UTREDNING OM FRAMTIDIG INSTITUTTSTRUKTUR VED FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP

1 av 15 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 13.05.16 UTREDNING OM FRAMTIDIG INSTITUTTSTRUKTUR VED FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP Til: Rektor Kopi til: LOSAM ved SVT, FLT og FHS Fra: Utredningsgruppa for instituttstruktur ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Signatur: Sammendrag og anbefalinger Utredningsgruppa for Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SUV) har gjennomført en høringsprosess om framtidig instituttorganisering med to alternative modeller, modell 1 og 2 (se nærmere beskrivelse i del 1). På bakgrunn av høringsprosessen og utredningsarbeidet foreslår gruppa følgende instituttstruktur for det nye fakultetet: UTREDNINGSGRUPPAS MODELL Institutt for lærerutdanning Institutt for pedagogikk og livslang læring Psykologisk institutt Institutt for sosialfag Institutt for sosiologi og statsvitenskap Geografisk institutt Sosialantropologisk institutt Utredningsgruppas forslag innebærer en kombinasjon av elementer fra modell 1 og 2. Gruppa har lagt stor vekt på å imøtekomme synspunkter fra fagmiljøene. Ved Institutt for Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå 4 + 47 73 59 19 00 postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/svt Trondheim + 47 73 59 19 01 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 15 sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO) og Sosialantropologisk institutt (SANT) har motstanden mot et forslag om sammenslåing vært unison og sterk. Innenfor lærerutdanningen har Program for lærerutdanning (PLU) vært positiv til sammenslåing mens Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT) har vært kritisk. For fagmiljøene innenfor de små disiplinene har hensyn til faglig identitet og medvirkning særlig i det fusjonerte NTNU veid tyngre enn argumenter knyttet til potensielt større strategisk tyngde gjennom å være et større institutt. Innenfor lærerutdanningen har argumentet om strategisk tyngde blitt tillagt større vekt. Den foreslåtte modellen innebærer svært stor grad av asymmetri når det gjelder instituttstørrelse, noe som er krevende for det nye fakultetet. Utredningsgruppas arbeid har vært preget av åpenhet, stor takhøyde, vilje til å gå inn i grunnleggende og vanskelige diskusjoner og til samtidig å inngå kompromisser. Utredningsgruppa opplever at utredningsarbeidet har foregått med svært knappe tidsfrister, og det har ikke vært mulig å gå så dypt inn i problemstillingene som ønskelig. Dette avspeiles også i gruppas anbefalinger om videre utredninger. Generelt vil utredningsgruppa peke på at faglige synergier i det nye NTNU må realiseres på tvers av både institutt- og fakultetsgrenser, og at det må etableres styringsmekanismer som legger forholdene til rette for dette. Innenfor det nye SUV-fakultetet må det settes i gang prosesser for utvikling av faglige synergier på tvers av instituttgrenser, særlig i forholdet mellom disiplin- og profesjonsfag. Ikke minst gjelder dette prosesser som inkluderer institutter som ikke vil bli omfattet av endringer i instituttstruktur. På bakgrunn av høringsprosessen gir utredningsgruppa følgende anbefaling til rektor: 1. For å realisere fusjonsplattformens visjon om at NTNU skal være ledende på lærerutdanning (1-13) ber utredningsgruppa rektor om å utrede hvilken rolle et nytt samlet Institutt for lærerutdanning som foreslått i modell 2 skal ha i lærerutdanningen ved NTNU. Dagens organisering karakteriseres av et mangfold av modeller når det gjelder styring i forholdet mellom nivå 1, 2 og 3. Instituttorganisering på dette området må sees i sammenheng med den rollen et eventuelt samlet lærerutdanningsinstitutt, SUV-fakultet og rektor skal ha i den samlede programporteføljen innenfor lærerutdanningen. Dette omfatter grunnskolelærerutdanning med femårig integrert master, lektorutdanning, PPU, yrkesfaglærerutdanning og etter- og videreutdanning. Utredningsgruppa registrerer videre at dagens Program for lærerutdanning (PLU) og FLT har lagt ulike prinsipper til grunn for intern organisering. Hvis det blir etablert et felles institutt, må det snarest sette i gang en prosess for å utvikle en god modell for organisering av nivå 4. 2. Sosialt arbeid og funksjonshemming i dagens Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH) og sosialt arbeid og barnevern i dagens Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS) slås sammen til et nytt Institutt for sosialfag slik det foreslås både i modell 1 og modell 2.

3 av 15 3. ISS, GEO og SANT består som tre institutter som i modell 1. Utredningsgruppa registrerer at fagmiljøene har behov å få bedre kunnskap om hva slags rammebetingelser fusjonen, den nye økonomimodellen og det nye fakultetet vil gi for de fire disiplinmiljøene. Dette vil være et nødvendig grunnlag for en diskusjon om eventuell endring i instituttstruktur. Utredningsgruppa anbefaler at det nye fakultetet initierer en prosess med de tre instituttene for å kartlegge potensial for nærmere samarbeid når det gjelder tverrfaglige studieprogrammer, metode- og ph.d.- undervisning samt felles forskningssatsinger. Utredningsgruppa oppfordrer samtidig ledelsen både på NTNU- og fakultetsnivå til gi tydelige styringssignaler om hvilke økonomiske rammebetingelser NTNU som breddeuniversitet vil gi til små disipliner med utfordringer knyttet til finansieringsgrunnlag framover. 4. Utredningsgruppa mener at rask samlokalisering er en svært viktig betingelse for utvikling av faglige synergier innenfor nyetablerte institutter. Utredningsgruppa ber rektor om å søke å finne løsninger for snarlig samlokalisering både av sosialfagene og lærerutdanningen. 5. Utredningsgruppa legger til grunn at det nye SUV-fakultetet, uansett styrets beslutning når det gjelder instituttorganisering, vil få en krevende styringsstruktur i forholdet mellom nivå 2 og 3 på grunn av stor grad av asymmetri i instituttstørrelse. Det må arbeides med å utvikle differensierte modeller som kan håndtere ulik instituttstørrelse og ulike styringsrelasjoner mellom fakultet og institutt både når det gjelder faglig-strategisk ledelse, økonomisk styring og administrativ organisering. 1. Om fortolkning av oppdraget og organisering av arbeidet Etableringen av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap innebærer en sammenslåing mellom deler av FLT, deler av FHS og deler av SVT. Fra FLT innlemmes hele fakultetet bortsett fra tolkeutdanningen, fra FHS innlemmes sosialt arbeid og barnevern og fra SVT innlemmes alle fagmiljøene med unntak av Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for økonomi og teknologiledelse. Gjennom denne nyorganiseringen etableres et fakultet som har et betydelig tyngdepunkt innenfor profesjonsutdanning, særlig lærerutdanning samt psykologi og sosialfag, samtidig som fakultetet rommer et bredt spekter av samfunnsvitenskapelige disipliner. SUV-fakultetet viderefører trekk ved dagens SVT-fakultet knyttet til å ha ansvar for mange fagområder innenfor både disiplin- og profesjonsfag, og det nye fakultetet forsterker trekk ved dagens SVT-fakultet knyttet til asymmetri mellom de ulike fagmiljøenes størrelse (se figurer i vedlegg). Dette er rammebetingelser som nødvendigvis må påvirke tenkningen omkring organisering av det nye fakultetet. Rektor legger i sin bestilling til grunn at det fortrinnsvis skal legges fram alternative forslag til instituttstruktur. Samtidig sies det at det primært skal legges fram forslag til instituttstruktur som følger av endringer i fakultetenes faglige sammensetning etter fusjonen.

Disse premissene har blitt lagt til grunn for utredningsgruppas arbeid og utarbeiding av to alternative modeller. 4 av 15 I modell 1 foreslås sosialt arbeid og funksjonshemming i dagens ISH ved SVT og sosialt arbeid og barnevern ved FHS slått sammen til ett institutt samt at FLT endrer status fra fakultet til institutt. 1 De andre gjenværende instituttene ved dagens SVT består som før. I modell 2 foreslås, i tillegg til nytt institutt for sosialfag, ett felles institutt for lærerutdanning og ett felles institutt for sosiologi og statsvitenskap, geografi og sosialantropologi (ISS, GEO og SANT). I begge modellene slås Norsk senter for barneforskning (NOSEB) sammen med Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) i tråd med tidligere vedtak i SVTs fakultetsstyre. De to modellene er beskrevet i tabellene under. MODELL 1 MODELL 2 Program for lærerutdanning (PLU) Institutt for grunnskolelærerutdanning (tidligere FLT) Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) Psykologisk institutt (PSY) Institutt for sosialfag (ISH) Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) Geografisk institutt (GEO) Sosialantropologisk institutt (SANT) Institutt for lærerutdanning Institutt for pedagogikk og livslang læring Institutt for sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi Psykologisk institutt Institutt for sosialfag Målet om å skape faglige synergier mellom de to lærerutdanningsmiljøene sto sentralt i styrets beslutning om fusjon, og det kommer tydelig til uttrykk i fusjonsplattformen. Utredningsgruppa ønsket derfor å invitere til en høring om mulig sammenslåing mellom PLU og FLT. Etableringen av det nye fakultetet samler sosialfaglige miljøer innenfor ISH ved dagens SVT og fagmiljøer innenfor sosialt arbeid og barnevern ved FHS. Disse fagmiljøene har et tydelig faglig fellesskap med potensielle synergier, særlig når det gjelder forholdet mellom bachelorog masterutdanninger. Utredningsgruppa foreslår derfor en sammenslåing mellom disse miljøene uavhengig av hvilken modell som velges på andre fagområder. Utredningsgruppa ønsket også å gjennomføre en høringsprosess knyttet til mulig sammenslåing mellom ISS, GEO og SANT. En mulig sammenslåing av disse instituttene er 1 Tolkeutdanningen flyttes til Det humanistiske fakultet

5 av 15 ikke direkte knyttet til samordning mellom fagmiljøer fra ulike fusjonspartnere. Utredningsgruppa mente likevel at spørsmålet måtte diskuteres som en mulig konsekvens av endringer i fakultetenes faglige sammensetning etter fusjonen. Stor variasjon i instituttstørrelse og utfordringer knyttet til å være et lite institutt i et NTNU der utviklingen i hovedsak går i retning større enheter, reiser problemstillinger knyttet til strategisk evne og økonomisk handlingsrom på instituttnivå og styringsrelasjoner mellom institutt- og fakultetsnivå. Dette var en av problemstillingene som ble diskutert i SVT-fakultetets utredning om instituttstruktur i 2014-15, og den har blitt enda mer aktuell som følge av endringer i fagmiljøenes relative størrelse i det nye fakultetet som beskrevet over. Utredningsgruppa ble sammensatt ut fra et ønske om å samle en bredest mulig representasjon fra relevante fagmiljøer i tillegg til fagforeninger og studenter, og den har hatt følgende medlemmer: Marit Reitan (SVT-dekan og leder), Dag Atle Lysne (PLU), Camilla Nereid (FLT), Solrun Valen (FHS), Riina Kiik (ISH), Knut Ole Lysø (FF), Harald Aspen (SANT), Sarah Skallist/Emily Jackson (studentrep/vara) og Helge Klungland/Arnulf Omdal (observatør fra rektors stab). I tillegg har Merete Thorsvik deltatt som referent/sekretær. Utredningsgruppa har avholdt 5 møter i perioden 10. mars-9.mai 2016. Gruppa vurderte først hvilke modeller som var aktuelle å sende ut på høring, og den konkluderte med de to som beskrevet i dette dokumentet. Høringsinvitasjonen med spørsmålene som gruppa ønsket å belyse ble diskutert både i gruppa, i felles ledersamling på Nordpå og i felles ledermøte. Høringsinvitasjon ble sendt ut 11. april med svarfrist 29. april. i I forbindelse med høringsprosessen deltok SVT-dekan på høringsmøter ved PLU, FLT, ISS, GEO, SANT og i fakultetsadministrasjonen ved SVT. Utredningsgruppa mottok høringssvar fra alle fagmiljøene, studentrådene ved SVT og FLT og enkeltpersoner i fagmiljøene. LOSAM og instituttlederne har vært løpende orientert om prosessen, og utredningen har blitt drøftet i LOSAM. 2. Utredningsgruppas analyse og anbefalinger A) Lærerutdanning Utredningsgruppa mener at diskusjonen om framtidas lærerutdanning handler om faglig innhold, helhet i emneportefølje, progresjon, EVU, internasjonalisering, profesjonsforankring (herunder skikkethet) og studiekvalitet, samt forskning inn mot skole, danning og utdanning. NTNU har gjennom fusjonen med tidligere HiST blitt landets største lærerutdanningsmiljø og bør også ha ambisjon om å bli det mest attraktive og forskningsmessige sterkeste på sitt felt. Dette forutsetter at alle lærerutdanningsløpene, 1-7, 5-10 og 8-13 sees i sammenheng. Det er utredningsgruppas mening at samtlige fagmiljø som bidrar i lærer- og lektorutdanningene har en gjensidig nytte av hverandre, studentene i lektorprogrammet vil tjene på en sterk profesjonsforankring, mens studentene i grunnskolelærerutdanningen vil

6 av 15 tjene på en tung disiplinfaglig kompetanse. Dagens lærerutdanninger ved NTNU har en kompleks styringsform. Innenfor lektorprogrammet ligger programledelse for de ulike retningene til fire fakulteter mens PLU har eierskap til profesjonsdelen. Grunnskolelærerutdanningen eies av FLT og PPU eies av PLU. Potensialet for å være en nasjonal premissleverandør kan være vanskelig å realisere med en så kompleks styringsmodell. Fusjonen og det faktum at grunnskolelærerutdanning blir femårig fra 2017, gir oss en unik mulighet til skape en lærerutdanning til beste for alle skolens elever; hun som skal bli rakettforsker i Gjøvik, og han som skal bli grunnskolelærer på Charlottenlund barneskole. Det er utredningsgruppas mening at reell faglig synergi avhenger av å se hele NTNUs lærerutdanningsportefølje (1-13) i sammenheng. For å realisere fusjonsplattformens visjon om at NTNU skal være ledende på lærerutdanning ber utredningsgruppa rektor om å utrede organisering av lærerutdanningen ved NTNU med vekt på rollefordelingen mellom et samlet lærerutdanningsinstitutt, SUV-fakultetet og FUL/rektor. Sentrale problemstillinger er blant annet knyttet til forholdet mellom styring av lektorutdanningen og grunnskolelærerutdanningen, disiplinfagets plass i profesjonsutdanningene, gjennomgående profesjonsforankring, praksisopplæring og skikkethet og undervisningskvalitet og målgruppekjennskap i all lærerutdanning (1-13). Et felles institutt for lærerutdanning vil kunne realisere faglige mål både når det gjelder utdanning og forskning. NTNU må ha som mål å bli nasjonalt ledende og markere seg på internasjonalt toppnivå innenfor utvalgte områder når det gjelder profesjonsorientert og praksisnær forskning innenfor pedagogikk, fagdidaktikk og skoleledelse. Forskningssamarbeid må etableres på tvers av institutt- og fakultetsgrenser, men et samlet og snarest mulig samlokalisert institutt for lærerutdanning vil lettere kunne etablere solide og varige forskningsmiljø gjennom strategiske prioriteringer. Gjennom felles ledelse og felles strategi vil NTNU kunne fremstå som en sentral og viktig lærerutdanning overfor nasjonale myndigheter og ta en ledende rolle innenfor lærerutdanning i UH-sektoren. Et felles og godt integrert fagmiljø vil være en tung aktør nasjonalt innenfor både utdanning og forskning og vil gi NTNU en samlet og styrket stemme i dialog med vår eier Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Dette vil gi oss muligheter til å påvirke politikkutformingen og være en naturlig støttespiller for sentrale myndigheter. Etableringen av et samlet lærerutdanningsinstitutt kan tidligst være på plass fra 1.8. 2017. Det bør imidlertid ansettes ny instituttleder fra 01.01.2017 slik at vedkommende kan arbeide med etableringen av ett felles lærerutdanningsinstitutt frem til 1. august. Prosessen krever at det tenkes nytt og at alle involverte fagmiljøer er endringsvillige slik at fusjonens visjon kan realiseres og at NTNUs samfunnsoppdrag bidrar med kunnskap for en bedre verden. Utredningsgruppa registrerer at dagens PLU og FLT har lagt ulike prinsipper til grunn for intern organisering. Hvis det blir etablert et felles institutt, må det snarest settes i gang en prosess for å utvikle en god modell for organisering av nivå 4. Et stort og komplekst lærerutdanningsinstitutt må utvikle en intern organisering som gir rom for medvirkning og faglig ledelse innenfor den enkelte faggruppe og som samtidig ivaretar behov for overordnet og koordinert studieprogramledelse.

B) Sosialfag 7 av 15 En sammenslåing mellom fagmiljøene innenfor sosialt arbeid og barnevern ved ISH og FLT vil gi gode muligheter til å utvikle et helhetlig utdanningstilbud fra bachelor- til master- og ph.d.-nivå og til utvikling av en felles forskningsstrategi. ISH tilbyr masterprogrammer innenfor sosialt arbeid og funksjonshemming og samfunn, og ph.d.-program i sosialt arbeid. Instituttet har ikke egne bachelorprogrammer. Instituttet rekrutterer fra høgskolemiljøene ((sosialfag (sosionomutdanning, barnevern, vernepleie), ergoterapi, fysioterapi, radiograf o.l.), men også fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske bachelorprogrammer ved universitetet som psykologi, pedagogikk, sosialantropologi, filosofi m.fl. Institutt for anvendt sosialvitenskap tilbyr bachelorutdanninger: sosionom og barnevern samt en master i barnevern. Det er for øvrig ingen av de andre fusjonspartnerne som har sosialfaglige utdanninger, slik at fusjonen bare berører sosialfagene ved tidligere HIST og NTNU. Master i funksjonshemming og samfunn er et generisk og tverrfaglig masterprogram som har koblinger til helsefagene. Kunnskapsbasert undervisning, forskning og fagutvikling er sentralt. Det har hele tiden vært et nært samarbeid mellom fagene i høgskolesystemet og universitetet, og noe av forskningen har også vært samlet gjennom felles prosjektaktivitet som også inkluderer enheten mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS. Sammen har forskningsmiljøene bygd opp forskningsfelt innen funksjonshemming som er et bredt, tverrfaglig og nasjonalt ledende miljø. Det har vært en rekke større fellesprosjekter mellom forskningsmiljøene ved HIST og NTNU. Både i høgskolesystemet og i universitetet har det vært en betydelig formell kompetansehøyning på staben, og flertallet på begge steder knyttet til sosialt arbeid har i dag doktorgrad og det er en rekke professorer i begge miljøene. Å utdanne fremtidige profesjoner som er rustet til å møte fremtidens utfordringer og samfunnsbehov vil sette krav til større fokus på tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og utvikling av bedre helse- og velferdstjenester. Det er også en bred kontaktflate og samarbeid mot forskningsmiljøer og undervisning internasjonalt som har sprunget ut av både HIST og NTNU de siste tiårene. Et samlet miljø vil kunne tilby forskningsbasert utdanning på alle nivåer. Som samlet miljø har fagene mulighet til å ta ut synergier innen det nye instituttet, samt i kombinasjonen av andre miljøer ved SUV og ved andre fakulteter, ikke minst helse, være komplementær og styrke NTNU som helhet. Det nye instituttet vil stå sterkt både som utdannings- og forskningsmiljø, og vil ha gode muligheter til å bli nasjonal tyngdepunkt i sosialfaglige profesjonsutdanninger. Et samlet fagmiljø vil derfor styrke NTNU, og gi nye muligheter til å heve seg både nasjonalt og internasjonalt. Utredningsgruppa registrerer at det har kommet innspill fra flere fagmiljøer angående navn på det nye instituttet som peker i ulike retninger. I og med at det er rektor og ikke styret som tar beslutning om navn, går vi ut fra at det er mulig å komme tilbake til diskusjonen om dette.

C) Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Geografisk institutt og Sosialantropologisk institutt 8 av 15 Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Geografisk institutt og Sosialantropologisk institutt har ansvar for sentrale samfunnsvitenskapelige disipliner ved breddeuniversitetet NTNU. Diskusjonen rundt fusjonen har synliggjort nasjonale og internasjonale trender som utfordrer disse disiplinene. De utfordres av demografiske endringer og sterkere konkurranse om studenter både nasjonalt og internasjonalt og av en dreining i retning økt etterspørsel etter profesjonsrettede utdanninger med et kortere nytteperspektiv. Noen av disse disiplinene kjennetegnes av relativt små fagmiljøer med utfordringer framover knyttet til studentrekruttering og finansieringsgrunnlag. Fusjonsplattformen legger vekt på styrking av disiplinfagene i NTNU: «Disiplinfagene står helt sentralt i videreutviklingen av NTNU som et internasjonalt anerkjent breddeuniversitet. Utvikling i disiplinfagene skjer på grunnlag av disse fagenes egenart og egenverdi.» Det er likevel utfordrende for de samfunnsvitenskapelige disiplinene å finne sin plass i et profesjonstungt universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Høringsrunden gir en svært tydelig tilbakemelding om at fagmiljøene ikke ser sammenslåing av institutter fra 2017 som en god strategi for å møte disse utfordringene. Fagmiljøene oppfatter at de særskilte kvalitetene ved disiplinene står i fare for å utviskes til fordel for en bred og utydelig profil og at en slik svekket faglig identitet vil ha negative konsekvenser for rekruttering av studenter og høyt kvalifiserte medarbeidere sistnevnte med betydning både for undervisnings- og forskningsaktiviteten. Frykten er at merkevarebyggingen av de enkelte miljøene innenfor rammene av NTNU med en sammenslåing vil svekkes og i verste fall usynliggjøres og at det er en fare for at studentene søker seg til universiteter i Norge og utenlands som tilbyr studier som fremstår som tydeligere disipliner enn i et sammenslått samfunnsvitenskapelig institutt ved NTNU. De tre instituttene representerer ikke parallelle fagmiljøer, men beslektede og tilgrensende teoretiske og tematiske forsknings- og undervisningsområder. Fagmiljøene ser muligheter for større grad av faglige synergier enn de som tas ut i dag, men de ser ikke at dette avhenger av hvor organisatoriske grenser settes. En sammenslåing av de tre instituttene vil medføre behov for et nivå fire, som vil betinge et system med mer formalisert styring. Større enheter kan redusere opplevelsen av, og muligheten for, medvirkning ved at avstanden mellom primærvirksomheten og ledelsen øker. Med kun én instituttleder som representant for de fire disiplinene ved dekanens bord frykter fagmiljøene at muligheten for innflytelse på beslutningsprosessene bli enda mer redusert enn den allerede er i et fakultet som er preget av store og tunge profesjonsrettede fagmiljøer. Instituttene opplever at de samfunnsvitenskapelige disiplinfagene er underfinansierte i dagens inntektsfordelingsmodell og at det må arbeides med å bedre finansieringsgrunnlaget, både på NTNU- og fakultetsnivå. Samtidig frykter instituttene at en sammenslåing vil føre til at prioriteringskonflikter om knappe ressurser blir flyttet fra fakultets- til instituttnivå.

9 av 15 Utredningsgruppa registrerer at fagmiljøene har behov å få bedre kunnskap om hva slags rammebetingelser fusjonen, den nye økonomimodellen og det nye fakultetet vil gi for de fire disiplinmiljøene. Dette vil være et nødvendig grunnlag for en diskusjon om eventuell endring i instituttstruktur. Utredningsgruppa anbefaler at det nye fakultetet initierer en prosess med de tre instituttene knyttet til følgende problemstillinger: 1. Diskusjon av mulig samarbeid for utvikling av dagens studieprogrammer (og eventuelt nye) studieprogrammer som de tre fagmiljøene har ansvar for. Høringssvarene fra de tre instituttene viser at de er engasjerte i tverrfaglige undervisningsprogrammer innenfor og utenfor det nåværende SVT-fakultetet, og i varierende grad i hverandres programmer. Instituttene bør utrede muligheten for å styrke disse programmene gjennom økt samarbeid. 2. Samarbeid om metodeundervisning. Selv om metodeundervisningen i dag for en stor del er fagspesifikk, er det sannsynligvis her muligheter for gevinster ved økt samarbeid. Miljøene bør utrede hvilke mulighetene som finnes her. 3. Samarbeid om ph.d.-utdanning. Doktorgradsprogrammene slik de er organisert i dag, som separate programmer for hver disiplin, vil uansett modell måtte revurderes i lys av NOKUTs nye kriterier. Det allerede eksisterende samarbeidet bør styrkes, og det bør utredes om de ulike doktorgradsutdanningene kan integreres i større grad enn i dag, uten at det går på akkord med det disiplinære særpreget. 4. Samarbeid om forskningssatsinger. Fakultetet bør initiere en prosess for å kartlegge om det er grunnlag for felles tenkning på tvers av de samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøene når det gjelder strategiske forskningssatsinger, gjerne koblet til utviklingen av studieprogramporteføljen. D) Sammenslåing mellom NOSEB og Institutt for pedagogikk og livslang læring vedtatt av SVT-fakultetets styre13.01.16 (SVTS 3/16) SVT-fakultetet har siden 2013 (SVTS 6/13) arbeidet med å finne en ny organisasjonsmessig og økonomisk forsvarlig ramme for Norsk senter for barneforskning (NOSEB). Bakgrunnen har vært utfordringer knyttet til langsiktig budsjettbalanse, sårbarhet pga. liten stab (fire fast vitenskapelig ansatte) og at enhetens aktivitet ikke har generert nok inntekt (både BOA og bevilgning). NOSEB har historisk sett samarbeidet med fagmiljøer innenfor flere av SVTs institutter, og ulike muligheter for sammenslåing har blitt vurdert i løpet av SVTs instituttstrukturgjennomgang. Fakultetsstyret ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse gjorde 13.01.16 følgende vedtak: «Fakultetsstyret slutter seg til dekanens vurdering, og ber NTNUs styre om å vedta følgende endring i instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse:

10 av 15 Norsk senter for barneforskning (NOSEB) slås sammen med Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) med virkning fra 1.8.2016. NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt og tverrfaglig senter, og fakultetsstyret ber dekanen vurdere bruk av strategiske midler for å bidra til å legge til rette for videreutvikling av NOSEB som merkevare innenfor det nye instituttet. Fakultetsstyret ber dekanen sørge for at det innen utgangen av 2017 foretas en evaluering av NOSEB. Evalueringen må belyse hvordan NOSEB organisatorisk er ivaretatt gjennom denne organiseringen og om den valgte organisatoriske løsningen gir fagmiljøet nødvendig handlingsrom for å videreføre NOSEB som nasjonalt senter og merkevare.» NOSEB, som har hatt et mandat som nasjonalt senter for barneforskning, ble etablert i 1982. Det er internasjonalt anerkjent, det har hatt suksess på eksternfinansiert forskning, nasjonalt og internasjonalt, hatt gode publiseringstall, og hatt ansvaret for redaksjonen/ administrasjonen av to tidsskrifter. Senteret har et internasjonalt masterprogram; Mphil. in Childhood Studies, og et ph.d.-program i tverrfaglig barneforskning. Til sammen utgjør dette det man kan kalle merkevaren NOSEB, og det er ønskelig å legge til rette for at denne merkevaren får videreutvikles innenfor IPL. IPL har flere vitenskapelig ansatte som driver med forskning innenfor tema knyttet til barn og unge, og IPL og NOSEB har allerede samarbeid rundt flere undervisningsemner. Muligheten for å kunne inngå i felles satsninger knyttet til tverrfaglig barneforskning synes dermed å være tilstede. En sammenslåing med IPL vil kunne representere spennende muligheter for videreutvikling, utvidelse og styrking av NOSEBs faglige virksomhet både når det gjelder forskning og utdanning. Forskningsperspektiver og tematikk ved NOSEB og IPL representerer videre muligheter for gjensidig styrking og spennende faglige synergier. I saksfremlegget til fakultetsstyrets behandling av sammenslåingen ble det presisert at dekanens forslag «innebærer at NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men at beslutningen om hvilken organisering dette senteret skal ha innenfor IPL overlates til instituttet i samarbeid med NOSEB. Det er viktig å finne organisatoriske løsninger som gir handlingsrom for videreutvikling og nyskaping av merkevaren NOSEB. Et utgangspunkt er at NOSEB må finne sin plass innenfor den interne organiseringen som er valgt av IPL, og at de inngår i samme ledelses- og medvirkningsordninger som de andre fagmiljøene som til sammen utgjør IPL». Det ble i etterkant av fakultetsstyret vedtak avklart at sammenslåingen av NOSEB og IPL skulle behandles i NTNU-styret i samme sak som ny faglig organisering for det fusjonerte NTNU. Utredningsgruppa slutter seg derfor til fakultetsstyrets vedtak, og ber NTNUs styre vedta en sammenslåing av IPL og NOSEB.

11 av 15 3. Nærmere om faglig-strategisk ledelse, økonomisk styring og administrativ organisering i forholdet mellom nivå 2 og 3 Utredningsgruppa legger til grunn at det nye SUV-fakultetet, uansett styrets beslutning når det gjelder instituttorganisering, vil få en krevende styringsstruktur i forholdet mellom nivå 2 og 3. Det må arbeides med å utvikle differensierte modeller som kan håndtere ulik instituttstørrelse og ulike styringsrelasjoner mellom fakultet og institutt både når det gjelder faglig-strategisk ledelse, økonomisk styring og administrativ organisering. Dagens SVT-fakultet har, i likhet med de andre fakultetene ved gamle NTNU, en funksjonsorganisert ledelsesstruktur med dekan og prodekaner for utdanning og forskning. For å møte nye ledelseskrav i forbindelse med fusjonen, engasjerte fakultetet én ekstra prodekan for utdanning våren 2015 og delte oppgavene knyttet til utdanningsledelse mellom, i hovedsak, profesjonsfag og disiplinfag. Framtidig organisering av faglig ledelse ved fakultetet henger sammen med instituttstruktur, og vil blant annet være avhengig av organisering av lærerutdanningen og oppgavefordeling mellom nivå 2 og 3 på dette området. Videreføring av en instituttstruktur med stor grad av asymmetri betinger nytenkning når det gjelder modell for økonomistyring og administrativ organisering. Dagens SVT-fakultet styrer ressurstildelingen gjennom en resultatbasert inntektsfordelingsmodell der alle instituttene, uansett størrelse, er egne resultatenheter. Vi har grunn til å tro at denne modellen oppleves som krevende for små institutter. Det nye fakultetet må vurdere hva slags modell som vil være egnet for økonomisk styring mellom nivå 2 og 3 for ulike institutter gitt at det kan bli vedtatt en struktur der det største instituttet kan bli omtrent ti ganger større enn det minste i samlet økonomisk ramme. Utredningsgruppa har diskutert forholdet til administrativ organisering. Gruppa mener at hensynet til faglig utvikling, og ikke administrative forhold, skal legges til grunn for instituttorganisering. Samtidig erkjenner utredningsgruppa at en asymmetrisk instituttstruktur innebærer at det må stilles krav til nye organisasjonsformer for å utnytte administrative ressurser på tvers av institutter på en bedre måte enn i dag. Det kreves en samordnet strategisk personalplan for teknisk-administrativt ansatte for å møte krav om kvalitetsheving og effektivisering. Denne problemstillingen berøres nærmere i utredningen om administrativ organisering.

VEDLEGG TABELLER OG FIGURER 12 av 15 Tabell 1: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap bakgrunnsfakta Årsverk totalt Årsverk TA Årsverk UFF Årsverk FVA Årsverk rekr Årsverk underv Årsverk andre UFF Antall BFVkostnadekostnader BOA- Publ. Studenter poeng FLT 159,2 33,0 126,2 54,05 9,8 62,36 0 1 838 134 815 13 535 47,6 PLU 101,7 22,0 79,7 35,48 9,5 32,75 2 961 84 377 19 648 77,1 IPL 59,1 11,5 47,6 26,85 11,75 7,35 1,6 862 42 877 4 160 46,9 PSY 96,9 17,6 79,3 40,4 27,4 6,8 4,7 1 130 67 760 7 215 79,6 FHS 44,5 9,8 34,7 13,6 2 19,1 0 628 43 250 11 518 8,2 ISH 13,9 2,5 11,4 5,9 4,3 0,1 1,0 63 8 128 2 376 22,9 ISS 71,4 7,5 63,9 40,32 18,5 3 2,1 875 56 079 8 414 67,3 GEO 31,7 6,0 25,7 14,7 10 0 1 319 22 903 5 416 23,7 SAN 18,0 3,8 14,2 10 4,2 0 0 270 12 739 4 290 3,0 NOSEB 10,8 1,7 9,1 4 4,45 0 0,6 33 6 759 1 674 6,2 Sum 607,0 115,3 491,7 245,3 101,9 131,5 13,0 6 979 479 687 78 246 382 Fakadm 74,0 71,0 3,0 2 0 0 1 800 Sum m/ fakadm 681,0 186,3 494,7 247,3 101,9 131,5 14,0 7779 Årsverk fra 2015. Kostnader og PP fra 2014 FVA: prof, fam, am, dosent (II'ere inkludert) *Årsverk og kostnader beregnet. PP for alle faggrp ISH: beregnet ved å koble faggruppetilhørighet (fra styringsrapport) til årsverksdata (SFP-fil). Denne andelen er så brukt på offisielle årsverkstall i DBH. Kilder: DBH DBH DBH DBH DBH DBH DBH DBH NTNU NTNU DBH

13 av 15 Figur 1 Årsverk modell 1 2 Årsverk totalt. Modell 1 3% 10% 26% FLT GEO IPL 16% ISS PLU 5% PSY SOSANT 17% 11% SOSIAL 12% Figur 2 Årsverk modell 2 Årsverk totalt. Modell 2 10% 11% 20% ISSSG LÆRER PSY SOSIAL 16% IPL 43% 2 Basert på data fra DBH/NSD for 2015 og anslag når det gjelder antall personer som foreslås plassert inn i ulike fagmiljøer der det foretas en deling. Ansatte i fakultetsadministrasjonen og fakultetsledelsen er ikke tatt med. Gjelder også figur 2.

14 av 15 Figur 3-4: Årsverk FVA Figur 5-6: Antall studenter Figur 7-8: Publikasjonspoeng

15 av 15 Figur 9-10: BOA Figur 11-12: Avlagte doktorgrader Figur 13-14: Masterkandidater