Bilder på forsiden: 1) Flom i Kirkesdalen, Målselv kommune 2012. Foto av Ole Åsheim, NordlysLAB 2) Kvikkleireskred ved Lyngseidet, Lyngen kommune 2010. Foto av Andrea Taurisano, NVE Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 1
Forord Risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms fylke (fylkesros) beskriver store hendelser som kan ramme samfunnet, og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene. Fylket har vært rammet av mange hendelser siden fylkesros 2010. Eksempler på dette er ulike typer skred, langvarige strømbrudd, sperret veg og terrortrussel (nasjonalt). Disse hendelsene har vist at de regionale etatene fortsatt må arbeide for å bedre kommunikasjon og samvirke i situasjoner hvor uønskede hendelser oppstår, selv om vi har erfaringer som viser at man håndterer hendelser godt både lokalt og regionalt. Det er viktig for Fylkesmannen å ha en tett og god dialog med lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktører for å kunne tilrettelegge for best mulig beredskap. Fylkesmannen i Troms har gjennom «Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks» fått samordningsansvaret ved kriser og katastrofer og har ansvaret for den regionale beredskapen. Instruksen innebærer også å gi råd, pådriver- og veilederoppgaver i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket, både på regionalt og lokalt nivå. FylkesROS som dokument og oppfølgingsplan er forankret i Fylkesberedskapsrådet. Hele rådet forutsettes å ha et eierskap til dokumentet og delansvar for oppgavene som følger med. Dokumentet skal være under kontinuerlig utvikling og skal som et minimum revideres hvert fjerde år. FylkesROS er et felles prosjekt og et felles dokument til det beste for de som bor og oppholder seg i Troms. Oppfølgingsplanen vil følges opp gjennom det årlige møtet i Fylkesberedskapsrådet. Fylkesmannen i Troms vil takke alle som har bidratt inn i analysearbeidet og ønske lykke til med det videre arbeidet for et trygt og godt Troms. Tromsø, 7. november 2016 Bård Magne Pedersen Fylkesmann Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 2
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms fylke Innhold Forord... 2 Bakgrunnsinformasjon og forklaringer... 5 1 Innledning... 5 1.1 Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse... 5 1.2 Sentrale begreper... 5 1.2.1 Risiko og usikkerhet... 5 1.2.2 Sårbarhet... 6 1.2.3 Overførbarhet... 6 1.2.4 Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner... 6 1.2.5 Sannsynlighet... 6 1.2.6 Konsekvens... 7 1.3 Prinsipper for samfunnssikkerhet... 8 1.4 Krav til fylkesros... 8 1.4.1 Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks... 8 1.4.2 Instruks... 8 1.4.3 Begrunnelse for utvelgelse av scenario for fylkesros... 10 1.4.4 Målsetting for fylkesros... 11 1.4.5 Oppdatering og revidering av fylkesros og oppfølgingsplan... 11 1.4.6 Risikomatrise... 12 1.5 Oppbygging av dokumentet... 13 2 Særtrekk ved Troms... 14 2.1 Samferdsel... 14 2.2 Næringsvirksomhet/industri... 15 2.3 Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur... 15 2.4 Kulturelle verdier, natur og miljø... 16 2.5 Klimaendringer for Troms... 16 3 Analyser av scenarier... 18 Naturhendelser... 18 3.1 Stormen «Fredrik»... 20 3.2 Flom... 22 3.3 Langvarig vulkanutbrudd Island... 24 3.4 Pandemi... 26 3.5 Solstorm... 29 3.6 Snø- og sørpeskred... 33 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 3
3.7 Jord- og kvikkleireskred... 36 3.8 Fjellskred... 39 3.9 Sperret veg... 43 3.10 Langvarig strømbrudd... 45 3.11 Langvarig strømrasjonering... 48 Store ulykker... 50 3.12 Skipsulykke ved skjervøy kommune i Troms... 51 3.13 Brann i tankanlegg... 54 3.14 Atomulykke... 56 Tilsiktede hendelser... 59 3.15 Radikalisering og terrorisme... 60 3.16 Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur... 64 3.17 Overgrep mot barn... 67 3.18 Enslige mindreåringe asylsøkere... 70 4 Oppsummering og veien videre... 73 5 Vedlegg... 75 5.1 Forkortelser brukt i dette dokumentet... 75 5.2 Deltakere av fylkesberedskapsrådet... 76 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 4
Bakgrunnsinformasjon og forklaringer 1 Innledning 1.1 Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse Fylker og kommuner skal ha en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). I instruks for Fylkesmannens beredskapsarbeid står det at: «Fylkes ROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.» 1 I veileder fra DSB angående kommunens arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse står det at: «En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skaper bedre oversikt, bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet» 2 En vurdering av risiko skal gi et bilde på hva som kan gå galt, sannsynligheten for at noe går galt og hvilke konsekvenser det får. Mens en vurdering av sårbarhet skal avdekke hvor sårbar denne enheten eller systemet er overfor påkjenninger. Den skal også avdekke hvilke tjenester enheten eller systemet kan eller ikke kan utføre ved en hendelse. 1.2 Sentrale begreper 1.2.1 Risiko og usikkerhet Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje og er derfor forbundet med usikkerhet. En vurdering av risiko for en hendelse skal si noe om sannsynligheten for at den skal inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få. 3 ROS analyser er ingen eksakt vitenskap. I fylkesros er alle vurderinger gjort kvalitativt. Der det har vært mulig å benytte sannsynlighetsvurderingene fra Nasjonalt risikobilde (NRB), har vi gjort det, men med noen justeringer for å tilpasse analysen til vårt regionale nivå. Det er viktig å merke seg at det ikke er foretatt sannsynlighetsvurderinger knyttet til tilsiktede hendelser. 1 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken https://lovdata.no/dokument/ins/forskrift/2015-06- 19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen 2 DSB, veileder helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Se lenken: http://www.dsbinfo.no/dsbno/2014/tema/veiledertilhelhetligrisikoogsrbarhetsanalyseikommunen/ 3 DSB, Veileder for FylkesROS, 2014. Se lenke: http://www.dsb.no/global/publikasjoner/2014/tema/veileder_for_fylkes_ros.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 5
1.2.2 Sårbarhet Sårbarhet er et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. 2 1.2.3 Overførbarhet Overførbarhet er når man tar utgangspunkt i et scenario og dette kan overføres til andre områder eller lignende hendelser. Scenarioet «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», kan alle kystkommuner i Troms ha nytte av. Det er overførbart. Det vil si at utgangspunktet for denne analysen kan kopieres over til lignende hendelser også andre steder. Overførbarheten vil være synlig i fylkesros analysene, samt i oppfølgingsplanen. 1.2.4 Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnet er i stor grad avhengig av en rekke fysiske og tekniske infrastrukturer for å fungere. Oppstår det alvorlig svikt i infrastrukturene, er ikke samfunnet i stand til å opprettholde de leveransene av varer og tjenester som befolkningen er avhengig av. Det som er felles for alvorlig svikt i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, er at det raskt oppstår massive forstyrrelser i samfunnet. Kritisk infrastruktur er systemer og anlegg som er helt nødvendig for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner. Dette kan være elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon (EKOM), vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur. 3 Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette er leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Mat, drikke, varme og helsetjenester for eksempel. 2 1.2.5 Sannsynlighet I analysen brukes sannsynlighet som uttrykk for hvor trolig det er at en bestemt hendelse vil skje innenfor et gitt tidsrom. Siden det er «verstefalls scenarier» som analyseres, er anslagene for sannsynlighet basert på mange kilder. For eksempel historiske data og hendelser som har skjedd, lokalkunnskap, fagkunnskaper og andre analyser. Sannsynlighetsvurderingene innenfor tilsiktede hendelser er basert på trusselvurderinger eller utelatt. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 6
Sannsynlighetskategorier Verdi Sannsynlighetsgrad Beskrivelse 1 Svært lav Sjeldnere enn en gang hvert 400. år 2 Lav En gang mellom hvert 100. og 400. år 3 Middels En gang mellom hvert 50. og 100. år 4 Høy En gang mellom hvert 10. år og 50. år 5 Svært høy Oftere enn en gang hvert 10. år 1.2.6 Konsekvens Konsekvensene systematiseres i de fire samfunnsverdiene under. Både de direkte og indirekte konsekvensene av den uønskede hendelsen vurderes og utgjør til sammen hele bildet av hendelsen. Direkte konsekvenser skjer som følge av hendelsen, mens de indirekte konsekvensene skjer som følge av svikt i de kritiske samfunnsfunksjonene. Samfunnsverdi Liv og helse Natur og miljø Økonomi Konsekvenstype Dødsfall, skader og sykdom Langtidsskader på natur Direkte tap Indirekte tap Samfunnsstabilitet Psykologiske og sosiale reaksjoner Påkjenninger i dagliglivet Konsekvenskategorier Verdi Konsekvens Liv og helse: Beskrivelse Natur og miljø: Beskrivelse A Svært små Ingen personskade Ufarlig B Små Få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/ miljø som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år) C Middels Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. D Store Alvorlig personskade/dødsfall på opptil 10 mennesker E Svært store Mer enn 10 døde/alvorlige skadde Miljøskader av stort omfang med middels alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år Store og alvorlige miljøskader. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normaltilstand innen 25 år. Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 7
1.3 Prinsipper for samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhets og beredskapsarbeidet i Norge er bygget opp rundt ansvar -, nærhet likhet- og samvirkeprinsippene. 4 Ansvarsprinsippet; den som har et ansvar i en normalsituasjon, har også et ansvar ved ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet: den organisasjonen man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser. Nærhetsprinsippet: kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: man har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Det fjerde prinsippet ble avdekket som et behov etter evaluering av terrorhendelsen 22. juli 2011. Under denne hendelsen var det et stort behov for samvirke mellom aktørene, men det viste seg å ha vært mangelfullt. 1.4 Krav til fylkesros 1.4.1 Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks Tidligere har Fylkesmannen fått embetsoppdrag fra 13 departement og 9 direktorater. I 2016 er oppdraget blitt gitt samlet i virksomhets- og økonomiinstruks (VØI) og tildelingsbrev. I tillegg har ny samfunnssikkerhet og beredskapsinstruks lagt rammer for Fylkesmannens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap (kom i juni 2015). I VØI kapittel 5.2 Samordningsmyndighet oppgavenummer 5.2.2 samfunnssikkerhet og beredskap står det at Fylkesmannen skal; «Ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesros) med oppfølgingsplan som er utarbeidet i samarbeid med regionale samfunnssikkerhetsaktører, og i tråd med fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks». 1.4.2 Instruks Gjennom ny instruks har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) vært opptatt av å tydeliggjøre fylkesmannens samordningsansvar i alle ledd. 5 4 Regjeringen, Justis- og beredskapsdepartementet. Stortingsmelding 29, 2011-2012 Samfunnssikkerhet. Se lenke:https://www.regjeringen.no/contentassets/bc5cbb3720b14709a6bda1a175dc0f12/no/pdfs/stm201120 120029000dddpdfs.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 8
Det skal skje ved at Fylkesmannen har god oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Han skal drive målrettet forebyggende arbeid, beredskap, krisehåndtering og normalisering. 5 Instruksen sier at Fylkesmannen skal: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. «ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesros) for fylket, i nært samarbeid med regionale aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering» «med utgangspunkt i fylkesros, utarbeide en oppfølgingsplan med ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal være fireårig og oppdateres årlig. Fylkesmannen skal revidere fylkesros ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år» «med bakgrunn i fylkesros, samarbeide med regionale aktører om oppfølging av samfunnssikkerhetshensyn i samfunnsplanleggingen» «ha oversikt over og samordne sentrale myndigheters krav til og føringer for kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid» «holde sentrale myndigheter og regionale aktører orientert om status for samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, og ta opp spørsmål som har betydning utover fylkesgrensen» «samordne det sivile arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og kontakten innen totalforsvaret i fylket» «samordne den sivile planleggingen med Forsvarets muligheter for å gi støtte til det sivile samfunn og med Forsvarets behov for å få sivil støtte» 5 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken: https://lovdata.no/dokument/ins/forskrift/2015-06- 19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 9
Presentasjon av prosjektet Arbeidet med fylkesros har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe, intern arbeidsgruppe, ekstern arbeidsgruppe, referansegruppe og andre bidragsytere. Se organisasjonskart. Figur 1: Organisasjonskart for prosjektet fylkesros for Troms 2015-2016. Planlegging av ny fylkesros startet høsten 2014. Fylkesberedskapsrådet (FBR) ble introdusert for arbeidet i et møte i mars 2015. Her holdt medlemmene et lite innlegg om sine ansvarsområder og en kort sekvens med innledende gruppearbeid ble gjennomført. Underveis i arbeidsprosessen har det vært gjennomført møter i interne arbeidsgrupper ved behov. Fakta, informasjon og opplysninger har vi fått fra interne og eksterne bidragsytere underveis og ved forespørsel. Det har også vært arrangert avsluttende gruppemøter i august 2016. 1.4.3 Begrunnelse for utvelgelse av scenario for fylkesros I veileder for fylkesros er det seks kriterier for valg av scenario: 3 De har potensial for å gi store konsekvenser for befolkningen De berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning De utfordrer den normale beredskapen i kommunene eller fylket Det er usikkerhet knyttet til årsaker, forløp og konsekvenser av hendelsen Det er bekymring i befolkningen for en slik hendelse Hendelsen truer den ordinære produksjonen av offentlige tjenester som befolkningen er avhengig av. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 10
Fylkesmannen har også brukt sin kunnskap til kjente utfordringer i fylket og Nasjonalt risikobilde (NRB) 2014 som bakgrunn for valg av scenarier. I tillegg har sårbarheten til samfunnet og samfunnsfunksjoner påvirket utvelgelse av scenarier og medlemmene av fylkesberedskapsrådet har spilt inn temaer og hendelser til analyse i fylkesros. De har deltatt i gruppearbeid som har ført til det ferdige dokumentet. 1.4.4 Målsetting for fylkesros Et viktig mål for fylkesros er å være et redskap for Fylkesmannen og andre beredskapsaktører i det daglige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Fylkesmannen ønsker å gi en oversikt over kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner i fylket, samt skape en forståelse for sårbarheten i disse og forbindelsene mellom dem. FylkesROS med oppfølgingsplan vil peke på etater og instanser som har ansvar for planlegging for og iverksetting av tiltak som skal redusere sannsynlighet og begrense konsekvensene av uønskede hendelser. Fylkesmannen vil gjennom fylkesros synliggjøre risiko og sårbarhet i Troms for å øke fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap blant kommunalt ansatte, internt i embetet, i andre regionale etater og sentrale myndigheter. Gjennom sistnevnte punkt ønsker man også å bidra til en omforent forståelse av relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer i Troms og styrke beredskapsstrukturene i fylket. 1.4.5 Oppdatering og revidering av fylkesros og oppfølgingsplan FylkesROS vil årlig bli oppdatert med ett til to nye scenario eller revidering/oppdatering av allerede eksisterende scenarier. Det vil bli en fullstendig revidering av fylkesros hvert fjerde år. Oppfølgingsplanen vil bli oppdatert årlig i forbindelse med Fylkesberedskapsrådsmøte. Det vil også bli en fullstendig revidering av oppfølgingsplan hvert fjerde år i forbindelse med rullering av fylkesros. Utvalgte scenario som behandles i oppfølgingsplan 2016-2019 er «Pandemi», «Fjellskred», «Snø- og sørpeskred», «Langvarig strømbrudd», «Sperret veg», «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», «Cyberangrep mot EKOM infrastruktur» og «Radikalisering og terrorisme». Disse ble valgt ut som følge av prioriteringer som ble gjort av FBR i prosess for utvalg av hendelser, samt deres alvorlighetsgrad om hendelsen oppstår. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 11
SANNSYNLIGHET 1.4.6 Risikomatrise Risikomatrisen viser et overordnet bilde av risiko og sårbarhet for Troms fylke. Den er et sammendrag og helhetsbilde over alle analyserte scenarier i fylkesros for Troms. Men den sier ingenting om bakgrunn for at akkurat denne hendelsen har havnet i den eller den ruten i risikomatrisen. For å få svar på det må man gå inn i selve analysene av scenariene. De tre fargekodene beskriver om risiko og sårbarhet for de enkelte scenario er analysert fram til akseptabel (grønn), må sjekkes ut (gul) eller er uakseptabel (rød). Når en hendelse havner i rødt er det nødvendig å sette opp tiltak for å redusere sannsynligheten for at hendelsen oppstår, eller for å redusere konsekvenser ved reell hendelse. Alle hendelsene i rødt er videreført til oppfølgingsplan 2016-2019 for fylkesros. I tillegg til de hendelsene i rødt har vi tatt med tre scenarier som ligger i gult ettersom konsekvensene av slike hendelser blir sett på som store, krevende og vanskelig å håndtere for kommuner og regionale etater alene. KONSEKVENSER Svært høy Svært små Små Middels Store Svært store Stormen «Fredrik» Sperret veg Langvarig strømbrudd Snø- og sørpeskred 5 Høy Cyberangrep mot EKOM - infrastruktur Pandemi 4 Middels Jord- og kvikkleireskred Solstorm Flom 3 Radikalisering Atomulykke Terrorisme 2 Lav Svært lav Langvarig strømrasjonering Brann i tankanlegg Vulkanutbrudd på Island Fjellskred Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms 1 A B C D E Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 12
1.5 Oppbygging av dokumentet Første del av fylkesros omhandler bakgrunnsinformasjon og forklaringer om Troms og arbeidsprosessen med denne risiko- og sårbarhetsanalysen. Analysene i fylkesros er delt inn i tre hendelsestyper kategorisert som naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Dette har vi gjort for å følge den inndelingen som er gjort i Nasjonalt risikobilde 6 og som fremheves i veileder for fylkesros 3. Kommunene er også oppfordret til å gjøre det samme. I kategorien naturhendelser har vi behandlet følgende scenarier «Stormen Fredrik», «Flom», «Stein- og fjellskred», «Snø- og sørpeskred», «Jord- og kvikkleireskred», «Pandemi», «Solstorm», «Langvarig vulkanutbrudd Island», «Langvarig strømbrudd», «Langvarig strømrasjonering» og «Sperret veg». I kategorien store ulykker har vi analysert scenariene «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», «Atomulykke» og «Brann i tankanlegg». I siste kategori, tilsiktede hendelser, har vi behandlet «Cyberangrep mot EKOM infrastruktur» og «Radikalisering og terrorisme». I tillegg er to scenarier som omhandler barn og unge redegjort for med en beskrivelse, altså ikke en analyse av risiko og sårbarhet. Disse to temaene er valgt ut gjennom Sjumilssteget hos Fylkesmannen i Troms og er «Enslige mindreårige asylsøkere» og «Overgrep mot barn». 6 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlig for «Nasjonalt risikobilde», NRB 2014 vedlagt i lenke: http://www.dsbinfo.no/dsbno/2014/tema/nrb2014/ Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 13
2 Særtrekk ved Troms Troms fylke er topografisk og geografisk sammensatt av en kyst med mange øyer, sund og fjorder. Innland grenser til Sverige og Finland. De to største byene, Tromsø og Harstad, ligger på hver sin øy og utgjør nær 2/3 av befolkningen. Tre av de seks største øyene i Norge ligger i Troms. Fylket grenser til Nordland i sør. Her har kommunene et naturlig fellesskap uavhengig av fylkesgrensen. I nordøst grenser Troms til Finnmark med høyfjell og mange fjorder. Troms har et tett samarbeid med Svalbard. Noe som faller naturlig på grunn av gode flyforbindelser. I Troms er det satt av store beiteområder for rein også fra Finnmark. I tillegg er det satt av områder for svenske reindriftsutøvere fra fire svenske samebyer i Troms. Befolkningstettheten er størst i Tromsø by, dette utgjør halvparten av befolkningen. Europaveg 10 har gitt Sør-Troms og Harstad-regionen en viktig ferdselsåre slik at de kommer seg lettere mellom Vesterålen og Lofoten. Topografisk har Troms mange fjell over 1000 meter, dette gir et flott landskap, men også utfordringer for bosetting og infrastruktur. Kåfjord kommune har de fleste med potensielt flest naturhendelser. Steinsprang, steinras, leirras og snøskred forekommer hyppig i Troms. NVE har påtatt seg ansvaret med overvåkning av Nordnes og Gamanjunni. Fjellpartiene overvåkes kontinuerlig. 2.1 Samferdsel Troms har en ytre kyst der befolkningen er vant med påvirkninger som ekstremvær og stormflo. Tromsø sentrum og andre områder har bebyggelse og næringsbygg som står utsatt til om havnivået stiger slik prognosen tilsier fra år 2050 til 2100. Troms har tre elver som kan gi flom av en viss størrelse. Små sideelver og mindre vassdrag har likevel vist seg som de største utfordringene de siste årene. Troms bindes sammen av E6 som går fra sør til nord/øst, med tilførselsveier som E10 i Sør- Troms, Vesterålen og Lofoten, samt FV86/861-855 fra Senja Lenvik, E-8 fra Tromsø og FV866 fra Skjervøy. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 14
Når E6 over Kvænangsfjellet, samt gjennom Kåfjord, stenges gir det flere utfordringer lokalt men også regionalt for Finnmark. E-6 gjennom Kåfjord er gitt prioritet, og en ny tunell skal avhjelpe stans og omkjøring via Nord-Finland. Tunellen er påbegynt og skal stå ferdig i 2018. Det er både internasjonal og nasjonal skipstrafikk som passerer utenfor kysten av Troms. Det kommer spesielt mange skip fra Hammerfest (LNG-transport), Kirkenes og Russland. Årlig er det ca. 100 cruiseanløp i Tromsø. Transport av varer og gods langs kysten har gått noe ned de siste årene. Som en konsekvens av dette har varetransporten på veiene økt. Det finnes tre flyplasser i Troms. Det er Tromsø/Langnes, Bardufoss lufthavn og Sørkjosen lufthavn. Tromsø har den største trafikken. Evenes flyplass ligger i Nordland med litt av flystripa i innenfor fylkesgrensa vår. På Bardufoss ligger 139LV (Luftving), forsvarets helikopterbase er stasjonert her med en betydelig helikopterkapasitet. Forsterket ambulansehelikoptertjeneste finnes på Evenes og i Tromsø. Troms har ikke jernbane. 2.2 Næringsvirksomhet/industri Troms har flere bedrifter som er underlagt storulykkeforskriften i sin beredskapsplanlegging. Det er viktig for stedfastsetting i areal- og samfunnsplanlegging at bedrifter melder seg inn i FAST- registeret til DSB. Registeret er frivillig og viser hvor gass og kjemikalier produseres, oppbevares og selges. Felles for disse bedriftene er at de benytter de samme samferdselsårene som alle andre. Konsentrasjon av bedriftene er knyttet til byene og strategiske knutepunkt på vegnettet. En sammenblanding av næringsliv og bebyggelse har vi noe av i Troms. Gode planverk må til for å hindre uhell, miljøskader og skape trygge lokalsamfunn. 2.3 Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur Kritiske samfunnsfunksjoner for å ivareta mat, vann og varme har noen utfordringer i Troms. Vannforsyning i Troms består i all hovedsak av overflatevann. Maten fraktes på de vegene vi allerede har nevnt. Bortfall av strøm over lang tid skaper også bekymring. Det har vi sett noen eksempler på de siste årene. Forsyningen av kraft i Troms blir forbedret ved etablering av 420 kv linje fra Ofoten til Alta. Kraftnettet er i hovedsak bygd opp som vegnettet. Det går hovedlinjer fra Gratangen i Sør- Troms til Nordreisa i Nord-Troms. Tilførselslinjene er åpne linjenett ut til kysten, noe som gjør Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 15
enkeltlinjer sårbare ved hendelser. Det er spesielt fiskeindustrien og samfunn ved kysten som rammes av lengre strømbrudd. Bygging av linjer for å skape redundans i forsyningslinjene er startet, men mangler fortsatt flere steder. Et svakt forsyningsnett (N-0, forsyning fra kun ei linje) og hendelser med feil på nettet i Ofoten-regionen har påvirket Troms og Nord-Norge ved flere anledninger de siste årene. Overføringsnettet er under oppgradering av lokale selskaper og Statnett. Avhengigheten mellom EKOM og kraft er uendret. Troms har netto underskudd med produksjon av kraft og prognosene til KDS er økende underskudd i årene som kommer. 2.4 Kulturelle verdier, natur og miljø Historisk har fiske og fangst i nordområdene hatt en viktig rolle for Troms. Plasseringen av Polarmiljøsenteret sammen med andre forskningsmiljøer i Troms, er viktig for vitenskapelige undersøkelser og vurdering av klimatiske endringer. Disse endringene kan påvirke samfunnssikkerheten i alle sektorer og fagområder. Reindriftsnæringa som kulturbærer og kommersiell aktør er viktig, samtidig legger den beslag på store areal til beite- og flytteområder. De samme områdene er aktører som skal utvikle og forsyne Troms samfunnet med kraft interessert i. En forbedring av kommunikasjon mellom ulike miljøer og forbedret planlegging vil skape større forståelse og vil kunne bidra til preventiv virkning innen samfunnssikkerhet og forebyggende arbeid. 2.5 Klimaendringer for Troms Klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og skred. 7 Dette er temaer man må ta hensyn til i overordnet planlegging, både regionalt og lokalt. Klimaet i Troms kjennetegnes av en relativt mild og fuktig kyst med betydelige nedbørmengder, og et relativt tørt innlandsklima. Klimaprofil Troms forventer at dette mønsteret ikke endres vesentlig, men muligens vil skillet mellom kyst og innland forsterkes. De beregner at årstemperaturen i Troms øker med 2-5 C, og nedbøren øker med ca. 20 % i løpet av århundret (fram til 2100), sammenliknet med perioden 1971-2000. Det vil bli dager med mye nedbør oftere og mengden nedbør vil være større enn i dag. 7 7 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms mars 2016: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofiltroms Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 16
Økt sannsynlighet Ekstremnedbør Sterk vind Regnflom Snøsmelteflom Tørke Isgang Kvikkleireskred Steinsprang og steinskred Fjellskred Snøskred Jord-, flom- og sørpeskred Stormflo Mulig økt sannsynlighet Forklaring Uendret eller mindre sannsynlighet Usikkert Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann Stor usikkerhet, men mulig økt hyppighet av sterk vind Det forventes flere og større regnflommer. Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag Økt erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan på kort sikt gi økt skredfare, men virke stabiliserende i det lange løp Økt fare som følge av økte nedbørmengder Som følge av havnivåstigning forventes nivået for stormflo å stige Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 17
3 Analyser av scenarier Naturhendelser Naturhendelser blir utløst av naturkrefter og ikke menneskelig aktivitet. Men i enkelte tilfeller er det menneskelig aktivitet som utløser hendelsen, som f.eks. kvikkleireskred og snøskred. Sykdom hos planter, dyr og mennesker går inn under samme kategori. Under naturhendelser er dette analysert; «Stormen Fredrik», «Flom», «Stein- og fjellskred», «Snø- og sørpeskred», «Jord- og kvikkleireskred», «Pandemi», «Solstorm» og «Langvarig vulkanutbrudd Island». Vi har også valgt å legge enkelte følgehendelser inn i denne temabolken, disse er; «Sperret veg», «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering». Disse analysene er plassert ved undertittel «Svikt i kritisk infrastruktur». Storm og ekstremvær Meteorologisk institutt definerer ekstremvær til å være «når været kan bli en fare for liv og verdier». 8 Da utarbeides «ekstremvarsler». Målet ved et ekstremvarsel er å gi befolkningen mulighet til å igangsette tiltak som reduserer konsekvensene av været. Varsel om ekstremvær utarbeides etter er en egen beredskapsplan for meteorologisk institutt. Værtyper som kan forårsake et slikt varsel er sterk vind, store nedbørmengder, stormflo og bølger eller kombinasjon av dem, som hver for seg ikke vil oppfylle varslingskriteriene. Når Meteorologisk institutt sender ut et slikt varsel får ekstremværet navn. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og meteorologer, slik at ikke misforståelser oppstår. Flom Flom oppstår ofte i sammenheng med ekstrem nedbør. Den er naturlig og oppstår stort sett hver vår på grunn av smeltevann fra is og snø, men større flommer oppstår noe sjeldnere. Flom deles inn i hvor ofte den oppstår: 5-, 10-, 50- og 100-årsflom og så videre. I framtiden kan vi komme til å kalle dagens 100-årsflom for 50-årsflom, fordi størrelsen på flommene øker og store flommer oppstår oftere. En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag endres. Endringene i vannføringa henger sammen med endringene i snømagasin. Flere perioder med mildt vær om vinteren og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren. Om våren vil den bli redusert i lavlandet som følge av redusert 8 Meteorologisk institutt ved yr.no: http://www.yr.no/artikkel/hva-er-et-_ekstremvaer -1.4662974 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 18
snødekke, mens den øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføringa blir redusert om sommeren på grunn av mindre nedbør og større fordamping, mens den om høsten øker fordi nedbøren øker. Vulkanutbrudd Vulkanutbrudd med aske og luftforurensing kan øke sårbarheten i ulike samfunnsfunksjoner. For eksempel vil dette forstyrre transport av viktig utstyr, reservedeler mv. Konsekvensen øker med lengden og omfanget av stans i flytrafikken. Myndighetene bør være forberedt på nye utbrudd som kan utfordre samfunnet på ulike måter. 9 Pandemi Pandemier med ulik alvorlighetsgrad registreres på verdensbasis med 10-30 års mellomrom. På 1900-tallet var det tre utbrudd i Norge. Stadig økende reisevirksomhet mellom land og kontinenter gjør det vanskelig å begrense smittespredning. Bedre helse generelt i befolkningen og et bedre helsevesen fører til at sykdommer får mindre alvorlige konsekvenser. 10 Solstorm En svært kraftig solstorm er en uønsket hendelse innenfor «romvær». Solstorm er voldsomme eksplosjoner i solas atmosfære som danner magnetfelt bestående av store mengder partikler, stråling og gass som slynges ut i verdensrommet. 9 9 DSB, NRB 2014. Se lenke: http://www.dsbinfo.no/dsbno/2014/tema/nrb2014/ Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 19
3.1 Stormen «Fredrik» Bakgrunn: Scenariet er hentet fra stormen «Ole» som herjet i begynnelsen av februar 2015 i Nordland og Troms. I mange tilfeller vil ikke en storm i seg selv være noe problem for befolkningen i Troms, men faren for følgekonsekvenser gjør at denne type scenario blir beskrevet i fylkesros. Stormen «Ole» førte til lengre strømbrudd i deler av Troms. Beskrivelse: Det er meldt storm langs kysten av Nordland og Troms etter en lengre kuldeperiode i begynnelsen av februar. Prognosen melder vestlig og nordvestlig sterk storm, vind på rundt 30m/s med vindkast på 35-45m/s (orkan). Det vil også bli høye bølger inn mot land og ved flo kan dette gi lokale oversvømmelser i kyst og fjordstrøk. Signifikant bølgehøyde vil komme opp mot 10-12 meter og enkeltbølger opp mot 18-20 meter lengst ut på kysten. Kombinasjonen av sterk vind og kraftige snøbyger vil gi vanskelige kjøreforhold mange steder. Skredfaren forventes også å øke betydelig i løpet av perioden. Bygder på Senja blir som følge av stormen uten strøm en lengre periode. Enkelte områder og gårdsbruk i Kvæfjord blir også rammet av strømbrudd. Som følge av tidligere snøfall og vindforhold er det nå stor snøskredfare i enkelte områder og flere bygder i Troms står i fare for å bli isolert. Under denne stormen er det Senja som blir hardest rammet i Troms og flere bygder blir isolert som følge av stengte veier og dårlig framkommelighet. Som følge av den sterke vinden vil også sjøveien være vanskelig framkommelig i perioder. Nødetatene vil ha vanskelig for å nå fram til skadested som følge av værforholdene. Kraftselskap som skal utbedre feil ved linjenett vil heller ikke nå fram. Følgekonsekvenser som oppstår under, og i etterkant av stormen kan få stor innvirkning på liv og helse f.eks. langvarig strømbrudd. Men denne type følgehendelse er det gjort egne analyser av i scenariene «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering». Sannsynlighet: 5, svært høy sannsynlighet, hendelse oppstår oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: B, små konsekvenser, få og mindre personskader. Følgehendelse(r): Brudd i kritisk infrastruktur. Ferger og hurtigbåter innstilles. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 20
Veger stenges. (Se analyse om stengt E6) Materielle skader. Strømbrudd. (Se analyse om langvarig strømbrudd og langvarig rasjonering av strøm). Brudd i EKOM. (Se analyse om Cyberangrep). Følgehendelser påvirker kritiske samfunnsfunksjoner som banktjenester/betaling, drivstoff, EKOM mm. Tilgang på mat, medisiner og andre varer kan bli vanskelig en kortere periode, om strømbrudd fører til stengte butikker, apotek og drivstoffpumper. (se analyse om langvarig strømbrudd for mer informasjon). Broer stenges lokalt. Flyplasser stenges. o Helse Ambulansefly- og helikopter settes på bakken. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Vervarslinga for Nord-Norge Forslag til tiltak: a) Videreutvikle værvarsling og stormvarsel for lokale områder/kommuner b) Troms fylkeskommune, utarbeide plan og avtale om alternativ transport for passasjerer innen ferge, båt og buss. Evt. også informasjonsrutiner om situasjonen til sine reisende. c) For tiltak tilknyttet følgekonsekvenser henviser vi til analyser av scenario; «Sperret veg», «Langvarig strømbrudd», «Langvarig strømrasjonering» og «Cyberangrep mot EKOM- infrastruktur». Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Kommunen må vurdere å sikre reservestrøm til institusjoner. Utarbeide plan for flytting av hjemmeboende syke eller plan for ekstra tilsyn. Storm i seg selv vil ikke være en stor utfordring for kommunene i Troms, men følgekonsekvenser vil utfordre driften av helse-, barnehage- og skoletjenesten spesielt. Kommunikasjon mellom og til nødetater vil bli vanskelig om det blir langvarig strømbrudd og kommunen ikke har satellitt-telefon. Påse at dimensjonering og vedlikehold av vann- og avløps tjenester blir gjort. Bruke arealplanlegging som del av forebyggende tiltak for storm og ekstremvær. Beredskapsplaner hvor avtale med entreprenører og andre for levering av aggregat med mer bør vurderes og evt. iverksettes. Nyttige lenker: Meteorologisk institutt, ekstremværet «Ole» Meteorologisk institutt, varsling av farlig vær Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 21
3.2 Flom Beskrivelse: 14. og 15. juli 2012 ble Indre Troms rammet av en stor flom. Mange jordskred og flomskred som ble utløst av intens nedbør. Nedbøren ble målt til 60 mm i løpet av et døgn. Medvirkende faktorer til flommen var høy grunnvannsstand og stor snøsmelting. Flommen medførte skade på jordbruksområder og veier i Målselv, Storfjord, og lokalt i Bardu og Salangen kommune. Mange veier ble sperret og mange bygder ble isolert. Kirkesdalen i Målselv kommune ble hardest rammet av flommen. Her ble flere kritiske infrastrukturer skadet som følge av vannmassene og flomskred. Blant annet ble deler av vegbanen vasket bort. Det førte til brudd i flere kabler, strøm og EKOM (se bilde under). Vannet lagde seg nye veier og oversvømte jorder. Tabell 1: Bilde av veg brudd i Kirkesdalen, Målselv 2012, hvor også kabler ble avrevet. Foto: Ole Åsheim Konsekvensen kan bli større om flommen oppstår i et bebodd område. Sannsynlighet: 3, middels sannsynlighet, mellom en gang hvert 50. år og 100. år. Konsekvens: B, små konsekvenser, få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/miljø som utbedres etter relativt kort tid. (mindre enn 1 år). Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 22
Følgehendelse(r): Flomskred Jordskred Brudd i kritisk infrastruktur som strøm og EKOM Stengte veier Flom i sideelver Hovedansvarlig etat for fagområdet: NVE Forslag til tiltak: a) Etablere/fortsette god dialog mellom Statens vegvesen, Fylkeskommunen, NVE og politiet b) Varsel om stengte veier til gjeldende kommune, næringsliv ol. c) Dialog mellom NVE og respektive kommuner d) Flomvarsel fra NVE og Met.no e) Jordskredvarsel f) Vurdere flomforebygging i utsatte områder g) Regulering av magasinering for å dempe flomtopper h) Utvikle regelverk for etablering av skogsbilveier som tar høyde for flom Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Kartlegging av elver/bekker med potensial for flom. Hensynssoner ved utbygging generelt. Isolerte bygder/områder pga. stengt veg. o Hjemmesykepleie og nødsituasjoner. Kommunal brann- /redningstjeneste. Dialog med lokale entreprenører. Skogsbilveier og uttak av skog arealplanlegging. Se tiltak h) i boks ovenfor. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 23
3.3 Langvarig vulkanutbrudd Island Beskrivelse: Scenariet er hentet fra NRB 2014. Det tar utgangspunkt i et stort utbrudd på Island, som varer i 5 måneder og hvor store mengder aske og gass blir kastet 14 km opp i luften. Med bakgrunn i vulkanutbruddet ved Eyjafjallajökull på Island i april 2010 og følgehendelsene av det analyseres scenariet her. Vulkanutbruddet i 2010 førte til at 110 000 fly (totalt i Europa) ble holdt på bakken. Det var stor usikkerhet om hvilke konsekvenser det å fly gjennom gass og aske fra utbruddet kunne få. Dette innebar også at ambulansefly og helikopter ble satt på bakken, som igjen førte til utfordringer innen syketransport og livredning, spesielt i Nord-Norge. Når askeskyer skaper problemer for luftfarten over lang tid fører det gjerne til uro hos befolkningen. En annen følge av luftforurensning er potensielle problemer for barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer. Ved et slikt langvarig utbrudd vil de økonomiske konsekvensene muligens bli de største og mest langvarige. Et vulkanutbrudd på størrelse med Laki i 1783, er ventet å kunne skje en gang i løpet av 500 år. Et utbrudd på størrelse med Eyjafjallajökull utbruddet er ventet å kunne skje hvert 10. til 20. år. Laki utbruddet er et av de større utbruddene som er registrert med store konsekvenser for befolkningen på Island. 50 % av husdyrene døde pga. gassene fra utbruddet og 21 % av befolkningen døde som følge av hungersnød etter utbruddet. Store utbrudd som det nevnte, vil kunne føre til reduksjon i sollys som slipper gjennom aske- og gasskyene. Det kan også føre til tidligere frost, en kald vekstsesong og reduksjon i avling, men vil ikke føre til øvrige langvarige konsekvenser for natur og miljø. De mest langvarige konsekvensene av et slikt vulkanutbrudd vil i dag kunne bli økonomiske og ikke direkte livstruende. Sannsynlighet: Svært lav, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år. Konsekvens: Middels konsekvenser, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Følgehendelse(r): Stengt luftrom, restriksjoner i luftfart rammer ambulansefly og helikopter. Dårlige avlinger og luftforurensning ved veldig stort og langvarig utbrudd. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 24
Liv og helse, spesielt med tanke på luftforurensning som fører til sykdom og dødsfall blant barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Meteorologisk institutt har ansvar for nasjonal beredskap ved spredning av vulkansk aske frem til 31.12.17. Forslag til tiltak: a) Beredskap for å etablere av alternative transportmuligheter når fly kanselleres over tid. Gjelder post, helse (ambulansefly), redning og persontransport b) Bruke etablerte overvåkningsinstallasjoner og informasjonsrutiner. (svevestøv, pollen, atomberedskap). (NILU)- norsk institutt for luftforskning Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Alle tjenester i kommunene forventes opprettholdt. Endrede vilkår som at barn i perioder må holdes inne, økt press på helsetjeneste, store krav til informasjon og økt behov for vedlikehold av veinett og bygninger. Færre flygninger med ambulansefly og helikopter kan føre til lengre syketransport. Beredskap for akutte sengeplasser. Medisinsk beredskap akutt og kronisk Nyttige lenker: DSB, Vulkanutbrudd når og hvor kommer det neste? (2010) Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 25
3.4 Pandemi Beskrivelse: Scenariet er hentet fra NRB 2014, samt fylkesros for Troms 2010. Pandemier er definert som epidemier av nye infeksjonssykdommer som rammer mer enn 2 verdensdeler. Det er WHO som erklærer pandemier. De mest sannsynlige årsakene til nye pandemier i vår tid er dyreinfluensaer som gjennom mutasjoner smitter mennesker og som deretter fører til smitte mellom mennesker. Under 2009 epidemien (svineinfluensa, H1N1) i Norge ble 900 000 antatt syke, 13 000 bekreftet virologisk. Totalt 1325 sykehusinnleggelser hvorav 181 på intensivavdeling i løpet av en 4 måneder periode. 70 % av pasientene var yngre enn 30 år, 29 dødsfall hvorav 23 i definerte risikogrupper. 14 % av alle legekonsultasjoner var influensarelatert. Andre eksempler på influensapandemier er Spanskesyken (1918-20), Asiasyken (1957-58) og Hong-Kong-syken (1968-70). I NRB (2014) er det lagt opp til at pandemien når toppen etter 6 uker og varer i 4 mnd. 25 % av befolkningen vil bli smittet og sykdommen varer i ca. 10 dager. Inkubasjonstiden er 1-2 dager. 0,5 % av de syke dør som følge av pandemisk sykdom. Innbyggere i Troms pr. 1. januar 2015 var 163 453. 25 % av befolkningen i Troms utgjør 40863 personer. 0,5 % er 817 personer. Det vil si at man i tillegg til antallet som døde i Troms i 2015 (1294) av ulike årsaker kan få en økning på 817 personer i dødsfall som følge av pandemisk sykdom. Hvordan hver kommune vil bli rammet er umulig å si, noen vil få mange syke, mens andre kommuner muligens vil være uberørt av hendelsen. Sykefravær under en pandemi vil være den største samfunnsutfordringen, sammen med håndtering av døde. Under en pandemi vil det ikke bare være faktisk sykefravær fra arbeid, skole og så videre. Fraværet vil også omfatte de som er redde for smitte og de som må ta seg av familiemedlemmer som er syke. Dette sykefraværet vil få store konsekvenser for blant annet samfunnsfunksjoner som utdanningstilbud, barnehagetilbud, helsetjenester og utrykningstjenesten (ambulanse, brannvesen og politi). Disse institusjonene trekkes frem da de er viktige i forbindelse med behandling av syke, hjelp og støtte til pårørende og andre som trenger hjelp under en pandemi. Dødstallet vil sannsynligvis også bli større når indirekte Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 26
dødsfall tas med, som følge av mangel på bemanning til behandling/utrykning i helsevesenet og de andre nødetatene. 10 Det store sykefraværet vil med stor sannsynlighet også føre til redusert kapasitet innen offentlige tjenester og vedlikehold/reparasjon av kritisk infrastruktur. Pandemien vil med stor sannsynlighet føre til frykt og sosial uro i befolkningen. Avmakt og mistillit til myndighetene på grunn av mangel på vaksine kan også oppstå. Kommunene vil ha en svært krevende krisehåndteringsrolle ved pandemi. Kommunen vil få ansvaret for samordning lokalt og må også ivareta krisehåndteringen innen egne sektorområder som helse, skole og ivareta andre samfunnskritiske tjenester. De skal samarbeide og samordne seg med myndigheter som har oppgaver av betydning for vern mot og behandling av smittsomme sykdommer. I en pandemisituasjon er god samhandling mellom kommunal- og spesialisthelsetjenesten av særlig viktighet. Kommunen får også ansvar for å ivareta informasjonsbehovet overfor egne innbyggere, media og overordnet myndighet. Regionalt vil Fylkesmannen som en del av sitt samordningsansvar måtte være kontaktpunkt mellom sentrale myndigheter og kommunen. Fylkesmannen må sørge for bilateral informasjonsflyt mellom sentrale myndigheter og kommuner. De vil også få et ansvar for koordinering mellom kommuner, regionale etater og helseforetak. Sannsynlighet: Høy sannsynlighet, 4, en større pandemi er antatt å kunne ramme Norge en gang mellom 10 til 50 år. Konsekvens: Svært store konsekvenser, E, mer enn ti døde/alvorlig skadde. Følgehendelser: Massefravær i helsesektoren, direkte og indirekte fravær. Antall syke overskrider normalkapasitet. Høyt fravær av nøkkelpersonell kan føre til lengre reparasjonstid på kritisk infrastruktur. Massefravær i utdanningsinstitusjoner som barnehage og skole. Både førstehåndsfravær pga. av egen sykdom, men også fravær som følge av syke barn og foreldre som må tas hånd om. Kritiske samfunnsfunksjoner som vareleveranse og flytrafikk stanser. Se analyse av 10 Regjeringen.no 2014; Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa; https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan_ pandemisk_influensa_231014.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 27
«Sperret veg», «Langvarig strømrasjonering» og «Langvarig strømbrudd» for mer informasjon. Som følge av en pandemi med flere dødsfall enn normalt vil det oppstå problemer ved håndtering av døde. Dette vil by på utfordring i form at lengre oppbevaring av døde før begravelse kan finne sted og begravelsesbyråene kan få utfordringer med blant annet å få tak i nok kister. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Fylkesmannen Forslag til tiltak: a) Utarbeide et omforent organisasjonskart over kommandolinjer innen helsevesenet som viser ansvar og styringslinjer ved pandemisk hendelse. Organisasjonskartet på oppdateres når det er endringer i organisasjonene. b) Se til at kommunene fordeler og gjennomfører vaksinering av målgruppe i prioritert rekkefølge ved oppstått hendelse. c) Ved behov for omdisponering av pasienter og personell må planverk være koordinert mellom helseforetak (regionalt) og kommunalt nivå. d) Utarbeide/oppdatere overordnet regional plan for omdisponering av personell til nøkkelposisjoner. e) Bidra til at riktig informasjon om smittevern kommer ut til befolkningen i den enkelte hendelse gjennom utarbeidelse og etablering av informasjons- og kommunikasjonsstrategier. f) Beredskapsplaner for pandemi g) Øvelser hvor følgehendelser av pandemi er tema. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Høyt sykefravær gir mangel på arbeidskraft som fører til stengte barnehager, skole og sykehjem. Pandemi kan føre til mangel på personell hos nødetater og innenfor andre kommunale tjenester. Spørsmål til kommunene blir hvordan kommunen skal levere sine tjenester til innbyggerne når sykefraværet blir unormalt høyt? Gjennomføring /organisering av vaksinering Utskrivningsklare pasienter fra sykehus (HF) skal hjem, kommunen må gjøre plass for dette. (Frigjøring av kapasitet). Tilby ledig kapasitet til nabokommuner. Nyttige lenker: Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa 23. oktober 2014 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 28
3.5 Solstorm Beskrivelse: Dette scenariet er hentet fra NRB 2014. Solstorm er når det blir eksplosjoner i solas atmosfære, hvor store mengder partikler, stråling og gass med magnetfelt slynges ut i verdensrommet. Jordas magnetfelt beskytter mot solstormer, men ved polområdene er denne beskyttelsen svakere. Scenariet er en 100-års solstorm, altså sammenfall av tre former for solstorm: UV- og røntgenstråling, protonskur og GEO magnetisk storm. Solstormen skjer på et tidspunkt hvor det er en unormal kuldeperiode og denne medfører tekniske problemer med satellitter og satellittbaserte tjenester i et døgn. De største påvirkningene av en solstorm vil være følgekonsekvensene. En solstorm vil i seg selv ikke være farlig, men vil føre til at andre tjenester ikke vil være tilgjengelig over en viss periode. I dette scenarioet estimeres dette til å ville være et døgn. I dette scenarioet er det satt opp to konsekvenskategorier for å vise hvordan en hendelse kan være helt harmløs i seg selv, men følgekonsekvensene vil kunne være såpass omfattende at den klassifiseres som en uønsket hendelse som analyseres i fylkesros. Sannsynlighet: Middels sannsynlighet, 4, en gang mellom hvert 50. og 100. år. Konsekvens: Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader Følgehendelse(r): Bortfall av radiokommunikasjon og EKOM. Problemer for satellittbaserte tjenester. Driftsforstyrrelser og strømbrudd regionalt i sårbare områder. Global Navigation Satellite Systems (GNSS) faller ut som følge av ingen kontakt med satellittene. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Nkom Forslag til tiltak: a) Etablere varslingsrutiner om aktivitet på sola som gir fare for protonskur, UVrøntgenstråling og GEO magnetisk storm. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 29
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Kommunene må vurdere hvordan de kan håndtere en situasjon hvor følgehendelsene av en solstorm oppstår. Regionale strømbrudd, driftsforstyrrelser og problemer med satellittbaserte tjenester, EKOM osv. Nyttige lenker: DSB, NRB 2014 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 30
Skred Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell- og løsmasser. Skred oppstår i ulike former som for eksempel snø-, stein-, fjell-, leir-, kvikkleire- og jordskred. Troms fylke har vært og kan bli rammet av de fleste typer skred. Det vil si at fylket er utsatt for skredfare i mange sammenhenger, men det er snøskred som blir sett på som den hyppigste trusselen. Fjellskred har størst omfang. Snøskred Skråninger med mer enn 30 helling er mulige områder for snøskred hvis løsningsområdet ikke er dekket med skog. Snøskred kan oppstå ved stort snøfall og/eller en vindretning som gjør at det legger seg store snømengder i fjellsiden. Fremtidig klimaendringer kan føre til endring i type snøskred og hvor skredene går i forhold til i dag. Det er fare for snøskred årlig i Troms og hendelser oppstår nesten hvert år, særlig de vintrene med større snøfall. De fleste snøskredene har de siste årene blitt utløst av skiløpere eller scooterkjørere. Snøskred deles i to grupper, løssnøskred og flakskred. Disse to typene skred kan deles videre i typer basert på vanninnhold i snøen, tørrsnøskred og våtsnøskred. Når snøen er helt mettet med vann kan det oppstå en tredje type skred, sørpeskred 11. Jordskred Jordskred, eller flomskred, oppstår gjerne ved kraftig eller vedvarende regn og/eller snøsmelting, stor vannføring, erosjon og høyt vanninnhold i løsmassene. Evt. også i sammenheng med sørpeskred, dambrudd og jøkulhlaup 12. NVE er ansvarlig for å sende ut jordskredvarsel. Kvikkleireskred Kvikkleire er marint avsatt leire med høyt vanninnhold som kan kollapse ved påkjenninger. Skred kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest mennesker som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for skred. Økt belastning (oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt. Skred i kvikkleire vil som oftest skje hurtig, uten forvarsel, og skredene kan bli svært omfattende. Når utrast kvikkleire kommer til ro vil den etter hvert danne en tettere struktur som gjør at den blir mye fastere. Slik leire kan aldri mer bli kvikk. Det er viktig å være klar over at 11 Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) - http://www.nve.no/no/flom-og-skred/fakta-omskred/snoskred/ (11.06.2015) 12 Fakta om skred fra nve.no; http://www.nve.no/no/flom-og-skred/fakta-om-skred/jordskred/ Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 31
kvikkleire i urørt tilstand ikke er en farlig, flytende eller halvflytende masse som ligger inne i bakken og bare venter på en åpning å flyte ut gjennom. Kvikkleira kan i utgangspunktet være like fast som vanlig leire, og kan tåle adskillig belastning (hus, veier, etc.) hvis den behandles forsiktig. Det er først i det øyeblikk den overbelastes og strukturen bryter sammen at den blir flytende. 13 Fjellskred Steinsprang er noe som skjer hele tiden i enkelte områder. Steinskred er en vanlig hendelse som kan oppstå nesten over hele Norge og Troms er ikke noe unntak. Fjellskred skjer mer sjeldent og kan føre til følgekonsekvenser som tsunami om skredet går i sjøen. Figur 1: Definisjon av steinsprang, steinskred og fjellskred. 14 Et verstefall scenario i Troms når det gjelder stein- og fjellskred er at fjellpartiet Ytre Nordnes, indre Nordnes og Jettan skal rase ut og føre til en større tsunami. Denne tsunamien vil ramme tettstedet Lyngseidet mest, men flere bygder og områder i Lyngenfjorden vil også bli hardt rammet. Nordnes er beskrevet som et høyrisikoobjekt. I og med at det er laget en beredskapsplan og det er opprettet varsling for de berørte kommunene ved et fjellskred fra Nordnes vil vi ikke analysere dette scenariet i denne fylkesros. I tillegg til Nordnesfjellet finnes det 77 steder i Troms med ustabile fjellpartier i Troms. 13 Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel. 30.06.09 http://www.ngu.no/upload/geofarer/skred/leirskred/om%20leirskred.pdf 14 Lånt fra Andra Taurisano hos NVE. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 32
3.6 Snø- og sørpeskred Beskrivelse: Snøskred deles inn i tre hoved hendelser. Disse er skred i forbindelse med ferdsel i fjellet, skred mot bebyggelse og skred mot vei. Alle tre hendelsene forekommer årlig i Troms. 1. Ferdsel i fjellet. Hendelser knyttet til ferdsel i fjellet er ofte forbundet med skiløper eller i forbindelse med bruk av skuter, hvor skred utløses ved direkte trykkutløsning på stedet eller fjernutløsning i området. Som eksempel på dette er skredet som ble utløst av skiløpere i Kåfjord ved fjellet Sorbmegaisa i 2012, hvor fem skiturister omkom, og snøskuter-ulykken i Berg kommune i 2013 hvor tre omkom. De senere årene er det etablert en regional skredvarsling for å ivareta varsling og informasjon til de som ferdes i fjellet. Denne tjenesten er ikke beregnet på å gi informasjon om konkrete skredbaner og det forutsettes at det etableres lokale skredvarsler til dette formålet. Regionale skredvarsler er en relativt ny tjeneste som har et utviklingspotensial, både når det gjelder mer treffsikre varsel og i særdeleshet når det gjelder informasjonsformidling til brukerne. Flere samarbeidsformer kan utvikles. Pr. dags dato er det ingen som har det faglige ansvaret for skred i fjellet, det vil si at turoperatører/guider og turfolk er ansvarlig for egen sikkerhet. 2. Skred mot bebyggelse utløses i hovedsak av naturskapte forhold, gjerne i en kombinasjon med relativt mye nedbør, vind, snø-drift og temperaturstigning. I hovedsak er det eldre bebyggelse som er skredutsatt de som er bygd før dagens skredkrav var lagt til grunn. Her kan nevnes skredet i Skarmunken i februar 2000. Ingen omkom, men 5 hytter ble skjøvet på havet og skredet på Breivikeidet i 1997 hvor 2 omkom da et hus ble tatt. Som nevnt under punkt 1, er ikke den regionale varslingen designet for å levere varsler knyttet til konkrete skredbaner. Det forutsettes at den enkelte kommune eller operatør har etablert sine lokale varsler for eksempel tilknyttet bebyggelse og vei. Det er derfor tidligere etablert en egen skredvarslingstjeneste Nordnorsk skredovervåking som har som hovedformål å varsle skredutsatt bebyggelse/konkrete skredbaner. Det er flere kommuner i Troms som ikke har etablert lokal varsling. Nordnorsk skredovervåking skal ikke være en erstatning for en permanent skredsikring, men skal bidra til å øke trygghetsnivået til den enkelte innbygger/bygd inntil det er etablert skredsikring, eller at andre tiltak er iverksatt. Overvåkningen bidrar også til at beredskapsmyndighetene får et bedre beslutningsgrunnlag. For at dette systemet skal være operativt, er det viktig at alle beredskapsaktører har beredskapsplaner og at de er koordinert og øvd. Samarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 33
ledes av Tromsø kommune. 3. Skred mot vei utløses i hovedsak av naturskapte forhold. Skred mot vei vil i mange tilfeller medføre at de normale tjenesteleveransene stopper opp, helt eller delvis, og det må settes inn tiltak for å normalisere samfunnsfunksjonene. For å vurdere stengning av vei, må det være etablert nødvendig overvåkning og forebygging gjennom rassikringstiltak. Når hendelsen inntreffer er det helt vesentlig at alle infrastruktureiere, har beredskapsplaner for omlegging av sin drift, slik at samfunnsfunksjonene i størst mulig grad kan opprettholdes og tjenesteleveransene kan gå sin gang. Sannsynlighet: Svært høy sannsynlighet, 5, oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: C, middels konsekvenser, mindre enn 3 dødsfall. Følgehendelse(r): Brudd i kritisk infrastruktur som vei og kabelnett (strøm og EKOM). Redusert fremkommelighet for tjenesteleverandører Redusert fremkommelighet for nødetater Hovedansvarlig etat for fagområdet skred i fjellet: Ingen utpekt Hovedansvarlig etat for fagområde skred mot bebyggelse: NVE Hovedansvarlig etat for fagområdet skred mot vei: Statens vegvesen Forslag til tiltak: 1) Ferdsel i fjellet tiltak: a) Bidra til bedre metodeutvikling og samkjøring av data regionalt. b) Bidra til forskning og utvikling. c) Bedre informasjon/varsling lokalt. d) Bidra til kompetansebygging i forhold til turoperatører/guider. e) Bruk av utdanningsinstitusjonene i Troms. f) Aktiv kontakt med aktuelle miljøer. g) Nye skuterløyper legges utenfor rasfarlige områder eller etablere tilstrekkelige rutiner for stengning av løyper ved skredfare. h) Beredskapsplaner i) Øvelser Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 34
2) Skred mot bebyggelse tiltak: a) Bidra til at alle kommuner med skredutsatt bebyggelse har etablert lokal varsling, til skredforebygging er etablert b) Etablere skredforebygging c) Bidra til å hindre at ny bebyggelse blir oppført i utsatte områder d) Beredskapsplaner e) Øvelser 3) Skred mot vei tiltak: a) Nødvendig kartlegging b) Skredforebygging c) Overvåkning/stengning/varsling d) Beredskapsplaner for omlegging e) Øvelser f) Forskning og utvikling Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Allerede bebygde områder med skredfare skal analyseres i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, sivilbeskyttelsesloven 14 og 15 samt PBL 4-3. Ved planlagt ny bebyggelse i områder med kjent skredfare, må hensynssoner vurderes. Dialog med NVE som fagmyndighet. Medlemskap i Nordnorsk skredovervåking. Nyttige lenker: NVEs Aktsomhetskart for snøskred Varslingstjeneste fra NVE, varsom.no Tromsø kommune - Nordnorsk skredovervåkning Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 35
3.7 Jord- og kvikkleireskred Beskrivelse: 1. Jordskred. I mai 2015 gikk et jordskred i Sørkjosen, Nordreisa kommune. Her ble det kun materielle skader. En molo ble ødelagt og det ble skader på veg. Ingen bolighus ble tatt. Jordskred som følge av flom i elv (flomskred) skjedde i Lyngen og Balsfjord høsten 2014. Dette førte også bare til materielle skader på infrastruktur. 2. Kvikkleireskred. 3. september 2010 gikk plutselig og uventet et kvikkleireskred i Lyngen kommune. Skredet førte til store materielle skader på hus, biler og fylkesveg 868, men ingen liv gikk tapt. Skredet førte til utfordringer for Lyngen kommune vedrørende transport og trafikk til Lyngseidet som er sentrum i kommunen og for arbeidere, skole- og barnehagebarn som skulle forbi skredet hver dag. Det ble etter undersøkelser og godkjenning av området åpnet en traktorvei i skogen på oversiden av skredgropa. Denne traktorveien tok over trafikk og transport mens fylkesvei 868 var under utbedring over skredgropa. 3. Lignende hendelser. Nasjonalt har Norge hatt mange jord-, leir- og kvikkleireskred. Vi kan nevne kvikkleireskred i Kattmarka i Namsos. Det største kvikkleireskredet Norge har hatt i moderne tid er Rissaskredet i 1978. I Troms skjedde det største leirskredet ved Sokkelvika i Nordreisa i 1959, da startet raset i havet, men forplantet seg til land. Raset tok med seg flere hus og ni mennesker mistet livet. I 1988 var det et leirskred ved Bergneset i Balsfjord kommune, hvor to personer omkom. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 36
Foto: Bildet er tatt kort tid etter Kvikkleireskredet i Lyngen hadde gått (2010) 15. Det gule huset øverst i bildet forsvant også i løpet av noen timer. En person ble tatt av skredet, men reddet ut av huset mens det lå i sjøen. Sannsynlighet: 4, høy sannsynlighet, en gang mellom hvert 10. år og 50. år. Konsekvens: Middels konsekvens, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Følgehendelse(r): Brudd i kritisk infrastruktur som vei, kabelnett (strøm) og EKOM. Forsøpling/forurensning som følge av at materialer fra bygninger og biler havner i havet. Hovedansvarlig etat for fagområdet: NVE Forslag til tiltak: 1. Jordskred tiltak: a) Oppdatering av aktsomhetskart b) Helhetlig ROS analyse som dekker kjente jordskredområder. c) Hensynssoner elver og bekker ved nyetablering til boligformål. 15 Bildet er lånt av NVE ved Andrea Taurisano. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 37
d) Arealplanlegging e) Flomsikring f) Skredsikring 2. Kvikkleireskred tiltak: a) Helhetlig ROS analyser kommunalt. b) Utvikling av aktsomhetskart, evt. kartlegging av grunn før arealer frigjøres for bygging. c) Arealplanlegging d) Samarbeid mellom kommunen og NVE e) Samarbeid mellom kommunen og entreprenører Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Allerede bebygde områder på (kjent) leirgrunn skal analyseres i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, sivilbeskyttelsesloven 14 og 15 samt PBL 4-3. Ny arealplanlegging på kjente områder med marin leire og nyoppdagede områder med marin leire skal behandles innenfor PBL 4-3. Kommunen må ha dialog med NVE som fagmyndighet. Nyttige lenker: NGU, Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel. 30.06.09 NVE, Flaum og skred Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 38
3.8 Fjellskred Beskrivelse: Det er i Troms registrert 125 ustabile fjellpartier, spredt i hele fylket, selv om mange er sentrert rundt Lyngenfjorden. Det er fortsatt usikkert om det er reell bevegelse i alle fjellene, noe NGU og NVE arbeider med å kartlegge. Av de registrerte 125 ustabile fjellpartiene er det påvist bevegelse på ~10 lokaliteter ved GPS. Andre fjell viser bevegelse i InSAR data, men det kan også være bare overflate bevegelse. InSAR gir satellittbilder som tas av samme område ved flere anledninger og man kan hente ut tidligere tatte bilder slik at man kan korte ned undersøkelsestiden for å se bevegelse i fjellet. De fjellene som er påvist bevegelse på må undersøkes nærmere for å bekrefte eller avkrefte fare for fjellskred. Nordnes-fjellet og Gamanjunni i Kåfjord kommune er høyrisikoobjekt i Troms. Fjellene er under kontinuerlig overvåkning, og det er laget beredskapsplan for en fjellskredhendelse for Nordnes. Derfor vil ikke fokus være på dette fjellet i denne fylkesros. Sekundæreffekt, flodbølge TEK10 7-4, krever beredskapsplan lokalt. Lokalt og regionalt er det ikke nødvendig å lage beredskapsplan for ustabilt fjell før det blir registrert som høyrisikoobjekt av NVE. Beredskap for Nordnes fjellet kan overføres til andre ustabile fjellpartier, men overvåkningen som er etablert kan ikke flyttes. Dvs. at andre fjell som har store registrerte bevegelser trenger eget overvåkningsutstyr. Figur 2: Det er registrert 125 ustabile fjellpartier i Troms, bildet over viser en oversikt over lokasjon. Bildet er lånt av NGU. 16 16 Bildet er lånt av NGU ved Martina Bøhme. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 39
Etter denne analysen av Fjellskred ble gjennomført har det kommet en ny rapport fra NVE som omhandler «fare- og risikovurdering av ustabile fjellparti». 17 Sannsynlighet: Svært lav, 1, sannsynlighet. Hendelse kan oppstå mellom en gang hvert 100. og 400. år. Konsekvens: Svært store, E, konsekvenser. Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet. Følgehendelse(r): Stengt adkomst forbi rassted/ fare for ras. Svikt i kritisk infrastruktur som følge av ras som bryter strømlinjer, vannledninger, EKOM og liknende. Nordnes: Stengt adkomst nordover (E6) gjennom Kåfjord til Nordreisa, Kvænangen og Finnmark fylke, omkjøring via Finland. Hovedansvarlig etat for fagområdet: NVE Forslag til tiltak: a) Årlig revidering av objektplaner for fjellskred b) Kommunene er gjennom PBL pålagt å ha en aktørplan for nasjonalt nominerte fjellskred. c) Infrastruktureiere og regionale aktører skal utarbeide handlingsplaner tilpasset objektplaner og aktørplaner. d) Videreføre/oppdatere regional ROS analyse iht. 125 ustabile fjellpartier i Troms. e) Utarbeide/revidere oversikt over potensielt store skred i Troms. f) Etablere tettere samarbeid mellom fjellskredmiljøene i Møre og Romsdal og Troms. g) Beredskapsplaner h) Øvelser Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Overholde krav i Sivilbeskyttelsesloven, PBL samt TeK10 angående krav til bygging, regulering, beredskapsplanlegging, varsling og øving. Dialog med NVE som fjellskredansvarlig i forkant av og under arealplanlegging Nyttige lenker: NVE NVE - Nasjonal beredskapsplan for fjellskred, nve.no NGU rapport 2013.021 17 NVE, rapport 77 2016, Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti. Faresoner, arealhåndtering og tiltak; http://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_77.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 40
Svikt i kritisk infrastruktur Eksempler på kritisk infrastruktur er kraftforsyning, vegnett, vanntilførsel, tele- og datakommunikasjon. I større eller mindre grad er de gjensidig avhengige av hverandre, og konsekvensene av svikt har dermed en sektorovergripende karakter. 18 Brudd i EKOM blir behandlet under «Tilsiktede hendelser», og herunder i analyse «3.16 Cyberangrep mot EKOM infrastruktur». Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner henger sammen eller er avhengige av hverandre for å fungere. «Avhengighetene mellom funksjoner i et moderne samfunn er så store at hvis én funksjon settes ut av spill, forplanter problemet seg videre til andre områder» 19 Langvarig strømbrudd Et kortere strømbrudd eller svikt i kraftforsyningen i et område er noe alle opplever fra tid til annen. Langvarig strømbrudd, over 24 timer, fører flere farer med seg som man ikke trenger tenke på ved kortvarige brudd. Blant annet har mange boliger og institusjoner i dag kun elektrisk oppvarming, og ved langvarig strømbrudd på vinterstid vil boligen bli svært kald. I dagliglivet har elektrisitet gått fra å være et gode til å bli en nødvendighet. I det moderne samfunnet er EKOM (elektronisk kommunikasjon) og en rekke kritiske funksjoner som dekker samfunnets grunnleggende behov avhengig av strøm. Kraftforsyningen er en infrastruktur som praktisk talt alle de øvrige sektorene er avhengig av. Elektrisk kraft er ikke bare en innsatsfaktor som alle andre, men en underliggende forutsetning også for bruken av de øvrige innsatsfaktorene, enten det er arbeidskraft eller maskiner. Det vil si at alle andre infrastrukturer som helse, utdanning, transport og EKOM med flere, er avhengig av elektrisk kraft. Ledningsnettet i Ofoten kan være en begrensning i perioder hvor Nord-Norge ikke er selvforsynt med strøm. Økt forbruk aktualiserer denne ledningen, og den er en forutsetning for at den planlagte 420 kv linjen mellom Balsfjord og Hammerfest skal fungere optimalt. Linjen skal etter planen stå ferdig i 2016 mellom Balsfjord og Hammerfest, mens linjen fra Ofoten til Balsfjord ble ferdigstilt i 2015. Linjen mellom Ofoten og Balsfjord er ment som en sikring av den forventede veksten i strømforbruket i Nord-Norge. I et regionalt perspektiv vil fortsatt nordre del av Nordland, Troms og Finnmark være sårbar, ettersom linjenettet ikke er sterkere enn svakeste ledd, selv med nybygging av 420 kv gjennom vårt fylke. 18 NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» 19 Nasjonalt risikobilde (NRB) 2014: http://www.dsb.no/global/publikasjoner/2014/tema/nrb_2014.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 41
Sperret veg Hendelsen sperret veg er noe som oppstår årlig i Troms. Det kan være steinsprang, steinskred, snøskred, bilulykker eller andre hendelser som fører til at vegen blir stengt. Det som avgjør om det får større konsekvenser er varigheten og om det finnes omkjøringer eller ikke. Foto: To bilder av hendelser som har ført til stengt vei i Troms. Øverst et bilde fra snøskred i Holmbuktura, Tromsø kommune, 1. mars 2013. Nederst et bilde fra E6, Kåfjord kommune, 23. juni 2009. 20 20 Bildene er lånt av Statens Vegvesen ved Karl Martin Eriksen. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 42
3.9 Sperret veg Beskrivelse: Scenariet er hentet fra en reell hendelse som oppstod natt til søndag 10. mai 2015, da det gikk et undersjøisk skred ved Sørkjosen i Nordreisa kommune. Skredet tok med seg deler av E6, en molo og et bryggeanlegg med båter ut i havet. Veien ble øyeblikkelig stengt og det er ingen omkjøringsmulighet i nærområdet. E6 er sperret i ca. fire døgn. I dette området er ikke E6 bare hovedferdselsåren gjennom Nordreisa, fra Kåfjord til Skjervøy og Kvænangen, samt mellom Troms og Finnmark, men også all lokaltrafikk kjører på denne veien. Omkjøringen over Skibotn og E8 gjennom Finland tar ca. 6 timer ekstra. Det vises samtidig også til lignende hendelser, herunder steinskred i Kåfjord over E6 ved Nordnes, stengt fjellovergang Kvænangsfjellet. I området Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen og E6 mellom Troms og Finnmark er det høy sannsynlighet for at veien blir stengt årlig. Snøvinteren 2000 ble det besluttet samordning av Fylkesmannen i Troms som følge av 36 stengte veier samtidig i fylket. Om hendelsen oppstår i Kåfjord kan man bruke Lyngenferga som omkjøringsveg, men ved hendelse i Nordreisa vil ikke dette være mulig. Sannsynlighet: Svært høy, 5, sannsynlighet. Hendelse kan oppstå oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: Små konsekvenser, B, få og mindre personskader. Konsekvensen kan bli større om helsevesenet og nødetatene Ikke kommer fram til skadested eller transportert skadde til sykehus. Følgehendelse(r): Transport av varer og mennesker må kjøres via E8 i Finland, 6 timer omkjøringsvei. Må forventes å bli forsinkelser i syketransport og andre leveranser. Kommunalt og privat ansatte kommer seg ikke på jobb. Befolkningen vil oppleve forstyrrelse i dagliglivet/samfunnsstabiliteten. Lokale bemanningsproblemer, se «Pandemi» for nærmere analyse. Miljømessig forsøpling i havet som følge av det skredet fører med seg ut i vannet. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Statens vegvesen Troms Fylkeskommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 43
Forslag til tiltak: a) Veien på Kvænangsfjellet er planlagt utbedret. 21 b) Tunell gjennom Kvænangsfjellet. c) Tunell mellom indre og ytre Nordnes, Manndalen. d) Etablere avtaler om beredskap i fergeforbindelser/båttransport. e) Utarbeide ROS analyse for sikkerhet og framkommelighet på og ved vei i Troms. f) Beredskapsplaner for sperret veg g) Øvelser Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Kommunen må etablere samarbeid med nabokommuner med tanke på å levere hjemmetjeneste og annen helsetjeneste til områdene/bygder som er isolert/avskåret fra kommunehelsetjenesten. Skolebarn må kjøres til annen skole og barnehagebarn må få midlertidig opphold et annet sted. Samarbeid med nabokommuner angående nødetater og deres tjenester. Omdisponering av bemanning i kommunen. Kan man omfordele ansatte innen helse og undervisning slik at institusjoner (sykehjem, skole osv.) og hjemmetjeneste er bemannet best mulig. Styrke akuttkapasiteten på sykehjem. Ansvarlig for kommunale veier. Nyttige lenker: DSB 2014, Risikoanalyse av brann i tunnel delrapport til Nasjonalt risikobilde 21 Statens Vegvesen, oppstart av områderegulering E6 Kvænangsfjellet, se lenke; http://www.vegvesen.no/europaveg/e6kvanangsfjellet/nyhetsarkiv/oppstart-av-omr%c3%a5deregulering-e6- kv%c3%a6nangsfjellet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 44
3.10 Langvarig strømbrudd Beskrivelse: Scenariet er basert på flere hendelser av bortfall av strøm i Troms de siste årene. En av hendelsene var feil i sentralnettet den 29. januar 2015, som medførte lengre strømutfall i Troms Fylke og deler av Finnmark. Scenariet tar også for seg lokale hendelser som har medført lengre avbrudd i lokal og regional forsyning. Stormen Ole som mellom 6.-8. februar 2015 raste gjennom distriktet og mørkla store områder er eksempel på en slik hendelse. Det vil variere hvordan ulike institusjoner klarer å drive forsvarlig uten strøm. Flere institusjoner har aggregat som dekker lys og medisinsk utstyr. Sykehus har aggregat som dekker deres kritiske behov og varme, men normal drift er ikke mulig å holde i gang ved langvarig strømbrudd. Det vil kun være akutt og kritisk behandling som vil bli prioritert gjennomført operasjonelt ved lengre strømbrudd. Sykehjem og omsorgsboliger vil også være sårbare da oppvarming ofte baseres på elektrisitet, sårbarheten blir spesielt stor dersom utfall skjer i frostperioder. Mange boliger har heller ikke annet enn elektrisk varme tilgjengelig, i tillegg vil man normalt være avhengig av strøm for å oppbevare og tilberede mat. For handelsnæringen og industri vil konsekvensen av utfall innebære nedstenginger. Dagens sentralnett har ikke redundans i forsyningen til Troms Fylke, dette vil endre seg når Statnett sin pågående etablering av ny 420 kv forbindelse i nord er gjennomført. I tillegg består dagens regionalnett av områder uten reserveforsyning, noe som kan påvirke lokal forsyning ved ulike hendelser. Sannsynlighet: Svært høy sannsynlighet, 5, oftere enn en gang hvert 10. år. Konsekvens: Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Følgehendelse(r): Innstilling av ferger og hurtigbåter ettersom kaianlegg er avhengig av strøm. Manglende tilgang på drivstoff. Pumper til og desinfisering av drikkevann stopper opp. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 45
Hjemmeboende syke trenger mer hjelp/tilsyn, sykehjem uten nødstrøm, helsevesenet generelt får vanskeligheter med å levere sine tjenester ved strømstans. Skole og barnehage vil bli stengt. Mange boliger, spesielt i byene, har ikke annen oppvarming enn strøm. Hovedansvarlig etat for fagområdet: KDS Forslag til tiltak: a) Installere aggregat i forhold til infrastruktur/samferdsel b) Regelmessig oppdatering og oppfølging av nettselskapenes ROS analyser. c) ROS analyse for kraftsituasjonen og overføringsnett på nasjonalt nivå. d) Reservestrøm til kritiske samfunnsfunksjoner. e) Vedlikehold og opprettelse av reservestrøm innenfor helsesektoren. f) Vedlikeholde /etablere møtepunkt mellom KDS(Kraftforsyningens Distriktssjef), EKOM, NKOM og relevante nødetater. g) Nettselskaper og kommuner må fortsette samarbeid med å prioritere institusjoner og områder ved rasjonering av strøm. h) Oppgradere alle basestasjoner som dekker kommunesenter/kommunehus hvor kommunal kriseledelse vil oppholde seg med inntil 72 timer driftstid. 22 i) Beredskapsplaner for kraft j) Øvelser med tema innenfor langvarig strømbortfall Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Etablere backup/lagring for kritiske IT- systemer. Sette opp/skaffe telefon for varsling til nødetater og helsetjenesten (vurdere satellitt- telefon). Etablere/vedlikeholde aggregat til institusjoner (alders- og sykehjem, andre kritiske boliger). Etablere plan for pasienter med behov for medisinteknisk utstyr som trenger strøm. Omdisponering av nøkkelpersonell til helseomsorgen dersom skoler og barnehager stenger. Opprette opplysning til særskilt sårbare grupper (syke hjemmeboende, fremmedspråklige og liknende grupper). Etablere beredskapsplaner for landbruk, dyrevelferd, havbruk og næringsmiddelindustrien. 22 Jfr. Brev fra Post og teletilsynet (PT har byttet navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndinghet (Nkom).) pr. 06.02.2014 til Fylkesmannsembetene angående pågående prosjekt «Forsterket EKOM» om utbedring av basestsjoner. Et samarbeid mellom Nkom og DSB. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 46
Opprette beredskapsplaner for øysamfunn som kan bli isolert da ferger og hurtigbåt ikke kan legge til kai. Evt. alternativ transportplan. Nyttige lenker: Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner modell for overordnet risikostyring, fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Robust elektronisk kommunikasjon veiledning og råd til kommuner. Fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 47
3.11 Langvarig strømrasjonering Beskrivelse: Scenariet er hentet fra NRB 2014, men nedskalert i forhold til rammet befolkning. Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon beredskapsplan med prioriteringer. Det har vært to sesonger med lite nedbør i forkant av hendelsen og det er lav fyllingsgrad i vannmagasiner. I tillegg fører tidlig og kald vinter til stort strømbehov. Importmulighetene er også begrenset pga. en stram kraftsituasjon ellers i Norden og Europa. Fra 1. mars pålegges kraftkrevende industri å koble ut, samtidig som kvoterasjonering innføres. Fra 15. mars iverksettes sonevis roterende utkobling, dvs. soner kobles ut i en roterende tidssyklus. Sykehus og kritiske samfunnsfunksjoner prioriteres, mens øvrige kunder har tilgang til elektrisitet 2x4 timer pr. døgn. Rasjoneringen avsluttes når vårsmeltingen begynner. Ettersom det ikke er beregnet nedgang i nedbør i Troms de neste 85 årene er det lav sannsynlighet for langvarig strømrasjonering som følge av ekstrem tørke i Troms fylke. 23 Sannsynlighet: Lav sannsynlighet, 2, en gang mellom hvert 100. til 400. år. Konsekvens: Middels konsekvens, 3, færre enn tre døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange små personskader. Følgehendelse(r): Manglende EKOM både i bedrifter og for private. Dårlig dekning for varsling og kommunikasjon til og mellom nødetater. Stengt industri, permitterte ansatte. Stengt skole og barnehage, hjemmeværende foreldre. Bensinstasjoner og matbutikker stenger pga. ikke strøm til betalingsterminaler, fryselager, kjøleprodukter og drivstoffpumper. Apoteker stenger og gjør tilgang til medisiner vanskelig. Innstilling av ferger og hurtigbåter pga. kaianlegg er avhengig av strøm. 23 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms, se lenke; https://www.fylkesmannen.no/images/bilder%20fmtr/plan/klimaprofil_troms_kss-januar- 2015.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 48
Hovedansvarlig etat for fagområdet: KDS Forslag til tiltak: a) Kraftselskap bør gå i samarbeid med kommunene for å prioritere institusjoner og områder ved rasjonering av strøm. Om denne jobben er gjort bør den oppdateres og vedlikeholdes. b) Installere aggregat ved ferge- og hurtigbåt kai for å hindre stopp i ferge- og hurtigbåt trafikk. c) Kraftselskaper bør internt arbeide med beredskapssystemer for kommunikasjon mellom operasjonsrom og produksjonsobjekter i egen infrastruktur. d) Vedlikehold av overføringslinjer. e) Hogging av skog rundt luft linjer. f) Planlegge å bygge redundans der man i dag har etablert N-0. (Senja, Ibestad, Kvaløya, Vannøya, Skjervøy og Arnøya) g) Aggregat på viktig infrastruktur som basestasjoner og annet EKOM-utstyr. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Kommunene må oppdatere og revidere helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan i henhold til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunal plan for håndtering av syke, eldre og pleietrengende hjemmeboende pasienter ved langvarig strømrasjonering. Skoler og barnehager og andre institusjoner vil kunne stenge som følge av mangel på oppvarming. Kan føre til ressursmangel i andre ledd i kommunal tjenesteleveranse. Øysamfunn kan bli isolert da ferger og hurtigbåt ikke kan legge til kai. Det er et kommunalt ansvar å ha beredskapsplan for nødhjelp og evakuering av øysamfunn innenfor kommunegrensen. Nyttige lenker: DSB, Klimahjelperen En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning etter plan- og bygningsloven Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 49
Store ulykker Store ulykker er en fellesbetegnelse for hendelser utløst av systemsvikt i tekniske anlegg eller innretninger. Systemsvikt omfatter både menneskelig svikt, teknisk svikt og organisatorisk svikt. Innenfor temabolken store ulykker er scenariene; «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», «Brann i tankanlegg» og «Atomulykke» analysert i denne fylkesrosen. Skipsulykke og akutt forurensning Denne type hendelse blir mer aktuell ettersom Nordøstpassasjen sannsynligvis vil få lengre perioder med åpent farvann. Det varierer noe fra år til år hvor mange skip som bruker denne passasjen. I 2014 var det kun seks seilas, mens det i 2013 ble det registrert 16 seilas. Brann i tankanlegg I Troms er det to store tankanlegg som håndterer lossing fra båt og lagring av drivstoff. Med utgangspunkt i teknisk svikt eller menneskelig svikt kan det oppstå uhell og brann som beskrevet i analysen. Atomulykke Atomulykker kan inntreffe ved de fleste typer atomanlegg; kjernekraftverk, anlegg for produksjon og behandling av reaktorbrensel (gjenvinningsanlegg) eller annet spaltbart materiale, og anlegg for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. I tillegg kan alvorlige ulykker oppstå ved transport av reaktorbrensel. 9 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 50
3.12 Skipsulykke ved skjervøy kommune i Troms Beskrivelse: Scenariet er hentet fra NRB 2014, men flyttet fra Vestlandskysten til kystområdet utenfor Arnøya i Skjervøy kommune. Bilde 1: Kartutsnitt over Skjervøy kommune og en større del av Troms Hendelsen tar utgangspunkt i en kollisjon mellom en oljetanker og et cruiseskip. Det er havtåke i området, noe som fører til dårlig sikt. Den fullastede oljetankeren er lastet med 115000 tonn råolje og 2300 tonn bunkersolje. Det er et mannskap på 22 personer om bord på oljetankeren, mens det er 2350 personer om bord på cruiseskipet, inkludert passasjerer og mannskap. Som følge av teknisk svikt, mister cruiseskipet manøvreringsevnen, og med en fart på 12 knop kolliderer det med den fullastede tankeren. I løpet av 45 minutter brekker tankskipet i to, noe som straks medfører et stort utslipp. I løpet av det påfølgende døgnet lekker til sammen 100000 tonn råolje ut. Oljeutslippet vil ramme sjøfugl i området og vil føre til katastrofale tall for tapt fugl. Annet dyreliv vil også gå tapt i dette området og fiskeoppdrettsanlegg i nærheten vil få vanskeligheter eller måtte gjennomføre nedslakting. Om oljen driver i land vil det få følger også for dyrelivet på land og føre til at miljøansvarlige i de berørte kommunene og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Troms vil måtte jobbe med saken over lengre tid. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 51
Ved skipsulykker uansett størrelse vil alle involverte parter arbeide ut fra en prioritering hvor liv og helse er første prioritet, miljø er nr. to og materielle verdier prioriteres som nr. tre. Hovedredningssentralen (HRS) vil fokusere på å evakuere fra båtene. Når denne jobben er gjennomført vil Kystverket ta over ansvaret for ulykkesstedet pga. forurensningen. Her må det organiseres et samarbeid mellom Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i de nærmeste kommunene og Kystverket, pluss frivillige organisasjoner. Lokalt må det opprettes evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i kommunen hvor passasjerer og mannskap fra cruisebåt og tankskip kommer i land. Situasjonen vil kreve interkommunalt samarbeid som følge av mange evakuerte fra skipene. Samarbeid mellom lokal redningssentral (LRS), kommunen, flere statlige aktører og frivillige må organiseres. Fylkesmannen vil kobles inn på grunn av størrelsen på hendelsen. Det vil opprettes kontakt med Fylkesberedskapsrådet og mulig samordning. Sannsynlighet: Svært lav, 1, sannsynlighet. Sjeldnere enn en gang hvert 400. år. Konsekvens: Liv og helse: Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde. Natur og miljø: Langvarig (mer enn 25 år). Sjøfugl i store mengder vil dø. I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet. Følgehendelse(r): Brann i cruiseskip. Overflatebrann rundt tanker og cruiseskip. Lekkasje av 100.000 tonn råolje det første døgnet etter kollisjonen. Hovedansvarlig etat for fagområdet: HRS: Søk og redning Kystverket: Havarist og akutt forurensning Forslag til tiltak: a) Revidere plan for nødhavner. b) Sikre gode varslingsrutiner for å hindre dobbelbooking av ressurser. c) Sette opp en generisk prinsippskisse for etablering av nød-hall til mottak og registrering av evakuerte. d) Overvåking av skip i norsk farvann og kommunikasjon mellom overvåkingssenter og kommuner ved hendelser varsling fra LRS til kommune. e) Sikre gode varslingsrutiner mellom LRS, helseforetaket UNN og kommuner under hendelsen. f) Beredskapsplaner for liv og helse. g) Beredskapsplaner for akutt forurensning. h) Delta på/organisere øvelser spesielt om å håndtere store mengder evakuerte, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 52
informasjon og media. i) Felles øvelser for etater med ansvar i hendelsen med tanke på kommunikasjon og informasjonsflyt. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Kystkommuner bør ha eget tiltakskort for skipskollisjon i beredskapsplanen. Mottak av mange mennesker, både fra båter som er direkte rammet av ulykken, men også redningsmannskaper, media med flere. Etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS). Iverksetting av IUA. Etablering og drift av presse og mediesenter. Nyttige lenker: Kystverket, 2015, «Beredskapsanalyse. Verstefallshendelser akutt forurensning vurderinger og anbefalinger» Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 53
3.13 Brann i tankanlegg Beskrivelse: Scenariet er hentet fra NRB 2014. Analysen er hovedsakelig basert på to tankanlegg i Troms spesielt, disse er Gangsås i Harstad og Skjelnan i Tromsø. Hendelsen er nedskalert, men ikke spesifisert til et spesielt tankanlegg i Troms da konsekvensene kan bli noenlunde lik ved begge anleggene. Overførbarhet har vært vektlagt i dette scenariet og kan derfor enkelt overføres til å gjelde alle tankanlegg i Troms uansett størrelse. De nevnte to tankanleggene i Troms er underlagt storulykkeforskriften 24 og Seveso II forskrift. Det oppstår en eksplosjonsartet brann ved lossing av bensin fra tankskip til landtanker. Brannen utvikler seg raskt på piren der tankskipet er fortøyd. Rask overtenning av tankskipet med til sammen 7.000 m³ diesel og 11000 m³ bensin. Etter 15. minutter tar to landtanker fyr hver med 20.000 tonn bensin og dette utvikler seg til en eksplosjonsartet brann. Det blir klart at dette er en ukontrollert brann, som utløser full alarm og evakuering av oljeterminalen. Natur og miljø vil bli akuttpåvirket av hendelsen, men vil ikke få store konsekvenser over tid. Man anser muligheten for kortvarig luftforurensning som stor, som følge av røyk og sot. Det vil også bli utslipp av olje til sjø som vil sette spor, men skadeomfanget antas å være begrenset både arealmessig og når det gjelder langtidsskader. Massiv evakuering av området rundt anlegget med stor sikkerhetssone vil være naturlig i frykt for røykforgiftning og spredning av brann. Vi anser sannsynligheten til å være svært lav, da det er klare regler og sikkerhetsrutiner for håndtering av åpen flamme og selvantennende stoffer i nærheten av slike tanker. NRB har satt sannsynligheten til en gang i løpet av 1000 år nasjonalt. Sannsynlighet: Svært lav sannsynlighet, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år. Konsekvens: Middels konsekvens, C, opptil tre døde, et fåtall alvorlig skadde og mange mindre personskader. Natur og miljø. Middels konsekvens, C. Miljøskader av stort omfang, med middels 24 Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)»: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2005-06-17-672 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 54
alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år Følgehendelse(r): Kan oppstå langtidsskader på personell og befolkning som følge av innånding av farlige gasser ved brann. Trafikkaos rundt ulykkessted. Redusert beredskap for sammenfallende hendelser. Mulig stenging av skole, barnehager osv. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Tilsynsmyndighet for storulykkebedrifter er DSB Forslag til tiltak: a) Pålagt beredskapsplanverk i bedriften som skal deles med politi, brann, vertskommune og beboere innenfor sikkerhetssonen b) Øve beredskapsplanverk i alle etater og nødetater c) Etablere befolkningsvarsling for bruk også ved brann og fare for røykforgiftning i kommune og bedrifter hvor dette er en risiko. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Beredskapsplanlegging kontakt med storulykkes bedrifter i kommunen for samordning av planverk. o Befolkningsvarsling Arealplanlegging, næringsområder hensynssoner. Registrering av bedrifter med farlig stoff (FAST), DSB. Nyttige lenker: Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)» DSB, lokal og regional oversikt over anlegg med farlig stoff Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 55
3.14 Atomulykke Beskrivelse: Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i regjeringens 6 scenarier (fra 2010) over ulike typer atomtrusler som kan ramme vårt fylke. 1. Hendelser fra anlegg i utlandet som gir stort luftbåret utslipp som kan komme inn over Norge og berøre store eller mindre deler av landet, som for eksempel Tsjernobyl hendelsen i 1986. 2. Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge, for eksempel fra norske atomanlegg. 3. Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning, for eksempel hendelse med reaktordrevet fartøy. 4. Lokal hendelse som utvikler seg over tid, for eksempel forgiftningen av Alexander Litvinenko i London i 2006. 5. Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder eller rykte om betydelig marin eller terrestrisk forurensning, for eksempel som den russiske atomubåten Kursk i 2000. 6. Alvorlig hendelse i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium, for eksempel reaktorhavariene ved Fukushimaulykken i 2011. Av disse scenariene så har vi valgt å beskrive hendelse nummer 5. Russland er i ferd med å bygge nye flytende atomkraftverk. Disse vil øke risikoen for forurensning av det marine miljøet. Frakt av brukt brensel langs kysten og nye muligheter når Nordøst-passasjen åpner, er også elementer som må vurderes. Endret organisering av Forsvaret har bidratt til at den sivile delen av samfunnet forventes å ta et større beredskapsansvar nå enn tidligere. Det sivile samfunn kommer tettere på førstelinjens beredskapshåndtering av Forsvarets aktivitet. Dette igjen bidrar til at vi må stille høyere og andre krav til sivile beredskapsaktører, slik at de kan matche dagens og fremtidig behov. Ofte glemmes beredskapsprinsippene (ansvar, liket, nærhet og samvirke), hvor det foretas organisatoriske endringer innenfor en etat, uten at etatens beredskapsansvar ivaretas eller er nødvendig avklart med andre etater. Som samordner for den regionale beredskapen ser Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 56
Fylkesmannen dette stadig oftere. Ny helselovgivning på Svalbard, hvor Fylkesmannen er gitt ansvaret for helseberedskapen, krever mer avklaring før denne kan operasjonaliseres, også knyttet til atomberedskapen. Atomberedskapen i Norge, både sentralt og regionalt er organisert etter Klg.res 23. august 2013 25. Sannsynlighet: Lav sannsynlighet, 2, en gang mellom hvert 100. til 400. år. Konsekvens: Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på natur og miljø. Følgehendelse(r): Informasjonsbehovet vil øke som følge av frykt i befolkningen. Folk holder seg innendørs og møter ikke opp til arbeid. Forurensning av landareal. Nedslakting av dyr, destruering av melk, korn osv. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Statens Strålevern Fylkesmannen i Troms Forslag til tiltak: a) 8 punkter tiltak i handlingsplan til statens strålevern KU (Kriseutvalget). b) Utvikle og drifte objektplaner med bruk av sivile kaier til mottak av atomdrevende fartøyer, i samarbeid med strålevernets enhet i Tromsø. c) Kompetansebygging og samordning i nødetatene, ved bruk av strålevernets enhet i Tromsø. d) Øke nettverksbygging mellom Forsvaret, Universitetssykehuset, Strålevernet, Politiet, Kystverket, havnevesenet, mattilsynet, sivilforsvaret, UIT/Norges Arktiske Universitet og Fylkesmannen. e) Rask tilgjengelighet og rutiner for en faktaorientert næringsmiddelkontroll ved hendelser i Troms. f) Økt samarbeid og samordning mellom strålevernets enhet i Tromsø, politiet og Fylkesmannen. g) Pålegge sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset, for eksempel i 25 Statens Strålevern, «Atomberedskap, sentral og regional organisering»: http://www.nrpa.no/dav/fcd73b161c.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 57
form av begrensing av tilgang og trafikk eller sikring og fjerning av radioaktive fragmenter(kommunene). h) Pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden, for eksempel lokal reaktor, havarert fartøy med reaktor eller fragmenter fra satellitt, utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt(politi i samarbeid med kommunene). Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Oppdatere/revidere atomberedskapsplan. Jod tabletter først og fremst til barn og kvinner i fertil alder ved hendelse. 26 Avstemme ordinær redningsledelse lokalt ved hendelser Nyttige lenker: Statens Strålevern, «Atomberedskap, sentral og regional organisering» 26 Statens Strålevern, rapport 2012:8. http://www.nrpa.no/filer/e7d3f7d265.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 58
Tilsiktede hendelser I følge «NS 5830:2012 Samfunnssikkerhet, beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger Terminologi» er en tilsiktet uønsket handling en hendelse som forårsakes av en aktør som handler med hensikt. Aktørens hensikt kan være ondsinnet eller å fremme egne interesser. 27 FylkesROS for Troms behandler følgende scenarier innenfor tilsiktede hendelser; «Radikalisering og terrorisme» og «Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur». Til sist redegjøres det for hendelsene «Enslige mindreårige asylsøkere» og «Overgrep mot barn» som er viktige å diskutere, men som ikke vil bli sannsynlighetsvurdert. Radikalisering og terrorisme Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine mål. Dette skjer ofte gjennom en «radikaliseringstunell» (se side 52 for forklaring) og kan skje innenfor alle typer livssyn, kulturell bakgrunn, politiske retninger og ideologier. Radikalisering skjer i alle aldersgrupper. Radikalisering er ikke farlig før den fører til voldelig ekstremisme eller terrorhandlinger. Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Terrorisme kan ses på som en metode, og er på den måten en form for voldelig ekstremisme. Cyberangrep mot EKOM infrastruktur Kommunikasjonsmessig vil cyberangrep mot EKOM infrastruktur bli en stor utfordring både for lokale, regionale og nasjonale myndigheter, etater og tjenesteleverandører. Den største utfordringen vil likevel ikke være hendelsen i seg selv, men følgehendelsene og følgekonsekvensene. Nødnett vil være avhengig av kontakt med nær basestasjon og det vil bli mangelfull kommunikasjon nødetatene imellom. Nød sentralene påvirkes i stor grad. Det vil ikke være mulig for publikum å varsle via de etablerte nødnumrene. Følgekonsekvenser kan føre til fare for liv og helse, men ingen direkte konsekvenser av manglende EKOM. 27 DSB, NRB 2014, s. 163. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 59
3.15 Radikalisering og terrorisme Beskrivelse: Radikalisering og terrorisme ble trukket fram i FBR som viktig scenario å analysere i fylkesros for Troms. Radikalisering er vanskelig å analysere som en hendelse og fylkesros for Troms velger derfor å se nærmere på hvordan man kan forhindre og forebygge at radikalisering oppstår. Dette er gjort med utgangspunkt i «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» og «Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme» av Justis- og beredskapsdepartementet. 28 Videre tar vi utgangspunkt i en terrorhandling som har utviklet seg gjennom at handlingsutøver er radikalisert og voldelig ekstremist. I NRB 2014 er sannsynligheten for et terrorangrep mot Oslo målt til å være lav, at det foreligger en kjent, og mulig, men lite sannsynlig trussel. 9 Men med terrorangrepet 22.juli 2011 i bakhodet vet vi at slike hendelser kan oppstå uten særlig forvarsel. Uansett om selve målet for en terroraksjon er i Troms eller et annet sted i Norge er det stor sannsynlighet for at skadeomfanget vil ramme hele Norge og bli en nasjonal hendelse. Det vil likevel være behov for regionale og lokale beredskapsplaner og tiltak for å kunne forhindre terrorangrep fra å bli gjennomført og ved eventuell hendelse kunne redusere konsekvensen av handlingen. Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Radikalisering skjer ofte gjennom en «radikaliseringstunell» (se under; Figure 2) og kan skje innenfor alle typer livssyn, kulturell bakgrunn, politiske retninger og ideologier. Denne prosessen kan skje gjennom nettaktivitet, uten at det fanges opp av andre og ved kommunikasjon med likesinnede. Eller ved påvirkning fra en sterk lederskikkelse som kan være en mentor eller trygghetsperson, utenfor eller i en gruppe man ønsker å få tilhørighet til. En terrorhandling defineres i sikkerhetsloven slik: ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål 29 Mange ekstreme miljøer som enten er ideologisk og/eller religiøst forankret vil kunne forsterke et inntrykk av «oss mot dem». For noen oppleves de ekstreme grupperingene som 28 Radikalisering.no: https://www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/id2001759/ 29 Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven), 3 Definisjoner. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 60
eneste måte å bli sett og hørt for sine meninger. Noen kan også erfare at det gir status og makt når deres gruppetilhørighet skremmer andre. I dette ligger også mulighet til revansje og hevn. Vi velger å bruke definisjonen på radikalisering og voldelig ekstremisme som står i «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» fra Justis- og beredskapsdepartementet. 28 «Radikalisering forstås her som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål». «Voldelig ekstremisme forstås her som aktiviteten til personer og grupperinger som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål» Figur 2: Radikaliseringstunell, hentet fra radikalisering.no Radikalisering i seg selv trenger ikke være farlig og ikke alle som gjennomgår radikalisering blir voldelige ekstremister eller terrorister. Men når en radikaliseringsprosess fører til terror får det konsekvenser for omgivelsene og samfunnet. Mens en terrorist alltid er voldelig ekstremist, trenger ikke en voldelig ekstremist å være terrorist. Terrorisme kan ses på som en metode, og er på den måten en form for voldelig ekstremisme. I arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er det spesielt viktig at det etableres gode strukturer for informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle sektorer. Regionalt og innenfor kommunen kan dette være f.eks. Politiets ungdomsenhet, utdanningsinstitusjoner som ungdomsskole og videregående skole, samt helsesøster og ungdomsklubber mm. Sannsynligheten for denne hendelsen vil variere fra uke til uke etter vurdering fra PST. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 61
PST gjør en sannsynlighetsberegning flere ganger i året om hvor stor terrortrusselen er mot Norge. «PST er kjent med at personer som kan knyttes til ekstremisme, driver oppsøkende virksomhet overfor asylsøkere. Det er bekymringsfullt. Vårt samfunns evne til å ta imot, og integrere, asylsøkere i det norske samfunnet har direkte påvirkning på trusselbildet». 30 I risikomatrisen er sannsynligheten for både radikalisering og terrorisme satt til Lav, dette er satt på bakgrunn av NRB 2014 sin sannsynlighetsberegning for terrorangrep i by. Her har de satt sannsynligheten til lav, men med stor usikkerhet. Konsekvensen for Radikalisering og Terrorisme er delt i to ettersom det vil være stor differanse i konsekvensen mellom radikalisering og et terrorangrep. Sannsynlighet: Lav, 2, sannsynlighet. En gang mellom hvert 100. og 400. år. Konsekvens ved radikalisering: Middels, C, konsekvenser. Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Konsekvens ved terrorangrep: Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde. Følgehendelse(r): Midlertidige ødelagte samfunnsfunksjoner. Store sorgprosesser. Tap av infrastruktur/ inntekter. Økt fremmedfrykt. o Ny radikalisering Hovedansvarlig etat for fagområdet: Ingen utpekt Forslag til tiltak: a) Sikre god inkludering og integrering av nyankomne flyktninger i lokalsamfunnet. b) Forebygge utenforskap og marginalisering gjennom utdanningsinstitusjoners- og barnehagers arbeid mot mobbing. c) Kartlegging og videreutvikling av møtearenaer. d) Arbeide for å få og opprettholde dialog mellom politi og (frivillige) organisasjoner og innbyggere i alle samfunnslag. 30 Politiets sikkerhetstjeneste (PST.no): http://www.pst.no/media/utgivelser/asylstrommens-konsekvenser-fortrusselbildet/ Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 62
e) Åpenhet og inkludering i lokale strukturer som grendelag, idrettslag og andre aktiviteter. f) Arbeide for å hindre radikalisering. g) Etablere politiråd og utarbeide strategi og møteplan som gjennomføres regelmessig i alle kommuner i Troms. (årlig?) h) Kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet. i) Beredskapsplaner for hendelser med pågående livstruende vold (PLIVO) og terrorisme j) Øvelser med tema fra PLIVO og terrorisme Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Antimobbe- og inkluderingsarbeid i barnehager og utdanningsinstitusjoner for barn og unge. Samt i arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Vurdere å opprette et integreringsråd /inkluderingsråd. Nyttige lenker: Radikalisering.no, regjeringens nettsted som samler informasjon om radikalisering mm. NSM, POD og PST. Terrorsikring. En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (2015) Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 63
3.16 Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur Beskrivelse: Scenarioet er hentet fra NRB 2014. Hendelsen er et logisk angrep mot sentrale noder, tilkoblingspunkter, i Telenors transportnett og det faller ut i fem døgn. 9 Transportnettet er den delen av en infrastruktur som knytter forbindelser over lange avstander. Cyberangrepet er et angrep mot Norge hvor også andre virkemidler forventes tatt i bruk. Angrepet ødelegger både fysiske komponenter og viktig programvare som fører til bortfall av det landsdekkende transportnettet. Dagens samfunn er totalt avhengig av elektronisk kommunikasjon (EKOM) og som vist i figur 3 nedenfor faller mange tjenester bort når EKOM ikke fungerer. Luftrommet vil i praksis bli stengt pga. manglende tilgang til navigasjon-, radar-, vær-, og vedlikeholds data. Pengetransaksjoner stopper opp og terminaler fungerer bare i begrenset grad. Masseutbetalinger (f.eks. trygd fra NAV) vil stoppe opp og nett- og mobilbank vil slutte å fungere. Altså vil bortfall av EKOM også ramme varehandel og tilgang til penger for folk flest. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 64
Figur 3: Figuren viser hvordan EKOM-bortfallet påvirker andre kritiske samfunnsfunksjoner og fører til alvorlige hendelser. 31 Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) uttrykker at Norge står ovenfor et endret risikobilde i 2015. Den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg vesentlig i 2014, som følge av krisen i Ukraina, utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika. Dette fører til en forhøyet terrortrussel mot Norge. NSM håndterer flere tilfeller av dataangrep for hvert år. Det var en økning i antall hendelser fra 51 i 2013 til 88 i 2014. Dette viser at sannsynligheten for et omfattende angrep på EKOM infrastruktur blir større. 32 Cyberangrep mot offentlige etater forventes å øke i årene framover og en beredskap forventes etablert på kommunalt og regionalt nivå. En slik hendelse vil håndteres fra nasjonalt nivå, altså vil kostnadene rent økonomisk ikke falle på regionale eller kommunale etater. Men konsekvensene og følgekonsekvenser av en slik hendelse vil i hovedsak ramme lokalt. Sannsynlighet: Høy, 4, en gang mellom hvert 10. til 50. år. Konsekvens: Middels store konsekvenser, C, for kritiske samfunnsfunksjoner, samfunnsstabilitet samt trussel mot demokratiske verdier og styringsevne. Følgehendelse(r): Tele- og datatjenester, som telefoni og internett, faller ut over hele landet, inklusiv forbindelser til utlandet. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Nkom Forslag til tiltak: a) Utarbeide telefonliste over regionale og kommunale satellitt telefon nr. b) Videreutvikle sårbarhetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt. c) Etablere alternativ kommunikasjonsmetode mellom Fylkesmannen i Troms og Nkom i Lillesand ved hendelser. d) Arbeide for å etablere sikkerhetskultur i alle organisasjoner/ etater tilknyttet FBR. e) Arrangere arbeidsmøte mellom FMTR og Nkom for drøfting av fylkesros og oppfølgingsplan for Troms f) Kartlegging av regionalt nødnett og å arrangere workshop. 31 Hentet fra NRB 2014. 32 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) RISIKO 2015. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 65
g) Vedlikeholde og utvikle beredskapsplanverk for EKOM hendelser. h) Øvelser Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Serversikring og overvåkning Kommunikasjon med nødetater faller ut. Hjemmeboende syke med trygghetsalarm blir isolert. Intern og ekstern kommunikasjon faller bort. De eneste kommunikasjonsmulighetene vil være satellitt-telefon eller personlig oppmøte. Nyttige lenker: Robust elektronisk kommunikasjon veiledning og råd til kommuner. Fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Stortingsmelding 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 66
3.17 Overgrep mot barn Beskrivelse: Seksuelle overgrep mot barn er en tilsiktet, uønsket handling som enten en eller flere voksne, eller også barn, begår mot barn. Dette innebærer at overgrep kan skje i hjemmet fra foreldre/verger, av nær familie, kamerater/venninner eller andre barn. Overgrep skjer også av ansatte/ omsorgspersoner i institusjoner som barnehage, skole, barneverninstitusjoner, asylmottak, men også fritidstiltak og andre tilbud som gis gjennom frivillige, humanitære/kirkelige organisasjoner med flere. Enkelte grupper av barn kan være særlig utsatt. Dette gjelder barn som lever i en vanskelig omsorgssituasjon, herunder med foreldre som lider under rusmisbruk eller som har psykiske plager. Barn med barneverntiltak er også disponert for vold og seksuelt misbruk. Barn i omsorgshjem og enslige mindreårige, som asylsøkere eller flyktninger, bør vies særskilt oppmerksomhet når det gjelder nyansettelser og kontroll av ansatte og omsorgspersoner. Det gjelder særlig krav til at attester og strukturer ikke avviker fra vedtatte normer og retningslinjer. Definisjon på seksuelt overgrep: «Det er snakk om et seksuelt overgrep når et barn involveres i seksuelle aktiviteter som det ikke kan forstå rekkevidden av, ikke er utviklingsmessig moden for og derfor ikke kan samtykke i, og/eller aktiviteter av en slik art at det overskrider samfunnets sosiale og rettslige normer» 33 Definisjon på vold: «Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon» 34 Barn som har vært utsatt for ulike overgrep i Troms og Finnmark blir avhørt ved Statens Barnehus i Tromsø. Dette er utviklinga i antall avhør fra åpninga av tilbudet i 2009: 33 Henry C. Kempe, 1978, sitert i «Respekt for grænser», oversatt fra dansk av Eivind Pedersen, Fylkesmannen i Troms. 34 WHOs definisjon på vold. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 67
30.11.2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Avhør Avhør 0 100 200 300 400 500 Barn som har ulike former for funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming, kan være særlig utsatt for overgrep. For det enkelte barn vil konsekvensen dels avhenge av voldens eller overgrepenes styrke og lengde, og av hvem som står bak. Et stort antall barn kan utvikle psykiske problemer (selvskading/selvmord, depresjoner, sterkt endret atferd, rusproblemer, spiseforstyrrelser,). Andre kan hjelpes både akutt og over tid, slik at hendelsene ikke «overtar» livet deres. Hvis foreldrene utøver vold eller er overgripere, vil omsorgsbasen til barna være sterkt truet, noe som kan forverre barnets situasjon. Samfunnsmessige konsekvenser lokalt etter overgrep og vold mot barn kan være store alt etter omfang, størrelse på lokalsamfunn, om overgriper er ansatt i kommunale etater eller om overgriper selv er barn eller voksen. Mangel på kompetanse og mot for enkeltpersoner til å melde bekymring videre, er en stor utfordring i kommunene. Håndtering av overgrepssaker i kommunal forvaltning er erfaringsmessig vanskelig, bl.a. som følge av personsensitive opplysninger. Sannsynlighet: Det er vanlig å regne med at mellom 10-20 % av jenter og mellom 5-10 % av guttene har vært utsatt for seksuelt rettede overgrep av ulike karakter. Det er også vanlig å regne at 30 % av overgrep mot barn skjer av andre barn, eldre eller jevnaldrende. Følgehendelse(r): Psykisk helse, oppfølging og tiltak i etterkant av hendelsen til den enkelte. Kan føre til læringsvansker, sosial uro, angst osv. Samfunnsøkonomiske kostnader ved oppfølgende samtaler, behandling og oppfølging av både offer og overgriper. Hovedansvarlig etat for fagområdet: Kommunene, særlig ved barneverntjenesten. Barnehuset. Politi, påtalemyndigheten og rettsvesen. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 68
RVTS Regionalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress Nord. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Opplæring av omsorgspersoner i barnehage /skole og andre institusjoner, samt helsesøster. Holdningskampanjer blant barn og voksne. Opplæring /informasjon av barn og unge om gode/dårlige hemmeligheter. Innføre strengere krav og kontroll ved ansettelser der barn og unge er. Nyttige lenker: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, «Strategi Barndommen kommer ikke i reprise» - Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017) RVTS sitt nettkurs til opplæring for barnehage og skole om vold og overgrep Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 69
3.18 Enslige mindreårige asylsøkere Beskrivelse: Med bakgrunn i siste års (spesielt 2015) utvikling i flyktningestrøm til Europa og Norge fra Syria, Afghanistan, Irak mfl., har vi valgt å behandle en hendelse om enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i mottak. Enkelte punkter i denne analysen vil være sammenfallende for gruppen av voksne asylsøkere, men vi har valgt å fokusere på EMA. Det er vanlig å dele EMA i 2 grupper a. De som er under 15 år som barnevernet har ansvar for. b. De som er mellom 15 og 18 år som er UDIs ansvar. Gruppen under 15 år blir plassert i egne omsorgssentre under barnevernets (Bufetat) ansvar. Innholdet i tilbudet er tilsvarende ordinære barneverninstitusjoner med krav til godkjenning og kvalitet 35. Gruppen over 15 år plasseres i asylmottak som drives av UDI eller av private som har kontrakt med UDI om å tilby asylplasser for denne gruppen. Krav til mottakene som skal gi tilbud til gruppen 15-18 år er spesifisert av UDI 36. I begge gruppene er det til dels betydelig overvekt av gutter. I 2014 fikk 93 % av enslige umyndige asylsøkere innvilget opphold i Norge, 90 % av disse fikk flyktningstatus. Landene de fleste kommer fra i 2014 er: Eritrea, Afghanistan, Somalia, Syria, Etiopia og Sudan. Mange barn er også statsløse ved ankomst. I perioden fra januar til september 2015 har 94 % av barna fått opphold i Norge. Ved utgangen av uke 49 i 2015 var det registrert 6488 søknader om asyl fra EMA i Norge inneværende år. Antall enslige under 15 var totalt 796 ankomster på samme tidspunkt. Prognosene for 2016 er usikre og varierer fra 5000-50000 asylsøkere totalt. Noen av utfordringene man ser med EMA i mottak er at de er mer utsatt for menneskehandel enn andre grupper i samfunnet. Det har også vært vanskelig å følge opp forsvinninger blant EMA fra mottak da man ikke kjenner til omgangskrets, evt. bekjentskap og familie rundt om i landet. Det er vanskeligere å finne EMA som forsvinner fra mottak, 35 Lenke til ansvarsforholdene her finnes på BUfdirs hjemmeside: http://www.bufdir.no/barnevern/enslige_mindrearige_asylsokere_og_flyktninger/omsorgssentre/ 36 UDI.no: https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2011-002/#_toc282172476 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 70
enn andre barn som forsvinner i samfunnet. De som kommer til Norge som EMA kan ha store traumer og psykiske problemer som krever betydelig innsats lokalt for å kunne hjelpe og håndtere. På grunn av språkvansker og mangel på omsorgspersoner kan barn og ungdom være disponert for å trekke mot rusmisbruk, vold og kriminalitet samt være mer sårbar for radikalisering. Med bakgrunn i at flesteparten av asylsøkere som kommer til Norge er gutter og unge menn kan det være større fare for at det oppstår vold, konflikter og feider både mellom enkeltpersoner og grupper i mottakene. Følgehendelse(r): Det er fare for menneskehandel fra mottak, for både voksne og barn. Mange forsvinningssaker oppstår og er vanskelig å løse som følge av liten oversikt over beboere og deres bevegelser under opphold i mottak. Barna er mer utsatt for bortføring da man ikke følger opp forsvinningssaker på samme måte som når andre barn i det norske samfunnet forsvinner. Det er også en reell fare for at barna som utsettes for menneskehandel havner inn i prostitusjon. Hovedansvarlig etat for fagområdet: UDI Forslag til tiltak: a) Opprette system for registrering av beboere i mottak for å forebygge og kunne anmelde eventuelle forsvinninger. b) Umiddelbart varsle PU, Bufdir ved forsvinning fra mottak 2016 varslingsrutiner internt eksternt Leverandør /eier av mottak. c) Føre tilsyn med institusjoner og omsorgssentre. (Ansvarlig etat Fylkesmannen). d) Føre tilsyn med barneverntilbudet til Bufetat og i kommunene. (Ansvarlig etat Fylkesmannen). e) Oppnevne verger innen gitte frister for nyankomne EMA. (Ansvarlig etat Fylkesmannen). f) Forsterke og forbedre tolketjenester, lokalt, regionalt og sentralt. Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene: Opplæring av omsorgspersoner i barnehage/skole og andre institusjoner, samt nødvendige helsetjenester. Holdningskampanjer blant barn, unge og voksne i nærområdene Kompetanse i mottakene Mulige avvik i ansettelsesforhold for personell som er involvert i gruppen 0-18 år må være nullvisjon. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 71
Mottak for enslige mindreårige asylsøkere er også potensielle mål for brannstiftere Sikre kommunale tjenester som skal ivareta barn og unge som bor i kommunens mottak, som utdanning, helse og omsorg Nyttige lenker: Utlendingsloven setter rammer for UDIs saksbehandling av bl.a. asylsøknader og for regelverket knyttet til kriterier for oppholdstillatelse eller for å få flyktningstatus Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 72
SANNSYNLIGHET 4 Oppsummering og veien videre Vi har presentert 17 scenarier innenfor de tre temakategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. I tillegg har vi under tilsiktede hendelser presentert utfordringer innenfor barn og unge gjennom «Overgrep mot barn» og «Enslige mindreårige asylsøkere i mottak». Det er valgt ut åtte scenarier som Fylkesmannen vil holde ekstra fokus på de neste fire årene gjennom oppfølgingsplanen. De åtte utvalgte scenariene er «Pandemi», «Fjellskred», «Snøog sørpeskred», «Langvarig strømbrudd», «Sperret veg», «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», «Cyberangrep mot EKOM infrastruktur» og «Radikalisering og terrorisme». Disse ble valgt ut som følge av prioriteringer som ble gjort av FBR i prosess for utvalg av hendelser. Samt at de er vurdert til å ha høyest risiko, sårbarhet eller gi størst konsekvenser for Troms av scenariene som er analysert i fylkesros. Risikomatrisen viser det samlede bildet av analysene som er foretatt i fylkesros for Troms. KONSEKVENSER Svært høy Svært små Små Middels Store Svært store Stormen «Fredrik» Sperret veg Langvarig strømbrudd Snø- og sørpeskred 5 Høy Cyberangrep mot EKOM - infrastruktur Pandemi 4 Middels Jord- og kvikkleireskred Solstorm Flom 3 Radikalisering Atomulykke Terrorisme 2 Lav Svært lav Langvarig strømrasjonering Brann i tankanlegg Vulkanutbrudd på Island Fjellskred Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms 1 A B C D E Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 73
Fylkesmannen ønsker gjennom fylkesros å synliggjøre risiko og sårbarhet i Troms, for å øke fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap blant kommunalt ansatte, internt i embetet, i andre regionale etater og sentrale myndigheter. Gjennom sistnevnte punkt ønsker man også å bidra til en omforent forståelse av relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer i Troms, og styrke beredskapsstrukturene i fylket. Oppfølgingsplanen vil være en handlingsplan for FBR og Fylkesmannen i Troms sitt samarbeid de neste fire årene. På det årlige fylkesberedskapsrådsmøtet vil oppfølgingsplanen være et fast diskusjonspunkt og oppdateres i ettertid av møtet. Det er derfor viktig at FBR gjør seg kjent med sine ansvarsområder i planen og følger opp disse i og utenfor samarbeidet med Fylkesmannen. FylkesROS vil årlig oppdateres med nye eller revidering av allerede eksisterende scenarier. Det vil bli en fullstendig revidering av fylkesros hvert fjerde år. Når fylkesros gjennomgår en fullstendig revidering vil det være naturlig at oppfølgingsplanen også blir revidert. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 74
5 Vedlegg 5.1 Forkortelser brukt i dette dokumentet Begrep FylkesROS ROS DSB NRB EKOM NKom NVE FBR PST FMTR ABU UNN SVv HRS LRS EPS senter IUA GNSS VØI KDS EMA FK Begrepsforklaring Regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms fylke Risiko- og sårbarhetsanalyse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde (Utgis av DSB annet hvert år) Elektronisk kommunikasjon Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Norges vassdrags- og energidirektorat Fylkesberedskapsrådet Politiets sikkerhetstjeneste Fylkesmannen i Troms Atomberedskapsutvalget Universitetssykehuset Nord- Norge Statens Vegvesen Hovedredningssentralen Lokal redningssentral Evakuerte- og pårørendesenter Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning Global Navigation Satellite Systems Virksomhets- og økonomiinstruks Kraftforsyningens distriktsrepresentant Enslige mindreårige asylsøkere Troms Fylkeskommune Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 75
5.2 Deltakere av fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannen skal oppnevne et fylkesberedskapsråd som ledes av fylkesmannen. Hele rådet skal innkalles minst én gang i året. Fylkesmannen avgjør for øvrig hvor ofte rådet skal møtes. FBR skal bestå av representanter for regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, ledere fra politiet og øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, fylkeskommunen og statlige etater med vesentlige beredskapsoppgaver i fylket. Fylkesmannen kan også invitere andre aktører. FBRs rolle er å drøfte relevante samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og være en arena for oversikt og gjensidige orienteringer, bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde og en felles plattform for planlegging og samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i fylket, og være forberedt på å bistå fylkesmannens samordning av krisehåndtering. Utrykningsenheter Troms politidistrikt Politiet er en vesentlig aktør i det sivile samfunnets beredskap. Politiet er blant annet ansvarlig for å opprettholde den alminnelige orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, etterforske lovbrudd, beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet, ivareta publikums trygghet og beskytte kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur mot uønskede hendelser. Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv og helse er truet, hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret. I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Forsvaret Heimevernet (HV-16) Som del av totalforsvarsordningen har forsvaret både ansvar i militære hendelser men også ved sivile kriser. Forsvaret skal etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 76
alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Alle forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering. HV 16 er for Forsvarets avdelinger territorielt ansvarlig. Brigade Nord Som del av totalforsvarsordningen har forsvaret både ansvar i militære hendelser og ved sivile kriser. Forsvaret skal etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Alle forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering. Bardufoss Flystasjon, 139 Luftving (139LV) Helikopterstøtte fra Bardufoss, samt mulighet for understøttelse av sivile luftoperative kapasiteter på stasjonen og i felt. Basedrift, logistikk og personellhåndtering i større omfang. Operasjonsstøtteavdeling, Hæren (OPSSTØ) Tilgjengelig infrastruktur, sykestuer, kjøkken, forlegning og verksteder i Hær- garnisonene i Troms og kan understøtte denne type drift andre steder. Har en del spesialmaskiner. Kan koordinere/lede underhold av redningsmannskaper så vel som øvrig involverte. Troms sivilforsvarsdistrikt Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som blant annet store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Sivilforsvaret skal planlegge å iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet etablere og drifte system for varsling av befolkningen, forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, ha ansvar for tilfluktsrom, bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er til stede, utføre tilsyn på avgrensede områder. Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved store ulykker og spesielle hendelser som blant annet store branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 77
Sivilforsvaret skal planlegge og iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet etablere og drifte system for varsling av befolkningen, forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, ha ansvar for tilfluktsrom, bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er til stede, samt utføre tilsyn på avgrensede områder. Redningsselskapet Redningsselskapet er ryggraden i beredskapen langs den norske kysten. Redningsselskapet er en humanitær, frivillig medlemsforening. Målsetningen for redningsselskapet er å redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet og drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid. Troms Røde Kors Røde Kors er landets største humanitære beredskapsorganisasjon. Gjennom Kgl. Resolusjon av august 2009 er Røde Kors anerkjent som støtteaktør for myndighetene også i fredstid. Troms Røde Kors har ca. 4000 medlemmer hvorav nærmere 2000 aktive frivillige. Alle frivillige har grunnleggende kompetanse innen livreddende førstehjelp og psykososial støtte. Røde Kors organiserer sine beredskapsaktiviteter i Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Ungdom og Røde Kors Beredskapsvakt. Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten. Røde Kors Hjelpekorps bistår nød- og redningsetatene innenfor områder som søk og redning, transport utenfor vei og andre hendelser som krever organiserte personell- og materiellressurser. Som konsekvens av Røde Kors sin rolle som støtteaktør til myndighetene, innebærer det at de skal være i stand til å bistå når lokalsamfunnet opplever at de etablerte ressursene for krisehåndtering utfordres. Røde Kors er en frivillig styrt organisasjon med årsmøtet som øverste organ. Organisasjonen er inndelt i flere enheter. Røde Kors hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten. Disse kan bidra med søk og redning, beredskap ved ulike arrangementer, førstehjelp og sikring og ettersøkning i skogen og på fjellet til alle årstider. Hjelpekorpset kan også bidra til transport av syke og funksjonshemmede som ellers ikke ville kommet seg ut. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 78
Fylkeskommunens transportberedskapsorganisasjon (TBO) Transport er identifiser som en kritisk infrastruktur. 37 Fylkeskommunens transportberedskapsorganisasjon har ansvaret for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil transportberedskap i fylket. Fylkeskommunen skal samarbeide med fylkesmann, politiet, transportnæringen og andre sivile og militære myndigheter for en best mulig koordinert sivil transportberedskap. Fylkeskommunen skal bidra med transportfaglige råd, og på anmodning fra departement, fylkesmann, politiet eller andre sivile eller militære myndigheter formidle kontakt med løyvehavere, andre som eier eller bruker motorvogner for gods- eller persontransport eller målepliktige fartøy og verksteder. Kvinners frivillige beredskap Organisasjonen har som oppgave å samordne kvinners innsats for å styrke Norges beredskap i tilfelle krig, naturkatastrofer eller ulykker. Samtidig skal den spre informasjon om Norges totalforsvar og beredskap, og på den måten bidra til at det sivile samfunnet har større muligheter til å møte katastrofer. Representanter med ansvar for kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner Fylkesmannen i Troms Ledelse og informasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Fylkesmannen er bindeleddet mellom sentrale og lokale myndigheter, men har også en selvstendig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som inkluderer veiledning, kurs, tilsyn og øvingsledelse. Fylkesmannen er ingen utrykningsetat, men har en samordningsfunksjon, da gjerne gjennom FBR eller det regionale atomberedskapsutvalget. Biskopen i Nord-Hålogaland Kirken har ansvar for varsling etter anmodning fra politiet. Videre skal den utøve omsorg, støtte og sjelesorg, forberede og lede sørgegudstjenester og andre markeringer, bistå ved syning og/eller overlevering av bårer, besøke ulykkesstedet, mobilisere det lokale kirkelige nettverk og gi særskilt oppmerksomhet til de pårørende som får sine døde tilbake. 37 NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 79
Fiskeridirektoratet Region Nord Ernæring er identifisert som en kritisk samfunnsfunksjon. Fiskeridirektoratet er myndighetens rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge. Fiskeridirektoratet skal sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint basert næringsliv. Mattilsynet Mattilsynet region Nord, avdeling Troms og Svalbard. Ernæring er identifisert som en kritisk samfunnsfunksjon. Mattilsynet er statens etat for tilsyn av planter, fisk, dyr og næringsmiddel for å sikre trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet er også beredskapsetat innenfor området utbrudd av dyresykdommer o.l. Statens vegvesen, Region nord Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Statens vegvesen har administrasjonsansvar for riksveier og fylkesveier. Dette innebærer å vedlikeholde, planlegge, utvikle og drifte veiene på en optimal måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Videre har statens vegvesen ansvar for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøve. Statens vegvesen er også fagorgan for alle typer vei. Troms fylkeskommune Ledelse og kommunikasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Oppgaver tillagt fylkeskommunen er videregående undervisning, drift av en del kulturinstitusjoner og tekniske oppgaver (veier, kraftproduksjon, næringsutvikling med med). Fylkeskommunen har også ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser til daglig. NVE ivaretar de statlige forvaltningsoppgavene tilknyttet skred og flom. NVE har også det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen som beredskapsmyndighet. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 80
Kraftforsyningens distriktsrepresentant Kraftforsyning er identifisert som kritisk infrastruktur. Kraftforsyningens distriktsrepresentant representerer tilbyderne av kraftforsyning. Kraftforsyning er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner. Telenor ASA Telekommunikasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Telenor er sentral som tilbyder av telekommunikasjon. Telekommunikasjon er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner. Tromsø havn Tromsø havn har ansvar for utvikling av de maritime næringsaktivitetene i Tromsø kommunes sjøområde, er pådriver for vekst, nyetableringer og innovasjon i maritime bedrifter, fører oppsyn med trafikken og trygg ferdsel i kommunens sjøområde, forvalter verdiene med sikte på en best mulig utnyttelse for kundene og eierne. Kystverket Troms og Finnmark Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Kystverkets viktige oppgaver er å utvikle og vedlikeholde farleder og fiskerihavner, ha ansvar for fyr- og merketjeneste, trafikksentraltjeneste, lostjeneste, meldingstjeneste og navigasjonsvarsel, statlig beredskap mot akutt forurensning, utøving av myndighet, utredning og transportplanlegging og havnesikkerhet. Det fremgår av tildelingsbrevet fra regjeringen 2015 at Kystverket skal forhindre ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren, og skal hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Kystverket skal kontinuerlig gjennomføre nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser innen eget ansvarsområde og systematisk følge opp sårbarheter som avdekkes. Kystverket skal også følge opp og føre tilsyn med havner og havneanlegg som er godkjent i henhold til gjeldende havnesikringsregelverk. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 81
Helse Nord RHF v/universitetssykehuset Nord-Norge Helsetjenesten er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Avinor Tromsø lufthavn Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Avinor skal sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Luftfarten regnes som en kritisk infrastruktur og er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner. Værvarslinga for Nord-Norge Meteorologisk institutt varsler været, overvåker klimaet og driver forskning innen feltet. NRK Troms Den frie pressen skal på generell bakgrunn sikre åpenhet og legge til rette for kritisk samfunnsdebatt og ytringsfrihet. NRK skal understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig. Posten Norge AS distribusjonsnettet Region Nord Posttjenesten er identifisert som kritisk infrastruktur. Posten og Bring er en av Nordens største transport- og logistikkvirksomheter. Posten har et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger. NAV Troms NAV ivaretar velferdssystemet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. I tildelingsbrev fra regjeringen 2015 fremgår det at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ivareta sitt ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap gjennom å sikre at samfunnskritiske funksjoner opprettholdes i egen virksomhet og at etaten er i stand til å Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 82
bistå med fremskaffelse og formidling av arbeidskraft til samfunnskritiske virksomheter i en krise. Skatt Nord Bank- og pengevesen er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Skatteetaten har ansvaret for å sikre finansieringen av velferdssamfunnet gjennom et oppdatert folkeregister og ved å påse at skatter og avgifter blir fastsatt og innbetalt på riktig måte Kontakt finansiell sektor (Sparebank 1) Bank og pengevesen er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Sparebank1 er en sentral tilbyder av særlig banktjenester. UDI Regionskontor Nord UDI har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge, drift av asylmottak og utvisningssaker. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 83
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 84