Før vi svarer på spørsmålene som arbeidsgruppen for faglig organisering har bedt om innspill på, vil HF understreke noen overordnete synspunkter:

Transkript

1 1 av 9 Det humanistiske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Det humanistiske fakultet Signatur: Innspill til ulike konsepter for faglig organisering Det humanistiske fakultet har drøftet spørsmålet om faglig organisering både bredt i organisasjonen og i ledermøter. Vi har hatt en grundig diskusjon om hvilke kriterier som bør legges til grunn ved valg av konsept, sett fra fakultetets ståsted, men også ut fra hvilke kriterier og modeller som vil gagne NTNU som helhet. Det har imidlertid vært umulig å diskutere kriterier uten å skjele til hvilke konsekvenser, dvs. hvilke styrker og svakheter, man antar at de ulike valgene vil ha. Før vi svarer på spørsmålene som arbeidsgruppen for faglig organisering har bedt om innspill på, vil HF understreke noen overordnete synspunkter: NIFU-rapporten som ble skrevet på oppdrag fra fusjonsprosjektet, viser ikke noen entydig sammenheng mellom organisasjonsmodell og faglig kvalitet. Dette innebærer etter vårt syn at det ikke bør gjennomføres større endringer enn det som er nødvendig for å oppnå faglig integrasjon mellom fusjonerende fagmiljø. En omorganisering av velfungerende fagmiljø bør heller ikke prioriteres dersom det ikke finnes tungtveiende grunner til det. HF vil også advare mot ukritisk å hente organisasjonsmodeller fra andre gode universiteter og tro at disse uten videre kan overføres til vårt universitet og de kunnskapskulturer det rommer. Hvert universitet har sin historie, sitt særpreg og sin visjon og organiseringen bør gjenspeile dette. Fusjonsplattformen danner et viktig grunnlag for det nye NTNU. Den nye organisasjonen må utformes slik at den på best mulig måte kan møte de krav og forventninger som beskrives i plattformdokumentet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 9 1. Hvilke kriterier er de viktigste som bør legges til grunn ved valg av en organisasjonsmodell som skal gi best mulig rom for faglig utvikling? a) For fakultetet er det naturlig å knytte egenart og gjenkjennbarhet sammen med faglig identitet til et samlet kriterium. Identitet er her å forstå i to betydninger, identitet innad (tilhørighet) og identitet utad (gjenkjennbarhet). Begge typer identitet er viktige på alle nivå i organisasjonen. Å beholde og utvikle sin faglige identitet er svært viktig for de ansatte. For mange fagmiljø ved HF vil faglig identitet bevares og utvikles best gjennom tilhørighet til solide kunnskapskulturer i form av relativt små miljø/faggrupper (identitet innad). Disse miljøene ses av de ansatte som deres fundament og maktbase samtidig som det vil være deres utgangspunkt for å utnytte de muligheter fusjonen gir til tverrfaglig samarbeid og faglig utvikling. Disse kunnskapskulturene videreutvikles best når organiseringen tar utgangspunkt i fagmiljøene og tenkes nedenfra og opp. Egenart og identitet kan forsvinne i store strukturer, og det er derfor viktig at fagmiljø ikke splittes opp. Samtidig må den faglige organiseringen tydeliggjøre den samlede faglige kompetanse i det nye NTNU. Å beholde faglig identitet og utvikle tverrfaglig samarbeid, både internt ved NTNU og nasjonalt, forutsetter en organisasjon hvor fagmiljøene er synlige og gjenkjennbare (identitet utad). Dette er også viktig i internasjonal sammenheng, ikke minst for et nytt NTNU som har høye ambisjoner innen både profesjons- og disiplinfag. Denne bredden i fag og kunnskapskulturer bør synliggjøres både internt og eksternt. Gjennom synlighet og gjenkjennbarhet ivaretas og styrkes merkevaren NTNU, både når det gjelder rekruttering og utdannings- og forskningssamarbeid. Kriterier som faglig identitet, egenart og synlighet peker i retning av dagens struktur (K2), eller en bred fakultetsmodell (K3). b) Skal et utvidet NTNU lykkes med å realisere den faglige plattformen, gjennom interfakultær samhandling, er faglig synergi, tverrfaglighet og mobilitet forutsetninger. Den faglige organiseringen må ikke være til hinder for at dette kan skje. Hvilken modell som vil være den beste for å lykkes med dette er ikke innlysende, men organisasjonen må være preget av åpenhet, faglig nysgjerrighet og endringsvilje på tvers av faglig organisering og villighet til å bygge i mellomrommene mellom enhetene. Det er derfor viktig at strategier/prioriteringer og interne administrative rutiner i organisasjonen ikke er til hinder for prosesser som gir faglig synergi, økt tverrfaglighet og større mobilitet. Det må bygges en NTNU-kultur som i større grad enn tidligere gir rom for dette. Kulturbygging tar tid, og her er det viktig at NTNU vil agere som en lærende organisasjon og ikke en nøkkelferdig en. I tillegg til organisering er andre faktorer som f.eks. budsjettmodell av stor betydning når det gjelder tverrfaglighet og mobilitet.

3 3 av 9 Kriterier som faglig synergi, tverrfaglighet og mobilitet kan i første omgang peke i retning av større enheter på nivå 2, i størrelsesorden dagens struktur (K2), men gitt en organisasjon preget av fleksibilitet kan disse kriteriene også realiseres i en bredere modell (K3). Store enheter på nivå 2 garanterer imidlertid ikke for synergi og samarbeid. Hindringer for samarbeid på tvers av fakultetsgrenser må uansett fjernes for å legge til rette for framtidige samarbeidsrelasjoner. c) Faglig utvikling og faglig samarbeid innen «nye NTNU» forutsetter en fleksibel organisasjon som kan gi tid og rom for endringer. Fleksibilitet er nødvendig for å håndtere NTNUs mangfold, og fleksibilitet er en forutsetning for faglig synergi. Å identifisere og svare på samfunnsoppdraget krever i tillegg en organisasjon som er åpen mot utenverdenen, som har et annet fokus enn sitt indre liv. Strukturen som etableres må være så fleksibel at den enkelt kan endres i takt med endringer internt ved NTNU og eksternt. Dette forutsetter imidlertid fleksibilitet også blant de ansatte, og i særlig grad de administrativt ansatte som på en måte er «bærere av strukturene». Fleksibilitet i organisasjonen er en forutsetning for å lykkes som ledere på nivå 2 og 3. En leder må, i samarbeid med sin administrasjon, kunne «snu seg fort» for å legge til rette for tverrfaglighet, samarbeid om undervisning og forskning etc. over enhetsgrensene. De administrativt ansatte må dermed ha blikk ikke bare på egen enhet, men også på hvordan man på best mulig måte kan samarbeide på tvers av enheter. Fleksibilitet som kriterium vil peke i retning av strukturer preget av endringskompetanse og vilje. Trolig vil det best kunne utvikles i enheter som ikke er alt for store (med et for stort kontrollspenn), noe som peker i retning av K2 (dagens struktur) eller en hybrid mellom K2 og K3 (bred modell). 2. Konsepter for faglig organisering De tre kriteriene fakultetet ser som de viktigste når det gjelder valg av konsept for faglig organisering, jfr. pkt. 1, peker i retning av en modell hvor fakultetet videreføres i en eller annen form. I tillegg til kriteriene er det også noen andre faktorer som påvirker fakultetets syn på hvilke konsepter for faglig organisering som vil anbefales videre utredet: - Humanioras plass og synlighet i NTNU må ikke svekkes. Vi minner om at prestisjefylte teknologiske institusjoner som for eksempel MIT har et fakultet med «humaniora» i tittelen. I fakultetets visjon slås det fast at HF skal være en humanistisk kraft i et teknisknaturvitenskapelig universitet og i kultur og samfunnsliv. - Størrelse har betydning i den forstand at fakultetet kan tenke seg å vokse noe i forhold til i dag for ikke å bli marginalisert i et større universitet - Medvirkning for de ansatte er viktig. For mange nivå/for stor avstand mellom nivåene i organisasjonen reduserer muligheter for den enkeltes opplevelse av medvirkning - Den integrerte lektorutdanningen står sentralt for fakultetet når det gjelder å svare på samfunnsoppdraget og vil bli prioritert i årene framover. Fakultetet ønsker ingen større endring når det gjelder dagens organisering av lektorutdanningen. - Fakultetet ønsker også å bidra inn i den samlede lærerutdanningen ved NTNU

4 4 av 9 - Det enkelte fakultet må ha tilstrekkelig bredde i fagtilbudet for å ha «flere bein å stå på» både faglig og økonomisk (robusthet) - Det må være praktisk mulig å gjennomføre omorganiseringen slik at den blir tilfredsstillende for alle parter uten at dette forsinker arbeidet med å heve kvaliteten i utdanning, forskning og kunstnerisk virksomhet ved NTNU (pragmatisk tilnærming) Fakultetet har følgende vurdering av fordeler og risikoer ved de ulike alternativene: Smal fakultetsstruktur (K1) Forslaget gir fire store fakulteter samt VM på nivå 2. Dagens fakulteter samt NTNUs fusjonspartnerne er ikke lenger klart synlige på nivå 2, noe som i utgangspunktet ikke er gunstig når egenart, gjenkjennbarhet og faglig identitet er blant de viktigste kriteriene for valg av modell. Bruk av forkortelser i dagligtale vil kunne redusere gjenkjennbarheten ytterligere. Styrker: - Det vil bli færre dekaner enn i dag rundt rektors bord, noe som kan gi større effektivitet på nivå 1 sml. med dagens modell - K1 gir mer makt til det enkelte fakultet, og dermed økt strategisk handlekraft på dekannivå - Disiplin- og profesjonskompetanse samles i samme fakultet, f.eks. lærerutdanningen. Det kan bidra til å holde lærerutdanningen «åpen» og ikke innelukket i seg selv. Plattformdokumentet understreker nettopp behovet for kobling mellom profesjons- og disiplinfag for gjensidig styrking av kvaliteten - Noen faglige synergier kan utløses mellom fagmiljøer som ligger nært hverandre; fagmiljøer i religion og historie ved HF har f.eks. faglige berøringspunkter med politikk, sosialantropologi og sosiologi ved SVT - K1kan gjøre det enda enklere for de studentene som ønsker å ta fag på tvers mellom dagens HF og SVT Flere av disse fordelene kan imidlertid også realiseres gjennom andre og bedre modeller for samarbeid mellom fakulteter. Svakheter: - K 1 gir en helt ny og radikal fakultetsinndeling som vil føre med seg oppsplitting av fagmiljøer i forhold til dagens struktur. Dette vil i mange tilfelle ha uønskede effekter, i alle fall på kort sikt. Mål og forventninger som ligger til grunn for dette alternativet, kan det ta lang tid å realisere. Dette kan gi et uønsket vakuum i organisasjonen - Man vil få en stor faglig spennvidde på nivå 3. Humaniora har allerede stor spennvidde i sin faglige virksomhet, og det kan stilles spørsmål om f.eks. kunstfagene, som er en viktig del av HFs profil, vil «drukne» i et stort Hum/sam-fakultet?

5 5 av 9 o K1 kan også utløse økt konkurranse fagmiljøene imellom, og sterkere prioritering på nivå 2 kan bli nødvendig - Dekanene får svakere faglig forankring og legitimitet i fagmiljøene. Stort kontrollspenn fra dekan til den enkelte ansatte vil stille store krav til lederne på nivå 3. Det kan da oppstå behov for flere formelle nivå i organisasjonen med tilsvarende lange beslutningslinjer og økt behov for administrasjon. Ulike former for mellomorganisering kan tvinge seg fram mellom dagens nivå. K1 kan føre til liten medvirkning fra fagmiljøene, og stor avstand til beslutningstagere - Det er en fare for at fakultetene i «en smal struktur» vil bli så store at «de blir seg selv nok». Dette vil ikke bidra til å styrke mulighetene for tverrfaglighet på tvers av fagområdene ved NTNU, snarere tvert imot. En samling av alle teknologimiljøene i en enhet kan bidra til å bygge opp kulturelle barrierer mellom fagområdene og mellom NTNUs hovedprofil og resten av fagmiljøene ved NTNU. Dette vil redusere mulighetene for å utvikle ny kunnskap på tvers av fag, slik de store definerte samfunnsutfordringene krever at vi gjør - Plattformen forutsetter fleksibilitet, samordning og arbeidsdeling på tvers i organisasjonen for å lykkes med kompetanseoverføring mellom fagmiljøer og mellom campus, og dette er det tvil om vi kan lykkes med i en K1-modell (jfr. punktet over). - K1 vil gi mer makt til de få (èn dekan kan sperre for samlet enighet i rektors ledergruppe). Rektor kan miste makt, og ledelsen speiler i mindre grad organisasjonen. Det bør komme mange og ulike innspill i rektors ledergruppe i en så stor organisasjon som nye NTNU blir, det sikrer et best mulig beslutningsgrunnlag - Realisering av ambisjonen i plattformen krever fleksibilitet i ledelsesform på nivå 3, en mangfoldig struktur med mange nok ledere - Synergien som ligger i dagens organisering innen hovedprofilen (teknisk-naturvitenskapelig) kan forsvinne når teknologi og naturvitenskap deles opp i to store fakulteter, jfr. NTNUs visjon - Store fakulteter med overgripende navn kommuniserer dårlig med samfunnet. Fusjonspartnerne blir heller ikke synlige i denne modellen. Det betyr igjen at NTNUs mangfold ikke kommer frem på nivå 2 og at sentrale fagmiljø som for eksempel handelshøyskolen eller lærerutdanningen er helt borte fra nivå 2 - Store fakulteter med flere nivå fordrer sannsynligvis en omfattende byråkratisk struktur. Dette kan bli administrativt utfordrende, særlig hvis vi også får store enheter på nivå 3 En kan her også tenke seg en «amerikansk modell» hvor det legges inn et prorektornivå mellom rektor og de fire fakultetene. Disse prorektorene representerer et nivå 2 mellom rektor og fakultetene, og de skal ha fokus på det tverrfaglige på tvers av fakultetene, og ikke som dagens prorektorer ha ansvar for de ulike virksomhetsområdene (forskning, utdanning). En slik organisering vil gi økt mulighet for tverrfaglighet (spore til samarbeid fakultetene imellom), men vil samtidig kunne skape større avstand mellom rektor og dekanene, og dermed enda mer «strekk i laget» fra rektor til den enkelte ansatte. Ut fra gjennomgangen av styrker og svakheter ved denne modellen slutter fakultetet at den ikke er i tråd med de kriterier fakultetet har prioritert for valg av modell. Modellen anbefales ikke videreutviklet til faktisk alternativ.

6 6 av 9 Dagens NTNU-struktur (K2) NTNU vil fortsatt bestå av syv fakulteter og VM. Konseptet preges av en gjenkjennbar NTNUstruktur og relativt få endringer i forhold til i dag. Fusjonspartnerne er heller ikke i K2 synlige på nivå 2. De må innpasses i dagens struktur. Styrker: - Dette er en innarbeidet modell som vi har lang erfaring med, og som har mekanismer for tverrfaglighet og tverrfakultært samarbeid som kan videreutvikles i nye NTNU. Denne modellen gir derfor dagens NTNU-miljøer og omverdenen muligheter til å bevare og videreutvikle sin egenart, gjenkjennelighet og faglig identitet - Dagens NTNU-miljøer vil oppleve minimale omorganiseringskostnader - For HF betyr det at medarbeiderne kan bruke størstedelen av sin arbeidskraft på å videreutvikle og styrke den faglige kvaliteten - For HF kan dette konseptet likevel gi muligheter for noe vekst gjennom mediemiljøet på Gjøvik og lærerutdanningen, arkiv/samlingsforvaltningen og tegnspråk/tolking på HIST - Fakultetet vil i større grad være gjenkjennbart internt og eksternt - Humaniora risikerer ikke å marginaliseres i et større fakultet med andre sterke fagmiljø Svakheter: - Fusjonspartnerne «sluses» inn i en for oss velkjent struktur, men som ikke nødvendigvis er tilpasset deres behov. Det fremstår også som uklart hvordan organiseringen av høgskolemiljøene best kan gjøres innenfor denne modellen slik at gevinstene av fusjonen oppnås uten at det samtidig oppstår uheldige konsekvenser (byråkratisering) for høgskolemiljøene - Lærerutdanningen kan bli organisert i et annet fakultet (SVT?), noe som kan gi redusert mulighet for faglig utvikling/samarbeid med lærerutdanningen og større mulighet for parallell oppbygging/konkurranse innad i NTNU. HF må bruke mer (unødvendige) ressurser på å realisere det betydelige potensialet vi har innen lærerutdanningen - HF forblir et lite fakultetet, i konkurranse med flere fakulteter som har fått større økonomiske muskler i et NTNU hvor SVT, DMF og fakultetene innen hovedprofilen har vokst betydelig gjennom fusjonen - Utvidelse av dagens fakulteter kan gi økende byråkratisering for NTNU totalt, og lengre avstand opp til ledernivå for de enhetene som vokser I tråd med prioriteringen av de viktigste kriterier i arbeidet med faglig organisering, jfr. pkt. 1 i dette notatet, anbefaler fakultetet at denne modellen videreutvikles til et faktisk alternativ.

7 7 av 9 Bred fakultetsstruktur (K3) I K3 økes antall fakulteter med tre, og det antydes egne fakulteter for Utdanningsvitenskap, Økonomi og ledelse og Helse- og sosialfag. HF er utvidet med Kunstakademiet (fra AB som til gjengjeld har fått design fra IVT). NTNU får en profil hvor fusjonen synliggjøres gjennom fakultetsstrukturen. Rektors ledergruppe vokser. Styrker: - NTNUs satsingsområder, egenart og mangfold kommer sterkere til syne i strukturen, og fagområdene er synlige og gjenkjennbare - K 3 gir en tydelig synergi mellom naturvitenskap og teknologi (hovedprofilen) - HF får tilført Kunstakademiet, og kunstfag får dermed styrket sin posisjon i fakultetet, jfr. fakultetets visjon hvor praktisk-estetisk og kunstnerisk virksomhet skal være en sentral del av fakultetets profil - Det er mulig at HF også får tilført mediemiljøet på Gjøvik - Det blir enklere å designe nivå 3, siden det blir færre enheter i hvert fakultet - K3 gir større mulighet for fleksibel ledelsesform og passende kontrollspenn på nivå 3 - Flere fakulteter betyr at HF ikke vil bli merkbart mye mindre enn de andre fakultetene sml. med forslag 2 («Dagens NTNU-struktur») - Flere enheter gjør fleksibilitet og samarbeid på tvers mer nødvendig og dermed naturlig Svakheter: - Det er en viss fare for at det bygges for mange og små fakulteter uten tilstrekkelig robusthet og strategisk evne i denne modellen - Dersom organisasjonen deles opp i for mange fakulteter vil dette gi rektor en meget stor ledergruppe og ledelsesspennet kan bli vel stort - For HFs del kan dette konseptet innebære at fakultetet må samarbeide med et eget Utdanningsfakultet om lektorutdanningen/lærerutdanningen. Et organ som ligner på dagens FUL må i tilfelle få en viktig oppgave med å koordinere lærerutdanningen ettersom den kan spres på flere fakulteter - K3 kan gi større kamp om ressurser (gir flere enheter på nivå 2), og gjøre det vanskeligere å prioritere på NTNU-nivå - Disiplin og profesjon innen lærerutdanningen splittes opp på ulike fakulteter. Dette kan vanskeliggjøre samarbeidet om å skape «Norges beste lærerutdanning» - K 3 kan vanskeliggjør arbeidet med å styrke forskningen innen lærerutdanningen I tråd med prioriteringen av de viktigste kriterier i arbeidet med faglig organisering, jfr. pkt. 1 i dette notatet, anbefaler fakultetet at denne modellen videreutvikles til et faktisk alternativ.

8 8 av 9 Campusbasert fakultetsstruktur (K4) K4 innebærer at NTNU Gjøvik og NTNU Ålesund blir egne tverrfaglige fakulteter mens HIST integreres i NTNU hvor fakultetene vil være mer eller mindre disiplininndelt (åpent både for smal og bred struktur). For HF vil en slik faglig organisering neppe ha betydelige konsekvenser. Styrker: - En slik organisering vil gi større synlighet for høyskolemiljøene i Gjøvik og Ålesund og en reell stedlig ledelse for disse to fakultetene Svakheter: - Det vil skje en dublering av fagmiljøer - NTNU blir i noen grad en overbygning mer enn en integrert institusjon - Synergiene som skulle tas ut av fusjonen vil bli vanskeligere å realisere innen en slik organisering - Mediemiljøet på Gjøvik vil gå inn i NTNU Gjøvik og dermed vil ikke sammenslåing med HFs mediemiljø lenger være aktuelt Fakultetet vurderer denne modellen som uaktuell for videreutvikling, som modell realiserer den ikke grunntanken bak fusjonen. 3. Fakultetets innspill HF ved NTNU har en egen profil som skiller seg fra sine søsterfakulteter nasjonalt ved at mange av våre medarbeidere er involvert i tverrfaglige prosjekter mot for eksempel de naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fagmiljøene. Vårt fakultet skiller seg også ut fra andre HF-fakultet i Norge ved sin brede praktisk-estetiske profil og det faktum at disse fagene er integrert i institutt som også har solide disiplinfag. Det er viktig at denne egenarten og profilen er gjenkjennbar og kan styrkes og videreutvikles i en ny organisasjon. I tråd med kriteriene som er prioritert og vurderingene som er gjort av de foreslåtte modellene, ber fakultetet om at modellene K2 og K3 utredes videre. I tillegg ber HF om at det utredes en egen variant som følger: Naturvitenskap og teknologi Ingeniørvitenskap og teknologi IKT, matematikk og elektroteknikk Medisin og helse Arkitektur og design

9 9 av 9 Økonomi og ledelse inkl. samfunnsøkonomi Samfunnsvitenskap og sosialfag Humaniora, kunstfag og lærerutdanning Vitenskapsmuseet Begrunnelse for den foreslåtte modellen: - HF er det fakultetet ved dagens NTNU som har flest skolefag. HF ser det som avgjørende viktig at disiplin og profesjon i lærerutdanningen integreres dersom man skal oppnå bedre kvalitet i dagens og framtidas lærerutdanning, og at lærerutdanningen ses i sammenheng (1 10) - HF ser det som naturlig å utrede en modell hvor ingen tidligere høyskolemiljø blir egne fakulteter (uten at et eller flere universitetsmiljø går inn), jfr. plattformnotatet om viktigheten av synergi mellom disiplin og profesjon - HF ser det som viktig at hvert fakultet består av flere fagområder, dvs. får bredere basis både faglig og økonomisk 4. Sluttkommentar Instituttene har i løpet av prosessen meldt inn uro knyttet til selve omorganiseringsprosessen som vil følge vedtaket om faglig organisering. Det bes om at primærfunksjonene skjermes og ivaretas under prosessen slik at undervisning og forskning kan utføres med så få forstyrrelser som mulig. Transaksjonskostnadene blir uansett høye.