Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no
Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN
Retten til å sette opp gjerder På egen grunn - Den alminnelige eierrådigheten - Eieren har rett til alle beføyelser over eiendommen som ikke er positivt unntatt, enten gjennom lovgivningen eller ved andres særlige rettigheter til grunnen Egen eiendom
Retten til å sette opp gjerder (forts.) I nabogrensen - Gjerdeloven 6 - Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv - Naboeiendom i lovens forstand - Eiendommer med ulike eiere - Ulike bruksområder: beiteområder Egen eiendom Naboeiendom (Innmark) (Beiteområde)
Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 1. Avtale 2. Andre har privatrettslige rettigheter - Servitutter 3. Vedtekter etter gjerdeloven 18 - Kommunale vedtekter 4. Krav til gjerder oppstilt i gjerdeloven - Gjerdet skal stå like mye inn på egen eiendom som på naboens - Gjerdet må ikke være laget eller vedlikehold slik at det er farlig for folk eller husdyr
Begrensninger i retten til å sette opp gjerder (forts.) 5. Dyrevelferdsloven - Gjerder må til enhver tid ha slik utforming at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger - Forbud mot piggtrådgjerder - I nye gjerder som skal regulere dyrs ferdsel - Når materiale i gamle gjerder skiftes ut 6. Arealplaner etter plan- og bygningsloven - En ubenyttet mulighet
Begrensninger i retten til å sette opp gjerder (forts.) 7. Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven - Hovedregel: Tiltak tilknyttet bygninger, konstruksjoner og anlegg er søknadspliktige - Unntak: mindre tiltak utendørs 8. Strandsonen - Hvor omfattende gjerdet er: lengde, høyde, tetthet - Området gjerdet plasseres i - Tiltak i 100-metersbeltet langs sjø krever dispensasjon - Unntak i plan- og bygningsloven av 1985 - Ikke gjort unntak i plan- og bygningsloven av 2008 - Kan tillates i kommuneplans arealdel
Begrensninger i retten til å sette opp gjerder (forts.) 9. Friluftsloven 13 - Hovedregel: forbud mot stengsler som vanskeliggjør ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter loven - Unntak: Stengselet tjener grunneierens berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett 10. Områdevern etter naturmangfoldloven - Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder - Verneforskrifter
Plikten PLIKT TIL Å SETTE OPP GJERDE ELLER PLIKT TIL Å VEDLIKEHOLDE
Sentrale spørsmål - Kan naboen kreve at jeg deltar i gjerdeholdet? - Kan jeg kreve at naboen deltar i gjerdeholdet? Kort svar: - Regulert i avtale - Når lovens vilkår er oppfylt
Vilkårene ved oppsettelse av gjerde 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Merk: - Vilkår 1: nytte måles mot ulemper - Vilkår 2: nytte måles mot kostnader - Vilkår 1: vurderes for hver av eiendommene - Vilkår 2: vurderes for eiendommene samlet
Vilkårene ved oppsettelse av gjerde (forts.) Unntak: Utmarkseier har aldri gjerdeplikt mot hyttetomt i utmark Begrunnelse: For å hindre at beitebrukerne skal risikere å bli påført så store kostnader at utmarksbeite blir ulønnsomt Kan kreve Hyttetomt Utmarksområde Kan ikke kreve
Forholdet til vokteplikten - Innholdet i vokteplikten - Forholdet mellom gjerdeplikten og vokteplikten - Ikke klart regulert i loven - Et eksempel - Den nærmere vurderingen: - Dyreeieren har vesentlig nytte av gjerdet: bidrar til å holde dyrene på ønsker område, unngår ansvar for skade som dyrene gjør - Nabo uten beitedyr kan også ha betydelige nyttevirkninger: unngå ulemper/tidsspille ved å få dyr på eiendommen, skader forhindres, markere grensen, øke eiendommens verdi - Konkret vurdering
Vilkårene ved vedlikehold av gjerder 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Vedlikeholdskostnadene for eiendommene samlet sett ikke er større enn nytten - Skal mindre til for å ilegge plikt til å delta i vedlikehold
Fordeling av kostnadene - Hovedregel: likedeling - I praksis: ansvar for hver sin gjerdestrekning - Likedeling etter byrde, ikke nødvendigvis etter lengde - Unntak nr. 1: Gjerdekostnadene skal deles etter skjønn dersom urimelig mye av kostnadene faller på en av naboene etter den nytte denne har av gjerdet - Kostnadene overstiger nytten - Nytten er fordelt 40/60, eller skjevere - Kan lede til at en av eiendommene må dekke alle kostnadene
Fordeling av kostnadene (forts.) - Unntak nr. 2: En av naboene ønsker dyrere gjerde enn den andre plikter å være med på - Lovens krav til landbruksgjerde: Minst 1,10 m høyt Så sterkt og tett at det verner mot hest, storfe og sau - Naboen kan kreve et gjerde som er dyrere, forutsatt at han bærer merkostnadene
Takk for oppmerksomheten! Heidi Anita Skjærvik, advokatfullmektig E-post: has@steenstrup.no For å bestille boka: søk på «Gjerder i beiteområder»