Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen

Pasientrettighetsloven kap.4 a, og dokumentasjon av tillitskapende tiltak i demensomsorgen KISO Konsult v/ Kirsti Veidahl Solheim Moss, Mob.: 907 56 4 56, E-post: kirsti@kiso.no Hils på naboen din! Hvem er den personen som sitter ved siden av deg? Hvorfor er du her? Og hvorfor er din nabo her? Sum litt sammen.. 1

Innhold: Generelt om kommunikasjon og demensrammedes behov Hva sier Pasientrettighetsloven ( 4a)? Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering; - selvbilde, mestring og nærvær Å være bevisst/hva er: Miljøbehandling - Tillitskapende kommunikasjon - Personsentrert tilnærming? Holdninger & Kartleggingsarbeid med Alderisme som bakteppe.. Gjødsel for selvbildet Diverse kommunikasjonsteknikker Individualiserte MBM Generelt om kommunikasjon og demensrammedes behov * Kommunikasjon latin/communicare = å gjøre noe felles * Minimum èn sender og èn mottaker * To kanaler: - verbal: språk - nonverbal: mimikk, tonefall/stemmebruk, kroppsholdning, bevegelser. * Lytting på 3 kommunikasjonsnivåer a) saksnivå b) følelsesnivå. c) relasjonsnivå. Forts.: Generelt om. Fordi vi blir mer emosjonelle og mindre kognitive, er det måten du snakker til oss, ikke hva du sier, som vi husker. Ditt smil, din latter, din berøring er det vi har forbindelse til. Empati heler. Bare elsk oss som vi er. Vi er her enda, i følelser og sjel, hvis bare noen kunne finne oss. (Christina Bryden) 2

Forts.:Generelt om. Demensrammede har behov for å sette ord på tanker og følelser. (OBS.: Intellektuell kontra følelsesmessig svikt Emosjonell hukommelse..) Demensrammede kan ha vanskelig for å forstå det som sies og å uttrykke seg (OBS.: Afasi og agnosi etc.) Demensrammedes utsagn og atferd er potensielt meningsfulle (Eks.: Blomsterpottene) 4 a Tvang helst ikke!! Det er en menneskerett å få bestemme over sitt eget liv! I utgangspunktet har vi alle rett til å gjøre hva vi vil, innenfor rettssamfunnets grenser Vi har også rett til å gjøre unormale og dumme ting Pasientrettighetsloven 01.01.09 Kap. 4 A - 3 (s. 25..) Før tvang (motsetter seg) kan brukes, SKAL tillitskapende tiltak ha vært forsøkt dokumentert! Stikkord: -..legge til rette uten tvang. forsøke å få pasienten til å forstå trygg individuell tilpasning -. helhetlig tenkning -. kjennskap til pasienten (levd liv, gjenværende res.) -. kartlegge årsaker/når vi lykkes.. -. bruke tid, når mulig -. god, tilpasset kommunikasjon - samarbeid pårørende - litt om gangen / små skritt / tilvenning. - veiledning til personalet + + 3

MILJØ &.. Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og personalet innenfor fysiske, bygningsmessige og rommessige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. (K.W.Henriksen) Personalets atferd/holdninger PASIENTEN Demensvennlige omgivelser MILJØ & MiljøTERAPI Miljøbehandling er en aktivitetsrettet form for behandling som generelt tar sikte på å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter (Vatne 2006), og som innebærer å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av mestring. Når det gjelder personer med demens, er målet i første rekke å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Målsettingen tilpasses pasientens forutsetninger Mork Rokstad & Lislerud Smebye, 2008 Personalets atferd/holdninger PASIENTEN Demensvennlige omgivelser Mål: Å bli Sett & Mestre!! Når mennesket opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Jeg er OK, trass i.!! 4

Personsentrert tilnærming! Det er kun de eldre selv, som kan fortelle hvordan det oppleves å være eldre, vi andre vil hele tiden være yngre! Jeg har kun identitet til min tidligere alder! Jeg har IKKE identitet til min kommende alder! Personsentrert tilnærming! GRUNNLEGGENDE!! Det er kun det enkelte individ (pasient) som er spesialist på SEG; mens vi andre- (personal) kun er spesialister på oss selv og det generelle! Eks.: Sjalet.. Å bli møtt som individ, den PERSONEN man er, uansett alder, lidelse, skader og/eller sykdom. Det betyr at: PERSONEN kommer i første rekke, ikke sykdommen. Tom Kitwood Definisjon av demens Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som er kjennetegnet ved en kronisk, irreversibel kognitiv svikt, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter på en tilfredstillende måte, sammenlignet med tidligere, og endret sosial atferd. Redusert hukommelse må alltid være tilstede for at begrepet demens kan brukes, og svikt i evnene til å klare dagliglivets aktiviteter må relateres til hukommelsesreduksjonen. For å bruke begrepet demens må det videre kunne påvises eller antas at det foreligger en organisk sykdom i hjernen som årsak til tilstanden. Det må utelukkes at tilstanden skyldes delirium eller forgiftning, eller bivirkning av legemidler. Engedal & Haugen, 2005 5

Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering Selvbilde & Mestring Personlighet Progresjon Progresjon av av demens demens Symptomer = atferd Hjerneorganisk Hjerneorganisk skade skade (Engedal & Haugen, 2005) SELVBILDET Selvtillit - å gjøre/ha.. å kunne skille mellom sak og person..?! Margrethe Munthe Selvfølelse -å være Selvfølelse - Selvtillit Godt utviklet selvfølelse: Tåler å bli korrigert Tåler å be om unnskyldning Tåler å fortelle om egne feil Tåler å tape Har overskudd til å bekrefte andre Har overskudd til å bekrefte seg selv Blir en god lytter, da vedkommende er mindre opptatt av seg selv og egen mestring Dårlig utviklet selvfølelse: Tåler ikke å bli korrigert Ber sjelden om unnskyldning Forteller sjelden om egne feil Tåler dårlig å tape Har lite overskudd til å bekrefte andre Har lite overskudd til å bekrefte seg selv Blir en dårlig lytter. Er mer opptatt av egen mestring i relasjonen med den andre. 6

Mobbing / Giftig pedagogikk (1) Erting Negativ kritikk Straff Urettferdighet Favorisering Mangel på respekt Avvisning Sammenligning Overbeskyttelse Trusler Mangel på ros Bagatellisering Usynliggjøring Fra Fravær til Nærvær Øvelse Fare: Overtenkning Fortid Tanker = FRAVÆR Framtid Tanker = FRAVÆR Nåtid Sansing = NÆRVÆR Nærvær / Her og Nå = ingen tanker Umulig å sanse mens du tenker. Når du er nærværende blir du: En god lytter En god kommunikator En god tillitsskaper En god relasjonsbygger Når du er fraværende blir du: En dårlig lytter En dårlig kommunikator En dårlig tillitskaper En dårlig relasjonsbygger OBS: Usynliggjøring! 7

Forts.: Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering Selvbildet & Mestring Personlighet Progresjon av av demens Symptomer/ Symptomer/ = atferd atferd Mestring Hjerneorganisk Hjerneorganisk skade skade (Engedal & Haugen, 2005) Mestringsstiler: * Aktiv, problemfokusert mestring: Tanker og handlinger som har til hensikt å forandre den oppståtte situasjon. * Følelsesfokusert mestring: Har ikke til hensikt å endre på den foreliggende situasjon, men å forandre vår måte å oppleve den på (indre prosesser). * Flukt NB.: Å mestre er viktig for vårt selvbilde! Det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det som er viktig! 8

Forts.: Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering- Selvbildet & Mestring Eks.: Inkontinens Personlighet Progresjon av av demens Symptomer/ Symptomer/ = atferd atferd Mestring Hjerneorganisk skade skade Stressnivået i i miljøet (Engedal & Haugen, 2005) Forts.: Forhold som påvirker psykologisk, atferdsmessig og motorisk fungering Selvbildet & Mestring Personlighet Progresjon av av demens Symptomer/ Symptomer/ = = atferd atferd Mestring Hjerneorganisk skade skade Stressnivået Meg i i miljøet (Engedal & Haugen, 2005) Personlighet Personlighet Progresjon Progresjon av av demens demens Symptomer Symptomer = = atferd atferd Hjerneorganisk Hjerneorganisk skade skade Mestring Mestring Stressnivået Stressnivået i i miljøet miljøet rundt rundt Meg?! (Engedal & Haugen 2005) Sum litt sammen om det vi til nå har snakket om! Kan denne forståelsesmodellen være til noen hjelp for meg i min rolle som hjelper? På hvilken måte?! Del erfaringer og tanker 9

* HOLDNINGER & KARTLEGGINGSARBEID Holdninger Den omsorgen vi gir til andre og hverandre vil alltid bære preg av det menneskesyn og de holdninger vi har. * Våre holdninger er våre følelser og tanker som synliggjøres gjennom vår atferd. * Våre holdninger er et produkt av de verdier og normer vi har i oss. Defn.: ALDERISME + + + Med alderisme menes at man har en negativ oppfatning av aldring. I vestlig kultur finnes det mange negative myter og fordommer rundt det å eldes. Eks.: Normalt å bli senil? (Hanne på sykehjem..) Hvem er mest syk? Bare jeg får beholde helsa.! Bemanning sykehus kontra sykehjem Hud, hår, trening etc. (Motivet..??) Du og De + Vil du bade? + + + 10

Forts.: Defn.: ALDERISME + + + Med alderisme menes at man har en negativ oppfatning av aldring. I vestlig kultur finnes det mange negative myter og fordommer rundt det å eldes. I miljøer hvor ungdomsidealene blir sterkt fremhevet, kan eldre lett føle seg ubrukelige og verdiløse. De kan kjenne seg mer skrøpelige enn det de i virkeligheten er! Ut fra psykososial aldringsteori kan den gamle speile samfunnets syn ved å bli slik samfunnet forventer, en slags selvoppfyllende profeti. Knut Engedal, 2002 I kommunehelsetjenesten er det viktig å tenke menneskesyn / ideologi Hvis ikke kan vi bli bærere av skjulte holdninger som ukritisk er blitt adoptert fra et: generelt menneskesyn eller fra andre for deg betydningsfulle personer (Eks.: Steiken & Profesjonell på Sunnaas ) Summeoppgave Hvilke holdninger har du til egen alderdom? Kan du tenke deg å være pasient, bruker, beboer på egen arbeidsplass? Evt. hvorfor? Evt. hvorfor ikke? 11

Historien om Røde Kors Klinikk, 1968 Vi opplever verden gjennom sansene våre. Vi blir derfor påvirket både av hva vi ser og hva vi hører! HOLDNINGER & * KARTLEGGINGSARBEID Mål: Å bli Sett & Mestre!! Selvfølelse & Selvtillit Når mennesket opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Jeg er OK, trass i.!! 12

Kartleggingsarbeid Sum sammen: Hva er dette?? Hva består retten av?? Hvordan skal jeg kunne lage den akkurat slik? Summeoppgave Hva konkret gjør jeg av kartleggingsarbeid i forhold til pasientens demenssykdom pr. i dag; - før tiltak igangsettes? Hva er vi gode på? Hva kan vi jobbe mer med? Kartleggingens hensikt: Å samle inn nok data om pasienten slik at de beslutninger som tas bygger på et bredest mulig spekter av informasjon + dokumentasjon Vi må vite HVA vi gjør og HVORFOR! Det betyr: Å ha kontakt mellom: HODE <> HENDER <> HJERTE 13

Å være/arbeide i et komplisert og utfordrende landskap! Forutsetter at vi gjør et grundig kartleggingsarbeid i forhold til pasientens demenssykdom demenssyndromet Bakgrunnsopplysningsskjema + OBS-demens - skjema www.aldringoghelse.no KARTLEGGINGSARBEID!! Mål: Gjøre faglig gode vedtak tiltak på bakgrunn av individuelle behov, sett i relasjon til sykdom og mestringskapasitet For å kunne det må både bestillerkontoret og hjelperen ha: kunnskap om hva demens er og hvordan sykdommen kan arte seg i praksis kartlegge gjenværende ressurser innen hvert symptom.. kartlegge SÅ TIDLIG SOM MULIG * Bakgrunnsopplysninger!! La pasienten selv fortelle! (Vedtak?!) HVEM tar ansvar for HVA? Meg!? * Hva jeg sier * Hva jeg gjør/ ikke gjør.. * Hvor jeg går.. 14

Hvordan gjødsle selvbildet gjennom kommunikasjon?? Se Høre Akseptere Nærvær! Grunnleggende: 1. Fra Fravær til Nærvær HJELPERNÆRVÆR Beskriver den plattformen hjelperen skal ha ved start og underveis i samtalen 5.KLARGJØRE Tydelighet Femdriftskraft. Utholdenhet. Realistisk Mål, plan, hjemmeoppgaver 4.FORSTERKE Pasientens tro på seg selv Det som fungerer evt. ny innsikt.. Motivasjon til å leve/mestre Endringsevne og vilje Effektfulle spørsmål, tonefall 1.UNDRE Fokus på å avklare budskapet Fordomsfri Ikke vitende 2.LYTTE Sunn, åpen interesse, Se, høre, kjenne og bry seg om føle. NÆRVÆR 3.FØLE MED Lytte med sansene etter følelser/budskap. Lytte etter eventuelle skjulte budskap Sanseoppmerksomhet, åpne spørsmål. Forståelse romslighet Empati, ansvarlighet (innenfor pasientens kontroll/mestring) Bevisst eget/pasientens kroppsspråk, tempo og rytme Hvordan gjødsle selvbildet gjennom kommunikasjon?? Se Høre Akseptere Nærvær! Grunnleggende: 1. Fra Fravær til Nærvær 2. Å legge til rette for mestring. 15

Sum litt sammen Hvilke følelser kjenner jeg i magen når jeg: blir korrigert for et eller annet jeg har gjort feil på jobb? får regelrett kjeft og andre hører det? føler meg dum, ikke god nok, andre er bedre, flinkere, greiere, snillere etc. Hva skal jeg? Hva vil de..? Hvem er jeg? Hvor er jeg? Hva mener de?? Jeg forstår ingen ting? Følelsesmessige reaksjoner Utrygghet angst Rastløshet uro Irritasjon utagering STRESS!! KATASTROFEREAKSJON = PANIKK Hvordan gjødsle selvbildet gjennom kommunikasjon?? Se Høre Akseptere Nærvær! Grunnleggende: 1. Fra Fravær til Nærvær 2. Å legge til rette for mestring. 3. LØFT & Grønne blader. 16

LØFT & Grønne blader LØFT-metoden Løsningsfokusert tilnærming i stedet for Problemfokusert tilnærming Metafor: Grønne blader To blader : Gjenkjenningshukommelsen + prosedural hukommelse Forhold som påvirker kommunikasjon/relasjon mellom den demensrammede og hjelper Evne til å oppfatte og forstå (agnosi..) Evne til konsentrasjon Omgivelsene mengde stimuli (Fokusert/delt oppmerksomhet..) Hørsel og syn Tidsforskyvning Språkproblemer (motorisk afasi) Tempo! Snakkes det for fort? Dialekt? Mumling? Tiden Hjelperens evne og vilje til å tilpasse seg den demensrammedes svikt, dvs. mine holdninger til? NB.: Aldringsprosessen tempo!! Sum litt sammen om det vi nettopp har snakket om; - dvs.: Forhold som jeg som hjelper kan ta hensyn til i MIN kommunikasjon med den demensrammede! Del erfaringer og tanker. 17

Sårbare samhandlingssituasjoner * Personlig hygiene (stell, dusjing, tannpuss, WC etc.) * Måltider * Medisinering * Andre handlinger (låste dører, binding i stol/seng etc.) Situasjoner det er spesielt viktig å være obs på! (OBS.: Egen kommunikasjon) Husk: Sykdomsforløpet kan variere fra noen år opp mot 15 20 år!! Mestringskapasiteten varierer enormt på denne tiden!!! Forhold i pleiekulturen som bryter ned tillit / skader relasjonen Tingliggjøring (kan være et tegn på utbrenthet el. manglende empati) Oppgavefokusert omsorg (Obs.: Eget selvbilde?!) Uenigheter i personalgruppen (faglige uenigheter eller..??) Personalets følelser og behov?? (Hva er vi betalt for??) Utbrenthet..?!! Dialog Dialog kan defineres som rytmen mellom deg og meg. Det er i dialog at vi opplever oss sett og bekreftet, at følelser vekkes og nye perspektiver kan oppstå. Det å oppleve seg sosialt koplet til andre mennesker, ser ut til å være sentralt for trivsel, selvbilde, forståelse, mestring og livsenergi. Det er med denne rytmen med andre, at vi kan erfare oppmerksomhet, respekt, egenverd og vitalisering av følelser. Tap av dialogrytmen kan tenkes å være minst like nedbrytende som selve demensskaden. (Hofstad, 2002) 18

) Forts.: Dialog.. Det er en klar sammenheng mellom hvordan vi evner å presentere våre initiativ, og reagerer på andres initiativ og hvordan andre reagerer tilbake til oss. Dvs. at jo svakere eller vanskeligere forståelig våre reaksjoner og initiativ er, jo mindre forståelig og støttende reaksjoner får vi tilbake. Det ser ut som om at den naturlige kommunikasjonen er organisert slik at den som har et godt sosialt repertoar utløser gode sirkler med sine omgivelser, mens den som har et svakt eller negativt repertoar blir oversett eller utløser avvisning (Hofstad, 2002) Hovedprinsipper: Skape helhet og mening (Fortid, Nåtid, Framtid + JEG! = Erindringsarbeid Livshistorien) Nærvær Tilrettelegg for mestring og overse det som ikke mestres (Bruk Grønne blader ) Driter`n! Det er personalet som må tilpasse seg pasienten og ikke omvendt. Praktiske kommunikasjonsråd/verbal: Kartlegg pasientens kommunikative- og sosial kompetanse Kartlegg viktige data fra Livshistorien (Start når hjemmeboende kan fortelle selv!) Presenter deg selv, evt. informer om person, tid, sted etc. før.! VIKTIG: Unngå å bruke:..husker du +.. hvorfor!! Fortell framfor å spørre!! Øyekontakt før du gjør/sier noe. Evt. gå inn forfra, unngå bakfra eller fra siden. Snakk langsomt, tydelig unngå dobbeltkommunikasjon. Enkle, korte setninger, få ord! Unngå delbeskjeder. Unngå påpekning av glemsomhet og avsløringer. Unngå annen distraherende støy. Skru av radio, snakk en av gangen, spesielt under fellesaktiviteter og stell. (Årsak: Nedsatt oppmerksomhet ) Få bekreftet at beskjeder er mottatt. Vent på svar eller reaksjon før du snakker videre. Informer underveis i evt. aktiviteten Bruk gjerne humor! Husk det er forskjell på å le av personer og le av situasjoner! 19

Praktiske kommunikasjonsråd/verbal: Kartlegg pasientens kommunikative- og sosial kompetanse Kartlegg viktige data fra Livshistorien (Start når hjemmeboende kan fortelle selv!) Presenter deg selv, evt. informer om person, tid, sted etc. før.! Nb!! VIKTIG: Unngå å bruke:..husker du +.. hvorfor Det!! som Fortell er framfor rett for åmeg, spørre!! NB!! trenger ikke å være rett for Øyekontakt før du gjør/sier noe. Evt. gå inn forfra, unngå bakfra eller fra siden. Aldringsprosess/ en annen. Det finnes så mange Snakk tempo!! langsomt, tydelig unngå dobbeltkommunikasjon virkeligheter.. Hvem har sagt at akkurat min / din er den Enkle, korte setninger, få ord! Unngå delbeskjeder. este rette?? Unngå påpekning av glemsomhet og avsløringer. Unngå annen distraherende støy. Skru av radio, snakk en av gangen, spesielt under fellesaktiviteter og stell. (Årsak: Nedsatt oppmerksomhet ) Få bekreftet at beskjeder er mottatt. Vent på svar eller reaksjon før du snakker videre. Informer underveis i evt. aktiviteten Bruk gjerne humor! Husk det er forskjell på å le av personer og le av situasjoner! Praktiske kommunikasjonsråd/nonverbal * LYTT og SE! Få tak i den sykes budskap eller signaler, og tilrettelegg ut fra det. Hva ønsker han å formidle? Hvor er han i tanker, tid og sted? (OBS.: Tidsforskyvning). * Søk å bli kjent med eget kommunikasjonsmønster. Vær klar over at min nonverbale stil, merkes/føles av alle i rommet. * Tilstreb langsomme og rolige bevegelser/gange i omgang med den demensrammede. Aktivt kroppsspråk kan virke forvirrende. * Tilstreb langsomme og rolige bevegelser/gange i omgang med den demensrammede. Aktivt kroppsspråk kan virke forvirrende. * Fysisk kontakt er bra, men. Historien om Stine 20

I utgangspunktet.. Kommunikasjon til personer med demenssykdom skal være som til folk flest! Vi skal møte den andre med: * Respekt * Ærlighet * Innlevelse (empati) 6 teknikker Jatting Avledning Speiling / Guiding Realitetsorientering Validering Reminisens (Erindring) Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor!! 21

Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor!! Avledning Hensikt: Å avlede oppmerksomheten fra en uhensiktsmessig aktivitet/tanke over til noe som er mer hensiktsmessig Gylden regel: Jo mer følelsesmessig smertefull situasjonen er for pasienten, jo mer varsom vær med å avlede. Bruk i stedet validering! Speiling / Guiding Å være den som pasienten kan speile seg i. Den demensrammede ser hva hjelper gjør og gjør det samme.(gjenkjenning). Under stell Under måltider Under andre aktiviteter 22

Realitetsorientering (ROT) Mål: Å møte pasienten der hvor han ER og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet Flere teknikker: A: Orienteringshjelpemidler i miljøet Mål: Mestring! Oversiktlig fysiske omgivelser Merking og skilting Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV & radio) Syn og belysning Farger og kontraster Tekniske hjelpemidler Skjerming Etc. ++++ Realitetsorientering (ROT) Mål: Å møte pasienten der hvor han ER og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet Flere teknikker: A: Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet) B: 24 timer ROT (orienterende holdning..) Orientere i Her og Nå situasjoner Korrigere feiloppfatninger Jo mer smertefull en situasjon er for pasienten følelsesmessig, jo mer varsom vær med å realitetsorientere. Bruk i stedet validering. Erindring / Reminisens Defn.: Reminisens er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og formidling av minner, erindringer. Hensikt: Å minnes livet på god og vondt, for til slutt å kunne akseptere hele livet slik det ble, og dermed kunne gå døden i møte på en god måte! Ved demens: Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Minnes tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede 23

Validering = selvfølelsesgjødsel Valid betyr: å gjøre gyldig (følelser) Defn.: å respektere og akseptere personen slik han/hun er, med sin virkelighetsopplevelse og sine følelser, samtidig som en verken bekrefter eller avkrefter feiloppfatninger. (N. Feil) Dvs: Å ta pasientens følelser på alvor og gå inn i dem uten verken å avkrefte eller bekrefte den andres opplevelse av situasjonen. Du kan bruke/stille spørsmål med: Hva, hvem, hvordan, hvorhen, når, hvor etc. NB.: Men unngå Hvorfor + Husker du?! (Eks.: Kollegas tante ) Pasienten må da tenke/reflektere og det er vanskelig pga. hans intellektuelle svikt. Avslutning på Stinehistorien.. Å bruke alle teknikkene fleksibelt i samme situasjon: Avledning Speiling / Guiding ROT Validering Reminisens/Erindring 24

Mål: Å bli Sett & Mestre!! Når mennesket opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Jeg er OK, trass i.!! = Tillitskapende kommunikasjon Andre kommunikasjonsteknikker: Individualisert Sansehage Individualisert Musikk Individualisert Erindring (reminisens) Marte Meo Ind. taktil stimulering/berøring (oxytocin) Tillitskapende tiltak/kommunikasjon: * Kan nå inn til den demensrammede når ordene ikke lenger gir mening: Kan forebygge/dempe angst, uro, redusere forvirring, brukes bl.a. under stell.., etc. Kan stimulere til aktivitet/hensiktsmessige handlinger Når inn til følelsene, gir tilgang til minner rekonstruere gyldne øyeblikk, opprettholde livshistorie og identitet, forebygge depresjoner 25

Tillitskapende tiltak/kommunikasjon: Pasienter med demenslidelser har en intellektuell svikt, men ingen følelsesmessig svikt. * Kan nå inn til den demensrammede når ordene ikke Den emosjonelle hukommelsen lenger gir mening: er inntakt! Kan forebygge/dempe angst, uro, redusere forvirring, brukes bl.a. under stell.., etc. Kan stimulere til aktivitet/hensiktsmessige handlinger Når inn til følelsene, gir tilgang til minner rekonstruere gyldne øyeblikk, opprettholde livshistorie og identitet, forebygge depresjoner * Kan brukes: - Generelt i gruppe. - Individualisert: a) Situasjon; b) Mål; c) Metode-beskrivelse; d) Resultat (Sårstell) IMB-kort Pasientens navn: Dato for igangsatt IMBT: Primærkontakt: Valgt metode: (Sansehage, Musikk, Erindring, Taktil stimulering; etc.): Situasjon/Hvorfor bruke IMBT: Mål med IMBT: Fremgangsmåte: Resultat fra kartlegging/oppstart: Individualisert bruk av Musikk & Sansehage Eks.: Forflytting Eks.: Potentilla 26

IMB-kort Pasientens navn:klara Hansen Dato for igangsatt IMBT:15. April 2019 Primærkontakt: Kirsti V. Solheim Valgt metode/rullgardin: (Sansehage, Musikk, Erindring, Taktil stimulering; etc.): Sansehage Situasjon/Hvorfor bruke IMBT: Pasienten har over lengre tid virket depressiv. Eks.: Økende passivitet, mimikkløs, responderer og spiser lite, engstelig, til tider appellerende og irritabel, spesielt under stell/personlig hygiene. Tendens til isolering. Pårørende sier hun har endret seg, da hun tidligere var mer spontan, aktiv og sosial. Er stort sett klar og orientert, men tilløp til delir ved påkjenninger/krav. MADRS bekrefter tilstanden. Mål med IMBT: At pasienten opplever seg Sett, Hørt og Akseptert Responderer mer og virker mer fornøyd. Stell/personlig hygiene foregår i hyggelige former og pasienten deltar aktivt med både språk og handlinger. Aktivt deltakende i avdelingens tilbud. MADRS bekrefter tilstanden. Fremgangsmåte (Mål: Sikre felles behandleratferd): Pasienten har sterke preferanser til potentilla og hagebruk. Forberedelser: Bruk boken: Hagestell til glede og lyst!. Les på forhånd om Potentilla (side 41 42). Les også preferanseskjemaet vedr. Sansehage og bruk opplysningene som står der. Eks.: Pasientens forhold til løkplanter etc. a) Under stell/personlig hygiene: Før F r dere begynner etabler kontakt ved å snakke om årstiden vi er i nån og hagebruk. Bruk B så planten Potentilla som inngangsport til samtale. Eks.: Jeg har hørt at du er så glad i Potentilla?? Er det de buskene som blomstrer store deler av sommeren med små gule blomster?? Hva er det som gjør at du liker denne planten så godt?? Varier inngangsspørsmålet, og stimuler til at pasienten må svare med hele setninger og ikke kun: Ja eller Nei. Bruk det du har lest om Potentilla fra hageboka og likeledes de preferansene som står beskrevet på preferanseskjemaet. Ikke press, men la pasienten selv bestemme tempo og hva hun selv vil si. Hvis hun ikke vil si så mye, fortell da generelt litt mer om dine egne erfaringer med planter koblet til preferansene og kunnskapene fra boken. Samtalen må bli en naturlig del av samhandlingen. b) Tirsdager kl. 13.30: ca. 15 30 minutter: Sett av tid (skal stå i dagsprogrammet) til å ta med pasienten ut i Sansehagen. Hvis hun ikke vil ut, sett dere på rommet eller i hagestuen. (Tilby Sansehagen først!!). Pasienten bestemmer, men det er lov å motivere. Ta med plantebøker, Sjekk TV-programmet for når kveldens hageprogram starter på torsdager, slik at hun blir minnet på å se programmet hvis hun vil. Hvis dere går ut, se om de plantene dere ser ute også står beskrevet i boken. Samtal om og få pasienten til å fortelle om egen hage, hagestell. Ikke press, men stimuler på en vennlig måte og la henne kun snakke om det hun selv vil snakke om. Resultat fra kartlegging/oppstart: Pasienten har etter at vi har kartlagt preferanser, utprøvd metoden og hun er informert, blitt noe mer delaktig. Hun setter selv grenser for hva hun vil fortelle og virker overraskende positiv til tiltaket, selv om hun kan være negativ og irritabel. Er klar og orientert under samhandlingene. Jeg har brukt ca. 1 uke på å komme fram til ovennevnte metode som det nå virker at pasienten er rimelig fornøyd med og som vi også ser positive resultater av. Individualisert bruk av Erindring (Reminisens) Defn.: Reminisens er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og formidling av minner, erindringer. Hensikt: Å minnes livet på god og vondt, for til slutt å kunne akseptere hele livet slik det ble, og dermed kunne gå døden i møte på en god måte! Ved demens: Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Minnes tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede Eks.: Foreldre over sengen Eks.: Taktil Stimulering Føtter & hender: Massere etter et fast, gjenkjennelig mønster (min. 10 min) utskiller antistress hormonet Oxytoxcin. Eks.: Sovner lettere, demper uro/vandring, roligere den dagen massasje etc. Enkel i bruk, tar lite tid, men gir god effekt. NB.: Krever opplæring/geria-kurs! 27

Realitetsorientering (ROT) Mål: Å møte pasienten der hvor han ER og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. Mål: Oppleve mestring! Flere teknikker: A: Orienteringshjelpemidler i miljøet Mål: Mestring! Oversiktlig fysiske omgivelser Merking og skilting Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV & radio) Syn og belysning Farger og kontraster Tekniske hjelpemidler Skjerming Etc. ++++ Eks.: Avklipte gardiner Marte Meo videoveiledning Marte Meo videoveiledning = Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelige tolkbare signaler Å snakke med pasienten Det går an å snakke med personer med demens om hvordan de har det. Det ikke bare går an, men det kan være meningsfullt for begge parter i en samtale. Demens innebærer ikke nødvendigvis et totalt menneskelig forfall. Mange, i alle fall frem til moderat stadium i demensutviklingen, vil ha atskillig innsikt eller nærvær til de forandringer de står oppe i. Innenfor vanlige rammer av respekt og taktfullhet bør det være legitimt å snakke konkret rundt demenstilstanden for å bidra med det, den enkelte måtte ha av behov for informasjon så vel som støtte og hjelp til bearbeiding. (K. Wogn Henriksen, 1997) 28

Forts.: Å snakke med Den dementes egenopplevelse er en høyst relevant, og i mange tilfeller nødvendig informasjon også for omsorgsgivere og behandlere. En skjev fokusering på defekter kan bidra til at demens oppfattes som et totalt forfall av alle menneskelige funksjoner og kvaliteter. Ingen er tjent med et slikt unyansert bilde. (K. Wogn Henriksen, 1997) Angår det deg kanskje?? Angår det deg kanskje, hva jag gjør? Och hva jag tenker? Och som det henger på hur det skal bli her i världen. Angår vi verandra kanskje? Angår det meg kanskje, Hva du gjør och hva du tenker? Kanskje det ja Kanskje! Angår vi verandra kanskje? Du och jag och alla vi, som råkar leva her just nu -! Ingrid Sjøstrand Litteratur/Referanser: 1. Berentsen, V.D. & Solheim, K.V., 2002 2008, Eldreomsorgens ABC. En bedriftsintern opplæringsmodell. Hefte: Kommunikasjon (Grunnmur) Hefte: Validering (Reisverk) Hefte: Realitetsorientering og Reminisens (Reisverk) Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse, Sem. 2. Eidem, M. R., 2007, Det går an! Muligheter i miljøterapi, Forlaget Aldring og Helse, SEM 3. Engedal K. & Haugen P.K., 2005, Lærebok Demens. Fakta og utfordringer, Forlaget aldring og helse, SEM. 4. Hafstad R., 2002, Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og tolkbare signaler, Kompendium serie nr. 4, Institutt for familie og relasjonsutvikling, Oslo. 5. Solheim, K.V., 1996, Demensguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen, Tano, Oslo. 29

Forts. Litteraturhenv.: 6. Wogn Henriksen, K., 1997, Siden blir det vel verre? Nærbilder av personer med aldersdemens, INFO-banken, SEM 7. Rokstad, A.M.M. & Smebye, K.L., 2007, Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe forlag, Oslo 30