Storfeinngjerding - Åsan

Like dokumenter
Storfeinngjerding - Åsan

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beiteprosjektet i Vingelen

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Beiterettigheter og konfliktområder

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

en mulighet eller umulighet

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Mange utfordringar med meir beiting

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Styringsgruppa per :

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

VEILEDNING/ KOMMENTAR

Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder

Kvamsfjellet, en perle for alle. Men en utfordring med beitedyr

Veslesalen, Tynset kulturhus i Tynset Sak nr.: L Telneset-Sperregjerde - utsatt fra Jordskiftedommer Magnar Often

Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og

Gjerdehold i inn- og utmark

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø

Gjerder i beiteområder

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/

2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4.

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE Høringsutkast

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Hva er verdien av beitegraset?

Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe. Kursuka Sarpsborg. Kristin Sørensen. Landbruk Nord.

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

GJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Norsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Modeller for organisering av beitelag

Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite

Transkript:

Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås

Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet i Norge. Historisk sett var en gård uten beiterett ansett som verdilaus. Beiteretten er en bruksrett knytta til grunneiendommen, lagt til et bestemt område, med en rett til å slippe et visst antall dyr. Fram til 1860 gjaldt prinsippet «Kvar fredar si innmark» I 1961 fikk vi gjerdeloven og beiteloven. Beiteloven har som hovedregel at husdyreier skal sørge for at husdyrene ikke oppholder seg på steder de ikke skal være altså ei vokterplikt Gjerdeloven (grannegjerdeloven) gir retten til å ha og plikten til å sette opp og holde gjerde. Alle har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom. Gjelder ved felles grense.

Bakgrunn Beitebruk 20 % mer mat innen 2030 9 mill daa dyrkajord (3%) 11 mill daa (4%) 137 mill daa til utmarksbeite. Bruken av utmarksrettigheter vil bli endret framover Husdyrbesetningene blir større, mer vandring på dyra Færre brukere til å gjete og å ha tilsyn. Beitedyr kan (må) styres gjeting, saltstein, rydding, gjerding, avl. Driftssystemer som ser innmark og utmark i sammenheng

Bakgrunn Bakgrunn SNP - 2011-2020 Økt utnyttelse av utmarksressursene 20% økt omsetning, 30% økt inntjening Tiltak - Storfeinngjerding Beitebruksplan for kommunen (Temaplan) Rapport om beiteressursene FM Sau / rovdyr Ønske om å gå videre fra begge lagene

Bakgrunn Prosessen Interesse fra beitebrukere i området Møte med styrene i hvert av lagene, Østgård utmarkslag og Os-Elvelia grunneierlag Fellesmøte for alle berørte parter Årsmøtevedtak i begge lagene 6 «Rodevise møter» med grunneierne i hele området. Valg av eksakt trasè, i felten Etablering av beitelag Avtaler med alle grunneiere

Bakgrunn Sperregjerde 28 320 daa landareal 27 436 daa utmarksbeite Ca 23 000 daa nyttbart beite Ca 21 km gjerde 85 sau eller 17 storfe pr km2 1700-2100 sau eller 350-450 storfe «Anbefalt» 1000 sau og 200 storfe

Bakgrunn Dagen bruk av området 30 dyreeiere som er grunneiere i området. 10 grunneiere slipper dyr i dette området. 6 sauebesetninger ca 500 dyr på beite 4 storfebesetninger ca 100 dyr på beite

Bakgrunn Dagen bruk av området Storfe stort sett på egne inngjerda områder Ingen melkproduksjon på sætrene Sau på tradisjonelt utmarksbeite Noe av dyrkamarka høstes, mye beites

Bakgrunn 1. Sperregjerde Trasèvalg Gjennomgang av kartgrunnlag med 75 grunneiere Gjennomgang med 30 beiteberettigede Inntegning på kart Rydding av trasè, hogst og utkjøring 4-6 m brei, farbar med traktor / ATV 3-tråders strømgjerde

2. Organisering Bakgrunn Arealene disponeres av Østgård utmarkslag og Os-Elvlia grunneierlag. Formelt organisert som Østgårdsåsene havnelag og Osåsane havnelag ( endelig ordning for Os herred, 1948 ). Området kan «forvaltes» av lagene i fellesskap eller etablere en ny organisasjon. Her er det valgt å etablere et nytt beitelag, bestående av brukerne av området.

3. Avtaler om oppsetting av Bakgrunn sperregjerde Avtale mellom hver enkelt grunneier og beitelaget (organisasjonen) Heftelse på eiendommen? Momenter i avtalen: Fysisk plassering av sperregjerdet Rydding av gjerdetrasè Klar ansvarsfordeling - driftsansvar Ferister, grinder, gjerdeklyv

Bakgrunn Finansiering Tiltak i beiteområder (tidl. org. beitebruk) 1. Planleggings- og tilretteleggingstiltak Til planlegging, prosess og møteaktivitet. Inntil 70% tilskudd 2. Investeringer i beiteområder Til fysiske investeringer Gjerdemateriell, skilleanlegg Store tiltak kan få tilskudd fordelt over flere år Inntil 50% tilskudd 3. SMIL-ordningen i kommunen

Bakgrunn Tips! 1. Trekk inn «alle» grunneiere, skogeiere, beitebrukere 2. Trenger engasjerte brukere Som forankring av prosjektet 3. Ikke bruk grunneierlag / utmarkslag for å styre bruken av beiteområder. 4. Velg enklest mulige trasèer Langs veier / stier, jorder, eksisterende gjerder 5. Sett bort noe av arbeidet Utenforstående, «historieløse» kan ha en fordel 6. Akseptere at ting tar tid!!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!