Kunnskapsgrunnlag for arbeid med markagrense

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag for arbeid med markagrense Møte i saksforberedende kommunestyrekomite for friluftsliv og nærmiljø Ullerud helsebygg

2 Agenda Historikk «Marka» - fra skogbruksforskrift til egen Markalov Gjennomgang av gjeldende Markaplan for Frogn (vedtatt ) Historikk «Marka» i Frogn fra Seierstenmarka til vedtatt Markaplan Ny kunnskap? Hva vet vi nå som vi ikke visste i 2013? Hvordan har andre kommuner løst behovet for avsetting av markaområder? Oppsummering og ev. klargjøring av begreper

3 Historikk «Marka» - fra kun skogbruksforskrift til egen Markalov Markaforskriften, revidert 1994 Forskrift etter skogbruksloven krift/ Markaloven, vedtatt 2009 Egen lov med bestemmelser om tiltak, dispesnasjoner, saksbehandling og klage mv ?q=markalov

4 Gjennomgang av gjeldende Markaplan for Frogn (vedtatt ) Markaplanen er en del av juridisk bindende arealdel (kommuneplanens arealdel) og. Følgende elementer inngår i arealkartet: - Hensynssone grønnstruktur store, viktige sammenhengende markaområder - Hensynssone friluftsliv viktigste områder for daglig friluftsliv = lokal markagrense - Arealformål grønnstruktur naturområde (viktige nærturområder, 100 m skoger i og nær tettbebyggelsen) - Arealformål grønnstruktur turdrag (viktige forbindelseslinjer og innfallsporter til marka) - Arealformål grønnstruktur friområde «Markaplankartet» er tatt ut som et temakart fra kommuneplanen for å øke lesbarheten

5

6

7

8 Meldeplikt for hogst virkemiddel som blei vedtatt tatt i bruk og så avlyst Meldeplikt er et virkemiddel som kan vedas med hjemmel i skogbruksloven. Kommunen har myndighet til å innføre meldeplikt. Innført for nærturområdene (arealformål grønnstruktur) og markaområdene (hensynssone friluftsliv). Strenges restriksjoner for Seierstenmarka. Mye støy. (saks inn avisutklipp) Meldeplikt avlyst i eget kommunestyrevedtak og tatt ut av kommuneplanen

9 Historikk fra Seierstenmarka til vedtatt Markaplan for Frogn Seierstenmarka blei tidlig avgrenset og sikret gjennom generalplan, seinere kommuneplan. Den «hellige» grensen er overholdt, med unntak av mindre justeringer ved bebyggelse i Solveien. Kun landbrukstiltak og lysløype etablert innfor «Seierstenmarkagrenda» Politisk ønske om markagrenser/ markaplan for hele Frogn. Framdriftsplan for kommunestyremelding om marka vedtatt av Utvalg for plan og utvikling

10

11 Temadiskusjoner i HMPB

12

13

14 Ny kunnskap? Hva vet vi nå som vi ikke visste i 2013? Presentert i notat til HMPB i mars 2019 «Barnetråkk» gjennomført for flere skoler i Drøbak. Løpende oppdatering av kommunens digitale frilufts- og biologisk mangfoldkart (restanser) Naturbase og artskart oppdatert (både fra kommunale og statlige kartleggingsprosjekt) Oppdatering av vilttrekkkart for Frogn og Follo dagens situasjon etter ny bolig- og veibygging Arbeid med kartlegging og verdisetting av friluftsområder igangsatt (ny metodikk, Mdirveileder M ). Flere medvirkningsmøter er gjennomført. Nye vedtatte arealplaner som angir hvor nye utbyggingsområder vil komme Regional plan for areal og transport knutepunktutbygging, 80:20%

15 Hvordan har andre kommuner løst behovet for avsetting av markaområder? Markagrensa - "Rød strek" hos er i hovedsak fastsatt i KPA med egne bestemmelser. Den er tenkt som, og fungerer bra som forsvarsgrense mot nedbygging. Det er her byggesak, byplan og andre henter støtte i bygge- eller arealsaker som "utfordrer" markagrensa. Bestemmelsene for marka i KPA er slik: Bestemmelsesområde marka 40.1 Innenfor bestemmelsesområde marka skal det tas særskilt hensyn til natur og friluftsinteresser. Tilrettelegging for friluftsliv i samsvar med arealformålet kan tillates dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt. Andre tiltak tillates ikke. Søknad om tilbygg/påbygg på eksisterende boligeiendommer vurderes særlig strengt. Markagrensa er i noen tilfeller justert i reguelringsplaner. Markaforvaltninga Den daglige markaforvaltninga og vårt eget utviklingsarbeid i marka er styrt av Plan for friluftsliv og grønne områder (PFG) vedtatt av Bystyret i oktober Der beskrives et opplegg for differensiert forvaltning av ulike typer areal. Dette er ikke juridisk bindende, men fungerer allikevel godt. I denne planen som har status som temaplan, blir det også foreslått utvidelse av bestemmelseområde marka. Realitetsbehandling av dette forslaget vil bli tatt opp i neste revisjon av KPA der PFG vil framstå som et samlet inn spill til KPA fra grøntsida

16 Oppsummering og ev. klargjøring av begreper Frogn har ei markagrense! Grensa kan opprettholdes eller endres Grensa kan fastsettes gjennom kommuneplanens arealdel på samme måte som i gjeldende plan, eller muligens med andre virkemidler (ex. TrH) Ny grense kan ev. fastsettes gjennom en egen kommunedelplan, ev. som en temaplan som gir føringer for framtidig rullering av arealdelen - strøtanker så langt

17 Begreper Biologisk mangfold: Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse. Rødlista: Ei rødliste er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med vitenskapelige institusjoner og frittstående enkeltpersoner med spisskompetanse. Vurderingen av artene er basert på kriterier utarbeidet av Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). Fremmede arter: Organismer som ikke hører til noen arte eller bestand som forekommer naturlig på stedet. Fremmedartslista: Liste over fremmede arter som utgjør en økologisk risiko for biologisk mangfold (tidligere kalt svartelista). Basert risikovurdering og vitenskapelig metodikk. Grønnstruktur: Sammenhengen av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. Grønnstruktur er også et arealformål som brukes i arealplaner. Markagrense er et begrep som er knyttet til Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), samt forskrift om skogbehandling og skogsdrift i skogområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaforskriften) Markagrensen viser til lovens geografiske virkeområde. Markaloven omfatter ikke områder i Frogn kommune. Lovgiver har ikke åpnet for å innlemme arealer som ikke geografisk henger sammen med «marka» i loven Lokal markagrense. I Frogn har vi en «lokal markagrense» avgrenset av hensynssone for friluftslivsinteresser i kommuneplanens arealdel (H530)/ Markaplanen (se vedlegg). Lokal markagrense har ingen sammenheng verken med Markaloven eller Markaforskriften. «Grønn grense» er nylig lansert av Akershus fylkeskommune som en måte å følge opp intensjonene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP). Grønn grense skal være en langsiktig avgrensning av prioriterte vekstområder i kommunen, som skal tegnes inn på kommuneplankartet. Innenfor den grønne grensen skal utbyggingshensyn under visse forutsetninger vektlegges sterkere enn vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i et helhetlig samfunnsperspektiv. I forbindelse med kommende rullering av kommuneplanens arealdel vil vi også foreslå en «grønn grense» basert Akershus fylkeskommunes veileder. «Grønn strek» var en del av kommuneplanen for Frogn kommune (altså forrige kommuneplan). Grønn strek var vedtatt som en prinsipiell og entydig avgrensning for framtidig utvikling av Drøbak tettsted med en tidshorisont på 50 år. Kommunestyret valgte å gå bort i fra grønn strek ved rullering av kommuneplanen. Hensynssone: Sone der særlige hensyn og restriksjoner gir føringer for arealbruken. Det brukes faste typer hensynssoner som framstilles med bestemt skravur i kart, jf. plan- og bygningsloven og kartforskriften. Hensynssoner kan legges på tvers av arealformål. Det kan gis planbestemmelser og/ retningslinjer knyttet til hensynssoner. Allmannsretten: Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og oppholde seg gratis i utmarka i Norge. Utmark: Definisjonen av utmark fins i friluftsloven 1 a, og er naturområder og utdyrket areal som ikke er innmark. Innmark: Definisjonen for innmark fins i friluftsloven 1 a, og omfatter gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite. Dispensasjon: Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. 100-meters beltet: Plan og bygningsloven angir et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra sjø (pbl x). Annen byggegrense kan fastsettes gjennom kommuneplan og/ eller reguleringsplan. I 100-metersbeltet er det tillatt med almen ferdsel i utmark, jfr. Friluftslovens bestemmelser. Flere begreps om bør defineres/ avklares?