Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. For spørsmålet om organisering på nivå 2 er følgende kriterier viktigst:

Transkript

1 1 av 8 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Kopi til: Fra: Morten Størseth Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Innspill til ulike konsepter for faglig organisering 1. Hovedkonklusjon For spørsmålet om organisering på nivå 2 er følgende kriterier viktigst: Strategisk evne og økonomisk bærekraft Fleksibilitet Langsiktig grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Ledelse og medvirkning. Fakultetene må ha evne til å gjøre strategiske valg innenfor alle aktiviteter. Faglig identitet og fellesskap som tydelig kan formidles internt og eksternt styrker både den strategiske evnen, fleksibilitet og ledelse og medvirkning. For å bygge kvalitet i primærvirksomheten kreves forskning på høyt internasjonalt nivå. Kriteriene er knyttet til spørsmålet om organisering. Det er mange andre faktorer som er viktig for NTNUs visjon, mest opplagt samfunnsrelevans, men som ikke er inkludert her fordi de i mindre grad er viktig for intern organisering. Ut fra disse kriteriene, er vår konklusjon at NTNU er best tjent med en organisering i spennet mellom konsept 2 og 3. Vi ser ingen argumenter for at fakultetene skal ha om lag samme størrelse. Organisering etter kriteriene over vil gi fakulteter av ulik størrelse. Egenart og strategiske vurderinger på hvert fakultet må være avgjørende for den interne organiseringen på fakultetene. Respekt for fagligheten betyr lokale organisatoriske løsninger. Det er vår klare oppfatning at et breddeuniversitet på NTNUs størrelse må ha et sterkt og slagkraftig samfunnsvitenskapelig miljø som en organisatorisk enhet. Visjonen Kunnskap for en bedre verden krever kritisk forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap på et høyt internasjonalt nivå. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong A, 2.etasje Tore Amundsen 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 2. Om prosessen ved SVT-fakultetet Det er gjennomført en omfattende medvirkningsprosess ved fakultetet. Alle instituttene er blitt tilsendt utredningen fra Arbeidsgruppen for faglig organisering med oppfordring om å gi innspill direkte til rektor. Samtlige instituttledere har gjennomført interne prosesser ved sine enheter. Fakultetsledelsen har drøftet utredningen i flere møter med instituttlederne, bl.a. på en samling utenfor campus der hovedsaken var faglig organisering. En egen scenariogruppe bestående av ressurspersoner fra alle instituttene og en studentrepresentant har tenkt høyt rundt den framtidige organisering, bl.a. ved å foreta SWOT-analyser. Resultatene fra disse er benyttet som ett av vurderingsgrunnlagene for dette innspillet. Det er opprettet en egen kommunikasjonsgruppe ved fakultetet som bl.a. har som oppgave å formidle informasjon med spesiell SVT-relevans til alle ansatte og arrangere møtesteder for utveksling av informasjon og synspunkter. Fakultetsledelsen har i den interne prosessen vært tydelig på dette innspillet representerer fagmiljøenes felles overordnete vurderinger, samtidig som fagmiljøene har ulike synspunkter på mer spesifikke deler av konseptene. Medvirkningsprosessen har vært av avgjørende betydning for å få fram et slikt felles ståsted. Prosessen har vært ledet av prodekan for forskning, Torberg Falch, siden dekan Marit Reitan sitter i Arbeidsgruppen for faglig organisering som representant for hele NTNU. Fakultetet har tolket bestillingen fra Arbeidsgruppen for faglig organisering slik at det ønskes innspill til kriterier og konsepter, snarere enn konklusjoner. Det er reflektert i dette innspillet. 3. Samfunnsvitenskapenes rolle ved NTNU Samfunnsvitenskapenes kjerne er å studere og å forstå menneskelig atferd, menneskelig samhandling og samfunnsmessige sammenhenger gjennom ulike teoretiske og empiriske metoder og tilnærminger. Det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet ved NTNU er i en spesiell situasjon sammenliknet med tilsvarende miljøer ved andre norske universiteter fordi vi tilhører et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Begrepet teknologi favner i samfunnsvitenskapelig forstand bredt ved at det inkluderer strukturelle, symbolske, organisatoriske og kognitive fenomener, former og prosesser så vel som materielle. Det samme gjelder selvfølgelig områder med dreining i naturvitenskapelig retning: Klimaendringer, biodiversitet og naturressursforvaltning. For å forstå anvendelse av teknologier er samfunnsvitenskapelige tilnærminger nødvendig. For å nå visjonen om Kunnskap for en bedre verden er kunnskap om samfunn helt avgjørende. Det er derfor nødvendig at NTNU har et sterkt og kraftfullt samfunnsvitenskapelig miljø i en organisatorisk

3 3 av 8 enhet. Det er nødvendig for å levere forskning og utdanning i samfunnsvitenskapelige disipliner og profesjoner på høyt internasjonalt nivå og på fagenes egne internasjonale premisser. Denne organisatoriske enheten må blant annet inkludere pedagogikk i hele sin bredde - inkludert universitetspedagogikk, rådgiving og livslang læring - og psykologi. Det vil også være en fordel at et slikt fakultet inkluderer fagmiljø som er mer tematisk rettet enn de rene disiplinene. Det vil styrke det helhetlige samfunnsvitenskapelige perspektivet og bedre bidra til samfunnsoppdraget, som illustrert i figuren under. Samfunnsvitenskapenes bidrag til å forstå menneskelige og samfunnsmessige sammenhenger innen relaterte fagområder og ulike utdanninger er illustrert i figuren, uten at figuren er ikke ment å være utfyllende. Figuren illustrerer også at samfunnsvitenskapene skiller seg vesentlig fra andre vitenskapsområder som for eksempel naturvitenskap og humaniora. 4. Kriterier Gruppen for faglig organisering ber om innspill på kriterier for faglig organisering på nivå 2. Vi legger her vekt på kriterier for dette formålet. Det betyr at andre faktorer som er viktig for NTNUs generelle utvikling og visjon ikke inkluderes. Det gjelder blant annet samfunnsrelevans og campusutforming. 1. Fakultetene bør ha en klart faglig fellesskap som gir dem en tydelig egenart, typisk knyttet til forskningsmetode, teoribruk og forskningsobjekt. 2. Det faglige fellesskapet må være basert på en felles faglig identitet som tydelig kan formidles til omverdenen. I tillegg til en tydelighet til omgivelsene gjør dette det interne arbeidet enklere og mer målrettet. 3. Det er best muligheter for å hente ut faglige synergier fra fusjonen når en organisatorisk enhet har en felles faglig identitet. 4. Det er viktig å ha gode relasjoner til relevante eksterne aktører, som f.eks. arbeidsliv, næringsliv, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner, m.fl. Relasjoner til omgivelsene

4 4 av 8 blir best når de relevante aktørene ikke er for mangfoldig i sin virksomhet. Strategisk evne og økonomisk bærekraft 1. Fakultetene må ha evne til å gjøre strategiske tilpasninger innenfor alle aktiviteter. Det må være evne til å tilpasse faglige satsinger til et mangfold av endringer nasjonalt og internasjonalt, for eksempel endringer i etterspørsel etter utdanning og faglig utvikling med nye forskningsfunn. Det må være evne til å etablere ledelse med strategiske handlekraft. Det må legges til rette for å utvikle administrativt støtteapparat etter et fakultets endrede behov. 2. Faglig autonomi har vist seg å gi de beste vilkårene for nyskaping og kunnskapsutvikling i en kunnskapsorganisasjon. Det gjelder på alle nivå i organisasjonen. 3. Strategisk evne krever at et fakultet har økonomisk bærekraft til å prioritere både ved vekst og omstilling. Fleksibilitet 1. Det må være evne til å respondere fleksibelt på endringer. 2. Det er viktig med lokal organisatorisk fleksibilitet slik at hvert enkelt fakultet kan ta hensyn til faglig egenart ved intern organisering. 3. Organisatorisk fleksibilitet er nødvendig for å kunne foreta organisatoriske justeringer. Det er optimistisk å tro at organisasjonen skal klare å finne fram til en organisasjonsstruktur nå som det ikke blir noen grunn til å justere i de nærmeste årene. Den faglige organiseringen som velges nå bør derfor ha en fleksibilitet som gjør det mulig å gjøre justeringer til lærdommer i det nye NTNU. Dette gjelder både for nivå 2 og 3. Langsiktig grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå 1. Et universitet med høye internasjonale ambisjoner bør helst ha forskere på et meget høyt forskningsnivå i alle fakulteter. Det vil sette den nødvendige standard og slik bidra til å sikre fremragende forskningsbasert utdanning. Dette er viktigere dess høyere utdanningsnivået er, og opplagt viktigst for phd-utdanningen. 2. Alle fakulteter må ha solid phd-utdanning. Det krever at det er forskere på høyt internasjonalt nivå. 3. Universitetene har et spesielt ansvar for å være akademisk kulturbærer. Alle fakulteter bør ha langsiktig grunnleggende forskning som bidrar til dette. 4. Alle fakultetene bør bidra tydelig mot visjonen Kunnskap for en bedre verden, som ser ut over Norges grenser. Ledelse og medvirkning 1. Det er viktig for den faglige organiseringen at de enkelte fagmiljøene har stor mulighet til medvirkning. Det er i fagmiljøene at primærvirksomheten foregår. Medvirkning har best vilkår der det er kort vei til ledere med beslutningsmyndighet. 2. Alle organisatoriske enheter bør ha autonomi og handlingsrom til å utøve god og strategisk ledelse. NTNU legger vekt på å skape god utdanningsledelse og forskningsledelse. Dette krever sannsynligvis at ledere ikke har for mange andre ledere å forholde seg til, og at det ikke er en lang vei til andre ledere som skal inkluderes i beslutninger. 3. Kriterium 1 og 2 over kan stå i motstrid til hverandre. Fra en faglig ansatts perspektiv er kriterium 1 viktigst. Dette betyr at organisering på nivå 3, og eventuelt nivå 4, påvirkes av valg av fakultetsstruktur. Dette må inngå i vurderingen av organisering på nivå 2.

5 5 av 8 Vektlegging av disse fem kriteriene betyr blant annet at vi har liten tro på å organisere nivå 2 for å styrke tverrfagligheten. Tverrfaglighet av høy kvalitet krever sterke og samlete fagmiljøer på nivå 3. Det må brukes andre stimulerende mekanismer for tverrfaglighet enn organisasjonsstruktur. 5. Styrker og svakheter ved de fire konseptene holdt opp mot kriteriene 5.1 Konsept 1: Smal fakultetsstruktur Konklusjon: Vi anser konsept 1 som en uegnet modell for våre fagområder. Store og heterogene fakultet kan bety en utydelig profilering og synlighet. Spesielt gjelder det forslaget om et stort felles fakultet for de to vitenskapsområdene samfunnsvitenskap og humaniora, med en rekke tilliggende profesjonsutdanninger. Denne modellen vil kreve mange enheter på nivå 3, i det minste innen fagområdene som ligger nært dagens SVT-fakultet, alternativt instituttsammenslåinger som ikke oppfattes som gode i fagmiljøene. Muligheten for fagstrategisk utvikling på fakultetsnivået blir svært krevende, både vitenskapelig og kapasitetsmessig. Strategisk evne, økonomisk bærekraft og fleksibilitet De store fakultetene i denne modellen kan gi stor faglig kraft, bl.a. til å skaffe eksterne inntekter. Dette vil imidlertid være knyttet til om fakultetene makter å profilere seg godt som en institusjonell enhet med en tverrfaglig profil. Innenfor et stort felles fakultet for de to vitenskapsområdene samfunnsvitenskap og humaniora vil dette bli svært krevende. Ledergruppen på nivå 1 vil bli kompakt og gjøre ledelse og koordinering enklere på øverste nivå enn i de øvrige foreslåtte modellene. Arbeidet på fakultetsnivå kan derimot kreve en stor administrasjon som vil øke faren for mer byråkrati og liten fleksibilitet. Ledelse og medvirkning Dette konseptet vil gi dårlige vilkår for medvirkning. Det kan gi gode vilkår for ledelse på nivå 1, men vil enten kreve mange enheter på nivå 3 eller systematisk bruk av nivå 4. Begge løsningene vil gi krevende forhold for ledelse på nivå 2 og Konsept 2: Dagens NTNU-struktur Konklusjon: Dette er et konsept som kan danne et godt grunnlag for videre tenkning rundt framtidig fakultetsstruktur. Det kan gi gode områdestrategiske organisatorisk enheter. SVT-fakultetet har, med sin brede faglige sammensetning, erfart at det må gjøres en betydelig innsats for å skape en samlet faglig identitet. Utfordringer ved dette kan øke når miljøer fra høgskolene kommer inn med sitt innhold, struktur, fagtradisjoner og kultur i full bredde. På den annen side vil

6 6 av 8 dette konseptet bety at all profesjonsutdanning som er nærmere knyttet til det samfunnsvitenskapelige vitenskapsområdet enn til andre vitenskapsområder, er samlet i en organisatorisk enhet. Det kan bidra til å etablere en egenart og faglig identitet, men vil kreve stor lederinnsats og etablering av mekanismer for læring på tvers i fakultetet. En mulig mekanisme er bruk av «schools» for profesjonsutdanninger, se punkt 6.2 nedenfor. Strategisk evne og økonomisk bærekraft Sammenliknet med Konsept 1, hvor samfunnsvitenskap og humaniora er plassert i samme fakultet, vil dette konseptet gi bedre fagnært kunnskapsnivå og dermed bedre strategisk evne. Samtidig vil fakultetene ha en størrelse som gir godt grunnlag for økonomisk bærekraft og handlingsrom til strategiske satsinger. Kombinasjonen med rimelig fagnært kunnskapsnivå og økonomisk bærekraft gir gode muligheter for nødvending omstilling. Langsiktig grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Sterke samfunnsvitenskapelige disipliner kombinert med flere betydelige profesjonsutdanninger vil gi godt grunnlag for langsiktig grunnleggende forskning på høyeste internasjonale nivå i mange fagmiljø i fakultetet. Dette vil kunne utnyttes til å utvikle hele fakultetet og sikre fremragende forskningsbaserte utdanninger i hele bredden, inkludert phd-utdanningen. Samtidig kan det bli en utfordring at en del profesjonsutdanninger pr i dag ikke har samme forskningsnivå som disiplinmiljøene. Det kan bli krevende, men særskilt viktig, å oppnå internasjonalt forskningsnivå på alle områder i et stort breddefakultet. Ledelse og medvirkning Sammenliknet med Konsept 1, hvor samfunnsvitenskap og humaniora er plassert i samme fakultet, vil dette konseptet innebære at fakultetet med samfunnsvitenskapelige disipliner og tilliggende profesjonsutdanninger får rundt 400 færre ansatte. Det har i seg selv positiv betydning for medvirkning og ledelse. I tillegg vil en tydeligere egenart og faglig identitet vesentlig bidra til dette. 5.3 Konsept 3: Bred fakultetsstruktur Konklusjon: Dette er et konsept som kan danne et godt grunnlag for videre tenkning rundt framtidig fakultetsstruktur. Det kan gi gode fagstrategiske organisatorisk enheter. I denne modellen vil tematiske områder bli sterkere framhevet enn i konsept 1 og 2. De ulike profesjonsutdanningene vil synliggjøres, og fakultetene vil ha en klar egenart og faglig identitet knyttet til utdanningene. Fagspesifikke fakulteter kan gi bedre profilering mot næringsliv, offentlig forvaltning og andre eksterne aktører. Dette konseptet legger til rette for en nær og fruktbar kontakt med noen relativt få eksterne aktører. Slik konseptet er framstilt av Gruppen for faglig organisering, så er det en fare for at flere disipliner i større grad blir støttefag i profesjonsutdanninger enn fullverdige utdannings- og forskningsmiljø som utvikles på egne internasjonale premisser. Framstillingen kan også gi inntrykk av et svakt og lite samfunnsvitenskapelig fakultet. Som argumentert for i del 3 over, så må NTNU ha en sterk og kraftfull organisatorisk enhet for samfunnsvitenskapen. I utviklingen av dette konseptet må derfor blant annet pedagogikk i hele sin bredde, inkludert universitetspedagogikk, rådgiving og livslang

7 7 av 8 læring, legges til samfunnsvitenskapelig fakultet. Det vil også være en fordel at et slikt fakultet inkluderer miljø som er mer tematisk rettet enn de rene disiplinene. Strategisk evne, økonomisk bærekraft og fleksibilitet Sterkt faglig fellesskap på et fakultet er et svært godt grunnlag for gode strategiske beslutninger. Mindre enheter vil ha bedre evne til fleksible tilpasninger til endringer i omgivelsene. Det er for eksempel mange eksempler på fakulteter som er skrudd sammen rundt ett eller noen få studieprogram som har hatt en god utvikling. Veldig små organisatoriske enheter er imidlertid sårbare for svingninger i økonomiske rammevilkår og eksterne forskningsmidler. Svakere økonomisk bærekraft vil svekke muligheten for strategiske tilpasninger til endringer i omgivelsene. Langsiktig grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Det er en fare for at små tematisk orienterte fakulteter kan bli svak på dette kriteriet. Det er en sårbarhet i at det er forholdsvis få fagmiljøer som er på et tilstrekkelig høyt nivå. Det kan også gjøre forskningsstrategisk ledelse krevende. Ledelse og medvirkning Mange fakulteter vil redusere behovet for et nivå 4 i organisasjonen, noe som styrker mulighetene for ansattes medvirkning. På den annen side vil det føre til mer krevende ledelse på tvers av fakultetene. 5.4 Konsept 4: Campusbasert fakultetsstruktur Konklusjon: Konsept 4 er et alternativ vi mener bryter med fusjonsintensjonen. 6. Andre innspill 6.1 Forholdet mellom nivå 1 og nivå 2 Konsept 3 vil inkludere relativt mange fakulteter av ulik størrelse og ulik sammensetning av utdanning og forskning. Dette konseptet krever derfor en grundig vurdering av hvordan et effektivt forhold mellom nivå 1 og 2 i organisasjonen kan sikres. Koblingene i figuren over blir mer krevende å opprettholde. Samtidig er det en fordel med dette konseptet at det vil redusere behovet for nivå 4 i organisasjonen. Vi argumenterer for at tverrfaglighet ikke er et viktig kriterium for organiseringen av nivå 2 i organisasjonen. Konsept 3 med mange fakulteter vil øke behovet for aktivitet på tvers av fakulteter. Det må tilrettelegges, og må være en del av vurderingen av forholdet mellom nivå 1 og 2 i organisasjonen Forholdet mellom nivå 2 og nivå 3 Konsept 1 og 2 vil ha fakulteter med bred og sammensatt faglig virksomhet. Dette konseptet krever derfor en grundig vurdering av hvordan det faglig-strategiske arbeidet mellom nivå 2 og 3 i organisasjonen kan sikres. Det bør være en vurdering på overordnet nivå fordi den faktiske organiseringen må ta sterkt hensyn til egenarten ved det enkelte fakultet, som beskrevet i kriteriet for strategisk evne og økonomisk bærekraft. Det kan være nyttig å gjøre en nærmere vurdering av «schools» i denne sammenhengen. En organisering med «schools» kan bedre forvaltningen og synliggjøring av profesjonsutdanninger når flere til dels veldig ulike profesjonsutdanninger er på

8 8 av 8 samme fakultet. En vurdering av forholdet mellom nivå 2 og 3 må også sees i sammenheng med behovet for nivå 4 i organisasjonen Organisering er ett av flere virkemidler for høy kvalitet i utdanning og forskning Det er en rekke andre virkemidler enn organisering som må bidra til universitetets utvikling og arbeid etter visjonen. Det vil være viktig at det så raskt som mulig etableres en felles finansieringsmodell med legitimitet i organisasjonen for å kunne ta ut synergieffektene ved fusjonen. Det blir krevende å få til aktivitet på tvers av de gamle institusjonene hvis enhetene fungerer etter ulike finansieringsprinsipper. I en så stor organisasjon som det nye NTNU er det fare for at det etableres «stengsler» for samarbeid på tvers i organisasjonen. Det kan skyldes rene organisatoriske forhold, eller mangel på kunnskap om aktiviteten i andre deler av organisasjonen. Spesielt kan det være fare for at fakultetsgrensene blir slike stengsler. Finansieringsmodellen sammen med andre mekanismer må brukes til å motvirke etablering av stengsler i organisasjonen.