Oppstartseminar for Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC Ulike perspektiver på demens og kommunikasjon Grimstad 17. og 18. september 2014 Arild Nilsen
Alzheimer s Disease International World Alzheimer Report 2012 Overcoming the stigma of dementia It s very interesting to see how people close to me act. It s almost as if they are afraid of bringing up the subject. Being a cancer survivor, I know that I was constantly asked how I was doing while I was going through treatment. With Alzheimer s, no one asks. Person with dementia, USA
Hva er en holdning? Holdninger er verdier og normer som synliggjøres i vår adferd! Vi har kjente (bevisste) og ukjente (ubevisste ) holdninger. Kirsti Solheim
Forståelse av demens Noen Perspektiver
Hva er demens???? «min suverene mester, alderdommen er her. Den har ført til svakhet slik jeg var som barn og jeg må sove hele tiden. Min mentale tilstand er preget av glemsomhet og jeg kan ikke lenger huske hva som skjedde i går.» Maxim av Ptah Hoty (ca år 900 f.kr Egypt) (Loza og Milad 1990 i Engedal «Demens i et historisk perspektiv» 2009) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 5
Hva er demens???? Pytagoras (ca. 500 f.kr) sier at hos gamle (over 63år) foregår det en regresjon tilbake til den imbesile (dumme) tilstanden man var i som et lite barn. Cicero (106-43 f.kr) kaller det senile stultutia alderdommens dumhet. «Gammeltullet» (Norrønn litteratur) «Denne forståelsen av demens har vært tilstede til langt inn i vår tid, og fortsatt er dette en selvforståelse som mange eldre med demenssykdom har» (K.Engedal) «Å gå i barndommen» (Engedal «Demens i et historisk perspektiv» 2009) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 6
Hva er demens???? Medisinsk perspektiv Thomas Willis (1621-1675): Demens (Morosis) skyldes sykdom eller skader ikke bare aldring Jean Esquirol (1722-1840): Definerte Demens som en cerebrovaskulær sykdom, og skilte den fra Senil demens som han mente var en ren aldersbetinget tilstand. Otto Binswanger (1852-1929) Alzheimer (1864-1915) Alois Med utgangspunkt i empiri og obduksjon (mikroskopering) beskrives ulike vaskulære demenssykdommer og degenerativ demens (Binswangers sykdom og Alzheimers sykdom) (Engedal «Demens i et historisk perspektiv» 2009) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 7
Medisinsk perspektiv forts. Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som kjennetegnes ved kronisk og irreversibel kognitiv svikt (Engedal og Haugen 2004) ICD-10 I II III 1. Svekket hukommelse, især for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon) Klar bevissthet Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd; minst et av følgende: 1. Emosjonell labilitet 2. Irritabilitet 3. Apati 4.Unyansert sosial adferd Sykdommer Degenerative demenssykdommer - Alzheimers sykdom ( ca.60%) - Demens ved Lewy legeme sykdom (ca.10%) - Frontallappsdemens (ca.5%) - Andre Vaskulær demens (ca.25%) Sekundær demens - Alkoholrelatert demens(ca.5%) Andre IV Tilstanden må ha en varighet av minst seks måneder
Hva er demens???? Psykologiske perspektiv Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 9
Ulike psykologiske perspektiver
Hva er demens???? Sosialt/kulturellt perspektiv Sosialt perspektiv jmfr. Demensspiralen og sosialpsykologiske og sosiologisk forståelse. Kulturelle perspektiver (dominerende bilder i samfunnet) (Svane-98) Fram til moderne tid: naturlig aldring- gå i barndommen, regresjon, dumme, «Gammeltullet», alderssløv m.m. (jmfr. Historisk beskrivelse) Fra ca.1900: Medisinsk forståelse: - hjerneorganisk sykdom svekket mental kapasitet, - svikt i evnen til å klare dagliglivet, - en psykiatrisk diagnose, m.m Hva er det i vår kultur som påvirker vårt syn på demens i dag? Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 12
Slik vi betrakter et menneske, - slik behandler vi det også Bent Falk Rådende menneskesyn i vårt samfunn: Mennesket er: Autonomt Uavhengig Mestrende Udødelig Marie Aakre Et individualistisk menneskesyn Marie Aakre
Mennesket er Autonomt Selvråderett, Selvbestemmelse (Kant) «Tanken om autonomi er blitt tolket stadig mer individualistisk til forskjell fra slik Kant brukte det i opplysningstiden. Autonomi i vår vestlige senmoderne kultur blir holdt fram som det essensielle ved det å være menneske.» Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse 1997
Mennesket er uavhengig Moderniteten har med sin økende individualisering endret synet på selvstendighet og avhengighet. I stigende grad vurderes selvstendighet som et ideal i alle livets faser, mens avhengighet vurderes som negativt. Sturla Næss og Kari Wærness: «Den offentlige eldreomsorgen ved tusenårsskiftet» i Tverrfaglig geriatri (1999)
Mennesket er mestrende Vi må vokte oss vel så vi ikke baserer forholdet mellom mennesker på den stilletiende forutsetning at mennesket er hva det kan. Inge Lønning: Hva er da et menneske i Moderne medisin og etikk. Redigert av G.Neergaard, 1985.
Mennesket er Udødelig Stein Husebø: Det siste århundret har vi tatt livet av døden. i Omsorg nr.3 / 2009
Peter F.Hjorth
Fra barnemunn: Hva er et gamlehjem? Et gamlehjem er et sted der alt er skrøpelig. Kommoden også. Vidar 5år På gamlehjemmet lukter det middag i korridorene og Gud i krokene. Siril 7år Et gamlehjem er et sted der man oppbevarer gamle folk og truer dem til å bo på rom med noen de ikke liker. De får medisiner og kjøttkaker, og hver lørdag får de formkake med rosiner i. Lene 5år Et gamlehjem er en slags kennel for gamle folk. Familien kan sette bort de gamle hvis de skal på ferie eller hvis de vil være i fred. Men det er ikke båndtvang der. Preben 6år
Selvoppfyllende profetier «ved undersøkelser av eldre pasienter med en MMSE, er det ikke sjelden at jeg har sett at personer med demens har skrevet følgende setning (oppgaven om skrive en setning) «Jeg er dum».» Knut Engedal: «Demens i et historisk perspektiv» 2009 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 20
Mennesket er Autonomt «Tanken om autonomi er blitt tolket stadig mer individualistisk til forskjell fra slik Kant brukte det i opplysningstiden. Autonomi i vår vestlige senmoderne kultur blir holdt fram som det essensielle ved det å være menneske. En konsekvens av dette kan da bli at det å ha svekket fornuftsevne og det å være avhengig blir forbundet med uverdighet.» Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse 1997
In Western philosophical thought, personhood and the value of a person is closly linked to cognitive ability and rationality. If beeing a person is seen only in terms of cognitive ability, rationality and self consciousness then the person with dementia must by definition be less than a full person and therefore becomes less significant than the person with full cognitive function. Stephen G Post (1995) i Cox,J.(2003) Why do we ignore these ethical issues?
Thatchers demens http://www.dagbladet.no/2012/01/20/kultur/debatt/kronikk/demens/verdighet/19878815/ Britiske politikere mener Margaret Thatcher fratas verdighet når de viser henne som dement i filmen «Jernkvinnen».
Utsagn om personer med demens «han er jo helt bortreist» «det er ingen vits i besøke han» han er jo bare en grønnsak / et tomt skall det var bedre om han fikk dø «Ikkelivet i ingenmannsland» «Den sjælløse krop.» (Svane -98) «Den særlige tragedie ved Alzheimers sygdom og beslægtede demenssygdomme er, at de oppløser sindet, stjæler ofrets mennesklighet og efterlader en krop hvorfra personen stort sett er forsvundet.» Advisory panel on Alzheimer`s diseas 1991:XI ( i Svane-98)
Til refleksjon og diskusjon: Er disse forholdene med på å påvirke våre holdninger til personer med demens? Påvirker det vår måte å kommunisere på? Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 25
Hvordan få et annet bilde av demens?? Vi må tenke gjennom eget menneskesyn! Tom Kitwood: En revurdering af demens!!! «Tiden er inde til at anerkende mænd og kvinder i deres fulde mennesklighed. Vores referanseramme bør ikke lenger være person-med-demens, men PERSON-med-demens.» (s.17) Christine E. Swane: Når demenslidende fortæller seg inn i verden «..demenslidende er mennesker der, lig oss andre, mener noget med det de siger og som gjerne vil lyttes til.» (s.78) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 26
En helhetlig demensforståelse (Bio-psyko-sosial demensforståelse) Tom Kitwood Demens = P+L+H+NS+SP P: Personlighet L: Livshistorie H: Helse NS: Nevrologisk svikt SP: Sosialpsykologi Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 27
Hva slags utfordringer stiller det oss overfor? Verdighet! «Verdighet bygges og skapes og gis oss i og gjennom relasjoner» I.Moser: Liv og verdighet i omsorg for personer med demens. Omsorg nr.3/2009
KOMMUNIKASJON: - å dele og å gjøre felles!
VIKTIG! Mange med demensutvikling synes å få en økt varhet for den følelsesmessige atmosfæren som omgir de. Grunnleggende følelsesmessige behov synes å forsterkes, og evnen til å fange opp nonverbale signaler som mimikk, stemmeleie og kroppsspråk kan være god! Anne Marie Mork Rokstad
Grunnelementer i kommunikasjon Ærlighet Respekt Innlevelse
Symptomer ved demens Kognitive symptomer (Intellektuell svikt) Svekket oppmerksomhet Svekket læring og hukommelse Svekket orienteringsevne Språkvansker (Afasi) Handlingssvikt (Apraxi) Svekket forståelse / Generell intellektuell svikt Adferdsmessige og psykologiske symptomer Angst og katastrofereaksjoner Depresjon og tilbaketrekning Vrangforestillinger, illusjoner og hallusinasjoner Personlighetsendringer Rastløshet, motorisk uro, vandring Irritabilitet og aggressivitet Repeterende handlinger Forandret døgnrytme
Tiltak ved nedsatt oppmerksomhetog konsentrasjonsevne: Tal langsomt Bruk et enkelt språk, og korte setninger Unngå bakgrunnsstøy og for mange impulser Ha øyenkontakt hos enkelte også kroppskontakt Rolige bevegelser Gi informasjon om hva som skjer Bruk god tid Ikke skift tema for raskt
Hukommelsesproblemer Ikke still spørsmål som husker du? Bruk gjerne bilder, kjente ting o.s.v. - det er lettere å forstå og huske når en bruker flere sanser. Vær forsiktig med hvorfor spørsmål Vær konsentrert om han. Bruk energi på å lytte. Ikke diskuter sannhetsverdien av diverse fenomener.
Afasi og Apraksi Vektlegg nonverbal kommunikasjon Still et spørsmål om gangen Ikke still åpne spørsmål Trekk personen inn i pågående samtaler Forklar (enkelt) og vis med kroppsspråk Bruk gjerne musikk og sang
Generelt Ikke bruk ironi Prøv å gjøre situasjoner så enkle og oversiktlige som mulig. Tålmodighet!