Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Transkript

1 Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen

2 Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det pleiefaglige grunnlaget bak filmen Gylne øyeblikk 3. Hvordan etablere og forankre miljøbehandling? Utfordringer og problemer på den enkelte institusjon Politiske utfordringer og problemer

3 Gylne øyeblikk Filmen Gylne øyeblikk springer ut av Geriatrisk ressurssenters arbeid med miljøbehandlingsmetoder i eldreomsorgen i Oslo kommune. (www. geria.no.) Produsert av UNIFRAME productions ( Filmen kan bestilles hos Geriatrisk ressurssenter. Pris 250 kroner. For bestilling ring

4 Eldrebølgen er på vei: Det vil bli flere eldre, flere gamle eldre og flere pleietrengende eldre. Behov for nye tilnærminger

5 Hvordan vi behandler våre eldre er en test på vår evne til å skape sivilisasjon og et humant samfunn. Dette settes på spissen i våre dager av eldrebølgen:

6 Gjenomsnitlig levealder

7 Det pleiefaglige grunnlaget, hvorfor miljøbehandling? Alle tilnærmingsmåter er ikke like bra for demensrammede. Aktiviteter som krever aktiv lytting over tid og god evne til språkoppfattelse kan være særlig krevende: Demensrammede har derfor sjelden så stor glede av Foredrag, kåserier TV programmer med innhold som er ukjent. Konversasjon der man må respondere riktig.

8 Hvorfor miljøbehandling? (forts.) De miljøbehandlingsmetodene som jeg ut i fra min fagkunnskap og erfaring har størst tro på er Musikk Erindringsarbeid Berøring Sansehage Dyreassistert terapi

9 NB : Det er ennå mye vi ikke vet, og det trengs mer forskning. Men erfaringene med å miljøbehandling har vært så gode at det er en etisk forpliktelse i å informere alle som har med demensrammede å gjøre om mulighetene.

10 Miljøbehandling-noe mer enn trivselstiltak Systematisk intervensjoner, som gis for å dempe spesifikke APSD symptomer Anbefalt nivå ligger på 2-3 ganger i uka Skreddersys hver enkelt pasient Behandlingen skal evalueres, hvis det ikke har effekt skal man forsøke andre metoder Det krever tilførsel av ressurser, også økonomiske for å kunne tilby miljøbehandlingsmetoder til alle de som kan ha nytte av dem.

11 Hvorfor miljøbehandling? Et fellestrekk for de miljøbehandlingsmetodene som virker er at de omgår svikten i hjernen, og når inn til det som ennå er friskt NB Det som virker i en fase av sykdomsutviklingen trenger ikke fungere i en senere fase

12 Det pleiefaglige grunnlaget, hvorfor miljøbehandling? Ikke tilfeldig på lykke og fromme Konkret kunnskap som ligger bak de ulike metodene Kunnskap om hva som skjer i hjernen ved demensutvikling, og kunnskap om hvordan de ulike miljøbehandlingsmetodene virker inn

13 Musikk som eksempel

14 Demenssykdommer fører til at evnen til å konsentrere seg svekkes og at man er mer sårbar for forstyrrelser. Musikk er oppmerksomhetsfangende og lett oppfattbart fordi det (vanligvis) har en tydelig struktur.

15 Evnen til å gjenkalle er en hjernefunksjon som svekkes fort ved demenssykdom, mens evnen til å gjenkjenne bevares mye lenger Det er relativt lett å tilrettelegge bruk av musikk i møte med demensrammede slik at det bare krever gjenkjenning og ikke gjenkalling

16 Selvbiografisk hukommelse svekkes relativt langsomt, det er tilgangen som er problemet. Demensrammede trenger derfor å bli minnet om gode opplevelser fra tidligere. Musikk stimulerer mange hjernesentra på en gang, blant annet det limbiske system. Musikk som har betydd noe for oss er svært velegnet for å gi tilgang til gode minner.

17 Demensrammede kan ha mye smerte og vondt og oppleve lite nytelse og følelse av velvære i hverdagen. Musikk man liker kan sette i gang produksjon av hjernens lykkestoffer (endorfiner).

18 Proseduralhukommelse automatiserte innlærte ferdigheter som for eksempel å sykle, bevares relativt godt også ved alvorlig demenssykdom. Mange ferdigheter som benyttes i musikkaktiviteter som å synge, spille instrument, klappe i hendene, eller danse, er knyttet til prosedural hukommelse.

19 Demensrammede har ofte store psykososiale behov og lengter etter kontakt, nærhet og trøst. Musikk kan være en katalysator for kommunikasjon og samhandling mellom mennesker

20 Musikk og identitet Mennesker har som regel noen typer musikk eller bestemte musikkstykker som de liker bedre enn andre musikkstykker Dette kan være den musikken du har danset til når du var ung, de sangene foreldrene sang hjemme hos deg, eller den musikken som er typisk for din sosiokulturelle klasse.

21 Dette er spesielt viktig i eldreomsorgen. Å identifisere, anerkjenne og løfte fram den musikken de gamle liker er grunnleggende.

22 Å tilpasse miljøbehandling til den enkelte er alfa og omega i all miljøbehandling Berøring. Kjempeviktig å respektere den enkeltes grenser og sårbarhet Erindringsarbeid: Man må ta tak i minner som betyr noe for den enkeltes identitet, noe som det er knyttet stolthet og glede til. Sansehage: Noe demensrammede har vært glad i blomster, andre vil ha glede av å være med på vedhogst. Dyreassistert terapi: noen er glad i hunder, andre er livredde for dem

23 Egenrefleksjon: Snakke sammen med den som sitter ved siden av deg i noen minutter, hvordan ville du bli likt å møtt hvis du fikk demens. Hvilken musikk ville du like å høre/hvilken ville du ikke like å høre. Hvilke minner ville du like å bli påmint/hvilke ville du ikke? Hvilke aktiviteter ute kunne du ha glede av/ hva ville du ikke like? Ville du ha utbytte av dyreassistert terapi? Hvorfor? Hvorfor ikke?

24 Forankring Demensplan 2015 Gode intensjoner. Det ble satt i gang et 3årig miljøbehandlingsprosjekt i 2008 koordinert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Dette ble videreført i Det har blitt arbeidet bra mange steder med å styrke tilbudet om miljøbehandling. Likevel har mange opplevd at det er vanskeligere enn forutsett å etablere et slikt tilbud.

25

26 Utfordringer/problemer på den enkelte institusjon Dugnadsbasert pleiekultur Det praktiske får forrang Motstand mot spesialisering Prosjekttrøtthet

27 Utfordringer/problemer på den enkelte sykehjem At omsorgsytere som har talent for miljøbehandling ikke blir løftet fram, og får lov til å bruke tid på forberedelser

28 Utfordringer/problemer på den enkelte institusjon Utbrenthet som skaper forsvarsmekanismer mot å engasjere seg for nært i menneskene Overdrevne krav til dokumentasjon Ledere som ikke har overskudd til å være tilstede i hverdagen på avdelingene

29 Utfordringer/problemer på den enkelte institusjon For lav pleiefaktor/for få ansatte Mangel på kunnskap og ressurser til opplæring Mangel på egne stillinger for musikkterapeuter, berøringspedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter aktivitører, kulturledere, prester, frivillighetskordinatorer

30 Poliske og kulturelle utfordringer og problemer Fatalistisk holdning til demens Demensrammede har hatt lav status som pasientgruppe i medisinen Miljøbehandling blir ikke sett på som miljøbehandling Nedvurdering av de beste omsorgsyteres erfaring, fagkompetanse, omsorgstalent og tause kunnskap Ikke «lov» å si at det koster penger

31 Få lobbyister for miljøbehandling sammenlignet med legemiddelindustrien Mangel på kunnskap om hvor krevende det er å møte demensrammede på en god måte Mangel på kunnskap om hvor mye de ansatte på gulvet er satt til å håndtere på en gang.

32 Egenrefleksjon Hva mener du kan gjøres for å gjøre det lettere å etablere miljøbehandling? Snakke sammen med den dere sitter ved siden av i noen minutter.

33 Løsninger: På den enkelte institusjon: Fokusere på miljøbehandlingsmetoder som kan flettes inn i hverdagens rutiner Ledere som vil og forsøker Løfte fram ildsjelene og passe godt på dem Ikke gi seg selv om det ikke blir perfekt med en gang

34 Løsninger politiske og kulturelle Informere pressgrupper om at pleiefaktor er viktigere enn enkeltrom til alle Informere om hvor krevende demensomsorg er Gjenta og gjenta at miljøbehandling er behandling Være tydelig på at det koster penger Kombinasjon av private og statlige ressurser? Feire de store omsorgstalentene