Arealformålet grønnstruktur

Like dokumenter
Grønne arealformål i reguleringsplan Hvilke og når?

Grønne planer nasjonale føringer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Stier og arealplanlegging

Kommuneplanens arealdel

FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

En kort presentasjon av veilederen V/Kristin J. Fløystad Landskapsarkitekt - Arendal kommune

God planlegging i strandsonen

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

BESTEMMELSER Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl) 11-8, 11-9, og 11-11

BESTEMMELSER Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl) 11-8, 11-9, og 11-11

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Område- og detaljregulering

Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet, DNs nærmiljøsatsing. Elisabeth Sæthre Direktoratet for naturforvaltning Gardermoen, 17.

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Kommunedelplan Venneslaheia

Kommuneplan og reguleringsplan: Bruk av grønne arealformål, hensynssoner og bestemmelser

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Naturmangfoldloven Utfordringer og nye muligheter i en kommunal hverdag. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Reguleringsplaner (1)

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Fagseminar Plan- og byggesak

Tre steg til en blågrønn by

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Bedre reguleringsplaner

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

DN og arbeid med veiledning om ny pbl.

Konsekvensutredninger overordnede planer

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Planveileder og planeksempler kort innføring

6e - Arealinnspill Kommunens endringer og retting av avvik i planverket

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Hva er god planlegging?

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Bedre reguleringsplaner

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Kommunedelplan for Nåsvatnet

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?

PLAN : DETALJREGULERING FOR FORTETTING NORD FOR FRØYLANDSBEKKEN, KVERNALAND

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Bedre reguleringsplaner

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret. BESTEMMELSER Kommunedelplan for Krakstadmarka

Kunnskapsgrunnlag for arbeid med markagrense

Detaljregulering for Vinnesbråtan: politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøtet (etter PBL 12-8)

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Naturmangfoldloven i plansaker (Oslo kommune) Hilde Olea Simonsen Tore Mauseth (Ressurssenteret)

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

KOSTRA-rapportering om friluftsliv

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Plansystemet etter ny planlov

Konsekvensutredning på kommuneplannivå

Reguleringsbestemmelser

Innspill til ny Kommuneplans arealdel

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Fase I I henhold til kriteria 1.5

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Slik ivaretas friluftsarealene i dag (og i fremtiden) Virkemidler i plan- og bygningsloven og Kommuneplanens arealdel.

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?

Seniorrådgiver Morten Gluva

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Hule eiker i kunnskapsgrunnlag og hensynssoner. Ragna Sortland - miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Plansystemet i forhold til byggesak

Kommuneplanens arealdel

Miljøhensyn i arealplanleggingen

Regulering av Huken. Årsmøte Lillomarkas venner Brynjar Fredheim EBY Solveig Marie Stiberg Pettersen EBY Åsmund Stendahl Asplan Viak

Kommuneplan Hurdal kommune. Hurdal kommune

St. Olavs gate/vestfoldgaten / Oppgradering av park- og lekeareal - Saksfremlegg

Deres ref.: Vår ref.: P15075 Dato: Varsel om utvidet plangrense for detaljreguleringsplan , YTREBYGDA. GNR 39 BNR 2 M.FL.

Transkript:

Arealformålet grønnstruktur Trond Simensen Nettverkssamling for kommunal planlegging 27. og 28. mai 2013 Park Inn Hotel Gardermoen Airport

Disposisjon Hva jeg skal snakke om: Hvordan sikre grønnstruktur gjennom arealplanlegging Muligheter og begrensninger ved arealformålet «grønnstruktur» etter plan- og bygningsloven Sikring av grønnstruktur etter naturmangfoldloven Fra plan til gjennomføring Hva jeg ikke skal snakke om: Hvorfor ivareta og sikre grønnstruktur i byer og tettsteder Alna. Foto: Marianne Gjørv www.dirnat.no

Litt mer om det jeg ikke skal snakke om Den blågrønne strukturens betydning: Ivaretar biologisk produksjon og økologiske prosesser Ivaretar naturmangfoldverdier Har betydning for livskvalitet, folkehelse, lek, pedagogikk Transport- og snarvegsystem, barnetråkk Viktig del av bylandskapet Har betydning for det hydrologiske systemet, flom, overvann Har betydning for luftkvalitet og lokalklima, kan redusere støy Alna miljøpark. Foto: Marianne Gjørv www.dirnat.no

De grønne lungene blir færre byer og tettsteder i Norge 1999-2009: redusert med 20 % Oslo 1994-2006: redusert med 11 % Satellittbilde: rødt: utbygging av grønne omr. gult: fra grått til grønt Kilde: Norsk romsenter www.dirnat.no

Verktøy og virkemidler for å sikre grønnstrukturen Naturmangfoldloven Områdevern (landskapsvernområde, naturreservat) Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Plan- og bygningsloven Avklarer tillatt arealbruk (men sikrer ikke plangjennomføring) Tidshorisont: inntil en ny plan er vedtatt Verdensparken Furuset. Foto: Marianne Gjørv Plangjennomføring Offentlig oppkjøp av eiendom, utbyggingsavtaler, jordskifte, m.fl. www.dirnat.no

Arealformålet grønnstruktur Nytt formål i «ny» plan- og bygningslov fra 2008: Arealformål i kommuneplanens arealdel ( 11-7 nr. 3) og i reguleringsplan ( 12-5) Underformål: Naturområder Turdrag Friområder Parker Hensynssone i kommuneplanens arealdel (11-8 c) og i reguleringsplan 12-6 Hva inngår i arealformålet grønnstruktur? www.dirnat.no

Arealformålet grønnstruktur Mye brukt faglig definisjon: «veven av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder» (Halvorsen Thorén, DN-veiledere, m.fl.) Plan- og bygningsloven: «sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til byer eller tettsted» (Ot.prop nr. 32 (2007-2008) og veiledere om plan- og bygningsloven) Alna, Svartdalen. Foto: Marianne Gjørv www.dirnat.no

Arealformålet grønnstruktur Lignende områder LNFR By- og tettstedsnære friområder (marka) Landbruksområder i byggesonen Bebyggelse og anlegg Lekeområder og uteoppholdsarealer i tilknytning til utbyggingsområder Idrettsanlegg Grav- og urnelunder www.dirnat.no

PLANEKSEMPEL Regulert friområde skal kobles til hovedturdraget Byomformingsområde Verdifull vegetasjon skal sikres Hovedturdrag til marka Utbyggingsområde Smale partier skal utvides Privat grønnstruktur inntil hovedturdrag Nytt idrettsanlegg Park og lekearealer Planfri kryssing av kjørevei

for gang- og sykkeltrafikk. KOMMUNEDELPLAN Temaplan/delutredning Generelle bestemmelser Arealformål og bestemmelser Krav om reguleringsplan Hensynssoner Rekkefølgekrav Bruk av utbyggingsavtale

for gang- og sykkeltrafikk. KOMMUNEDELPLAN Framtidig turdrag Formål grønnstruktur Underformål turdrag Eksisterende hovedturdrag Formål grønnstruktur Underformål turdrag Område for nytt idrettsanlegg Bebyggelse og anlegg Underformål idrettsanlegg

for gang- og sykkeltrafikk. KOMMUNEDELPLAN Transformasjonsområde Manglende forbindelse for grønnstruktur gjennom området ivaretas ved bruk av hensynssone Gang/sykkelveg nåværende/framtidig Turveg/turdrag nåværende/framtidig

for gang- og sykkeltrafikk. KOMMUNEDELPLAN Sikring av sidearealer til grønnstrukturen Løses på reguleringsplannivå Parker, lekeområder knyttet til boligområder Formål grønnstruktur Underformål friområder og parker

REGULERINGSPLAN Differensiering av arealformål Sikring av grønnstruktur gjennom bestemmelser Evt. krav om detaljregulering Hensynssoner Privat eller offentlig grønnstruktur Sikring av sideområder ved bruk av byggegrenser Rekkefølgekrav Bruk av utbyggingsavtale

REGULERINGSPLAN Offentlig grønnstruktur Offentlig turvei Offentlig turdrag

REGULERINGSPLAN Sikring av sideområder/ privat grønnstruktur Byggegrenser Offentlig grønnstruktur Skal gå fram av bestemmelser, plankart og tilhørende sosi-fil Privat grønnstruktur

Fra plan til gjennomføring Sikring av areal gjennom oppkjøp Tilskudd til tiltak, tilrettelegging Utbyggingsavtaler www.dirnat.no Tjuvholmen. Foto: Marianne Gjørv

Naturmangfoldlovens virkemidler Høyaktuelle også i byer og tettsteder Kalklindeskog Hule eiker Dragehode Områdevern (naturreservat, landskapsvernområde) Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Generelle bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven Oslo sentrum

Naturmangfoldloven Verneområder, utvalgte naturtyper, prioriterte arter

Naturmangfoldloven Og annet verdifullt naturmangfold

Innsigelser og grønnstruktur Når innsigelser skal begrunnes i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale mål: spesifiser hvilket nasjonalt mål planen/tiltaket er i strid med og begrunn hvorfor det er konflikt DN mener det er her forbedringspotensialet hos innsigelsesmyndighetene er størst Foto: Tor Erik Brandrud, Kalk-lindeskog www.dirnat.no

Hva er nasjonale interesser? Forarbeidene til plan- og bygningsloven: «Det er ønskelig at det innenfor hver enkelt sektor trekkes opp retningslinjer for når innsigelse skal gjøres gjeldende, slik at dette ikke skjer tilfeldig og for ulikt fra region til region.» (Ot.prp. nr. 32, 2007-2008) Foto: Trond Simensen, Blåvinge www.dirnat.no

Takk for oppmerksomheten! www.dirnat.no Foto: Marianne Gjørv