Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus
Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva skyldes det Hvordan diagnostiseres AS Hva bestemmer prognosen ved AS Kjenne oppfølging og behandling av AS
Årsaker til aortaklaffesykdom
Aortastenose epidemiologi AS vanligste årsak til klaffekirurgi i Europa og USA Sykdomsspekter fra aortasklerose (21-26% hos voksne > 65år) til alvorlig AS (2-7%) (Lindroos M. JACC 1993, Stewart BF. JACC 1997) I autopsimateriale er > 50% av isolert AS forårsaket av medfødt bikuspid klaff (Roberts WC. Circ 2005)
Patogenese for degenerativ aortastenose Otto C. NEJM 2008
Subklinisk progresjon av AS Otto C. NEJM 2008
Diagnostikk Klinisk undersøkelse Systolisk ejeksjonspreget bilyd over basis cordis Utstråling til karotider/apex A2 svekket/opphørt hos eldre med alvorlig AS Har pasienten symptomer? Dyspne Brystsmerter Anstrengelsesrelatert synkope Henvises til ekkokardiografi
Diagnostikk hos hjertespesialist Vurdere alvorlighetsgrad, om det foreligger annen hjertesykdom og pasientens totale helsetilstand Undersøkelsesmetoder EKG Ekkokardiografi - hovedverktøy Ved alvorlig AS preoperativ vurdering: Koronar angiografi Rtg toraks Kjevekirurg Spirometri Evt. Doppler halskar
Ekkokardiografi Påvise om bilyden skyldes aortastenose Graderer aortastenosen Måle transvalvulær blodstrømshastighet Beregne trykkforskjell (gradient) over klaffen Beregne aortaklaffeareal (AVA) Vurderer venstre ventrikkels funksjon Påvise eventuell annen hjertesykdom Koronarsykdom Mitralinsuffisiens
Ekkokardiografi er hovedmetode for gradering av AS og oppfølging V 1 A 1 A V Beregner aortaklaffens åpningsareal med Kontinuitetslikningen A*v = A 1 *v 1
Vurdering av alvorlighetsgrad av AS med ekko Mild AS Moderat AS Alvorlig AS Blodstrømshastighet (m/s) 2.5-3.0 3.0-4.0 >4.0 Middelgradient (mmhg) <20 20-40 >40 Aortaklaffeareal (cm 2 ) >1.5 1.0-1.5 <1.0 Aortaklaffeareal indeks (cm 2 /m 2 ) >0.85 0.60-0.85 <0.60 Baumgartner H. EAE/ASE recommendations EHJ 2009
Ved asymptomatisk aortastenose bestemmer alvorlighetsgraden prognose og oppfølging CM Otto, Circulation 1997
Progresjon av AS Progresjon hos asymptomatiske pasienter AVA reduseres 0,12 cm 2 /år Middelgradient øker 7 mmhg/år Maks blodstrømshastighet øker 0,32 m/s/år Raskere progresjon ved DM, nyresvikt, hyperkolesterolemi, koronarsykdom, gamle, VV dysfunksjon CM Otto, Circulation 1997
Symptomer Kommer sent i forløpet Tre kardinalsymptomer Angina pectoris Hos 2/3, hvorav 50 % har koronarsykdom Gj.snittlig 5 års overlevelse etter debut Syncope Anstrengelsesrelatert, evt. sekundær til arytmi Gj.snittlig 3 års overlevelse etter debut Hjertesvikt Gj.snittlig 1 ½ - 2 års overlevelse etter debut
Prognose ved aortaklaffestenose E. Braunwald, Circulation 1968
Behandling av alvorlig AS Hjertekirurgisk Mekanisk hjerteventil Biologisk hjerteventil Transkutan aortaventil implantasjon (TAVI) Biologisk hjerteventil som settes inn med kateterbasert system via arteriesystemet eller gjennom apeks
Kontroll av pasienter med AS Suspekt bilyd - henvises kardiolog for ekko Alvorlig AS med symptomer eller red. systolisk funksjon i venstre ventrikkel henvises hjertekirurgisk senter Asymptomatisk alvorlig AS kontroll hvert ½ år Moderat AS årlig kontroll Mild AS kontroll hvert 2. år 60-80% har behandlingstrengende HT 2 ganger øket mortalitet Øket forekomst av koronarsykdom Mer venstre ventrikkel hypertrofi
Indikasjon for operativ behandling av AS Aortaklaffeareal < 0,6 cm 2 /m 2 bsa Og symptomer Eller økende VV dysfunksjon Moderat AS hos pas. som skal opereres for koronarsykdom eller annen hjertesykdom Pasienter med høy operasjonsrisiko får tilbud om TAVI
Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva skyldes det Degenerasjon, bikuspid klaff, giktfeber Hvordan diagnostiseres AS Systolisk ejeksjonspreget bilyd basis cordis utstrålende til halskar Ekkokardiografi Hva bestemmer prognosen ved AS Symptomer og alvorlighetsgrad av stenosen Kjenne oppfølging av pasienter med AS Regelmessig kontroll hos hjertespesialist Når er det indikasjon for klaffeskifte Alvorlig AS med symptomer eller nedsatt EF