Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11
Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom norske og danske elever er svært stor. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning nå har en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere.
Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske og norske elever er svært stor. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning nå har en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere.
Utdanningens betydning Utdanning Helse Yrkesliv
Starter utfordringene i barnehagen? I en kartleggingsundersøkelse tilknyttet LP-modellen i barnehagen har vi spurt barn om hvordan de opplever tilbudet og kontaktpedagogene og foreldrene har vurdert barna sin situasjon og kompetanse. En relativt stor andel barn uttrykker at de ikke alltid har det bra og driver med aktiviteter de ikke liker særlig godt.
Er der nogen dage, hvor du ikke har det godt i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja % 0 10 20 30 40
Starter utfordringene i barnehagen? I en kartleggingsundersøkelse tilknyttet LP-modellen i barnehagen har vi spurt barn om hvordan de opplever tilbudet og kontaktpedagogene og foreldrene har vurdert barna sin situasjon og kompetanse. En relativt stor andel barn uttrykker at de ikke alltid har det bra og driver med aktiviteter de ikke liker særlig godt. De voksne har en langt mer positiv vurdering av det pedagogiske tilbudet og barna sin situasjon. Gutter kommer systematisk dårligere ut enn jenter på nesten alle områder, både i egenvurderinger og i kontaktpedagogens vurdering.
Hvilke resultater har LP-skoler i Danmark som startet opp sitt arbeid i 2008?
Design, metode og informanter Tidspunkt Metode Informanter Tema November 2008 Desember 2010 Spørreskjema - kvantitativt Spørreskjema - kvantitativt Elever Klasselærer Lærere Elever Klasselærer Lærere Trivsel, relasjoner, atferd, undervisning Læringsutbytte, sosial kompetanse, motivasjon Samarbeid, undervisning, atferd, motivasjon Trivsel, relasjoner, atferd, undervisning Læringsutbytte, sosial kompetanse, motivasjon Samarbeid, undervisning, atferd, motivasjon
Utvalg og svarprosent Undersøkelse Informant Besvarte Svarprosent T1 2008 Elev 32 074 90,1 Klasselærer 31 511 88,6 Lærer 6 451 82,3 T2 2010 Elev 28 887 87,4 Klasselærer 28 781 87,1 Lærer 5 303 81,2
Faglig læringsutbytte og motivasjon Sumskåre, karakterer Sumskåre, skolefaglige prestasjoner T2 T1 Motivasjon og arbeidsinnsats 490 495 500 505 510 515 520
14 13 12 11 Spesialundervisning t1 Spesialundervisning t2 10 9 8 2008 2009 2010
Hovedkonklusjon Arbeid med LP-modellen over en treårsperiode har gitt positive resultater i skolene både når det gjelder elevenes faglige og sosiale læringsutbytte og elevenes opplevelse av læringsmiljøet i skolene. Utviklingen er svakt positiv, men ikke markant Materialet omfatter 140 skoler og ingen skoler har fått noe ekstra økonomisk støtte for å delta i LP-modellen. Resultatene tyder på at anvendelse av forskningsbaserte implementeringsstrategier og systematisk arbeid over tid i skolene gir positive resultater.
Implementeringsstrategier i LP-modellen Egen implementeringsplan som skal godkjennes. Alle pedagogisk ansatte på skolene deltar i utviklingsprosjektet. Alt arbeid foregår på skolen og innenfor avsatt arbeidstid. Kompetanseheving (e-læring) og veiledning med utgangspunkt i egen praksis. Ledelsen på skolen skal ha en klar støttefunksjon i utviklingsarbeidet. LP-modellen er primært et kulturendringsprosjekt i skolen.
Hvorfor er det positive resultater fra arbeidet med LP-modellen? En analytisk tilnærming Lærerne har arbeidet med opprettholdende faktorer, foretatt pedagogiske analyser og utviklet tiltak. Det er ikke anbefalt noen bestemte enkeltmetoder lærerne skal arbeide etter
Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Hvorfor er det positive resultater fra arbeidet med LP-modellen? En analytisk tilnærming Lærerne har arbeidet med opprettholdende faktorer, foretatt pedagogiske analyser og utviklet tiltak. Det er ikke anbefalt noen bestemte enkeltmetoder lærerne skal arbeide etter Fokus på egen pedagogisk praksis Lærere og pedagoger har gjennom arbeidet i sterkere grad fått oppmerksomheten på undervisningen og seg selv som voksenperson.
Arbeidsinnsats og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon.33.05 Arbeidsinnsats.41 Relasjon elev lærer.36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvorfor er det positive resultater fra arbeidet med LP-modellen? En analytisk tilnærming Lærerne har arbeidet med opprettholdende faktorer, foretatt pedagogiske analyser og utviklet tiltak. Det er ikke anbefalt noen bestemte enkeltmetoder lærerne skal arbeide etter Fokus på egen pedagogisk praksis Lærere og pedagoger har gjennom arbeidet i sterkere grad fått oppmerksomheten på undervisningen og seg selv som voksenperson. Bedre undervisning og læringsmiljø Forbedring av kvaliteten på den vanlig undervisning og læringsmiljøet har ført til at færre elever har fått behov for spesialundervisning
Sammenhenger Undervisning Analyse og refleksjon Læringsutbytte Læringsmiljø
Hvorfor er det positive resultater fra arbeidet med LP-modellen? En analytisk tilnærming Lærerne har arbeidet med opprettholdende faktorer, foretatt pedagogiske analyser og utviklet tiltak. Det er ikke anbefalt noen bestemte enkeltmetoder lærerne skal arbeide etter Fokus på egen pedagogisk praksis Lærere og pedagoger har gjennom arbeidet i sterkere grad fått oppmerksomheten på undervisningen og seg selv som voksenperson. Bedre undervisning og læringsmiljø Forbedring av kvaliteten på den vanlig undervisning og læringsmiljøet har ført til at færre elever har fått behov for spesialundervisning Felles pedagogisk refleksjon og drøfting Lærere har fått muligheter til å reflektere sammen omkring pedagogiske utfordringer og har gjennom det utviklet et pedagogisk felles språk.