Eidsvoll Kommune PLANBESKRIVELSE, DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBNR. 123/9, 11 OG 12 PÅ SAGMOEN Plan ID: 023723900 Datert 17.12.15 Vedtatt av Eidsvoll kommunestyre: 02.02.2016 Figur 1: Perspektiv sett fra sør 1
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNN... 4 2.1 Hvem fremmer planforslaget... 4 2.2 Hvorfor fremmes planforslaget... 4 3 FAKTA/STATUS FOR PLANOMRÅDET... 4 3.1 Lokalisering, avgrensing og størrelse... 4 3.2 GRUNNEIERE, BERØRTE PARTER... 5 3.2.1 Grunneiere... 5 3.2.2 Naboer/gjenboere... 5 3.2.3 Offentlige instanser... 5 3.2.4 Merknader til oppstartsvarsel... 5 3.3 PLANSTATUS, KONSEKVENSUTREDNING, SERVICEFUNKSJONER... 7 3.3.1 Kommuneplan... 7 3.3.2 Områdeplan/Reguleringsplan... 7 Området er i dag ikke regulert.... 7 3.3.3 Estetisk veileder Eidsvoll (jan 2013)... 7 3.3.4 Vurdering av forhold til KU (jfr. PBL og forskrift om KU 4.2)... 8 3.3.5 Offentlige og private servicefunksjoner... 8 4 PLANFORSLAGET... 9 4.1 Prosess (jfr pbl.)... 9 4.2 Planen... 9 4.2.1 Reguleringsformål og arealoppgave... 9 4.2.4 Illustrasjoner... 12 4.2.5 Renovasjon... 14 4.2.6 Lek og rekreasjon... 14 4.2.7 Sikringssone, frisikt ved veg (H 140)... 14 4.2.8 Adkomst og parkering... 15 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 15 5.1 Konsekvenser i forhold til overordnede planer... 15 5.2 Miljøbelastninger i området... 17 5.2.1 Støy... 17 5.2.2 Radon... 17 5.3 Grunnforhold... 17 5.4 Terrengforhold, vegetasjon og solforhold... 17 5.5 Verneinteresser... 17 5.6 Risiko og sårbarhet... 18 Forslagsstiller:Idehus Romerike AS v/pål Østby Planarbeid: Sweco Norge AS v/erik Sevestre 2
1 INNLEDNING Figur 2: Oversiktskart Figur 4: Dagens situasjon Figur 5: Fremtidig situasjonsplan 3
Bilde 1: Sundbyvegen sett fra sør 2 BAKGRUNN 2.1 Hvem fremmer planforslaget Tiltakshaver: Idéhus Romerike AS Forslagstiller: Sweco Norge AS 2.2 Hvorfor fremmes planforslaget Idéhus Romerike AS har ervervet 123/9. Idéhus Romerike har også ervervet 123/105 som er fradelt fra eiendommen 123/11 og etter ønske fra Eidsvoll kommune også inngått avtale med eier av 123/12. Dette for at denne delen ikke skulle stå igjen uregulert. Med denne planen vil alt av nevnte eiendommer som i kommuneplanen er avsatt til boligbygging være regulert. Del av 123/12 regulert til bolig (BFS1 og 2) er av eier ikke planlagt utbygd foreløpig, men er tatt med i reguleringen. Utbygger Idehus Romerike ønsker å bygge frittliggende hus på felt BFS 3-12, hvor det kan tilrettelegges for sekundærleiligheter for noen av tomtene. Et første forslag har vært sendt i 2013 med større utnyttelse. Plan er nå bearbeidet av Sweco Oslo og har tatt hensyn til kommunens kommentarer sendt i januar 2014. 3 FAKTA/STATUS FOR PLANOMRÅDET 3.1 Lokalisering, avgrensing og størrelse Planområdet ligger på Sagmoen og utgjør en del av eiendommene 123/9 og 12 samt hele 123/105. Planområdet er totalt 14,7 daa og er angitt med planavgrensning på plankartet. 4
Kartutsnitt som viser planområdet: Figur 6: Planavgrensning 3.2 GRUNNEIERE, BERØRTE PARTER Grunneiere og berørte parter varsles ifm oppstartsvarsel og høringer/off. ettersyn. 3.2.1 Grunneiere Planforslaget omfatter 3 grunneiere på gnr./bnr. 123/9, 11, 12 og 105. Det kan kreves innsyn i opplysninger om hjemmelshaver og matrikkelinformasjon, jfr. kapittel 6 i matrikkelloven. Krav om innsyn rettes til kommunen. 3.2.2 Naboer/gjenboere Planforslaget ble varslet til 16 naboer/gjenboere i juni 2013. Det kan kreves innsyn i opplysninger om hjemmelshaver og matrikkelinformasjon, jfr. kapittel 6 i matrikkelloven. Krav og innsyn rettes til kommunen. 3.2.3 Offentlige instanser Offentlige instanser ble varslet i forbindelse med oppstartsmøte, offentlig ettersyn i henhold til Kommunens liste. 3.2.4 Merknader til oppstartsvarsel Merknader oppsummert Tiltakshavers kommentar 5
Naboer Ingen merknader Det bør vektlegges i den videre behandlingen at det ikke er innkommet noen bemerkninger fra naboer. Muntlige uttalelser til utbyggerne er bare positive. Statens vegvesen: 1. Støyfaglig utredning/støyberegninger. 2. Rekkefølgebestemmelser om støyskjerming. 3. Regulering av byggegrense 15 m fra midtlinje fylkesveg. 4. Regulering av avkjørsel til planområdet. Anbefales til Saghagan / Bergertunet. 5. Regulering av gangforbindelse. Er utført og rapport vedlegges. Beregninger og rapport angir at støyskjerming ikke er påkrevet. Det blir likevel opparbeidet en 1,5 m høy støyvoll langs Sundbyvegen. Det er ivaretatt. Det burde være mulig å bygge garasje litt nærmere vegen. Det er spesielt viktig for oppholdsarealer. Dette er bare delvis etterkommet i planen da våre vegingeniører mener det blir for høy belastning på adkomstveg Saghagan. Planen reduserer dagens to avkjørsler fra Sundbyvegen til en sentral i feltet for 123/9, 11 og 105. Denne avkjørselen blir da det mest oversiktlige punktet på fylkesvegen langs disse eiendommene. Det er egentlig bare få eneboligtomter som får adkomst fra Saghagan. I tillegg er avkjørselen litt trang på grunn av eksisterende hus på hjørnet. Dette er hensyntatt i planarbeidet ved turveg, som sammenbinder en gangforbindelse fra alle boligene i dette feltet til tidligere regulerte boligfelt i nord. NVE Påpeker at området kan ha marine avsetninger der kvikkleir kan forekomme. Akershus fylkeskommune Automatisk fredede kulturminner. Bevaring av 3 tun anbefales. Prøvegraving er foretatt. Det er gode, stabile grunnforhold av sand i planområdet. Saksbehandler foreskriver sjakting og registrering, men dette ble for en stor del av området utført i 2009. Kfr. rapport av 22.01.2010. Det ble da ikke funnet noe av interesse. Området bør derfor frigis. Planen tilrettelegger for bevaring av 2 av tunene. Disse har vært og er fortsatt bebodd. Tunet på 123/9 har vært ubebodd i lengre tid, og kun tidvis vært benyttet som fritidsbolig. Bygningene ble revet i oktober 2014 pga. betydelige mangler og i dårlig stand. 6
Andre regionale interesser. Barn og unge. Dette er hensyntatt i planen. Lekeplass er lagt med god avstand til fylkesvegen og har kort gangadkomst fra alle boliger. Kfr. også pkt. 4.2.6. Universell utforming Dette er hensyntatt i planen. Tomten er flat og utvendige stigninger vil ikke overstige 1:20. 3.3 PLANSTATUS, KONSEKVENSUTREDNING, SERVICEFUNKSJONER 3.3.1 Kommuneplan Planområdet er i kommuneplan 2015-2026 avsatt til boligbebyggelse- nåværende, og ligger innenfor kommunedelplan for Råholt Sagmoen. Det er også notert at område ligger i flystøysone 1 (55-60 EFN). 3.3.2 Områdeplan/Reguleringsplan Området er i dag ikke regulert. Området grenser til to gjeldende reguleringsplaner henholdsvis for boligbebyggelse i nord-øst "Detaljregulering for Sagmoen 123/8, vedtatt 29.05.2012" og for hotell og friluftsformål i sydvest "Detaljregulering for Andelva Turistanlegg, Eidsvoll Verk, del av 96/1 m.fl., vedtatt 15.11.2011." Figur 7: Dagens regulering 3.3.3 Estetisk veileder Eidsvoll (jan 2013) Eidsvoll har en polysentrisk tettstedsstruktur hvor tett bebyggelse og spredt bebyggelse er ikke klart definert. Det er viktig for identiteten at strukturen blir klar og at man tar hensyn til omgivelsene. Alle søknader skal ha en redegjørelse for å vurdere tiltakets estetiske sider, både i forhold til tiltaket selv, men også til omgivelsene og tiltakets fjernvirkning. Nærområdets dominerende bebyggelsesstruktur bør være en premissgiver for planering og fradeling av tomter. Firkantet tun er dominerende byggeform på Østlandet og bør vurderes som modell i Eidsvoll også. 7
3.3.4 Vurdering av forhold til KU (jfr. PBL og forskrift om KU 4.2) Det er vurdert at KU ikke er nødvendig da området allerede er godkjent for utbygging i kommuneplanen og utbyggingen ikke berører offentlige eller private interesser. 3.3.5 Offentlige og private servicefunksjoner På de to etterfølgende kartutsnitt er det angitt barnehager og skoler i området. Ved Råholt ungdomsskole er det også idrettshall og svømmehall. Det er således et godt utbygd tilbud av både offentlige og private barnehager og skoler. Kartene viser også et NSB-skilt som angir Eidsvoll verk stasjon. Avstander fra planområdet til de nærmeste barnehager og skoler: - Eidsvoll verk kommunale familiebarnehage: 1200 m - Steinerbarnehage Veslebrunen: 800 m - Ankertunet barnehage: 1500 m - Eidsvoll verk skole: 1550 m - Steinerskole Eidsvoll: 1600 m - Råholt ungdomsskole: 1500 m Disse er alle innenfor rimelig sykkelavstand. Sentrum med Eidsvoll verk stasjon og forretningssenter er under 20 min til fots og 5 min med bil eller buss. 8
4 PLANFORSLAGET 4.1 Prosess (jfr pbl.) Oppstartmøte ble holdt i Eidsvoll kommune den 23.04.2013. Følgende deltok: Eidsvoll kommune, plan: Odd J. Sandholt Eidsvoll kommune, teknisk: Ove Martin Johansen Eidsvoll kommune, byggesak: Endre Sandland Franshagan Eiendom AS: Dag Sannerhaugen Franshagan Eiendom AS: Dina K.M. Sannerhaugen Idéhus Romerike AS: Pål Østby Sweco Norge AS: Richard Olsen Idéskisser for utnyttelse ble gjennomgått. Det ble lagt føringer for det videre planarbeidet. Faktaopplysninger for området, naboer etc. og rammer for kunngjøringen ble gjennomgått. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt naboer og involverte etater den 3.06.2013, samt kunngjort i Eidsvoll Ullensaker Blad. Frist for å komme med synspunkter og innspill ble satt til 5. juli 2013. De innkomne innspill er listet opp og kommentert i pkt. 3.2.4. Revidert forslag har vært presentert september 2014 på uformelt møte for å presentere ny skisse med frittliggende hus. Da hadde Idehus Romerike overtatt prosjektet. 4.2 Planen Beskrivelse av planforslaget med tilhørende illustrasjoner. 4.2.1 Reguleringsformål og arealoppgave Formål: Planområdet er totalt 14,7 daa. Dette er foreslått disponert som følger: Formål Areal 14,7 daa 12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BFS 1-12) Lekeplass (2) Renovasjonsanlegg 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn - tekniske anlegg Kjøreveg 12-5. Nr. 3 Grønnstruktur Turveg (3) 12,9 daa 0,3 daa 0,1 daa 0,1 daa 0,5 daa 0,9 daa 0,2 daa 9
Funksjon: Funksjon Frittliggende småhusbebyggelse felt (12778 m²) Lekeplasser 300 m² Veger og annen veggrunn 1426 m² Turveger 270 m² Bebygd areal (maks 30%) 3834 m² Oppholdsareal (boligfelt uten bebyggelse) 8944 m² 80 m² Renovasjon Utnyttelsesgrad er maks. BYA 30 %. Det tilsvarer et hus på ca. 125 m 2 grunnflate, en dobbel garasje på 50 m 2 og 1,5 gjesteplass på 18 m 2. 4.2.2 Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet er det i dag 2 gårdstun. Bygningene er oppført i tradisjonell norsk trehusstil. De to tunene er bebodd og godt vedlikeholdt og legges inn i planen slik de er med romslig tomt rundt. Tun 3 ble revet i oktober 2014. Bilde 3: Tun 1 Bilde 2: Tun 2 Bilde 4og 5: Bebyggelsen på 123/9 er revet som brannøvelse den 7.10.2014. 10
4.2.3 Bebyggelse Bystruktur og utnyttelse: Intensjonen i planen er at fortettingen mellom eksisterende bebyggelse reguleres i tråd med bebyggelsen som frittliggende småhusbebyggelse. Området, som ligger ved friområdet og dyrket mark, er ikke sentralt i Eidsvoll verk/sagmoen-området. Omgivelsene er preget av frittliggende hus med hage rundt. Derfor er det valgt å etablere eneboliger med hage rundt. De to eksisterende tunene som skal beholdes gir identitet til hele område. Nylig regulerte tomter ligger på rundt 30 % utnyttelsesgrad. Det foreslås derfor ikke å bygge tettere enn dette. Hus: Forslagstiller Idéhus forslår flere type hus slik at det blir variert opplevelse. Bystrukturen er klart definert med frittliggende hus og det er derfor viktig at det blir noe variasjon med forskjellige typer hus. På illustrasjonen er det foreslått mest tradisjonelle saltak eller valmtak hus langs Sundbyvegen og noen få hus med moderne flate tak mot vest (felt BFS9 og 10). Materialer er hovedsakelig i tre. Illustrasjonene nedenfor viser at de foreslåtte nye tiltakene innehar en god arkitektonisk kvalitet i utformingen. Bygningene settes rett på terreng og tilpasses dette med plate på mark. Bygningene harmonerer med hverandre i form, takvinkel, takretninger og fargevalg og bidrar til et helhetlig bomiljø. Terrasser og balkonger bidrar til å underbygge byggenes arkitektoniske uttrykk og medfører god terrengtilpasning. Det er illustrert 13 nye hus som er i tråd med Estetikkveileder Eidsvoll. Bilde 6: Breheim 2 hus Bilde 7: Gråhøi hus Bilde 8: Svartegga hus Bilde 9: Garasje Det er planlagt opprettet et realsameie der eiendommene BFS 3-10 blir tildelt 1/10 eierandel av fellesarealene som inkluderer kjøreveg -SKV2, stiene fgt1-3,lekeplassf_lek1 og renovasjonsområdet. 11
4.2.4 Illustrasjoner Det er vedlagt illustrasjon som viser perspektiver for mulig fremtidig situasjon sett fra fire standpunkter. Sol- og skyggediagram for jevndøgn og midtsommer er bearbeidet og er vedlagt saken. Figur 17: Perspektiv sett fra vest 3 Perspektiv sett fra nord 12
Figur 19: Perspektiv sett fra nordøst Figur 20: Perspektiv sett fra sør 13
4.2.4 Veganlegg og teknisk infrastruktur All teknisk infrastruktur i feltet er forutsatt som privatanlegg og skal eies og driftes av sameiet. Det er to adkomstveger, SKV1 og SKV2. Disse er regulert med bredde på 4 meter inkludert skulder og 1 m grøft og snøopplag på hver side. SKV 1 skal være felles adkomstveg for fremtidige tomter innenfor felt BFS1 og 2. SKV2 er felles adkomstveg for tomter BFS 3-12. Vann og spillvann tilknyttes offentlig anlegg. Overvann prosjekteres med intern overvannshåndtering. Takvann og overflatevann fra veger og plasser infiltreres i grunnen. Sandgrunnen legger godt til rette for dette. Hafslund har ikke signalisert behov for egen trafo for området. 4.2.5 Renovasjon Det er avsatt et område for renovasjon langs Sundbyvegen i (felt R) der det planlegges kildesortering i et Mo-lokk system. Området er lett tilgjengelig for renovasjonsbil. 4.2.6 Lek og rekreasjon Felles lekeplasser er planlagt mellom felt BF9 og BF3 (100 m²) og BF2 og BF3 (200 m²) lekeplassene blir tilgjengelig med nye turveier. Oppholdsareal er over 50 m 2, siden utnyttelse ikke overstiger 30 % BYA. Det vil si at det blir gjennomsnittlig ca. 300 m 2 lekeplass og oppholdsareal per bolig. Det må også bemerkes at området grenser mot et stort område i sørvest som er regulert som friluftsareal. Det er kort avstand til Andelva og Hurdalsjøen med bade- og vannaktiviteter. Eidsvoll verk og Råholt kan tilby idrettsaktiviteter med idrettshall, svømmehall, idrettslag etc. Eidsvoll skiklubb har et godt nett av oppkjørte løyper. Bilde 10: Bildet viser tilgrensende område i sørvest som er regulert til friareal. 4.2.7 Sikringssone, frisikt ved veg (H 140) Det er to frisiktsoner på plankartet. Frisiktarealer er definert med utbredelse 6 x 55 meter i henhold til vegkontorets anbefalinger. 14
4.2.8 Adkomst og parkering Det er foreslått to nye felles veger med snuplass på egen tomt. Vendehammer ved renovasjonsfelt er dimensjonert for lastebiler. Det forutsettes at det anlegges garasjer for det enkelte hus innenfor hver tomt. Det er planlagt dobbeltgarasje på hver tomt. Det kan være fornuftig å ha enkeltgarasje på felt BFS2. Gjesteparkering forutsettes anlagt på egen tomt. 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1 Konsekvenser i forhold til overordnede planer 5.1.1 Kommuneplan for Eidsvoll kommune 2007-2018, vedtatt av kommunestyret 25.06.2007 I denne planen er området avsatt til boligformål. Reguleringen er helt i samsvar med denne. Kommuneplan for Eidsvoll 2015-2026, vedtatt 10.3.2015 angir at området er avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Reguleringen er i samsvar med denne. 5.1.2 Kommunedelplan for Råholt - Sagmoen Planområdet ligger innenfor kommunedelplanen for Råholt Sagmoen. I denne planen er de generelle føringene til BYA lagt mellom 15 og 25 %. Dette er fraveket i "Detaljregulering for Sagmoen 123/8 "vedtatt 29.05.2012 der BYA er satt til 30 %. Denne planen grenser til omsøkte planområde i nordøst. Det må bemerkes at kommunedelplanen ble vedtatt av kommunestyret den 6. oktober 1997. Det er derfor ikke i denne planen hensyntatt det store behovet for boliger som de senere år har oppstått i Eidsvoll og da særlig i Råholt Sagmoen området. Det vil si at foreslått BYA på 30 % ikke er i tråd med KDP, men ligger på samme nivå som siste regulerte tomt i området. Et viktig moment er også at det gis adgang til konsentrert utnyttelse når dyrket mark bygges ned. 5.1.3 Konsekvensutredning Planen er vurdert til ikke å komme inn under "Forskrift om konsekvensutredning" av 26. juni 2009. 5.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) RPR-ATP skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven. Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Iht. retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Kommentar: Planarbeidet går ut på å anlegge fortettet og til frittliggende småhusbebyggelse i et område som allerede er godt utbygd med boliger, med kort avstand til overordnet vegnett med langsgående gangog sykkelveg. Planområdet har kort avstand til servicefunksjoner som tog, buss, butikk, barnehage og barne- og ungdomsskole, som kan nås til fots eller med sykkel på allerede opparbeidede fortau og gangsykkelveger. Det går buss og serviselinje på Sundbyvegen rett forbi eiendommen (skolebuss 3871/2 og 811). 15
5.1.5 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge interesser i planleggingen (RPR-BU) Formålet med RPR-BU er å: - Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter planog bygningsloven. - Gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. - Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser- Videre heter det under Krav til fysisk utforming at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: A: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. B: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - Er store nok og egner seg for lek og opphold. - Gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider. - Kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. C: Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehage. D: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes til veie fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnte i punkt B ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt. Kommentar: Lekeplassene er lagt inn med god avstand til hovedveg. I sørvest grenser planområdet til et stort friareal med variert terreng og skog for lek og friluftsinteresser. I nordvest grenser planområdet til et LNF-område med skrånende åpent terreng som er godt egnet til akebakke, skilek etc. Det er i nærområdet dessuten organisert idrett, idrettshall, svømmehall og oppkjørte skiløyper. samt 7 barnehager. 5.1.6 Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand" Meldingen er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. Regjeringen har som mål å holde miljøvern øverst på dagsorden, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Utbyggingen av areal skal bygge på kunnskap om konsekvenser for miljø og samfunn, og det er viktig å sikre felles-skapets interesser i form av blant annet friluftsliv og rekreasjon, jordressurser og kultur-landskap, kollektivtransport og boliger. Regjeringen vil arbeide for større bevissthet om kvalitet og miljøhensyn i arkitektur og omgivelser. Miljøkvalitet og energibruk henger nært samme med lokalisering og utbyggings-form. Regjeringen ønsker bl.a. å gi klare bestemmelser for lokalisering av offentlige og private publikumsrettede virksomheter. I meldingen fremkommer det også at det er et nasjonalt mål å bevare jordressurser, da dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt, og en viktig del av kulturlandskapet. Kommentar: Området består i hovedsak av gårdstun og dyrket mark. Den sandholdige jorden er ikke spesielt fruktbar. Dette er vurdert tidligere gjennom kommuneplanarbeidet, siden området ved denne planen er frigitt til boligformål. Det bør imidlertid være en styrende faktor at det legges til rette for en tettere utnyttelse når det legges beslag på dyrket mark. 16
Planen legger til rette for fortetting med boliger på Sagmoen. Det er kort vei til skole, barnehage og sentrumsfunksjoner. I tillegg er det friluftsområder innen gangavstand. En slik lokalisering kan bidra til mindre bilbruk, samt mulighet for at barn og unge kan nå grønt- og rekreasjonsområder. Planen anses dermed å være i samsvar med "Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand". 5.1.7 Plassering av byggverk Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold ( 8-3 Forskrift om tekniske krav til byggverk) Kommentar: Arealene innenfor planområdet har små høydeforskjeller, så det er enkelt å tilrettelegge for universelle løsninger ute. 5.2 Miljøbelastninger i området 5.2.1 Støy Støybelastning fra Sundbyvegen og fra innflygningen til Gardermoen er vurdert og hensyntatt i planleggingen. Byggene er trukket vekk fra Sundbyvegen ved at parkeringsplassene ligger imellom og dermed nær innkjøring. Dette gir også mindre trafikkbelastning i boligfeltet. Husene er vendt med de private oppholdsarealene vekk fra Sundbyvegen. Byggene bygges etter TEK 10, som med dennes krav til yttervegger og vinduer oppfyller kravet til innemiljø også når det gjelder støy. Flystøyen i området er under det tillatte. Den totale støyvurderingen finnes i vedlagte støyrapport fra Berg Knudsen AS som bekrefter at T-1442 ikke oppfylles uten støydempende tiltak. Beregningene viser at utendørs lydkrav i T-1442/2012 kan oppfylles ved at det anlegges to støyvoller langs Sundbyvegen. 5.2.2 Radon De geologiske forutsetninger tilsier at det generelt er lave forekomster av radon i Eidsvoll. Det er ikke påvist høye forekomster av radon på Sagmoen. 5.3 Grunnforhold Det er foretatt prøvegraving i området. Grunnen består av sand under et matjordlag. Grunnforholdene tilsier en god byggegrunn uten noen stabilitetsrisiko. Grunnen er dessuten godt egnet for lokal overvannshåndtering. 5.4 Terrengforhold, vegetasjon og solforhold Tomteområdet kan defineres som nærmest flatt. Fra plangrensen i nordvest faller terrenget nedover mot Andelva. I og med at området har vært dyrket er det ikke vegetasjon som må ivaretas. Det vil si at reguleringsforslaget har få konsekvenser angående terreng og vegetasjon. 5.5 Verneinteresser Det er foretatt registrering av hoveddelen sentralt i planområdet med sjakting. Det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Dette underbygger forståelsen av området som et uten tett forhistorisk agrar bosetning. Rapport fra Akershus fylkeskommune av 22.01.2010 vedlegges. Det er i reguleringsbestemmelsene pkt. 3.5 gitt følgende forutsetning: "Ved avdekning av automatisk fredede kulturminner under bygge- og anleggsarbeider skal arbeidene stoppes og funn meldes til fylkeskonservatoren." 17
5.6 Risiko og sårbarhet Når kommunen gjennomfører planprosesser knyttet til plan- og bygningsloven skal det innarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det heter bl.a. at "De forhold som analysen avdekker, som kan være av interesse i en arealplanprosess, skal være med som en premiss når vedtak om arealbruken fattes. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og eventuelt fremheve om endringer som planen medfører endrer risiko for mennesker, miljø og materielle verdiger og for andre objekter i og rundt det planlagte tiltaket." Risiko og sårbarhet er vurdert iht. sjekkliste for ROS-analyse som vedlegges. De punktene hvor det antas at tiltaket i henhold til planen kan medføre uønsket hendelse eller forhold, er omtalt i ROS-analysen og kommentert i planbeskrivelsen foran. Det konkluderes med at endringene som planen medfører av arealet, ikke endrer risiko av betydning for mennesker, miljø og materielle verdier i negativ retning. 6. Endringer i planforslag etter offentlig ettersyn. - Lekeareal f_lek 2 er flyttet og plassert mellom BFS 2 og 3. Nytt f_lek 1 er lagt tilstøtende BFS 3. - Planavgrensning er trukket inn, ligger utenom Sundbyvegen. - Frisiktsone kryss Saghagan Sundbyvegen er tatt ut av plan, for å unngå overlapping med tilgrensende plan. - Reguleringsbestemmelser er gjort mer entydige og tilpasset Kommunens rekkefølge. - Adkomstmulighet til tomtene BFS3, BFS 4 og BFS 5 fra SKV 1 er fjernet. Adkomst skal skje fra SKV 2. - Enebolig med sekundærleilighet tillates for tomtene BFS 6, 9, 10 og 12. Opprinnelig tillatt på tomtene BFS 6,7 og 12. 18