser vi av tabell 2.3 at statlig tjenesteyting har hatt betydelig vekst på 1990-tallet med vel 300 arbeidsplasser eller 23%, mens sysselsettingen i kommunal sektor økte fram til 1995, men deretter faktisk gikk betydelig tilbake. Igjen er dette helt unormalt, og skyldes trolig en omorganisering av kommunale arbeidsplasser over til privat eller forretningsmessig tjenesteyting, sannsynligvis i Ringsaker. Kombinerer vi tabell 2.3 og tabell 2.4, framkommer et svært interessant næringsmessig aspekt. Mens landkommunene i regionen har en stor del av sin næringsvirksomhet i de næringer som er i sysselsettingsmessig tilbakegang, har regionsenteret Hamar hovedtyngden av sine arbeidsplasser innenfor de næringer som er i vekst. Tabell 2.4: Forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene i 2000. R3533

18 Hamar Ringsaker Stange Løten Sum Jord- og skogrbruk, fiske og fangst 375 793 416 171 1755 Annen industri 984 3228 751 175 5138 Kraft & vann 182 56 39 6 283 Bygg & Anlegg 1257 1063 369 136 2825 Varehandel 2209 1797 585 237 4828 Hotell & Restaurant 506 330 81 67 984 Transport, post og tele 1143 741 198 70 2152 Forr, tj yting inkl bank/forsikring 2228 786 354 69 3437 Annen privat tj yting 1491 1005 389 152 3037 Kommunal tj yting 3478 2637 2299 452 8866 Statlig tj yting 1305 232 171 72 1780 Totalt 15158 12668 5652 1607 35085 Dette er et generelt utviklingstrekk, og gjelder ikke bare for Hamar, men forholdet er ikke mindre viktig for det. Det som vokser av arbeidsplasser for tiden er i hovedsak privat og forretningsmessig tjenesteyting, og noen steder også statlige arbeidsplasser. I hovedsak er dette spesialiserte tjenester som krever et stort marked, jo større, desto bedre. Etablering av slike servicefunksjoner skje derfor i all hovedsak i de store regionsentrene, og ikke i mindre tettsteder rundt. Kommunene rundt et større regionsenter har derfor de senere år blitt mer og mer avhengig av regionsenterets næringsutvikling, og er nødt til å se næringsutvikling som et felles regionalt anliggende, for å skaffe tilstrekkelig antall arbeidsplasser til sin yrkesaktive befolkning. Denne sentraliseringen av nye arbeidsplasser til regionsenteret skjer også i Hamar-området, og med de strukturendringer en kan vente i regionens næringsliv framover, vil dette bare forsterke seg. Selv Brummundal som nesten er en liten by, er for liten til å få slike spesialtjenester. Det samme gjelder i enda større grad Stange og Løten. Landkommunene rundt Hamar vil derfor i tiden framover trolig være langt mer avhengig av Hamar enn Hamar vil være av dem, og et bredt regionalt samarbeid om næringsutvikling vil trolig bli svært viktig for å skaffe nok nye arbeidsplasser. 2.3 Arbeidsmarked og pendling Arbeidsledigheten i Hamar-regionen har de siste årene vært lav, og gjennomgående ligget noe under 1.000 personer eller 3% av de yrkesaktive, omtrent som på resten av det sentrale Østlandsområdet. Siden det stadig er misstilpasninger på arbeidsmarkedet, og folk skifter jobb hele tiden, er det vanskelig å komme særlig lavere enn dette. Arbeidsledigheten i Hamar-regionen er dermed for tiden ikke noe stort samfunnsmessig problem, selv om dette selvsagt kan være et problem for de det rammer. Tabell 2.5: Pendling mellom økonomiske regioner, (A/A-reg. 4.kv 2000)

Regional Utviklingsanalyse 19 Bosted Arbeidssted I alt 0291 0292 0293 0294 0391 0491 0492 0493 0494 0591 0592 I alt 1E+06 33030 69441 55442 23826 362686 16197 32548 13853 5167 15651 26477 0292 Bærum/Asker 70540 376 36833 594 1114 28143 19 33 10 5 27 33 0293 Lillestrøm 82537 899 1689 39584 2563 35622 274 95 33 4 25 63 0294 Ullensaker/Eids 24048 102 432 2798 14181 5871 86 69 20 1 12 52 0391 Oslo 238001 3552 11962 6448 2436 206944 111 202 59 19 108 100 0491 Kongsvinger 20225 58 182 956 561 2328 15098 238 401 1 18 42 0492 Hamar 35044 98 216 257 429 2073 53 28610 923 27 983 592 0493 Elverum 15048 32 106 127 89 871 311 963 12034 107 50 53 0494 Tynset 5832 10 14 27 9 284 14 112 128 4733 10 72 0591 Lillehammer 15671 25 107 63 34 840 8 634 15 3 12897 374 0592 Gjøvik 28476 55 142 94 204 1241 10 728 23 0 713 24315 Blant de som har jobb, var det i Arbeidsgiver/Arbeidstaker-registeret for 4.kvartal 2000 registert til sammen 32.548 sysselsatte arbeidstakere i Hamar-regionen, som vist i tabell 2.5. I tillegg kommer ca 2.500 selvstendig næringsdrivende, særlig bønder, som ikke inngår i registeret. Samlet antall arbeidsplasser i regionen var dermed vel 35.000, som vist ovenfor. Samtidig var det i A/A-registeret registrert 35.044 bosatte arbeidstakere i Hamar-regionen. Igjen kommer de selvstendige næringsdrivende i tillegg, slik at antall sysselsatte som er bosatt i regionen blir vel 37.500. Legger en til rundt 1.000 arbeidsledige, får man en samlet arbeidsstyrke på 38.500 personer i Hamar-regionen pr 4. kvartal 2000. Med vel 35.000 arbeidsplasser til en samlet arbeidsstyrke på 38.500 personer, har Hamar-regionen som helhet en dekningsgrad for arbeidsplasser på ca 91%. Som regionsenter for 80.000 mennesker 15 mil nord for Oslo, er dette litt for lavt. Helst burde Hamar-området hatt rundt 100% arbeidsplassdekning, for å kunne fungere som en buffer mot utflytting fra de andre kommunen i Hedmark. Næringsutvikling bør derfor bli en hovedoppgave for Hamar-regionen framover. Men tabell 2.5 gir også en annen viktig informasjon; en oversikt over arbeidsreisependlingen ut og inn av Hamar-regionen. En ser her at av vel 35.000 bosatte arbeidstakere i regionen, jobber vel 28.600 eller 82% internt i regionen, 1.000 jobber i Akershus, og særlig på Øvre Romerike, nær 2.100 jobber i Oslo, 1.000 jobber i resten av Hedmark, de aller fleste i Elverum, nær 1.000 jobber i Lillehammer og nær 600 i Gjøvik. I tillegg kommer rundt 2.500 bosatte selvstendige næringsdrivende som stort sett arbeider i egen region, og altså nær 1.000 registrerte arbeidsledige. Omvendt ser vi av pendlingsmatrisen at inn til Hamar-regionen pendler vel 200 personer fra Akershus, et tilsvarende antall fra Oslo, vel 1.300 R3533

20 personer fra resten av Hedmark, vel 600 fra Lillehammer-regionen og vel 700 fra Gjøvik-regionen. Ser vi på nettopendlingen her, får vi noen interessante observasjoner. For det første fungerer Hamar fortsatt i noen grad som regionsenter for resten av Hedmark, med 300 flere pendlere inn enn ut. Forskjellen burde imidlertid vært betydelig større for en region av Hamars størrelse. Elverum har de senere år hatt sterk vekst, og har trolig overtatt mye av rollen som regionsenter for Østerdalen og Solør. Ser en videre på forholdet til nabobyene, finner en at Hamar-området har en netto utpendling til Lillehammer-området på rundt 350 personer og en netto innpendling fra Gjøvik-området på 130. Siden de nordre delene av Ringsaker naturlig forholder seg til Lillehammer som nærmeste by, er ikke dette overraskende. Det overraskende er at både brutto og nettopendlingen ikke er større. Bare 6-7 % av Ringsakers vel 14.000 bosatte yrkesaktive ser ut til å forholde seg til Lillehammer som arbeidsplass, og betydelig færre til Gjøvik. Ser en til slutt på forholdet til Oslo-området, finner en altså de store tallene. Rundt 3.000 personer pendler fra Hamar-området til Oslo og Akershus. Bare 400 pendler motsatt vei. Nå er ikke pendlingsstrømmen til Oslo-området i og for seg noe problem. Folkene bor jo faktisk i Hamar-regionen, og mange har helt frivillig flyttet til Hamar fra Oslo-området med sikte på tilbakependling. Det er også mange, særlig i bygge- og anleggsnæringen, som jobber i Oslo fordi lønnsnivået der er høyere. Det statistikken viser er imidlertid at Hamarregionen mangler arbeidsplasser, og at reisetiden og kommunikasjonene til Oslo er svært viktig for mange. 2.4 Senterstruktur og kommunikasjoner Senterstrukturen i Hamar-området er forholdsvis spredt. Hamar tettsted er med sine 27.500 innbyggere riktignok klart størst, og det naturlige regionsenteret i området, men har altså bare en tredjedel av regionens samlede befolkning. Hamar tettsted er dessuten omringet av verdifulle jordbruksarealer, og har få ekspansjonsmuligheter. Økning av tettstedets befolkning må derfor i hovedsak skje gjennom fortetting, og her har en et ganske stort potensiale. Arealutnyttelsen i Hamar sentrum i dag er ikke særlig høy, snarere tvert imot. I tillegg til Hamar har regionen et annet stort senter i Brummundal, med 8.200 innbyggere, godt med industriarbeidsplasser, kommunale arbeidsplasser og varehandelstilbud, og nærmest en bymessig struktur.

Regional Utviklingsanalyse 21 Bare nærheten til Hamar hindrer Brummundal i å utvikle seg til en selvstendig by med regionale funksjoner. Utover dette har Hamar-området store tettsteder i Moelv, med 3.900 innbyggere, i kommunesenteret Løten med 2.300 innbygger og i kommunesenteret Stange med vel 2.000. Likevel bor nesten halvparten av regionens befolkning utenfor de store tettstedene. Bosettingsstrukturen i Hamar-området er dermed svært spredt. Kommunikasjonsmessig ligger Hamar-området gunstig til, tett opp til E6, 13 mil nord for Oslo. E6 er viktig for Hamar. Jo bedre kvalitet veien har, og jo kortere reisetiden er til Oslo, desto lettere blir det å øke tilbakeflyttingen fra Oslo-området og få ny vekst i Hamar-området. En firefelts E6 fra Oslo, helt til Hamar, er derfor vel verdt for Hamars politikere å kjempe for. Det samme gjelder jernbanen. Toget fra Hamar til Oslo burde være førstevalget for pendlerne, men skinnegangens kvalitet nord for Eidsvoll er så dårlig, at toget bruker altfor lang tid. Her må det da gå an p få gjert noe. Lange krysningsspor, og på lenger sikt to-spors jernbane, burde være et rimelig krav. Av kommunikasjoner ellers fungerer Hovedflyplassen på Gardermoen utmerket for Hamar. Flyplassen er litt for langt unna til at Hamarområdet kan dra særlig nytte av den i næringssammenheng, men som kommunikasjonsmiddel, fungerer den utmerket. Så samlet sett ligger Hamar-regionen svært så sentralt til i forhold både til hovedstadsområdet og de store befolkningskonsentrasjonene på Indre Østlandet. Mulighetene for å utvikle Hamar-området videre som regionsenter, burde derfor være de beste. R3533

22 3 Tunge regionale utviklingstrekk 3.1 Utvikling av Oslo-området til en storby-region Ved inngangen til det nye årtusenet er områdene rundt Oslo og sørover langs Oslofjorden Norges klart største vekstområde. Området er tett befolket, har godt med arbeidsplasser og har betydelige miljøkvaliteter, med Oslo og fjorden som de sentrale samlingspunkt. Dette området utvikler seg i dag raskt i retning av å bli et regionalt storby-område, på linje med storby-områdene i våre naboland og på kontinentet. Oslofjord-området, slik det avtegner seg i dag, strekker seg som en nesten sammenhengende bebyggelse fra Østfoldbyene, langs fjorden inn til Oslo, og videre til Eidsvoll i nord, til Ringerike og Kongsberg i vest og ned langs fjorden til Larvik i sør-vest. Hamar er foreløpig litt for langt nord til helt å henge på storby-utviklingen. Den tynt befolkede skogbarrièren fra Eidsvoll til Hamar er her en klar hindring. Gjøvik har samme problem, men i enda sterkere grad. Det samme gjelder Grenland. De viktigste karakteristika ved Oslofjordområdet framgår av figur 3.1. En ser her at storbyområdet rundt Oslofjorden i dag har rundt 1,6 millioner innbyggere og rundt 800.000 arbeidsplasser. Området har dermed allerede rundt 36% av landets befolkning og rundt 40% av arbeidsplassene. Og dette området er i rask vekst. Ifølge Statistisk Sentralbyrås framskrivninger ventes Oslofjord-området fram til 2020 å øke med nesten 200.000 mennesker og rundt 100.000 arbeidsplasser. Rundt 30% av dette vil være naturlig befolkningsvekst, en liknende andel skyldes innvandring, mens 40% av befolkningsveksten kommer som følge av innflytting til Oslofjord-området fra resten av landet, særlig fra distriktene. Hovedtyngden av befolkningsveksten i Oslofjord-området ventes, i alle fall i første omgang, å ville komme i områdene nærmest Oslo. Hit flytter folk fra hele landet på jakt etter arbeid eller utdanning. Oslo med sitt storby-miljø og sitt store overskudd av arbeidsplasser, virker som en magnet i sentraliseringsprosessen. Særlig gjelder dette for ungdom som flytter til Oslo for å utdanne seg, fortsetter med å bo og jobbe i byen i en sen ungdomsfase, før de i midten av 30-årene flytter ut av byen på jakt etter bostedskvaliteter og gode oppvekstmiljøer for barn. Da har de imidlertid allerede bygget så store barrièrer på arbeidsmarkedet at det i praksis er få steder de kan få egnet arbeid. Utflyttingen skjer derfor i

Regional Utviklingsanalyse 23 Oslofjord-området - Utvikling Oslofjord-området har i dag vel 1.6 millioner innbyggere og vel 800.000 arbeidsplasser Ifølge SSB s framskriving MMMM99 ventes dette å øke med ca 200.000 innbyggere fram til 2020 Samtidig ventes Oslofjord-området å få vel 100.000 nye arbeidsplasser For regional utvikling rundt Oslofjorden gir denne veksten betydelige perspektiver Ha ma r -r eg io n en Figur 3.1: utvikling av Oslofjord-området første omgang til boligområdene i Akershus, men deretter i økende grad også til byene lenger ut, innenfor dagpendleravstand fra Oslo. Dette drar også Hamar nytte av. Mye av befolkningsøkningen i Hamar-området skyldes som vi har sett dette flyttemønsteret. Internt i Oslofjord-området venter vi i årene framover en stadig sterkere integrasjon mellom byenes bolig- og arbeidsmarkeder, som vist i figur 3.2. Byene langs Oslofjorden utvikler seg først til regionale by-områder som også omfatter nabokommunene, og vokser deretter mer eller mindre sammen. Samtidig utvikles hurtigere og bedre kommunikasjoner på begge sider av fjorden, og i noen grad også på tvers av denne. Dette fører til kortere reisetid mellom byene, og økende pendling. Folk forholder seg ikke lenger bare til sin egen bys arbeidsmarked, men ser seg også om etter interessant arbeid i nabobyene. Økende reisevillighet, blant annet som følge av et høyere utdanningsnivå, fører også til at flere og flere vurderer Oslo som reservearbeidsmarked, i alle fall for en periode, og fjernpendlingen øker. Denne integrasjonen av områdene langs Oslofjorden fører også til endringer i næringslivet. Allerede i lang tid har vi sett en regionalisering av næringsliv gjennom oppkjøp, fusjoner og sentralisering. Det samme skjer i offentlig virksomhet, f.eks sykehus. Denne utvikling venter vi bare vil fortsette i årene framover. R3533

24 Tunge regionale utviklingstrekk Utvikling av Oslofjord-området til et regionalt storbyområde Større aksjonsradius på arbeidsmarkedet gir nye bosettingsmuligheter Jakten på det gode bosted gir en boligstyrt befolkningsutvikling Sterk økning i kompetansetetthet og det menneskelige ressursgrunnlag Rask transformasjon fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Ha ma r -r eg io n en Figur 3.2: Tunge regionale utviklingstrekk Samtidig skjer det en regional spesialisering av næringsvirksomhet i Oslofjordområdet, der kompetansekrevende arbeidsplasser innenfor informasjonsteknologi, telekommunikasjon, forretningsmessig tjenesteyting og forskjellige former for privat service vokser kraftig, først i og rundt Oslo, men etter hvert også lenger ute. Samtidig blir tradisjonell industrivirksomhet, men også i noen grad lager og distribujonsvirksomhet, presset ut fra de sentrale områdene nær Oslo, mot storbyområdets yttergrenser, og gjerne også enda lenger ut. Dette ser vi også i Hamar-området. Det en ser her er tunge regionale samfunnstrender. Byene i Oslofjordområdet er midt inne i en endringsprosess fra tradisjonelle industrisamfunn til mer avanserte kompetansesamfunn. Utviklingen er allerede godt i gang i områdene rundt Oslo, og brer seg nå til byene lenger ute, også til Hamar. I denne endringsprosessen skjer det dyptgripende endringer i samfunnsstrukturene. Befolkningen vokser gjennom utflytting eller tilbakeflytting fra Oslo-området. Utdanningsnivået og det menneskelige ressursgrunnlag øker dramatisk. Industrisamfunnets gamle institusjoner og idealer forsvinner, og erstattes med helt andre holdninger og normer basert på markedsøkonomi og privat initiativ. En kan like det eller ikke, men de gamle industribyene blir aldri mer hva de engang var. En regional storby-utvikling er på gang.

Regional Utviklingsanalyse 25 3.2 Hamar-områdets plass i den regionale storbyutviklingen Drivkraften i den regionale storbyutviklingen i området rundt Oslofjorden er i første rekke befolknings- og næringslivsveksten i selve Oslo, og i de nærmeste områdene rundt. Hamar-området ligger foreløpig litt utenfor storby-området, men kan likevel med bevisst satsing, dra stor nytte av veksten rundt Oslo. Hovedårsaken til dette er to tunge samfunnstrender i kompetansesamfunnet; - jakten på det gode bosted, og - kampen om næringskompetansen 3.2.1 Jakten på det gode bosted Økt velstandsnivå i samfunnet og økt utdannelsesnivå i befolkningen fører i dag til at stadig bredere befolkningsgrupper får et bevisst forhold til hvor de ønsker å bo. Miljøkvaliteter, boligkvaliteter og trygge oppvekstmiljøer for barn er her helt sentrale begreper. Undersøkelser av bostedspreferanser viser at unge familier i småbarnfasen helst ønsker å bo i selveiet bolig i grønne omgivelser nær en middelstor by. Viktige kriterier for valg av bosted er for det første god tilgang på attraktive arbeidsplasser innenfor en akseptabel reiseavstand. Deretter kommer bokvaliteter som trygge oppvekstvilkår, miljøkvaliteter, fritidstilbud og kultur. De kommunene som kan gi det beste tilbudet her, vinner også kampen om bosettingen. Nettopp på disse felt har Hamar-området sin mulighet. Hamar er en passe stor by, attraktivt beliggende ved Mjøsa, ikke for liten til at den sosiale kontroll blir for sterk, og ikke så stor at byen blir uoversiktlig. Hamar er videre senter i en forholdsvis stor arbeidsmarkedsregion, med Elverum, Lillehammer og Gjøvik innenfor akseptabel pendlingsavstand. Reisetiden til Oslo-området er heller ikke lenger enn at de er mulig å bruke Oslo som reservearbeidsmarked, og som kulturelt og sosialt vannhull. Som oppvekstmiljø for barn burde Hamar-området dermed være svært velegnet, og området har alle muligheter til å være attraktivt for unge, velutdannede familier som ønsker å flytte tilbake mot sine røtter på Indre Østlandet. R3533

26 Hamar-regionen - Utviklingsperspektiver Hamar-regionen har i dag rundt 84.000 innbyggere, og rundt 35.100 arbeidsplasser Fram til 2020 ventes Hamar-regionens befolkning ifølge SSB s framskriving MMMM99 å øke med rundt 5.000 innbyggere til 89.000. Dette gir en forventet befolkningsvekst på ca 270 nye innbyggere eller 0,3% pr år i gjennomsnitt. Skal Hamar-regionen opprettholde sin arbeidsplass-dekning kreves en netto økning på vel 2.000 nye arbeidsplasser Helst bør en ta sikte på betydelig flere!! Ha ma r -r eg io n en Figur 3.3: Utviklingsperspektiver for Hamar-området Så riktig markedsført, burde Hamar-området ha gode muligheter for økt befolkningsvekst i årene framover. Statistisk Sentralbyrås framskriving av befolkningen i regionen er vist i figur 3.3. Framskrivingen baserer seg på utviklingen på midten av 1990-tallet, og har ikke fanget opp økt innflytting fra Oslo-området de siste årene. Framskrivingen viser derfor bare en beskjeden vekst på rundt 270 personer eller 0,3% i gjennomsnitt pr år fram til 2020. Fortsetter utviklingen vi så i 1999 og 2000, blir imidlertid befolkningsveksten dobbelt så stor, og helst burde den vært enda større for å få nok utvikling og dynamikk i regionen til å skape et tilstrekkelig antall nye arbeidsplasser. Å få til noe slikt, krever imidlertid aktiv tilrettelegging, markedsføring av Hamar-regionen og en bevisst boligbyggingspolitikk. En stor del av innflytterne til Hamar-regionen har som vi så ovenfor kommet fra Oslo-området. De fleste av disse er unge familier, og svært mange av dem er tilbakeflyttere med røtter i området fra før. De selger sin leilighet i hovedstadsområdet for store beløp, og etterspør attraktive og sentrumsnære eneboliger i og rundt Hamar, helst med gangavstand til byen og jernbanen. For pendlingsmulighetene til Oslo er viktig for flyttemønsteret. Akseptabel arbeidsreise for dagpendling ligger idag ifølge internasjonale undersøkelser på rundt en time og tyve minutters reisetid hver vei. Ut til

Regional Utviklingsanalyse 27 Jakten på det gode bosted Økt velstand og økt utdannelsesnivå i samfunnet gir større mobilitet og økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten Befolkningsveksten gir samtidig en raskt økende kompetansetetthet, og blir en ny drivkraft i kommunens næringsutvikling. Ha ma r -r eg io n en Figur 3.4: Jakten på det gode bosted. denne grensen er unge familier villige til å flytte for å finne seg et godt bosted. Særlig attraktivt blir det dersom man har røtter i området fra før, eller ser muligheter til etter hvert å finne seg akseptabelt arbeid lokalt. I mellomtiden pendler man tilbake til Oslo, og har kanskje hjemmekontor noen dager i uka. Utviklingen av Oslo s tilbakependlingsomland er dermed helt sentral for Hamar-områdets utvikling. I dag går nordgrensen for Oslos tilbakependlingsomland omtrent ved Minnesund. I høykonjunkturperioder når utflyttingen fra Oslo-området vanligvis er stor, flytter grensa seg nordover mot Hamar. Avtar konjunkturene og dermed også utflyttingspresset fra Oslo, flytter grensa tilbake mot Minnesund igjen. Over tid bedres imidlertid også kommunikasjonene, reisetiden blir kortere, og Oslos tilbakependlingsomland flytter seg langsomt nordover mot Hamar. Dersom fire-felts E6 blir bygget fra Minnesund og nordover, og særlig dersom jernbanen mellom Hamar og Eidsvoll blir utbedret og får opp farten, vil Hamar sentrum trolig permanent komme innenfor Oslos tilbakependlingsomland. Det samme gjelder i enda større grad Tangen og Stange. Rask utbygging av kommunikasjonene blir dermed svært viktig for Hamar-området. R3533

28 Attraktivitetsfaktorer som bosted Det gode bosted karakteriseres ved: Ha ma r -r eg io n en En akseptabel arbeidsreise Greie naboer og et godt sosialt nettverk Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser Gode miljøkvaliteter God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud Et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften Figur 3.5: Attraktivitetsfaktorer som bosted 3.2.2 Kampen om næringskompetansen Oslofjord-området er i dag midt inne i en overgang fra tradisjonelle industrisamfunn til mer avanserte kompetansesamfunn. Denne utviklingen har også kommet til Hamar-området som mistet ovr 1.000 industriarbeidsplasser i løpet av 1990-tallet. Denne utviklingen vil trolig bare fortsette. For næringslivet betyr dette at mye av den tradisjonelle industrien i Hamar-området er i ferd med å fases ut; regionens hjørnesteinsbedrifter rasjonaliseres, flyttes eller nedlegges. Industriarbeidsplassene forsvinner, og med dem industrisamfunnets institusjoner, idealer og kultur. I stedet kommer nye former for næringsvirksomhet; forretningsmessig tjenesteyting, finansvirksomhet, offentlig virksomhet og privat service. Felles for de nye arbeidsplassene som etableres er at de aller fleste krever høyere utdanning eller spesialisert fagutdanning. Kravene til kompetanse øker raskt, mye raskere enn det de lokale arbeidsmarkedene i Hamarområdet kan tilby av arbeidskraft. Næringslivsrettet kompetanse blir dermed en knapphetsfaktor. Særlig venter en at sivilingeniører og andre med teknisk utdanning vil bli mangelvare framover. Det samme gjelder en del grupper økonomer og folk med spesialisert fagutdanning. De kommuner som klarer å tiltrekke seg denne fagkompetansen, får også et klart fortrinn på arbeidsmarkedet slik det framgår av figur 3.6.

Regional Utviklingsanalyse 29 Kampen om næringskompetansen Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter Ha ma r -r eg io n en Figur 3.6: Kampen om næringskompetansen Karakteristisk for denne fagkompetansen er nemlig at den har en klar tendens til å søke sammen i fagmiljøer, og samtidig lokalisere disse fagmiljøene rundt der den kompetanserike arbeidskraften har lyst til å bo. Jo flere mennesker med attraktiv næringskompetanse det bor i et område, desto mer attraktivt blir det for kompetansekrevende næringsliv å flytte dit. Og videre, jo flere bedrifter som etablerer seg der, desto mer attraktivt blir det for likeartede bedrifter å flytte etter, dels for å dra nytte av fagmiljøet, og dels for å konkurrere om de andre bedriftenes fagkompetanse. Dermed oppstår det nye næringsclustere i områder der fagmiljøene og kompetansetettheten i samfunnet i utgangspunktet var størst. Det mest kjente eksempelet på dette er Silicon Valley ved San Francisco. I Norge er det særlig Engineering Valley vest for Oslo, fagmiljøet på Kongsberg, og Electronic Coast mellom Horten og Tønsberg som har fått til dette. Vi ser imidlertid også begynnende tegn til slike clustere på Hamar. Særlig gjelder dette Bioteknologi-clusteret som virkelig kan komme til å utvikle seg framover. Hva er så Hamar-områdets plass i dette bildet? Hamar-området ligger som vi har påvist på grensen til, eller litt utenfor, tilbakependlingsgrensen fra Oslo, og får ikke samme nytte som byene langs Oslofjorden av en omfattende innflytting og tilbakeflytting av ung, kompetanserik arbeidskraft. Dermed øker heller ikke Hamars kompetansetetthet like R3533

30 raskt som i byene langs Oslofjorden, og Hamar blir ikke like attraktiv for etablering av nye kompetansekrevende arbeidsplasser. Men utviklingen arbeider for Hamar-området. Kommunikasjonene mot Oslo blir stadig bedre og hurtigere, og folks reisevillighet øker over tid. Tilbakependlingsomlandet fra Oslo er dermed langsomt på vei nordover, og vil om noen år også omfatte Hamar-området på permanent basis. Så Hamar-områdets muligheter for næringsutvikling og vekst i det nye millennium burde være gode. Det gjelder bare å påskynde utviklingen gjennom bedre og hurtigere kommunikasjoner mot Oslo, og større attraktivitet som bosted.

Regional Utviklingsanalyse 31 4 Utviklingsstrategier for Hamar-området i et nytt millennium Hovedproblemstilling Etter svak vekst på 1990-tallet har Hamar-regionen i årene framover muligheter for økt befolkningsvekst, gjennom innflytting fra Oslo-området Dette kan gi regionen en ny dynamikk, og nye muligheter for utvikling Næringslivsveksten i regionen har imidlertid ikke holdt følge med befolkningsveksten Hva kan Hamar-regionen gjøre for å legge til rette for økt innflytting fra Oslo-området som drivkraft i næringsutviklingen? Ha ma r -r eg io n en Figur 4.1: Hovedproblemstilling i strategiarbeidet. 4.1 Utgangspunkt og utfordring Ved århundreskiftet framstår Hamar utenfra som en litt innadrettet og traust småby ved Mjøsa, omtrent på linje med Lillehammer og Gjøvik. At Hamar er klart størst av Mjøsbyene og regionsenter for nesten 80.000 mennesker, er det nesten ingen som vet. Både byen og regionen som helhet har vekst i befolkningen, men befolkningsveksten er for lav til å gi det trøkk som er nødvendig for å skape nok nye arbeidsplasser. Resultatet er at Hamar-området blir stadig mer avhengig av Oslo-området som reservearbeidsplass. Det går for så vidt greit i Hamar-regionen, - men det går ikke særlig fort. Men den regionale utvikling går altså i Hamars retning. Økt reisevillighet og bedre kommunikasjoner vil i årene framover trolig gi gode muligheter for økt befolkningsvekst gjennom innflytting fra Oslo-området. Dette kan gi regionen høyere kompetansetetthet, større dynamikk, og et langt bedre grunnlag for næringsutvikling enn det regionen har i dag. R3533

32 Syv pillarer for utvikling Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen Utvikling mot innlandshovedstad og regionsenter Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer Utdanningssenter og studentby Utvikling av et dynamisk og utadrettet image Ha ma r -r eg io n en Figur 4.2: Utviklingspillarer for Hamar-området Slik arbeidsgruppa ser det bør derfor hovedproblemstilingen i en framtidsrettet næringsstrategi for Hamar-området være å ta tak i disse mulighetene, og aktivt legge til rette for økt innflytting fra Oslo-området, som drivkraft i næringsutviklingen. Med dette som utgangspunkt diskuterte arbeidsgruppa viktige delmål og satsingsområder for Hamar-områdets utvikling. Viktige tema her var: Større befolkningsvekst i regionen, minst en dobling av nivået fra 1990-tallet, for å øke kompetansetettheten og endringsevnen i regionen Utvikling av en regional identitet for Hamar som regionsenter og innlandshovedstad Utvikling av Hamar fra stor småby til liten storby, gjennom utbygging og fortetting i Hamar sentrum Skape et mer utadrettet og utviklingspreget image for Hamarområdet Fremme raskere modernisering og omstilling i næringslivet Utvikle sterke nasjonale næringsklynger innen bioteknologi og trevareproduksjon Utvikle etablererkulturer og etablerermiljøer Disse forhold ble nærmere konkretisert i sju utviklingspillarer for Hamarområdet, som vist i figur 4.2. Disse tema vil bli nærmere gjennomgått og konkretisert nedenfor.

Regional Utviklingsanalyse 33 4.2 Befolkningsvekst og næringsutvikling De siste ti årene har Hamar-regionen hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på rundt 270 innbyggere eller 0,3% pr år, og SSB s framskrivinger tyder på at dette vil fortsette, dersom en ikke setter i gang vekststimulerende tiltak. Fram til år 2020 vil dette gi Hamar-regionen nær 5.000 nye innbyggere. Økt befolkningsvekst Hamar-regionen vokser med 270 innbyggere eller 0,3% pr år i gjennomsnitt Det er for lite til å skape utviklingstrykk, optimisme og dynamikk Mål for befolkningsvekst bør minst være 0,6% eller 500 600 innbyggere pr år, helst litt mer Dette krever aktiv satsing på å utvikle det gode bosted; - gi innflytterne det de søker! Målrett boligbyggingen; attaktive eneboliger og sentrumsnære høystandardleiligheter Markedsfør Hamar som bosted! Ha ma r -r eg io n en Figur 4.3: Økt befolkningsvekst i Hamar-området 270 nye innbyggere pr år i Hamar-regionen, på linje med veksten i 1990 årene, høres for så vidt greit ut, og bringer naturlig opp spørsmålet: Hva skal vi med mer? Hva er vitsen med å forsøke å øke befolkningsveksten? Det er da folk nok i Hamar-området som det er. Her er vi allerede ved et kjernepunkt i strategiarbeidet: Hovedhensikten med en større befolkningsvekst i Hamar-området er ikke å få flere folk til regionen, hovedhensikten er å få flere nye arbeidsplasser. Som vi har sett på 1990-tallet er ikke en befolkningsvekst på 0,3% pr år nok til å skape tilstrekkelig utvikling og dynamikk til å få i gang næringsutviklingen i Hamar-regionen. Samtidig skjer det stadig nedleggelser og strukturendringer i næringslivet. Resultatet er en synkende arbeidsplassdekning i regionen og stadig større avhengighet av Oslo-området som reservearbeidsmarked. For å fungere som drivkraft i næringsutviklingen, burde derfor befolkningsveksten vært betydelig større enn 0,3%. Vanligvis regner man i regionale studier en befolkningsvekst på rundt 1% pr år som optimal. R3533

34 En befolkningsvekst på dette nivå lar seg vanligvis innpasse uten å overbelaste verken teknisk infrastruktur som vei, vann og avløp, eller sosial infrastruktur som barnehager, skoler m.v. Samtidig skaper en slik vekst en betydelig tilleggsetterspørsel i samfunnet. De nye innbyggerne betaler skatt, etterspør varer og tjenester, og benytter seg av offentlig tjenesteproduksjon. Dessuten trenger de nye boliger som må bygges, næringslivet ser at etterspørselen øker og tør å investere i nye forretninger og næringsbygg, og en god utviklingsspiral er i gang. Økt befolkningsvekst gir dessuten et par viktige tilleggsverdier. Innflytterne er gjerne yngre, og har høyere utdanningsnivå enn den stedlige befolkning. Blant innflytterne fra Oslo-området har trolig de aller fleste høyere utdanning. Øker innflyttingen fra Oslo-området, øker samtidig også kompetansetettheten og det menneskelige ressursgrunnlaget i regionen, innflytterne etablerer selv nye arbeidsplasser for å slippe å pendle, og før eller siden begynner kanskje kompetansekrevende næringsliv i Oslo-området å flytte etter, slik en har sett i byene langs Oslofjorden. Får en til en slik utviklingsprosess også i Hamar-området, er mye gjort. Dessuten er den viktig faktor til i dette bildet; mange av innflytterne fra Oslo-området kommer ikke utenfra. Det er Hamar-regionens egen ungdom som ønsker å flytte hjem etter endt utdanning. Økt befolkningsvekst i Hamar-regionen som drivkraft i næringsutviklingen, kan derfor sees på som en investering i tilbakeflytting av regionens egen ungdom. At det er viktig å få til vil nok de fleste være enige i. Se bare på kommunene nord i Østerdalen som ser generasjon på generasjon av ungdom flytte ut, for aldri å komme tilbake. Så økt befolkningsvekst i Hamar-regionen som drivkraft i næringsutviklingen, vil være svært ønskelig, og arbeidsgruppa foreslår at men minst tar sikte på å doble den. Forslag til mål for befolkningsvekst: For å få i gang en god næringsutvikling i Hamar-regionen vil arbeidsgruppa anbefale at det settes i gang tiltak for å øke befolkningsveksten i regionen til minst 500 600 mennesker eller 0,6% pr år. Helst burde befolkningsveksten i regionen vært enda større, kanskje opp mot 1% pr år, men det er foreløpig neppe helt realistisk, i alle fall ikke flere år på rad. Å få til en befolkningsvekst i Hamar-regionen på 0,6% pr år gjennom økt innflytting fra Oslo-området, er trolig en utfordring nok i seg selv. For en doblet befolkningsvekst i Hamar-regionen kommer ikke av seg selv. Her må en bruke Det Gode Bosted for alt det er verdt, og framskaffe attraktive sentralt beliggende boliger for innflytterne, enten gjennom økt

Regional Utviklingsanalyse 35 Hovedutfordring: Arbeidsplasser! Hamar-regionen har godt over 90% arbeidsplassdekning. Dette er likevel ikke bra nok! For svært mange av arbeidsplassene er offentlige funksjoner og sårbare for rasjonalisering, flytting og endringer i regional struktur Hamar-regionen må framskaffe flere kompetansekrevende arbeidsplasser enten ved egenutvikling, eller ved innflytting, særlig fra Oslo-området Det gode bosted må brukes for alt det er verdt Det gjelder å få til en god utviklingsspiral! Ha ma r -r eg io n en Figur 4.4: Arbeidsplassutfordringen eneboligbygging, eller gjennom bygging av attraktive høystandard leiligheter beregnet på 50-åringer, slik at eneboliger frigjøres for innflytting. En god og gjennomtenkt boligpolitikk er helt sentralt for å få til befolkningsvekst og næringsutvikling. Men en god boligpolitikk er selvsagt ikke tilstrekkelig alene. Bare gjennom en kombinert satsing på en lang rekke samfunnsområder kan en få til økt befolkningsvekst og ny næringsutvikling i Hamar-regionen. Og oppgaven er stor. Arbeidsgruppa mener at et regionsenter som Hamar, med ambisjoner om å utvikle seg til innlandshovedstaden, også bør ha ambisjoner om full arbeidsplassdekning. Arbeidsgruppa vil derfor foreslå: Mål for arbeidsplassutvikling: For å fylle sin rolle som regionsenter og innlandshovedstad bør Hamarområdet ha full arbeidsplassdekning som langsiktig mål for sin næringspolitikk For å nå dette mål kreves etablering av flere tusen nye arbeidsplasser i Hamar-regionen i løpet av noen år. Oppgaven er derfor en formidabel utfordring som krever aktiv innsats på mange områder, langt utover befolkningstiltak og boligbygging. De øvrige utviklingspillarene i regionalanalysen dreier seg i stor grad om å gjøre dette mulig. R3533

36 4.3 Hurtigere og bedre kommunikasjoner En klar forutsetning for å få til økt innflytting eller tilbakeflytting fra Oslo-området, er bedre og hurtigere kommunikasjoner. Den viktigste kommunikasjonsåren i dag er uten tvil E6, Norges stamvei nr. 1. E6 har fire-felts standard fra Oslo til Gardermoen, og god to-felts standard videre til Hamar. I gjeldende Nasjonal Transportplan, er det planer om bygging av fire-felts motorvei videre nordover, nesten til Hamar. Når Nasjonal Transportplan nå skal rulleres er det viktig å følge opp dette, slik at denne motorveistrekningen snart blir bygget. Hurtigere kommunikasjoner Hurtigere kommunikasjoner mot Oslo-området er nødvendig for å øke befolkningsveksten Nasjonal Transportplan 2006 2015 blir viktig: Få fart på jernbanen, bygg krysningsspor 4-felts E6 så raskt og langt som mulig Timesbusser mot Oslo og Gardermoen Demp skogsbarrièrene langs Mjøsa For innflytting fra Oslo teller hvert spart minutt Ha ma r -r eg io n en Figur 4.5: Kommunikasjonsutbygging Større potensiale med hensyn til kortere reisetid mot Oslo, har imidlertid jernbanen. Norsk jernbanepolitikk er en ulykke. Egentlig har vi bare en moderne jernbanestrekning, Oslo Gardermoen. Andre stekninger er i svært dårlig stand, og må kjøres med redusert hastighet. En av disse er strekningen Hamar Eidsvoll. Kunne en få modernisert denne med nytt banelegme, nye kjøreledninger og lange krysningsspor, kunne en sikkert spart 20 minutters reisetid til Oslo. Og siden hvert minutt teller med hensyn til å bringe Hamar innenfor utflyttingsomlandet rundt Oslo, er dette et særdeles viktig tiltak for regionen. Men utbedring av jernbanen tar åpenbart tid. I mellomtiden vil det være et godt alternaiv å satse på timesbusser på E6, fra Brummundal og Hamar til Gardermoen og Oslo. Alle tiltak som kan sikre en bedre og raskere kollektivtransport fra Hamar-området mot Oslo vil være en klar fordel for regionen.

Regional Utviklingsanalyse 37 4.4 Innlandshovedstad og regionsenter Innlandshovedstad og regionsenter Hamar oppfattes utenfra som en av flere småbyer langs Mjøsa. Det blir ingen innlandshovedstad av slikt! Skal Hamar framstå som naturlig innlandshovedstad må man: Framstå som regionsenter for 75.000 mennesker Samle nye regionale funksjoner Urbanisere sentrum og framstå som liten storby med kultur og rekreasjonstilbud Innlandshovedstaden kommer ikke av seg selv Ha ma r -r eg io n en Figur 4.6: Innlandshovedstad og regionsenter Som vist innledningsvis i denne analysen oppfattes Hamar utad som en småby ved Mjøsa på linje med Gjøvik og Lillehammer. Først når byen framstår som et regionsenter for 75.000 innbyggere eller mer, framstår byen med en tyngde som gjør den til noe mer enn en småby. Å framstå som et stort regionsenter i alle sammenhenger, er derfor svært viktig både for Hamar og for de andre kommunene i regionen. Særlig gjelder dette med hensyn til regionens felles anliggende; næringsutvikling. For det er nå engang slik at når næringsliv vurderer hvor de skal etablere ny virksomhet, er det særlig to ting de vurderer; markedets størrelse og markedets vekst. Særlig gjelder dette for spesialiserte tjenester som er avhengig av et stort marked. For slike bedrifter er Hamar alene et lite interessant marked. Først når byen framstår som regionsenter med 75.000 innbyggere skiller den seg ut markedsmessig fra de andre Mjøsbyene, og kan den dessuten vise en betydelig befolkningsvekst, blir den riktig interessant for slike etableringer. Noe liknende gjelder for regionale funksjoner og regionale oppgaver. Hedmark fylke har hatt som klar politikk å spre regionale funksjoner på mange steder for å sikre bosettingen. Om dette har ført til at alle har fått litt, eller til at ingen har fått nok, kan selvsagt diskuteres, men resultatet R3533

38 er i alle fall at Hamar som største by og fylkeshovedstad har færre regionale funksjoner enn det som ville vært naturlig. Igjen kommer regionsenteret inn. Hvis kommunen i området kan stå sammen, og vise fram Hamar-områdets befolkningsmessige og næringsmessige tyngde, blir byen vanskelig å komme forbi, både når det gjelder fylkeskommunale og statlige funksjoner. Særlig viktig blir dette nå, når staten regionaliserer tunge statsetater som A-etat, trygdeetat, og SND. Å framstå som regionsenter og største befolkningskonsentrasjon på Indre Østlandet er også viktig med hensyn til utflytting av statsetater og direktorater fra Oslo. Kan Hamar-området her stå sammen om å vise sin tyngde, blir det vanskelig å legge slike funksjoner til Lillehammer. Og her kommer altså ideen om innlandshovedstaden inn. Til nå har Hamar markedsført seg sammen med Gjøvik og Lillehammer som Mjøsbyen. Med hensyn til problemstillinger av felles interesse kan nok det være lurt, men ikke med hensyn til næringsutvikling. For Mjøsbyen finnes jo egentlig ikke. Den består av tre helt separate bolig- og arbeidsmarkeder i skarp konkurranse med hverandre, og uten noe felles bysenter. I næringssammenheng står hver by for seg, og det blir viktig for Hamar å vise at Hamar-regionen er klart størst, at den har den største veksten, og at Hamar derfor er den naturlige innlandshovedstaden. Skal byen få til det, kreves det en utvikling av en mye sterkere regional identitet i Hamar-området enn det en har i dag. Særlig gjelder dette med hensyn til næringsutvikling, der det bør være rimelig opplagt at kommunene i området har felles interesser. Kommunene i Hamarområdet har også felles interesser i en annen sammenheng; hvis de ikke tar ut stordriftsfordeler gjennom et tett interkommunalt samarbeid, står de i stor fare for å bli tvangs-sammenslått av sentralmyndighetene. Så et tettere regionalt samarbeid og utvikling av en felles regional identitet blir viktig for kommunene i Hamar-området i tiden framover. 4.5 Utvikling av Hamar sentrum Skal Hamar markedsføres som innlandshovedstad og regionsenter, må byen også se ut som det! I dag er det langt i fra tilfelle; Hamar sentrum har svært lav arealutnyttelse og ser mye mer ut som en stor småby, enn en liten storby. Den lave arealutnyttelsen kan imidlertid brukes. Byen har store muligheter for fortetting og urbanisering. Det er god plass til å bygge moderne næringsbygg med leiligheter på toppen i Hamar. Det er også god plass til å bygge egne leilighetskomplekser, for eksempel Hamar brygge, med store terrasser og solnedgang over Mjøsa.

Regional Utviklingsanalyse 39 Utvikling av Hamar sentrum Utbyggingsmønsteret i Hamar-regionen er for spredt. Videre utvikling bør skje i og rundt senterene og særlig i Hamar sentrum Hamar sentrum bør fortettes, større næringsbygg med leiligheter på toppen Bygg Hamar Brygge, utnytt sjøfronten og demp jernbanes barrièreeffekt mot Mjøsa Bygg nytt sentrumsnært handelssenter, og følg opp med kafèer, utesteder og kulturtilbud Ta bykjernen i bruk, - bli liten storby Ha ma r -r eg io n en Figur 4.7: Utvikling av Hamar sentrum For folks bopreferanser er i endring om dagen. Stadig flere ønske å bo i sentrumsnære leiligheter også i mellomstore byer som Hamar. To grupper skiller seg ut her, unge voksne i 20-årene, og ektepar i 50 60 årene. Begge grupper ønsker en lettstelt leilighet og gode muligheter til å benytte seg av byens varehandelstilbud, kafèliv og kulturtilbud. Men for at det skal være mulig, må slike tilbud finnes. I dag er det altfor dårlig med kafètilbud og kulturtilbud i Hamar sentrum. Det hadde heller ikke vært av veien med et stort nytt kjøpesenter i forlengelsen av bykjernen, ved siden av Rådhuset. For slike attraktivitetsfaktorer forsterker hverandre, og det er summen av dem som gjør tilbudet interessant. Samtidig bidrar slike aktiviteter til at folk tar bykjernen i bruk, næringslivet værer økt etterspørsel og blir interessert i å investere, og bidrar dermed gradvis til å omskape Hamar sentrum til noe som likner litt mer på en liten storby. Så skal Hamar framstå som innlandshovedstad og regionsenter, er trolig fortetting og bygging av attraktive leiligheter i sentrum noe av det lureste en kan foreta seg. Dette er også gunstig i en annen sammenheng. De som flytter inn i sentrumsnære leiligheter er i hovedsak 50 60 åringer som selger sin enebolig i områdene rundt byen. Dermed frigjøres eneboliger for innflytting av barnefamilier, som regel uten at det koster kommunen noe særlig i form av utbyggingsarealer eller behov for økt skolekapasitet. Et slikt utbyggingsmønster oppfyller dermed to viktige mål samtidig; både økt urbanisering, og økt innflytting. R3533

40 4.6 Næringsutvikling og næringsklynger Innflytting av ressurssterke barnefamilier fra Oslo-området skaper befolkningsvekst og ny etterspørsel i Hamar-områdets næringsliv. Satser innflytterne i alle fall for en periode på at en i familien pendler til Oslo, kan slik innflytting skje uten at man behøver å skape nye lokale arbeidsplasser først. Man får dermed en boligstyrt, og ikke næringsstyrt befolkningsvekst. Men Hamar-området må ha større ambisjoner enn som så. Skal det være mulig over tid å øke regionens arbeidsplassdekning opp mot 100%, trenger regionen nye, kompetansekrevende arbeidsplasser i utadrettet virksomhet. Dels kan dette skje gjennom ekspansjon i regionens eksisterende næringsliv, og dels kan det skje gjennom nyetableringer. Ofte kan også begge deler kombineres ved at eksisterende bedrifter inngår samarbeid om næringsutvikling gjennom etablering av såkalte næringsklynger. Næringsklynger og etablererkultur Hamar trenger nye kompetansekrevende arbeidsplasser i utadrettet næringsvirksomhet Det enkleste er som regel å utvikle det man er god på og har mye av fra før: Bioteknologi og videreforedling av landbruksprodukter Høyteknologisk trevareproduksjon Ved å kombinere disse næringer med FoU-sentra og inkubatorer, kan næringsklynger formes Hvis man klarer å skape en etablererkultur Ha ma r -r eg io n en Figur 4.8: Etablering av næringsklynger Hvor finner man så potensielle næringsklynger i en region som Hamarområdet? Jo, vanligvis i virksomheter man er god på, og har mye av fra før. En regions komparative fortrinn for næringsvirksomhet finnes gjerne i næringsgrener som er intensive i bruk av produksjonsfaktorer regionen er relativt godt utrustet med. For Hamar-områdets vedkommende er dette skog og landbruksprodukter.

Regional Utviklingsanalyse 41 Innholdet i næringsklyngene Landbruksorientert bioteknologi og avansert trevareproduksjon er framtidsrettede næringsgrener som kan utvikles på Hamar. Hva inneholder slike næringsklynger: Hvem deltar, og med hvilken kompetanse? Hvem er samarbeidspartnerne utenfor? Hva er kjerneteknologien og eksportproduktene? Hvordan koble dette mot Fou-sentra, utdanning og inkubatorer? Finnes offentlige midler? Hvordan markedsføre næringsklyngen utad? Har vi gode svar på dette er vi godt på vei! Ha ma r -r eg io n en Figur 4.9: Innholdet i næringsklyngene Dette gir grunnlag for to interessante satsingsområder for næringsutvikling gjennom utvikling av næringsklynger: Bioteknologi og foredling av landbruksprodukter, og Høyteknologisk trevareproduksjon For å se nærmere på mulighetene for å lage næringsklynger innenfor disse næringsgrenene, satt arbeidsgruppa ned to utredningsgrupper, med representanter for de aktuelle næringsgrener. Utredningstemaet var som vist i figur 4.9. Dette ga spennende resultater: Bioteknologi og foredling av landbruksprodukter. Hamar-regionen har en lang rekke bedrifter og FoU-institusjoner innenfor Husdyrgener, Vegetabilske produkter, og miljøteknologi.. Særlig husdyrproduksjon er viktig for Hamar-området. Her har regionen unike biobanker, blant de beste i verden, både på storfe, svin og laks. Regionen har videre internasjonal kompetanse og en betydelig FoUvirksomhet på disse felt. Dette kan utnyttes i næringssammenheng gjennom samarbeid med kommersielle miljøer, og på noen års sikt gi et betydelig antall nye arbeidsplasser i Hamar-området. For å utvikle en næringsklynge trenger bioteknologimiljøet et egnet samlingspunkt. Biologiens hus, som skal etableres i Hamar Næringspark, kan være egnet for dette. I tillegg ønsker man seg hjelp til synliggjøring og finansiering av prosjekter. SND kan være en aktuell partner her. R3533

42 Høyteknologisk trevareproduksjon Hensikten med klyngebyggingen er gjennom samarbeid bedriftene imellom, å få til en betydelig økning i videreforedling av trevareprodukter i Hamar-regionen. Deltakerne er inntil 12 bedrifter i regionen, blant disse også de store produsentene Moelven, Langmoen og Forestia. Kjerneteknologien er hel og halvfabrikata innenfor byggelementer, laminering og forming. For å bygge en næringsklynge rundt dette trenger bedriftene samarbeid med FoU-miljøer, og man trenger finansiering. Igjen kan SND være aktuelle som samarbeidspartnere. Begge disse satsingsområdene kan bli svært viktige for Hamar-områdets næringsutvikling i årene framover. Videreutvikling av næringsklyngene bør derfor være viktige tiltak i det videre næringsarbeid i regionen. I tillegg til disse to mulighetene for klyngedannelser, så man også på mulighetene innenfor IT-næringen. Også her har Hamar-området mange spennende bedrifter, men samarbeidsmulighetene og samarbeidstemaene mellom disse må undersøkes nærmere. 4.7 Studentby og utdanningssenter En innlandshovedstad bør definitivt ta sikte på å bli en studentby, med flere høyere utdanningsinstitusjoner. Hamar har i dag høyskolesenteret, som ligger bra til, og lett kan utvikles videre. Hva slags utdanningsinstitusjoner Hamar-området bør satse på, må imidlertid vurderes nærmere. En mulighet er videreutvikling av Høgskolen i Hedmark. En annen er samarbeid med Lillehammer og Gjøvik om det såkalte Innlandsuniversitetet. En tredje mulighet er et samarbeid med Universitetet i Oslo, med sikte på filialvirksomhet, på Hamar. Arbeidsgruppa mener her at man selvfølgelig skal gjøre maksimalt ut av det høyere utdanningstilbud man allerede har i Hamar-regionen. Utover dette mener arbeidsgruppa at et samarbeid med Universitetet i Oslo om filialvirksomhet på Hamar, peker seg ut som det mest aktuelle. Oslo har i dag svært mange studenter fra hele landet, og disse har etter endt utdanning vanskeligheter med å finne arbeid andre steder enn i hovedstadsområdet, fordi de raskt blir for spesialiserte på arbeidsmarkedet. Det er imidlertid ikke noen naturlov at alle studenter må til Oslo for å studere. Gjennom etablering av avlastningsfilialer utenfor Oslo, men

Regional Utviklingsanalyse 43 Utdanningssenter og studentby En innlandshovedstad er også en studentby. Hva skal Hamar satse på: Høyskolen i Hedmark? Innlandsuniversitetet? Avlastningsuniversitet for UiO? Hvordan gjøre maksimalt ut av det man har og orientere det mot næringslivets behov? Hvordan gjøre Hamar til en attraktiv og trivelig by for studentene? Studentene er viktige, - de løfter byens image! Ha ma r -r eg io n en Figur 4.10: Hamar som studentby fortsatt innenfor dagpendlingsomlandet fra hovedstaden, kan man bruke universitetets lærere, uten å trekke studentene til byen. En slik avlastningsfilial ville samtidig vært en stor fordel for Hamar, og bidratt til et større og bredere studentmiljø i byen. Arbeidsgruppa anbefaler derfor å arbeide videre med planer for en slik universitetsfilial. 4.8 Imagebygging i kompetansesamfunnet Hamar-området er inne i en overgangsprosess fra et tradisjonelt industrisamfunn til et moderne kompetansesamfunn. I denne prosessen fases over tid mye av den tradisjonelle industrivirksomheten ut, og erstattes med nye bedrifter innenfor konsulentvirksomhet, teletjenester, elektronikk og informasjonsteknologi. De nye kompetansebedriftene har helt andre lokaliseringsbehov og krav til sine omgivelser enn de gamle industribedriftene. Det medfører at områdets image er viktig for kompetansebedriftenes valg av lokaliseringssted. Jo mindre industripreg en by har, desto mer egner er den for etablering av slike bedrifter. Byen kan gjerne ha industritradisjoner, men helst ikke for mye industripreg, og absolutt ikke forurensende industri. For bostedskvalitetene er viktige i kompetansesamfunnet. De områder som har de beste bostedskvalitetene vinner kampen om den nye næringskompetansen. R3533

44 Overgang til kompetansesamfunn Hamar-regionen er inne i en transformasjon fra et tradisjonelt industrisamfunn til et kompetanse-samfunn Den tradisjonelle industri fases ut og erstattes med kompetansekrevende arbeidsplasser innenfor IT, elektronikk, teletjenester og konsultentjenester Hamars image er viktig for etablering av kompetansebedrifter; jo mindre industripreg, - desto bedre Befolkningsveksten er drivkraften i næringsutviklingen, og befolkningens behov må prioriteres Ha ma r -r eg io n en Tabell 4.11: Overgangen til et kompetansesamfunn Et moderne kompetansesamfunn er ifølge den svenske professor Åke Anderson karakterisert ved fire K-er: Kommunikasjon Kultur Kreativitet Kompetanse De samfunn som kan tilby den beste kombinasjon av disse fire forhold, vinner lokaliseringskampen om kompetansebedriftene, og dermed også kampen om befolkningsvekst og arbeidsplasser. Det er derfor viktig for Hamar-området å være helt i forkant på disse felt. Merk særlig kulturtilbud som lokaliseringsfaktor. Kulturtilbudet i regionen blir stadig viktigere for næringsetableringer. Det er ikke for ingenting at Kristiansand har tenkt å bruke 25 millioner kr pr år på kulturtiltak. Noe å tenke på Hamar? Så image, både utad og blant områdets egen befolkning, er helt sentralt for befolkningsutviklingen og næringsutviklingen i kompetansesamfunnet. De byene som har den beste og mest utviklingspregede imagen, vinner også kampen om næringskompetansen og arbeidsplassene. Slik image skapes gjennom attraktivitet som bosted med

Regional Utviklingsanalyse 45 Image; - kompetansesamfunnets mantra Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted! Steder med en utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen En slik image må skapes gjennom: Suksess med befolknings- og næringslivsvekst Bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane storbykvaliteter Aktiv markedsføring, profilering, arrangementer Skap et utviklingspreget image, og mye er gjort! Ha ma r -r eg io n en god kommunal service, suksess med befolkningsvekst og næringslivsvekst, utvikling av urbane storbykvaliteter og sosiale møteplasser, og gjennom aktiv markedsføring av byens kvaliteter som bosted og arbeidssted. Klarer en gjennom bevisst arbeid å skape et godt og utviklingspreget image for Hamar-regionen, er mye gjort i næringssammenheng. 4.9 Avslutning I denne regionale utviklingsanalysen har vi konsentrert oss om sju viktige pillarer for Hamar-områdets utvikling i årene framover. De tema vi har behandlet er selvsagt ikke uttømmende; det finnes mange andre interessante utviklingsretninger vi kunne ha gått inn på. Vi kunne for eksempel gått nærmere inn på landbrukets eller industriens framtid i regionen, og vi kunne gått nærmere inn på utviklingen i de andre senterene i området, og ikke bare konsentrert oss om utviklingen i Hamar. Konsentrasjon om noen få viktige tema er imidlertid viktig om man skal få gjennomført noe i nærings- og utviklingssammenheng. Vi har derfor valgt å legge en bred regional analyse, og disse sju utviklingspillarene til grunn for det videre næringsstrategi arbeid i regionen. Den regionale utviklingsanalysen skal nå behandles i kommunale organer. Det som deretter gjenstår er å organisere opp et løpende næringsstrategiarbeid, R3533

46 med klart definerte utviklingsprosjekter og næringstiltak, og årlig rullering av planene. Arbeidsgruppa står gjerne til disposisjon for deltakelse i det videre arbeid med dette.