NEDRE MYRA GNR. 37 BNR. 1 ARENDAL KOMMUNE DETALJREGULERING 1
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN/ GRUNNLAG 3 2. PLANBESKRIVELSE 2.1 Dagens situasjon 3 2.2 Planstatus 3 2.3 Planforslag 4 2.3.1 Felles lekeplass og grøntområder 5 2.3.2 Bebyggelse 6 2.3.3 Trafikk 6 2.3.4 Universell utforming 6 2.3.5 Barn og unges interesser 6 2.3.6 Risiko og sårbarhetsanalyser (Egen sjekkliste) 7 2.3.7 Miljøkonsekvenser 7 2.3.8 Konsekvenser for kommunen 7 3.0 FORSLAGSSTILLERS VURDERING 8 4.0 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 9 5.0 REGULERINSPLAN 10 VEDLEGG: Vedlegg 1: Risiko og sårbarhetsanalyse 2
1.0 BAKGRUNN / GRUNNLAG COWI as fremmer på vegne av familien Berge, gnr. 37 bnr. 1, forslag til detaljregulering av plan for eiendommen Nedre Myra i Arendal kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for ny boligbebyggelse med tilhørende anlegg. I vedtatt kommuneplan er området avsatt til eksisterende og ny boligbebyggelse. I en eldre reguleringsplan er området merket som NLF-område. Området grenser i vest mot Fv 128. Oppstart for planarbeidet ble varslet 23.04.10 med annonsering i Agderposten samt varslingsbrev iht vedlegg 2. 2.0 PLANBESKRIVELSE Intensjonene med planen er å legge til rette for nye boligtomter/boligbebyggelse. Nye boligenheter skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende terreng, infrastruktur og den etablerte bebyggelsen i samsvar med anbefalinger og innkomne merknader. 2.1 DAGENS SITUASJON Planområdet ligger ca 1 km fra Harebakken handelssenter ved E18 og ca. 800 meter fra barnehage. Avstanden til Myra barneskole er ca. 400 meter og til Arendal vgs Myra ca. 800 meter. Området er i dag bebygd med 1 enbolig samt en eldre driftsbygning hvor det blir drevet vedproduksjon. Landskapet er kulturlanskap med vegetasjonsbelter rundt deler av bebyggelsen. 2.2 PLANSTATUS Kommuneplanen Planområdet er i avsatt til eksisterende/planlagt boligområde. Gjeldende kommuneplan er datert 21.06.2007. Planforslaget er således i tråd med gjeldende kommuneplan. 3
Utsnitt av kommuneplanen. Myra skole og Myratunet er merket med rødt. Omsøkte boligområde er tilgrenset Fv128 øst for felt A på planen. Reguleringsplan Den foreliggende reguleringsplanen er datert 27.03.2003 og således eldre enn gjeldende kommuneplan. Den er fremmet som et resultat av regulering av tilstøtende boligområde mot nord. Tilstøtende reguleringsplaner Reguleringsplan for Borås, vedtatt 27.03.2003 Forhold til andre boligområder Mot nord grenser reguleringsplanen Borås til området. Dette området er i planen regulert til friluftsområde, og åpner for tilgjengelighet fra Fv128 til de bakenforliggende områdene. Mot syd er det et ubebygd område før boligområde Botterkjerr. Mot øst er det mulige planer for et fremtidig boligområde. Planen for Nedre Myra vil ikke vanskeliggjøre dette arbeidet. 4
Av ovenstående utsnitt av reguleringsplanen for Borås fremgår det sammenhengen med friluftsområdene og de omliggende turområdene. 2.3 PLANFORSLAG Planforslaget legger opp til en variert og konsentrert bebyggelse iht signaler gitt fra Arendal kommune om samme. Det åpnes for konsentrert småhusbebyggelse samt noen frittliggende småhusbebyggelse. Den konsentrerte småhusbebyggelsen er planlagt som kjedehus og eventuelt horisontaldelte kjedehus. Antall enheter er fordelt slik: Frittliggende småhusbebyggelse 4 boenheter Konsentrert småhusbebyggelse i kjede 3 boenheter Konsentrert småhusbebyggelse i kjede evt horisontaldelt 3 boenheter (evt. 6 boenh.) Totalt 10 boenheter (evt. 13 boenh.) Det er i tillegg en eksisterende bolig på eiendommen. De nye planlagte boligene er foreslått utbygd etter mønster i A2. Bebyggelsen er delt i ulike delområder med hver sin definerte egenkarakter. Bebyggelsens tetthet, høyder og volum er tilpasset delområdenes karakter og rommelighet. Det skal også være fokus på nærhet til omgivelsene og universell utforming. 5
2.3.1 FELLES LEKEPLASS OG GRØNTOMRÅDER Det er spart igjen sammenhengende grøntområder. Grøntdraget kommuniserer med tilsvarende områder på naboplanen mot nord. Som helhet vil boligområdet fremstå som grønt og frodig. Sentralt i planområdet er det tilrettelagt for en felles lekeplass. Denne vil kunne fremstå som et samlende punkt i boligområdet. 2.3.2 BEBYGGELSEN Det planlegges etablert en variert boligbebyggelse med nødvendige boder, garasjer og biloppstillingsplasser. Det legges til rette for frittliggende eneboliger, kjedehus og eventuelt horisontaldelte kjedehus. Det kan være variasjon i bruk av materialer og bygningsformer tilpasset terrenget og ny infrastruktur. Eksisterende driftsbygning kan utvides etter behov. Det kan oppføres skjermvegger mot vei for avskjerming av næringsvirksomheten på deler av området A1. 2.3.3 TRAFIKK Det er i planen satt fokus på offentlig og privat infrastruktur og gode kommunikasjoner. Internvegen er privat og er utformet i henhold til kommunens anbefalinger for vegutforming. Det er avsatt 5 meters kjørebane samt 2 ganger 2,5 meter til skulder og grøfter. Internvegen som skal være privat, munner ut på kommunal veg / sykkelsti og videre til Fv 128. Denne har fortau frem til skoler og andre viktige nærområder. Parkeringsdekningen er forutsatt løst på egen tomt med 2/1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet, inklusiv garasjeplasser. 2.3.4 UNIVERSELL UTFORMING Minimum 30 % av boenhetene vil bli utformet etter kravene om universell utforming. Dette gjelder alle felles utearealer, veier og adkomster i tilknytning til boligene og områdene for lek og opphold. 2.3.5 BARN OG UNGES INTERESSER Hele planområdet egner seg godt for barnefamilier da det ligger avskjermet i naturskjønne omgivelser, skoler, barnehager, handelssenter og et greit kollektivtilbud. Det er også andre tilgjengelige lekeområder i nærområdet. Planen har bevart grøntområder som er tilknyttet tilsvarende i tilstøtende områder. Dette tilsier gode forhold for barns frie lek. Lekeplassen er oversiktelig plassert i sentrum av planen og lett tilgjengelig. Den er også planlagt skjermet med gjerde mot veien. Vi anser barn og unges interesser som særlig godt ivaretatt. 6
2.3.6 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Det er ingen kjente forhold som tilsier særlige hensyn med tanke på risiko og sårbarhet. Egen sjekkliste for ROS-analysen er fylt ut og følger vedlagt. 2.3.7 MILJØKONSEKVENSER Reguleringsplanen stimulerer til en terrengtilpasset utbygging. Planen skal være et viktig redskap som vil kunne tilpasses fremtidige behov. Det er relativt korte avstander til både viktige servicefunksjoner, fritidsaktiviteter og naturopplevelser. Kulturminner I planområdet i dag finnes det ikke noen registrerte automatisk fredede kulturminner. Jordbruk Deler av området er tidligere dyrket mark eller kulturbeite. Imidlertid er størrelsen og boniteten av en slik karakter at det ikke egner seg for moderne jordbruk. 2.3.8 KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Reguleringsforslaget har ingen konsekvenser mht kommunale investeringer. Området vil bli drevet i privat regi. Dette gjelder både veg og alle tekniske anlegg. Videre forutsettes en marginal betydning for skolekapasiteten i området. Tilsvarende også for kommunaltekniske anlegg. Som det fremgår av nedenforstående kartutsnitt går det en vann- og avløpsledninger til Borås (Myra Terrasse I) gjennom området. Samtlige boliger vil bli tilknyttet denne ved en påkopling nær eksisterende pumpestasjon. Det går i dag en høyspentledning over området. Denne forutsettes lagt i kabel etter avtale med Agder Energi Nett. Kostnadene tillegges utbygger. Eksisterende vann og avløp på eiendommen er vist på nedenforstående tegning. 7
3.0 FORSLAGSTILLERS VURDERING Reguleringsplanen åpner for en variert utnyttelse som vil skape spenning og fin opplevelse av området. Det vektlegges en utbygging med terrengmessig tilpasning i landskapet. Store sammenhengende friluftsområder i umiddelbar nærhet gjør at området sikrer gode oppvekstvilkår. Det er avsatt areal for stedstilpasset lekeplass. Det er ingen kjente negative miljøkonsekvenser som følge av utbyggingen. Bebyggelsen tilpasses topografien i området slik at den ikke bryter horisonten eller på annen måte gir 8
negative konsekvenser for landskapet. Ved utformingen og plasseringen av den nye bebyggelsen er det tatt hensyn til de landskapsmessige virkningen utbyggingen vil få. Sett fra flere perspektiver har planområdet en veldig god plassering og godt potensiale for boligetablering slik som : Boligutvikling i et etablert område hvor denne kan nærmest betraktes som en fortetting Etablering av lek og oppholdsplasser for barn og eldre med fokus på universell utforming og opplevelseskvaliteter Kort avstand til service/sentrumsfunksjoner og et greit kollektivtrafikk-tilbud Kort avstand til skoler og barnehage Gode potensialer for fritids- og friluftsaktiviteter og naturopplevelser God posisjon i forbindelse med næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser i kommunen Veldig gode muligheter for myke trafikkanter syklister og gående da det er et godt etablert gang- og sykkelnett i området. 4.0 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartsmøte med kommunen 20.04.2010 Melding om oppstart av planarbeidet 23.04.2010 Oppsummering av innkomne merknader med kommentar. 1. Fylkesmannen i Aust-Agder, brev datert 19.05.10. Kommentarene er i hovedsak av generell karakter med unntak av forholdet mellom nåværende vedproduksjon og mulig støy. Kommentarer: Vi mener at planen ivaretar de hensyn av generell art som Fylkesmannen påpeker. Mht støy er det planlagt et gjerde mot planens tilførselsvei mot øst og en lav jordvoll med beplantning mot syd. Forøvrig er virksomheten avskjermet og av sporadisk karakter. Det vises også til vedlagte støymåling som er utført i området. 2. Aust-Agder fylkeskommune, brev datert 27.05.10 Kommentarene er av generell karakter samt knyttet til sikringen av barns skolevei og forhold knyttet til næringsvirksomhet og støy i nærheten av boligområder. Kommenterer: Næringsvirksomheten er lokalisert og skjermet bak et lite høydedrag mellom virksomheten og boligene. Videre vil det også av estetiske grunner settes opp en skjerm langs deler av veien for ytterligere demping av eventuell støy og avskjerming. 9
Ved enden av veien mot den kommunale veien / sykkelstien, vil det anlegges et fartshinder for å redusere hastigheten før innkjøring på veien. En arkeologisk undersøkelse er utfør jfr kommentarene om samme. 3. Statens vegvesen, brev av 27.05.10 Vegvesenets merknader er knyttet til byggegrensen som i hovedregel er 50 meter fra senterlinjen, men med mulighet for å dispensere ned mot 15 meter, avhengig av planstatusen for vegen. Videre er det fremmet konkrete krav til utformingen og siktforhold. Kommentarer: Utformingen av kryss og krav til sikt er innarbeidet i planen. Byggegrensen er i planen satt til 40 meter. Dette er sammenfallende med avsanden i nye nærliggende boligfelt som grenser til samme fylkesvei. Dette bør således være uproblematisk. Det har ikke kommet kommentarer fra naboer eller gjenboere til planområdet. 5.0 REGULERINGSPLAN Plantegningen er medtatt som eget vedlegg 10
11