Medvirkningsmøter i arbeid med markagrense

Transkript

1 Medvirkningsmøter i arbeid med markagrense Kommunestyrekomite for friluftsliv og nærmiljø Ullerud helsebygg 10 og 12. september 2019

2 Agenda Presentasjon av Kommunestyrekomité for friluftsliv og nærmiljø ved Kine Bøhlerengen (H), leder av komitéen Gjennomgang av gjeldende Markaplan ved Eli Moe, Planlegger med miljøansvar Innlegg fra foreningene 10 minutter per forening Drøfting kl Grunneierorganisasjoner kl Friluftsliv og natur kl Barn og unge kl Idrettsforeninger

3 kl Grunneierorganisasjoner Frogn Bondelag Frogn grunneierlag Bygdekvinnelaget Skogeierområdet kl Friluftsliv og natur Frogn Natur- og Friluftsforum Frognmarkas venner Frogn jeger og fiskeforening Skaubygda jeger og fiskeforening Oslofjordens friluftsråd Oslo og Omland Friluftsråd kl Barn og unge Ungdommens kommunestyre Kommunalt foreldreutvalg Frogn bygdeungdomslag kl Idrett Frogn idrettsråd Drøbak-Frogn Idrettslag og DFI orientering Måren orienteringsklubb Bølgen bad og aktivitetssenter Frogn frivillighetssentral

4 Komitémedlemmer Bakgrunn for møtet Kommunestyreforberedende komité for friluftsliv og nærmiljø ble opprettet av kommunestyret i Frogn Vedtatt mandat for komiteen for inneværende kommunestyreperiode er: - Vurdere og legge fram forslag til fremtidig markagrense og bruk av tilgjengelige virkemidler - Foreslå de overordnede politiske rammene for arbeidet med friluftsliv og nærmiljø Kine Bøhlerengen (H) leder Ole Scheie (FrP) Hans Kristian Raanaas (Sp) Vara Stein Erik Halck (H) Lasse Botten (FrP) Eva Andersen (H) Tone Merete Hauk-Hansen (Ap) Line Stokholm (V) Vara Sylvi Ofstad Samstag (SV) Henrik Forsberg Mathiesen (MDG) Administrasjonen sekretariat Harald K. Hermansen -rådmann Anne-Bergitte Thinn enhetsleder, SAM Liv Marit Engene planlegger, SAM Eli Moe - planlegger med miljøansvar, SAM Morten Lysø skogbrukssjef for Follo Helle Rudolph barne- og ungdomskoordinator Marlen Nordbye leder, Underhuset Kari V. Aagaard grunnskolekoo. sekr. UKS

5 Komitémedlemmer Bakgrunn for møtet Komiteen drøftet hvordan mandatet skal forstås og jobbes videre med i møte ; 1. Komitéen foreslår ei grense for avgrensing av markaområder i Frogn 2. Komitéen definerer hva den mener med grensa og hvilken betegnelse grensa skal gis 3. Komitéen fremmer forslag til kommende kommunestyret om videre arbeid i komiteen Komiteen viste videre til fellesskapskommunen og besluttet å invitere til fellesmøter med ulike interessenter og berørte. Komitéen ønsker å få innspill og synspunkter på arbeidet med markaplan fra grunneiere, foreninger og andre interessenter i tidlig fase. Kine Bøhlerengen (H) leder Ole Scheie (FrP) Hans Kristian Raanaas (Sp) Vara Stein Erik Halck (H) Lasse Botten (FrP) Eva Andersen (H) Tone Merete Hauk-Hansen (Ap) Line Stokholm (V) Vara Sylvi Ofstad Samstag (SV) Henrik Forsberg Mathiesen (MDG) Administrasjonen sekretariat Harald K. Hermansen -rådmann Anne-Bergitte Thinn enhetsleder, SAM Liv Marit Engene planlegger, SAM Eli Moe - planlegger med miljøansvar, SAM Morten Lysø skogbrukssjef for Follo Helle Rudolph barne- og ungdomskoordinator Marlen Nordbye leder, Underhuset Kari V. Aagaard grunnskolekoo. sekr. UKS

6 Gjennomgang av gjeldende Markaplan for Frogn (vedtatt ) Markaplanen er en del av juridisk bindende arealdel (kommuneplanens arealdel) og. Følgende elementer inngår i arealkartet: - Hensynssone grønnstruktur store, viktige sammenhengende markaområder - Hensynssone friluftsliv viktigste områder for daglig friluftsliv = lokal markagrense - Arealformål friområde friområde (større områder regulert til friområde i detaljplan, friluftsområder som kan åpnes for tilrettelegging) - Arealformål grønnstruktur naturområde (viktige nærturområder, 100 m skoger i og nær tettbebyggelsen) - Arealformål grønnstruktur turdrag (viktige forbindelseslinjer og innfallsporter til marka) «Markaplankartet» er tatt ut som et temakart fra kommuneplanen for å øke lesbarheten

7

8

9

10 Begreper Biologisk mangfold: Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse. Rødlista: Ei rødliste er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med vitenskapelige institusjoner og frittstående enkeltpersoner med spisskompetanse. Vurderingen av artene er basert på kriterier utarbeidet av Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). Fremmede arter: Organismer som ikke hører til noen arte eller bestand som forekommer naturlig på stedet. Fremmedartslista: Liste over fremmede arter som utgjør en økologisk risiko for biologisk mangfold (tidligere kalt svartelista). Basert risikovurdering og vitenskapelig metodikk. Grønnstruktur: Sammenhengen av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. Grønnstruktur er også et arealformål som brukes i arealplaner. Markagrense er et begrep som er knyttet til Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), samt forskrift om skogbehandling og skogsdrift i skogområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaforskriften) Markagrensen viser til lovens geografiske virkeområde. Markaloven omfatter ikke områder i Frogn kommune. Lovgiver har ikke åpnet for å innlemme arealer som ikke geografisk henger sammen med «marka» i loven Les mer om skogbruk i Oslomarka her Lokal markagrense. I Frogn har vi en «lokal markagrense» avgrenset av hensynssone for friluftslivsinteresser i kommuneplanens arealdel (H530)/ Markaplanen (se vedlegg). Lokal markagrense har ingen sammenheng verken med Markaloven eller Markaforskriften. «Grønn grense» er nylig lansert av Akershus fylkeskommune som en måte å følge opp intensjonene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP). Grønn grense skal være en langsiktig avgrensning av prioriterte vekstområder i kommunen, som skal tegnes inn på kommuneplankartet. Innenfor den grønne grensen skal utbyggingshensyn under visse forutsetninger vektlegges sterkere enn vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i et helhetlig samfunnsperspektiv. I forbindelse med kommende rullering av kommuneplanens arealdel vil vi også foreslå en «grønn grense» basert Akershus fylkeskommunes veileder. «Grønn strek» var en del av kommuneplanen for Frogn kommune (altså forrige kommuneplan). Grønn strek var vedtatt som en prinsipiell og entydig avgrensning for framtidig utvikling av Drøbak tettsted med en tidshorisont på 50 år. Kommunestyret valgte å gå bort i fra grønn strek ved rullering av kommuneplanen. Hensynssone: Sone der særlige hensyn og restriksjoner gir føringer for arealbruken. Det brukes faste typer hensynssoner som framstilles med bestemt skravur i kart, jf. plan- og bygningsloven og kartforskriften. Hensynssoner kan legges på tvers av arealformål. Det kan gis planbestemmelser og/ retningslinjer knyttet til hensynssoner. Allmannsretten: Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og oppholde seg gratis i utmarka i Norge. Utmark: Definisjonen av utmark fins i friluftsloven 1 a, og er naturområder og utdyrket areal som ikke er innmark. Innmark: Definisjonen for innmark fins i friluftsloven 1 a, og omfatter gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite. Dispensasjon: Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. 100-meters beltet: Plan og bygningsloven angir et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet fra sjø (pbl x). Annen byggegrense kan fastsettes gjennom kommuneplan og/ eller reguleringsplan. I 100-metersbeltet er det tillatt med almen ferdsel i utmark, jfr. Friluftslovens bestemmelser. Flere begreps om bør defineres/ avklares?

11 Begreper - skogbruk Skogbrukslov «Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen». Skogbruksloven gir rettigheter og plikter til alle som eier skog. Skogforvaltning er langsiktig arbeid; «Skogen skal overleveres til neste generasjon i bedre stand enn du selv overtok den i» verdigrunnlag for norsk skogbruk og de aller fleste norske skogeiere. Grunneier har rett til å drive og høste skogen, men plikter å ta miljøhensyn, sørge for foryngelse etter host, å rydde stier så snart det lar seg gjøre etter hogst. Norsk PEFC-standard (tidl. Levende skog) Norsk skogstandard for bærekraftig skogbruk. Inneholder 27 kravpunkter som skogeier må følge for å praktisere et bærekraftig skogbruk. Krav til kartfestet oversikt over miljøverdier (ref. også krav i miljøinformasjonsloven og naturmangfoldloven). Ikke hogst eller hensyn til nøkkelbiotoper, spill- og hekkeplasser mv. Skånsom hogst; Gjensetting av livsløpstrær, kantsoner mot myr og vassdrag (jf. vassdragsloven 11). PEFC er demokratisk med «bottom-up» tilnærming. Flere private og offentlige miljøstandarder krever sertifisering. PEFC gir tilgang til kjøpesterke markeder Les mer om PEFC her Forskrift om bærekraftig skogbruk skogbruksforskrift «Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. 1 i skogbrukslova». - må ikke forveksles med markaforskriften som gjelder for et avgrenset geografisk område. Follo landbrukskontor ivareatar kommunens myndighet etter skogbruksloven i tråd med vedtatt delegeringsreglement. Frivillig vern Frivillig vern av skog går ut på at skogeier tilbyr skogareal for vern. Dersom området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det kan vernes, og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven 37. Les mer om frivillig vern her: Les mer om skogbruk i Norge her Les mer om skogbruk i Follo her

12 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål kan sendes til komiteen v/ leder Kine Bøhlerengen Eller komiteens sekretariat v/ Liv Marit Engene