KOSTRA-rapportering om friluftsliv

Transkript

1 Navn og dato slik: Navn Navnesen, 2. mars 2011 KOSTRA-rapportering om friluftsliv - Behov for gjennomgang av rapportering, datagrunnlag og presisering av hva som skal rapporteres Stein-Owe Hansen, Akershus fylkeskommune Plantemautvalgsmøte

2 SSBs rapporteringsskjema 20 - Byggesaksbehandling, kulturminner, natur- og nærmiljø

3 Første problemstilling: Hva skal rapporters? Det skal rapporteres på leke- og rekreasjonsareal. I omtalen av statistikken har SSBs definert rekreasjonsareal slik: «Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet». (I Miljødirektorats veileder for kartlegging og verdsetting av friluftsområder, defineres leke- og rekreasjonsområder slik (2014): «lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. Også krav om trygg tilgjengelighet).

4 Hva rapporterer kommunene? - Leke- og rekreasjonsareal per 1000 innb., enhet dekar Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal SSB-tabell 08855

5 Hvorfor får vi slike sprikende data? Kan det være fordi: 1. Kommunene mangler geodata om dette eller GISverktøy for beregning av areal, km løyper mv? 2. At det er mangelfullt presisert og avgrenset fra SSB om hva som skal registreres og rapporteres? 3. Kommunen har mangelfull kunnskap om oppgaven, eller ulik tolkning og forståelse på individnivå (f. eks. nye saksbehandlere)? 4. Det skjer feil ved selve registreringen (tastefeil)?

6 1. Hypotese: Kommunene mangler geodata for leke og rekreasjonsareal? At kommunene mangler geo-data kan være årsak til litt tilfeldig rapportering ut ifra hva de har data på og kjenner til (friområder, LNFområder, grønnstruktur mv)? Hvor mange her kan si de har geodata for: Areal og antall leke- og rekreasjonsområder i kommunen Km turveier, turstier og løyper sommer og vinter?

7 2. Hypotese: Hva det skal rapporteres på er ikke definert og avgrenset Årsak: Det finnes ingen referanse eller veileder for utfylling av skjema 20, kun en vid definisjon under omtale av statistikken, som åpner opp for at det skal rapporteres om alt (både marka og hundremeterskogen) under begrepet «leke- og rekreasjonsareal», men kun marka under friluftsområder? Noen avgrensnings og definisjonsproblemer: - Leke- og rekreasjonsareal defineres i dag av Miljødirektoratet forskjellig fra SSB. - Hva forstår vi med arealer med kommunalt driftsansvar (områder i kommunalt eie som skjøttes av egne ansatte/frivillige foreninger betalt av kommunen, eller arealer totalt med avtale om kommunal drift)? - Skal områdene beregnes med eller uten innsjøer? - Skal innmark tas med når bakken er snødekt eller frosset med unntak for perioden mellom 30. april og 14. oktober? - Spør SSB om for mye? Det spørres om antall leke- og rekreasjons-områder innenfor tettsted, men det produseres ikke statistikk om dette.

8 3-4.Hypotese Individuelle feil? Årsak: Individuelle feil gjenspeiles i at rapporteringen/ tallene endres ved skifte av saksbehandlere for de kommunene i Akershus vi kjenner best til. Vi tror at noen «uteliggere» kan skyldes tastefeil, men undres hvorfor dette ikke fanges opp av SSBs kontroll for konsistens i dataene (dvs. sammenlikning mot tidligere årganger og mot grenseverdier for hvor store verdier som tillates for ulike variabler)? (Merknad: SSB oppgir at kun 3 prosent av oppgitte svar i skjema 20 rettes opp, og at 5 10 prosent av kommunene ikke besvarer alle spørsmålene).

9 Hvordan gå videre? Vi ønsker først å kartlegge hva kommunene i Akershus har av geodata som vil være relevant for rapportering om arealer for friluftsliv og rekreasjon, og hva som eventuelt kunne vært en nasjonal standard. Strategi for videre arbeid: - Kravene må justeres etter hva kommunene har av relevante og tilgjengelige data. - Dernest må uklarheter i manglende presisjonsnivå gjennomgås. Vi ser Plan og temadatautvalget som vår viktigste drøftingspartner i et framstøt for å etablere et bedre datagrunnlag for kommunal- og regional planlegging, og i et forberedende arbeid før en henvendelse til SSB! Foto: Terje Johannessen

10 Hva finnes av relevante geo-data? Naturbase Statlig sikrede friluftsområder, verneområder (Statlig prosjekt med mål om å få flest mulig kommuner til å kartlegge og verdsette friluftsområder etter områdetype og verdi innen Pt. ikke startet opp i Akershus). Kartportal for Akershus Markagrensen, verneområder, statlig sikrede friluftsområder Felles kartdatabase (FKB-data) GSV, stier/lysløyper, merket sti og traktorvei Nasjonal database for tur- og friluftsruter Turveier, stier og løypedata (fotruter, skiløyper, sykkelruter mm) Andre relevante datakilder/geodata i kommunene? Plankart med hovedformål og hensynssoner - på kommune- og reguleringsplannivå? Spørsmål til PTD-U: 1) Har vi geodata for alle akershuskommuner om rekreasjons- og friluftslivsområder i dekar og turveier, stier og løyper i km? 2) Hvis ja, må problemstillingen være å definere entydig hva som skal rapporteres og kurse kommunene i bruken av gis-verktøyet?

11 Spørsmål om definering: Vil det beste være å sette krav til rapportering i samsvar med lovfestede krav til kommunene om kartgrunnlag og stedfestet informasjon jf plan- og bygningsloven? 2-1 Krav om kartgrunnlag og stedfestet informasjon for de formål som omhandles i loven Plankart skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel.etter underformål for arealbruk

12 Arealformål i kommuneplanen Bebyggelse og anlegg Underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, gravog urnelunder. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Underformål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 4. Forsvaret Underformål: ulike typer militære formål. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf nr Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.

13 Mange overlappende arealkategorier som kan omfatte leke- og rekreasjonsarealer og områder for friluftsliv 1. Bebyggelse og anlegg Underformål:.. idrettsanlegg, uteoppholdsarealer, gravog urnelunder etc. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Underformål: hovednett for sykkel, etc. 3. Grønnstruktur Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf nr Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.

14 Grønnstruktur - nytt arealformål fra 2008 Plan- og bygningsloven: «sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted». «Gjør det mulig for kommunen å avgrense hovedstrukturen i grøntdrag og naturområder, gjennomgående turdrag og parker og større friområder, lekeområder og naturområder innen byggesonen». «Friluftsområder vil inngå i LNF-området i kommuneplanen». (Kilde: Ot.prop nr. 32 ( ) side 214).

15 Grønnstruktur den mest entydige arealkategorien i plan- og bygningsloven Men en gjennomgang av 18 kommuneplaner viste at tross krav om dette fra 2008 hadde: Kun fire av 18 kommuner i Akershus hadde per mars 2014 arealfestet noen få arealer i kommunen som grønnstruktur (gjelder Hurdal, Aurskog-Høland, Nannestad og Skedsmo). Men alle de 18 kommunene hadde satt av arealer til arealformålet «friområder» jf tidligere PBL fra Merknad: I tidligere PBL ble friområde definert etter 25 om reguleringsformål, dvs.: «Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet».

16 Noen spørsmål til drøfting Har dere kunnskap om kommunenes rapporteringspraksis? Er dere enig i at rapporteringskravene i KOSTRA-skjema 20 bør endres og forenkles? Bør defineringen av hva som skal rapporters ta utgangspunkt i arealkategorier i plan- og bygningsloven (forslag grønnstruktur)? Hvilke databaser vil være de mest relevant for å hente data eller bygge opp for dette formålet? Kan kartverket/ptdu bidra til fortgang slik at kommunene raskere kan få etablert kartdata for områder avsatt og tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon? Kan vi samarbeid om nye geodatasett som rulleres årlig? Skal Akershus fylkeskommune ta initiativ til et prosjekt om dette som et tiltak i vårt arbeid med ny Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv?