Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1
Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger tåler systemet? Tenke klokt på forhånd på en systematisk måte Planleggingsgrunnlag! Ta informerte beslutninger 2
ROS-analyse som metode ROS-analyse er en metode som kan brukes i mange sammenhenger og på mange nivåer i samfunnet. I stedet for å alltid tenke at det vil helst gå bra, skal ROSanalysen få oss til å tenke igjennom Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre at det går galt? Hva kan vi gjøre for at skaden skal bli minst mulig? 3
Ulike nivåer av ROS-analyser ROS-analyser ved store arrangementer 4
Nasjonalt risikobilde DSB analyserer et utvalg svært alvorlige hendelser som kan ramme oss. Hensikten er at samfunnet skal være forberedt på at dette kan skje. 5
Nasjonalt risikobilde bakgrunn og hensikt et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet. et supplement til den oversikten over risiko og sårbarhet som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvarsområde. alle virksomheter må vurdere hva risikobildet kan bety for eget ansvarsområde økt bevissthet om gjensidige avhengigheter mellom infrastruktur, samfunnsfunksjoner og beredskapsaktører 6
Nasjonalt risikobilde som planleggingsgrunnlag Gjennomføring av egne ROS Vurdering av eksisterende beredskap Planlegging av øvelser Avdekke kunnskapshull Analyse av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner Kost/nytte av forbygging og håndtering Kommunikasjon med befolkningen 7
Trinnene i utarbeidelsen av NRB S a m f u n n s v e r d i e r Identifisering av uønskede hendelser og utvikling av scenarioer Risikoanalyser Presentasjon av analyseresultater Dialog med sektormyndigheter og fageksperter Svært alvorlige scenarioer Kvalitativ ekspertanalyse med arbeidsseminar DSB s metodedokument Deskriptiv presentasjon Figurer og tabeller 8 A safe and robust society where everyone takes responsibility
Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser Risikoområder Scenarioer 1. Storm i indre Oslofjord 1. Ekstremvær 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 4. Varslet fjellskred i Åkneset 3. Skred 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær 8. 100-års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 10. Gassutslipp på industrianlegg 8. Farlige stoffer 11. Brann på oljeterminal i by 9. Skipsulykker 12. Skipskollisjon på Vestlandskysten 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11.Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Terrorisme 15. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 16. Strategisk overfall 14. Det digitale rom 17. Cyberangrep på finansiell infrastruktur 9
Krav om ROS-analyser i kommunene Plan- og bygningsloven krever ROS-analyser av utbyggingsområder Brann- og eksplosjonsvernloven ( 9): Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Vannverk har krav om beredskapsplaner basert på risikoog sårbarhetsanalyser Helse- og sosialtjenestene i kommunen har et omfattende regelverk som krever ROS-analyser som grunnlag for beredskap Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse i kommunen 10
Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene Kommunene: har grunnleggende ansvar for befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder Forarbeid til loven: Manglende oppfyllelse av kommunal beredskapsplikt vil kunne ha betydelige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier 11
Hvorfor helhetlig ROS? Kommunens mange roller forutsetter et helhetlig perspektiv på ROSanalysen For å unngå en sammenstilling av kommunens sektorvise ROS, uten at gjensidige avhengigheter, andre forhold i kommunen og forhold i nærliggende områder blir berørt Synliggjøre kommunens viktige samordningsrolle fremme kommunens samfunnssikkerhetsansvar på tvers av kommunes virksomhetsområder, og hvordan disse påvirker hverandre 12
Kommunal beredskapsplikt og annet beredskapsansvar i kommunen Kommunal beredskapsplikt Brann og redning Helse og sosial Teknikk og miljø Kultur Plan og bygg Skole og oppvekst 13
Helhetlig ROS: Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal: gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunens ordinære beredskap være dekkende for de alvorligste eksisterende og fremtidige risikoforholdene som påvirker kommunen fange opp risiko som oppstår på tvers av sektorer og som ikke fanges opp i andre analyser innen kommunens sektorer/fagområder (for eksempel når en ulykke inntreffer i en sektor som får konsekvenser for andre sektorer) beskrive sårbarheter som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger 14
Grunnlag: Helhetlig ROS Helhetlig ROS er en gjennomgående bestemmelse i kommunal beredskapsplikt: tenke klokt på forhånd Beredskapsplikten gir krav til formål og omfang ( 1) gjennomføring av ROS-analyse visse minimumskrav ( 2) oppfølging av analysen ( 2, 3, 4, 7) evaluering, revisjon og dokumentasjon ( 6, 8 og 9) 15
Hva finnes i dag? Det ser også ut til at hos en del kommuner er ROS lite forankret i kommunens ledelse Lite kobling mellom ROS, forebyggende tiltak og beredskapsplanlegging Viktige lokale risikoforhold mangler i analysen Stor vekt på plassering i risikomatrise, delvis ut fra tvilsomme forutsetninger Lite verbal drøfting gjør det umulig å vite hva man bygger på Veldig lite analyse av sårbarhet det blir ofte en ren risikoanalyse Lite utvikling og revisjon 16
Kommunens overordnete ROS har sett slik ut i mange kommuner: 17
Forskriften sier om helhetlig ROS 18
Forskriftskrav=minimumskrav Krever en god forståelse av kommunen og dens utfordringer! Hensikt: lage gode beslutningsgrunnlag for politikerne 19
Status: DSB: Kommuneundersøkelsen 2014 20
Uønsket hendelse : Helhetlig-ROS: Overordnet nivå. Det skal fokuseres på å identifisere følgende typer uønskede hendelser: Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser Uønskede hendelser som berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Risiko- og sårbarhet 21
Komplekse hendelser Det er de komplekse hendelsene som setter kommunen på de største prøvene. En del av hendelsene som analyseres, bør derfor omfatte kjeder av hendelser. Storm Svikt i renseanlegg Utbrudd av sykdom Utfall av strømforsyning Forurenset drikkevann 22
Kunnskap om kommunen: Naturgitte forhold Samfunnsmessige forhold; sosiale, demografiske og økonomiske forhold Samferdsel (veg, bane, luft, sjø) Næringsvirksomhet/industri Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur Planer for fremtidig utvikling Fremtidig klima 23
Kunnskap: Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført av virksomheter/fagområder i kommunen Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført på fylkesnivå Nasjonalt risikobilde Rapporter og temakart fra fagetater, for eksempel skredog flomfarekart Evalueringer og andre rapporter om tidligere hendelser med store konsekvenser Rapporter fra tilsyn og øvelser Eksterne analyser av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner (eksempler kan være politiets responstid i kommunen utenom kontortid eller hyppighet og varighet av strømbrudd i kommunen) 24
Modell: 25
Hver enkelt hendelse skal analyseres: Årsaker og sannsynlighet Sårbarhet Konsekvenser Usikkerhet 26
Konsekvensvurderinger (Mat, vann, varme, trygghet) 27
Et eksempel Kraftig / langvarig nedbør Kvikkleire Forvitring, frostspredning Utbygging i skredutsatt område Kartlegging av skredutsatte områder Unngå utbygging i skredutsatte områder / ROS av reg. planer Skredsikring Skred nær boligområde Evakuering Beredskapsressurser (materiell og personell) Beredskapsplanverk / beredskapsøvelser Liv og helse: dødsfall og skader Stabilitet: manglende dekning av grunnleggende behov Miljø: skade på naturmiljø, skade på kulturminner Materielle verdier: økonomiske tap, skade på eiendom Årsaker Konsekvenser 28
Vi anbefaler at man blir ganske konkret Hvis man skal analysere kvikkleireskred, så bør man se på hvor i kommunen vil et kvikkleireskred ha store konsekvenser og lage en beskrivelse ut fra dette. For eksempel: Et boligområde Om natta, folk er hjemme og blir tatt av raset, flere omkomne Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette. 29
30
Sårbarhetsvurdering, kritiske samfunnsfunksjoner Forsyning av mat og medisiner Ivaretakelse av behov for husly og varme Forsyning av elektrisitet Forsyning av drivstoff Tilgang til elektronisk kommunikasjon Forsyning av vann og avløpshåndtering Fremkommelighet for personer og gods Oppfølging av særlig sårbare grupper Ivaretakelse av nødvendige helse- og omsorgstjenester Nød- og redningstjeneste Kommunens kriseledelse og krisehåndtering 31
Sårbarhet: Hjelpespørsmål: Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner blir berørt av den uønskede hendelsen? Hvilke konsekvenser vil bortfall av funksjonen ha for: Andre samfunnskritiske funksjoner? Kommunens håndtering av den uønskede hendelsen, herunder kommunens evne til å opprettholde og gjenoppta sin virksomhet? 32
Hvordan sikre kvalitet på analysen? Prosess er vesentlig! Dyrk på tvers Gjør analysen kommunespesifikk, ta eierskap 33
So what? Oppfølging Under arbeidet med helhetlig ROS noteres forslag til tiltak forebyggende tiltak og beredskapstiltak. Disse bringes videre til det oppfølgingsarbeidet som skal skje når ROS-analysen er gjennomført. For da sier forskriften: 34
Oppfølging av helhetlig ROS På bakgrunn av den helhetlige ROS-analysen skal kommunen: Utarbeide langsiktige mål, strategier og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Herunder tiltak i forhold til hendelsene som er analysert Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven 35
Et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid DSB arbeider med en metodeveileder i helhetlig ROS 36
Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må inn i ALL planlegging På alle nivåer i samfunnsplanleggingen Forebygging viktigst Eksisterende bebyggelse og infrastruktur bør sikres
Er kommunene forberedt? 2011: Skader for 1,9 mrd (FNO) 8 av 10 kommuner: klimaendringer vil få konsekvenser på sikt Få kommuner har laget en helhetlig strategi for klimatilpasning Ca halvparten av kommunene har klimatilpasning som tema i ROS-analyser Viktigste forskjeller: Store vs. små kommuner, primærnæring vs. serviceytende Basert på svar fra 222 kommuner (51,6%)
Planlegging, planlegging, planlegging Forebygge gjennom Plan og bygningslov: Unngå å bygge der farer kan true (langs elver/vassdrag, i havkanten, i skredutsatte områder etc) Tenke klimatilpasning i utforming av nye utearealer, plassering av bygninger og infrastruktur, materialvalg etc Sikre naturmangfold Sikre næringsliv Sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur gjennom bruk av Sivilbeskyttelsesloven: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser Kobling mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven
Klimatilpasning videre nasjonalt arbeid DSB skal fortsatt arbeide med klimatilpasning innenfor samfunnssikkerhet: Koordinere, samordne og ha oversikt Utarbeide analyser, rapporter, gjennomføre undersøkelser etc Fylkesmannsstyring og tilsyn Utarbeide veiledere og rådgi regionalt og lokalt ledd om hvordan hensyn til dagens og framtidens klima kan innarbeides i samfunnsplanleggingen, f. eks. hvordan kommunene kan ta inn hensynet til havnivåstigning og stormflo (veileder) Risiko- og sårbarhetsanalyser Miljødirektoratet skal være fagetaten som støtter MD i arbeidet med klimatilpasning: Styrke og formidle kunnskapsgrunnlaget, blant annet framskaffe data for klimaendringer i Norge (basert på globale modeller) Rapportere og evaluere det nasjonale klimatilpasningsarbeidet Nye oppgaver knyttet til: Statlig planretningslinje for klimatilpasning Overvann - lovutvalg
Takk for oppmerksomheten!