Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering

Like dokumenter
Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Gjennomføringen av pengepolitikken

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5

Finansiell stabilitet 2/08

Hovedstyremøte. 17. desember Vekstanslag for 2009 Gitt av IMF ved ulike tidspunkt i April November 2008

Formuespriser og økonomisk politikk

Hovedstyremøte. 13. august Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 juli Vektet median

Hovedstyret. 31. oktober 2012

Hovedstyret. 10. august 2011

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Hovedstyret. 21. september 2011

Hovedstyret. Internasjonale aksjemarkeder 1. januar september september 2009

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Hovedstyret. 27. oktober 2010

Hovedstyret. 12. mai 2011

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Utsiktene for norsk økonomi i lys av den internasjonale uroen. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Ålesund 15.

Økonomiske perspektiver. Figurer

Gjennomføringen av pengepolitikken

Boligfinansiering i Norge

Hovedstyret. 19. oktober 2011

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Styringsrenten Prosent

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Regionalt nettverk Bodø

Hovedstyret. 19. juni 2013

Hovedstyret. BNP-vekst for 2009 Anslag gitt av IMF ved ulike tidspunkt. Prosentvis vekst fra året før mars 2009

Hovedstyret. 13. mars 2013

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Avveiinger i pengepolitikken

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Hovedstyret. 14. desember 2011

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Hovedstyremøte. 2. november Vekstanslag Consensus Forecasts anslag juni anslag oktober. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Finansiell stabilitet og formuespriser

Hovedstyremøte. 23. april Referansebanene i PPR 1/08 med usikkerhetsvifter. Prosent. Styringsrente. Produksjonsgap KPI

Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre. Sårbarhet og risikofaktorer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Hovedstyret. 16. mars 2011

Hovedstyremøte. Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. 26. september anslag august. 8 anslag september

Finansiell stabilitet 2/07

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Renter og finanskrise

Makrokommentar. Juli 2018

Hovedstyret. BNP-vekst for 2009 Anslag gitt av IMF ved ulike tidspunkt. Prosentvis vekst fra året før mai 2009

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Bodø, 26. april 2013

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Hovedstyret. 15. desember 2010

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Hovedstyret. 22. september 2010

Hovedstyret. 11. august 2010

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet august 2012

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Sandnes Sparebank 31. mai 2011

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median

Hovedstyremøte. 26. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

HOVEDSTYRET 11. MAI 2016

Hovedstyremøte. Finansielle begivenheter. 24. september Bear Stearns, 17. mars. Roskilde Bank, 24. august

Hovedstyret. 20. juni 2012

Hovedstyret. 14. mars 2012

Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn

Utsiktene for norsk økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Sparebank 1, Fredrikstad 4. november 2009

Hovedstyremøte. 24. januar Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. 12 Anslag desember. Norges Bank.

Figur 1.1 Indikator for verdenshandelen. 1) Indeks, januar 2002 = 100. Januar 2002 august

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Utsiktene for norsk økonomi

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Utsiktene for norsk økonomi

Utviklingen i norsk økonomi

Pengepolitikk i skiftende tider. Øystein Olsen 25. oktober 2011

Inflasjonsstyring. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal 31. januar BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før

Pengepolitisk rapport 2/12. Figurer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Makrokommentar. August 2019

Hovedstyremøte. 25. april Vekstanslag Consensus Forecasts. BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 6. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Hovedstyremøte. 16. august BNP-vekst hos handelspartnere (1) Sesongjustert volumvekst fra kvartalet før. Prosent. 1. kv kv.

Utsiktene for norsk økonomi

Hovedstyremøte 3. november 2004

Makrokommentar. Januar 2018

Hovedstyremøte. 31. oktober Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2007

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Mai 2017

Transkript:

Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, UiO Partnerforums vårkonferanse 2009

Vi kan ikke legge skylden på finanskrisen alene på Finansnæringen Sentralbankene Reguleringsmyndigheter Politikerne Markedet eller staten Finanskrisen skyldes en rekke (uheldige) forhold som falt sammen i tid

A. Kinas inntreden i WTO B. dot com bobblen som sprakk C. Inflasjonstyring: strenge mandater og KPI-mål D. Globale ubalanser i konsum- og spareatferd E. Sosial boligbygging i USA F. Verdipapirisering og ratingsbyråenes todelte praksis G. Regnskapsregler og IFRS H. Bigger is better : konkurranselovgivning og TBFs I. Tilsynelatende CSR og Etikk fokus

Norges bytteforhold mot utlandet 1) Pris på eksport/pris på import. 1978 2009 1) Anslag for 2008 og 2009 Kilder: Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank

Inflasjon Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2000 januar 2009 1) KPI 2) KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser. Se Staff M emo 2008/7 fra Norges Bank for en nærmere beskrivelse av KPIXE Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Gjorde det på kort sikt på ønskelig og forsvarlig med lave renter Men renten ble holdt nede for lenge Kapital ble svært billig Risikopremiene redusert Finansmiljø og investorer på jakt etter nye og høyere avkastningsmuligheter gjorde rommet for innovasjon stort

Verdens sentralbankers inflasjonsmål for rentesetting ekskludere råvarer og boligpriser Sentralbankene bør også i større grad ta hensyn til boligprisutviklingen IMF understreker at boligprisene er en viktig driver av konjunkturforløpet. Desto mer liberalt lånemarked et land har, jo større innflytelse får boligprisene, og jo viktigere blir det å ta hensyn til dem. USA har et særdeles liberalt lånemarked, men også Norge blir rangert som liberalt. Fra 1993 til 2007 steg norske boligpriser med 250 prosent, mens konsumprisindeksen (KPI) kun steg med 28 prosent. Konsumprisindeksen tar hensyn til husleieutviklingen når 8 av 10 nordmenn bor i eget hus så blir husleiene nærmest irrelevant. KPI- versus boligprisutviklingen understreker at vi ikke må se oss blind på en relativt lav inflasjon

Varekonsum og boligpriser Indeks. 1. januar 2004 = 100 Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes forening, FINN.no, ECON Pöyry og Statistisk sentralbyrå

Glass-Steagall Act trukket tilbake i 1999 i USA. La til rette for økt grad av verdipapirisering. Lovendringen var sterkt ønsket av finansnæringen. Næringen brukt over 300 millioner dollar på lobbyisme for å oppnå at Glass-Steagall ble trukket tilbake. Rett etter at kongressen opphevet Glass-Steagall, sendte de fire føderale tilsynsmyndigheter ut felles pressemelding; advarte mot risikoene og problemer ved verdipapirisering. påpekte at enkelte banker ikke holdt tilstrekkelig egenkapital for dekning av risiko knyttet til de overdratte porteføljene Men før verdipapirpakkene ble solgt ble de ratet: Alle stolte på ratingsbyråenes vurderinger. Ratingbyråene driver både med rådgivning og verdivurdering. ga råd om sammensetningen av strukturerte finansielle instrumenter, og i etterhånd rating som bekrefter eget råd og mottok honorar for begge deler 44 prosent av ratingbyrået Moody s inntekter i 2006: strukturerte finansielle objekter, dårlig analysearbeid

Gode intensjoner bak relativt nytt regnskapsystem: mark-to-market eller fair value prinsippet MEN: Dersom naboen selger sitt hus for en mistrøstig lav pris, så betyr ikke dette at ditt hus er verdt den samme lave prisen, dersom du uansett ikke har tenkt å selge det. Prinsippet verdsatt til markedspris ( mark-to-market ) ble innført for nettopp å gi økt gjennomsiktighet og mer korrekt verdiansettelse. MEN: gir en medkonjunkturell verdiansettelse som ironisk nok forsterket oppturen og nedturen, dvs. dagens krise

bigger is better skapte TBFs: Ledere elsker fusjoner, mens samfunnsøkonomer tenderer til å være kritiske til dem. Kritiske fordi det ikke finnes grundige empiriske analyser som dokumenterer at synergigevinster er blitt realisert og at fusjoner er lønnsomme. Mange gode studier som dokumenterer hvor verdiødende fusjoner og oppkjøp har vist seg å være i ettertid. Finansnæringen pregte av stor grad av konsolidering norsk eksempel: DnB og Gjensidige Nor fusjonen begrunnet med den økte betydningen av stordriftsfordeler sett i lys av internasjonaliseringen av det norske finansmarkedet, og ønsket om å skape et sterkt og mer konkurransekraftig konsern. Norges Bank slått fast at det finnes ingen entydig oppfatning av om det faktisk eksisterer stordriftsfordeler innen bankvirksomhet. Hvem vaklet ført og mest da finanskrisen kom? DnBNOR

Rentepolitikk og inflasjonsmål Konkurranselovgiving og konsolidering innen finanssektoren Ikke la løsningen på dagen krise bli konsoliderte finansforetak skaper dinosauruser som må reddes av neste generasjons skattebetalere når verden rammes av en ny finanskrise Reglene for eierbegrensninger i finansinstitusjoner Hensikten regelverket er å sikre uavhengige finansinstitusjoner og en uavhengig finansnæring Målsetningen er svært forståelig, men har gitt oss en ledelsesadministrert banksektor Revidering av medsykliske regnskapsregler Håndbøker for CSR og etikk er ikke nok og gir feil fokus