Svar fra SAN - høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Sosialantropologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Tore Amundsen Sosialantropologisk institutt Svar fra SAN - høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU Sosialantropologisk institutts ambisjon og strategi Ved sosialantropologisk institutt har strategiarbeidet hatt høy prioritet det siste året, og har vært særlig aktualisert i lys av endringsprosessene ved SVT-fakultetet (instituttstrukturprosessen) og NTNU (fusjonsprosessen). Strategiarbeidet har også hatt stor betydning for instituttets langsiktige bemanningsplan (strategisk personalplan), studieprogramarbeid og utvikling av nye studietilbud og forskningsprosjekter. Instituttets endelige strategiplan for ble vedtatt av instituttstyret i november Sosialantropologisk institutts strategiplan bygger på NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden» og SVT-fakultetets «Kunnskap for et bedre samfunn». Sosialantropologisk institutts virksomhet består i kunnskapsutvikling og formidling i skjæringspunktet mellom disse to, ved at faget grunnleggende henvender seg til utfordringer i samfunn på lokalt nivå, men i en global kontekst. Instituttet skal bidra til NTNUs egenart og overordnede målsetning om «Kunnskap for en bedre verden» ved at vi både skal ivareta utviklingen av disiplinen sosialantropologi, gjennom forskning, formidling og utdanning på alle nivåer (årsstudium, BA, MA og PhD), og tilby NTNUs fagmiljøer og studenter innsikt i grunnleggende aspekter ved kulturforståelse, ikke-vestlige samfunn, og etnografisk metode. Vår målsetning er at en del av merverdien ved å studere ved NTNU er nettopp slik innsikt. Vi skal tilby undervisning i grunnleggende sosialantropologiske emner innenfor profesjonsstudiene og øvrige disiplinstudier, og innenfor etter- og videreutdanning. Vi viser også til vår høringsuttalelse vedrørende fusjonsplattformen, der vi bl.a. skrev at «vi [anser] at vår disiplin, sammen med de øvrige samfunnsvitenskapene, må spille en viktig rolle for å oppfylle NTNUs hovedvisjon om «Kunnskap for en bedre verden» gjennom NTNUs særlige egenart. Vi forstår «Kunnskap for en bedre verden» som at mennesket settes i sentrum, hvilket også uttrykkes på Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 4, NTNU Siv Hilde Bjørklund 7491 Trondheim sosant@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Mora Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 et overordnet nivå, ved at NTNU skal «bidra til bærekraftig samfunnsutvikling, løse sammensatte problemer og øke forståelsen for sammenhengene mellom teknologi, samfunn og miljø». Dette slutter vi oss til.» Vi skrev også at «I det nye NTNU skal Sosialantropologisk institutt være en viktig bidragsyter til universitetets egenart, som en solid og selvstendig samfunnsvitenskapelig disiplin som fra denne plattformen også ønsker å bidra til høy kvalitet og særpreg i institusjonens profesjonsutdanninger.» Samfunnsvitenskapene ved NTNU Vår ambisjon er at ved å studere ved NTNU vil studentene ha med seg en merverdi som gjør dem spesielt godt rustet til å bidra til en bedre verden, nemlig et samfunnsvitenskapelig og kritisk perspektiv på sin egen virksomhet og praksis, og på den verden de utøver sine profesjoner i. NTNUs egenart og styrke ligger nettopp i skjæringsfeltet mellom de teknisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige fagene. Skal NTNU lykkes med dette forutsetter det et ambisiøst og sterkt samfunnsvitenskapelig miljø i en egen organisatorisk enhet som evner å sette sitt preg på fagutviklingen ved NTNU i godt samspill med andre fagmiljø, og hvor samfunnsfagene får utvikle seg som egne disipliner for å opprettholde kvalitet og kunne hevde seg i konkurranse med andre samfunnsvitenskapelige miljø nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at NTNU som et breddeuniversitet også i fremtiden har et sterkt samfunnsvitenskapelig miljø som ivaretar universitetets tradisjonelle rolle som bidragsyter i kritiske og konstruktive analyser av og diskusjoner om samfunnsutviklingen. Instituttets behandling av forslagene Strategiarbeidet ved Sosialantropologisk institutt har hatt fokus på instituttets posisjon i et nytt, fusjonert NTNU. Både forslaget til fusjonsplattform, og det første innspillsnotatet fra gruppa for faglig organisering, har også vært behandlet i tidligere personalmøter. Instituttlederen møtte også studentene ved instituttets studieprogrammer i studentenes allmøte , der fusjonsplanene ble diskutert. Med grunnlag i disse møtene har instituttledelsen gitt muntlige innspill i ulike deler av organisasjonen. Personalmøtene har vært preget av at mange ansatte ikke har sterke meninger om hvilken modell som vil være å foretrekke. Noen har hellet mot smal struktur, og andre mot bred. Enkelte ansatte har også ved en rekke anledninger uttrykt at det kan være hensiktsmessig å slå samfunnsvitenskapene sammen med humaniora, med henvisning til at Sosialantropologisk institutt tidligere tilhørte HF, og at samfunnsvitenskapene har sterke relasjoner til fag som f eks historie. Etter personalmøtet ble samtlige ansatte invitert til å komme med skriftlige innspill (det kom ett). Muntlige og skriftlige innspill ble presentert for instituttstyret i styremøtet den (IS-sak 13/15), sammen med instituttleders vurderinger. Instituttstyret signaliserte et samlet standpunkt for en «bred» modell, uten å gjøre et konkret vedtak om M2 eller M2b, eller en kombinasjon av disse, var å foretrekke. Instituttstyrets vedtak i saken var følgende: «Saken ble diskutert. Styrets innspill tas med i utarbeidelsen av endelig høringssvar». I det følgende drøftes de ulike modellene, og synspunktene som er kommet frem i de ulike møtene gjenspeiles i vurderingene som gjøres. Bred vs smal struktur Arbeidsgruppen presenterer to hovedmodeller; en «smal» (M1) og en «bred» (M2). M1 består av fire store fakulteter som omfatter tilsvarende mange fagområder (og institutter). Varianten M1a skiller ut kunst og humaniora som eget fakultet. M2 består av sju fakulteter, der samfunnsvitenskap,

3 3 av 6 sosialvitenskap, økonomi og ledelse er samlet i ett fakultet, mens humaniora og kunst er et annet fakultet, og det samme gjelder utdanningsvitenskap og psykologi. Varianten M2a skiller seg fra M2 ved at økonomi og ledelse blir et eget fakultet, mens psykologi og utdanningsvitenskapet tar deres plass i fakultetet som også omfatter samfunnsvitenskapene. Dessuten er det et åttende fakultet i denne modellen (arkitektur og billedkunst). I det følgende vil vi kommentere på de to hovedmodellene (M1 og M2). Argumentene for en smal modell er i stor grad knyttet til samspillet mellom samfunnsvitenskapene og humaniora, mens argumentene for M2 (vs M2a) er knyttet til faglig identitet og synergi knyttet til samfunnsvitenskapene og økonomi- og ledelsesfagene. Uansett struktur vil vi påpeke at inntekstfordelingsmodellen (IFM) og andre styringsredskaper må være slik at forsknings- og undervisningssamarbeid på tvers av institutt- og fakultetsgrenser kan være mulig og attraktivt. I dag oppleves det som vanskelig å samarbeide på tvers av fakultetsgrensene, spesielt når det gjelder tverrfaglige undervisningsprogrammer. Disse problemene er etter vårt syn overordnet hvordan den faglige organiseringen til enhver tid ser ut ved NTNU. I denne sammenhengen kan det være verdt å utrede «schools» og sentre som kan ivareta tverrfakultære undervisnings- og forskningsoppgaver. Smal struktur (M1) De eventuelle fordelene ved «smal struktur» (M1) ville kunne tas ut bare dersom fakultetene fikk høy grad av autonomi og dermed større grad av desentralisering ned i organisasjonen. Det er imidlertid slik at en smal struktur like gjerne kan anses å legge godt til rette for en ytterligere sentralisering og en svært topptung struktur, med svært stor avstand mellom primærvirksomheten og ledelsen. For den faglige identiteten ville jevnstore fakulteter kunne bidratt til likeverd mellom disse. Det kan også anføres at HumSam har en «naturlig» samhørighet og at dette derfor er en ganske vanlig organisasjonsform. Dessuten er alle HumSam-fakultetene (med ett unntak, økonomi i Ålesund) lokalisert i Trondheim. Motargumentene når det gjelder faglig identitet veier imidlertid tyngre. For det første er M1 en modell som er til forveksling lik UNIT, altså slik universitetet var før etableringen av NTNU gjennom sammenslåingen av AVH og NTH. Merverdien ved NTNU en sterk tverrfaglig profil med sterke samfunnsvitenskaper svekkes, heller enn å styrkes, ved en slik modell. Videre vil samfunnsvitenskapene drukne i et mega-fakultet og dermed få en svekket profil. Videre kan denne modellen medføre en polarisering mellom «myke» og «harde» fag, hvilket er en uønsket og for lengst tilbakelagt situasjon ved NTNU. Faglige synergier kan oppnås ved en slik modell, ved at mange allerede faglige koblinger innen HumSam får en organisatorisk støtte i strukturen (varianten M1a svekker dette argumentet). Vi ser imidlertid ikke disse som tungtveiende nok til å gå for en smal modell (jfr vår kommentar om IFM over). Det kan være at enkelte deler av HF har virkeområder som grenser tett til områder ved dagens SVT, for eksempel i forholdet til teknologi og naturvitenskap, men dette gjelder kun en liten del av fakultetet og kan ikke være førende for den overordnede organisatoriske strukturen. Gode vilkår for ledelse og medvirkning i en smal struktur forutsetter en desentralisering fra sentralt nivå til fakultetene (colleges), slik at ledelsen kommer nærmere fagmiljøene. Det er imidlertid stor

4 4 av 6 risiko for en topptung, lukket ledelse med stor avstand til primærvirksomheten. Modellen vil nødvendigvis medføre innføring av et formelt 4. nivå i organisasjonen. Dette kan muligens føre til en bedre struktur, men også en svært ressurskrevende prosess. For at dette skal kunne fungere, vil man også måtte etablere «schools» og sentre for å stimulere kreativitet og fleksibilitet. Man kan tenke at med sterke colleges (fakulteter) og godt tilpassede schools kunne små, godt avgrensede institutter med stor autonomi opprettholdes, og at dette kunne gitt rom for strategisk evne på grunnplanet. Vår vurdering er at risikoen er stor for at denne modellen vil medføre en topptung og fjern sentral ledelse med stor avstand til grunnplanet. Det må innføres et 4.nivå i hele organisasjonen, uten at det er synderlig klart hvordan dette skal organiseres, styres, ledes og tilføres ressurser. Det kan lett oppstå et demokratisk underskudd med få enheter, og man vil få en lang periode med stor uro i hele organisasjonen. Når det gjelder strategisk evne kan det være fordelaktig med store fakulteter med stor grad av felles identitet, og som kan muliggjøre samling om felles prosjekter og gi mulighet for gjennomslag for prosjekter av stor faglig interesse. Dette kan imidlertid svekke NTNUs samlede strategiske evne og dermed svekke NTNUs særlige profil (jfr den overordnede kommentaren om fakultetsvis autonomi over). Omfattende omorganiseringsprosesser vil ta det meste av oppmerksomheten i lang tid, og det vil være (og oppleves!) vanskelig å få innflytelse i store enheter. Samlet vil dette føre til en faglig svekkelse. Bred struktur (M2) En bred struktur speiler NTNUs faglige identitet og særpreg. Vi anser at samfunnsvitenskapenes betydning tydeliggjøres og profileres i denne strukturen, og at merverdien ved NTNU som innbefatter samfunnsvitenskapenes betydning for hovedprofilen - dermed blir synliggjort. For faglig synergi er det positivt at modellen er nærere dagens struktur og dermed mindre forstyrrende justeringer (på nivå 3) kan skje etter behov og over tid, i stedet for å være fusjonsdrevet, slik M1 vil medføre. At det i dag er problematisk med samarbeid på tvers av fakultetene er ikke et argument for få fakulteter uansett hvor de organisatoriske grensene går må det utvikles gode mekanismer for smidig samarbeid på tvers av dem. En bred struktur vil dessuten være fordelaktig for ledelse og medvirkning i organisasjonen, ved at den legger til rette for flere, mindre enheter. Modellen gir også større rom for enheter av ulik størrelse, også «små» institutter. Vi anser også at denne modellen gjør det mulig å opprettholde mindre enheter uten svekket strategisk evne. På denne bakgrunnen anser vi at en bred struktur både vil styrke NTNUs profil og ambisjoner, og mulighetene for et mindre, men ambisiøst, fagmiljø som vårt til å bidra sterkt til NTNUs merverdi. Selv om man under visse forutsetninger kunne sett positive effekter ved en smal struktur, er hovedinnvendingen mot denne at den både svekker NTNUs profil og ambisjoner og reduserer mulighetene for oss til å bidra til denne på en effektiv måte. M2 vs M2a Etter dette skal vi kort vurdere de to variantene av bred struktur (M2 og M2a). Uansett modell, også de «smale», vil vårt institutt tilhøre gruppen «samfunnsvitenskap». Som det fremgikk i drøftingen over, er det likevel av betydning både for NTNU som helhet, for de ulike fakultetsalternativene, og for vårt institutt, hvilken overordnet modell for faglig organisering som velges. Dette gjelder også avveiningene mellom variantene av «bred» modell. I begge de to foreslåtte variantene berøres det

5 5 av 6 eksisterende SVT-fakultetet sterkt. M2 innebærer at psykologi og utdanningsvitenskap går ut av dagens SVT og danner et eget fakultet, mens i M2a inngår disse sammen med de øvrige samfunnsvitenskapene mens økonomi og ledelse skilles ut som eget fakultet. M2a har dessuten et fakultet mer enn M2 (arkitektur og billedkunst). Vi har notert at det har vært sterke stemmer innad ved NTNU, hos fusjonspartnerne, og hos eksterne interessenter, for et eget fakultet for økonomi og ledelse. Vi anerkjenner de enkelte fagmiljøenes rett og plikt til å fremme sine synspunkter, og vil overlate til NTNUs styre å ta beslutninger på vegne av organisasjonen. Vi vil likevel fremme vårt prinsipielle syn at økonomi og ledelse er grunnleggende samfunnsvitenskapelige disipliner og som derfor bør ha sin organisatoriske tilhørighet sammen med disse. Økonomi og ledelse er mer enn Handelshøyskolen, som skulle kunne organiseres som nettopp en «school» innenfor rammen av et samfunnsvitenskapelig fakultet. Vi kan ikke se at de ulike delenhetene innenfor samme fakultet ikke skal kunne profilere seg sterkt som viktige og slagkraftige enheter i seg selv, altså uten at de nødvendigvis er egne fakulteter. Dersom økonomi og ledelse skilles ut som et eget fakultet vil dette kunne medføre en svekkelse av de øvrige samfunnsvitenskapenes bidrag til bl.a. studietilbud i innovasjon, ledelse, entreprenørskap, samfunnsmessige utfordringer i forhold til økonomisk ulikhet, mm. Den andre varianten, der psykologi og utdanningsvitenskap skilles ut som eget fakultet (M1), er også problematisk, om enn på en annen måte enn M2a. Lærerutdanningen vil bli en svært viktig del av NTNU, og det er uavklart hvordan lærerutdanningen ved HiST skal harmoniseres med disiplin- og lektorutdanningene ved dagens NTNU. De ønskede effektene av fusjonen for utdanningsprogrammene (lærer-, lektor- og disiplin-) er, så langt vi forstår, på den ene siden en økt vekt på forskningsbasert undervisning for alle programmene (kompetanseoverførsel fra de gamle NTNU-miljøene til de gamle HiST-miljøene), og på den andre en tilførsel av didaktisk kompetanse til de gamle NTNU-miljøene fra de gamle HiST-miljøene (økt universitetspedagogisk kompetanse). For å oppnå dette må lærerutdanningsvirksomheten ikke isoleres i en egen virksomhet som kan «bli seg selv nok», men derimot organiseres horisontalt i organisasjonen der disiplinene, heller enn profesjonene, er det grunnleggende organiserende prinsippet. Dette vil være en krevende prosess, og den bør gis tilstrekkelig tid for individuelle og strukturelle tilpasninger. Vårt poeng er at et eget utdanningsfakultet kommer i samme problematiske stilling som et eget fakultet for økonomi og ledelse; vi er ikke overbevist om at NTNU er tjent med at Lærerhøgskolen (eller Handelshøyskolen) etableres som egne fakulteter i det nye NTNU. Konklusjon Sosialantropologisk institutt vurderer bred struktur som den som i størst grad bidrar til en videreutvikling og profilering av det nye NTNU som et attraktivt, fremtidsrettet og samfunnsrelevant universitet med sterke forskningsmiljøer og hvor de samfunnsvitenskapelige disiplinene har en sentral plass. Sosialantropologisk institutt ønsker å ta del i utviklingen av det nye NTNU, og det vil vi best kunne gjøre i en organisasjon som tydeliggjør samfunnsvitenskapene, og der organisasjonsstrukturen i første omgang gjennomgår endringer som først og fremst er nødvendige som en del av fusjonsarbeidet i seg selv. Universitetet vil alltid være i endring, og den brede modellen sikrer en smidighet og grundighet i forhold til vurdering av endringsbehov og gjennomføringer.

6 6 av 6 Vi har anført at begge variantene av modell 2 (M2 og M2a) har sine ulemper. Vi har valgt ikke å anbefale den ene fremfor den andre, og vi har heller ikke forsøkt å utrede modeller som innebærer andre former for faglig organisering enn de fire som er foreslått av gruppen. Heller ikke har vi gått nærmere inn på de ulike modellenes konsekvenser for andre fakulteters faglige sammensetninger. Vi vil likevel understreke at vi ønsker å opprettholde og styrke et faglig fellesskap med økonomi- og ledelsesfagene, og at vi i tillegg til å vedlikeholde og styrke vår disiplin også ønsker å bidra med sosialantropologiske perspektiver i samtlige av NTNUs profesjonsutdanninger. Vennlig hilsen Harald Aspen Instituttleder