Saknr. 10/7566-3 Ark.nr. A40 Saksbehandler: Ann Margit Dobloug Mengshoel TILSTANDSRAPPORT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SKOLEÅRET 2009-10 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar Tilstandsrapporten for videregående opplæring 2009/2010 (med vedlegg) til etterretning. 2. Fylkestinget ber om at tiltakene knyttet til økt gjennomføring i Hedmark koordineres med den nasjonale satsningen for økt gjennomføring i videregående opplæring Ny GIV 3. Fylkestinget ber om at eksterne samarbeidspartnere i større grad involveres i arbeidet med å få ungdom utenfor videregående opplæring tilbake i skole eller arbeid 4. Strategisk plan for videregående opplæring 2006 2010 må fornyes. Fylkestinget ønsket at Opplæringspolitisk plattform revideres ut fra erfaringene så langt og at det legges inn en strategisk del. Arbeidet må koordineres med de pågående prosessene med hhv utvikling av regional planstrategi og hovedrullering av samarbeidsprogram for Hedmark. Trykte vedlegg: - Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Utrykte vedlegg: - Skolenes årsmeldinger 2009-10 (lagret i esak 11/115-1) - Skolenes utviklingsplaner 2010-11 (lagret i esak 11/115-1) - Datagrunnlag fra Skoleporten knyttet til læringsmiljø og resultater Hamar, 05.01.2011 Svein Borkhus Fylkesrådsleder 1
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SKOLEÅRET 2009-10 Fylkesrådet mener det er svært gledelig at gjennomstrømningen av elever i Hedmark har økt med 3 %, fra 62 % til 65 % mellom 2006 og 2009. På tross av at gjennomstrømningen har gått opp de senere år, ligger Hedmark 4 % under nasjonalt snitt på 69 %. Tallene viser at Hedmark er på rett vei når det gjelder arbeidet med å øke gjennomstrømning, samtidig som det systematiske arbeidet må fortsette for å nå målene om å ligge over nasjonalt snitt. Målene i Opplæringspolitisk plattform knyttet til gjennomføring og tilstedeværelse har trolig gitt et tydelig og økt fokus på gjennomføring ved videregående skoler i Hedmark. Et sterkere påtrykk fra skoleeier sammen med skolenes eget arbeid og oppfølging av lokale utviklingsplaner, kan se ut til å gi resultater over tid. Fylkerådet ønsker å fortsette dette systematiske arbeidet for å nå nasjonale og fylkeskommunale mål om økt gjennomføring i videregående opplæring. Tiltakene bør knytts til, og koordineres gjennom den nasjonale satsingen Ny Giv. Fylkesrådet jobber stadig videre for å nå det ambisiøse målet om å være minst på landssnittet i gjennomføring. Eksamens og standpunktkarakterer viser at resultatene i Hedmark er litt bedre i skoleåret 2009-10 sammenlignet med 2008-09. Fylkesrådet mener det er grunn til å tro at målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene slik at elevene lærer mer. I en tid med mye oppmerksomhet knyttet til økt gjennomføring og mindre frafall, mener Fylkesrådet det fortsatt er viktig å fokusere på læringsutbytte for alle elever. Karakterutvikling er derfor et viktig redskap for å vurdere elevers læringsutbytte, uansett faglig utgangspunkt. Elevers læringsmiljø er en viktig faktor i arbeidet med å øke gjennomføring og læringsutbytte. Fylkesrådet oppfordrer skolene til å analysere dette materialet og bruke informasjonen som utgangspunkt for dialog med elever og ansatte om hvordan hver enkelt skole på beste måte kan øke læringsutbytte og gjennomføring. Fylkesrådet ser at skolene stort sett jobber systematisk og godt med sine elever. Samtidig ser Fylkesrådet med bekymring på ungdom som faller utenfor videregående opplæring, og ønsker at eksterne samarbeidspartnere i enda større grad involveres i arbeidet med å få ungdom utenfor videregående opplæring tilbake i skole eller arbeid. Hedmark har en økning i antall lærlinger, antall fag- og svenneprøver og antall løpende kontrakter. Systematisk og målrettet arbeid for å skaffe læreplasser har gitt resultater. Fylkesrådet mener dette er en gledelig utvikling som skyldes systematisk jobbing med ulike tiltak. Tross en positiv økning, er det fortsatt et relativt høyt antall elever på Vg2 yrkesforberedende i Hedmark som ikke søker læreplass eller skole, og som derfor ikke oppnår fullført videregående opplæring. Fortsatt fokus på overganger i utdanningsløpet og en rask formidling kan bidra til økt gjennomføring innen fag og yrkesopplæringen på sikt. Strategisk plan for videregående opplæring 2006 2010 må fornyes. Fylkesrådet ønsker en revidering basert på erfaringene så langt, samt at det legges inn en strategisk del som sier noe om hvor videregående opplæring i Hedmark skal bevege seg på sikt. Arbeidet må koordineres med de pågående prosessene med hhv utvikling av regional planstrategi og hovedrullering av samarbeidsprogram for Hedmark. 2
K O R T U T G A V E TILSTANDSRAPPORT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SKOLEÅRET 2009-10 Skoleåret 2009-10 hadde Hedmark 7159 elever ved våre 14 videregående skoler. Tallet på antall elever har vært relativt stabilt de siste årene. I 2009 var andelen elever på yrkesforberedende utdanningsprogram på 46,1 %. Lærertettheten i Hedmark var på 7.9. i 2009. Nasjonalt snitt for lærertetthet er 8,7 i 2009, og har vært relativt stabil over flere år. Dette betyr at lærertettheten i Hedmark er relativt høy, og at vi har færre elever pr. lærer sammenlignet med nasjonalt snitt. De fleste elever (ca 90 %) får sitt førtseønske til Vg1 oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram i Hedmark. Dette er relativt likt med nasjonalt snitt. De største endringene i elevers søkemønster fra 2008 til 2010, er at stadig flere ønsker Helse- og sosialfag og at færre ønsker Bygg- og anleggsteknikk. Den samme endringen skjer nasjonalt. Et mål i Opplæringspolitisk plattform er å redusere omvalg. I 2010 gjorde 454 elever omvalg i Hedmark. Av elevene på Vg1 og Vg2 hadde 9 % vært tatt inn på et annet utdanningsprogram tidligere. I 2009 var tallet 466 elever, eller 9,1 %. I 2008 var tallet 450, eller 8,7 %. Det er antall omvalg til Vg1 som er størst. Antall elever som har gjort omvalg i Hedmark er relativt stabilt i perioden 2007 til 2010. Det har ikke gått ned, og målet om å redusere omvalg er ikke oppnådd. Opplæringspolitisk plattform har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. Videre er det vedtak på at mål for gjennomføring bør være på nasjonalt gjennomsnitt eller bedre. Oppsummert har gjennomføringgraden økt for videregående opplæring i Hedmark. Dette er en positiv utvikling. Hedmark ligger likevel fortsatt under landsgjennomsnittet, og viser at Hedmark fortsatt har utfodringer knyttet til gjennomføring. Nasjonale tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistikk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. I denne statistikken har Hedmark i 2009 en gjennomstrømning på 65 % (gjelder elever som startet i 2004). Historiske tall viser at gjennomstrømningen av elever i Hedmark har økt med 3 %, fra 62 % til 65 %. Økningen skjedde i kullene som startet i videregående opplæring mellom 2001 og 2004. Nasjonalt snitt for gjennomstrømning har i samme tidsperiode gått noe ned, og ligger i 2009 på 69 %. På tross av at gjennomstrømningen har gått opp i Hedmark de senere år, og nasjonalt snitt har hatt en nedgang i gjennomstrømning, ligger Hedmark 4 % under nasjonalt snitt i 2009. Oppsummert betyr dette at Hedmark er på rett vei når det gjelder arbeidet med å øke gjennomstrømning. Samtidig må det sytematiske arbeidet fortsette for å nå målene om å ligge over nasjonalt snitt. I tillegg til gjennomstrømninsgtallene presentert fra SSB, bruker Fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring ved de videregående skolene skolene per skoleår. Gjennomføringsgrad på institusjonsnivå ved skolene i Hedmark er for skoleåret 2009-10 på 81,4%. Dette er en økning på 3,3 % siden skoleåret 2007-08. Dette utgjør ca 230 elever. 3
Videre har fraværet i gjennomsnitt gått noe ned ved skolene i Hedmark. Dette er en gledelig utvikling selv om fraværsreglene varierer fra år til år og slik kan påvirke resultatet. De siste tre årene har fraværet gått noe ned, fra 8,2 i skoleåret 2007-08, til 7,9 prosent i 2009-10. Samtidig er det relativt store forskjeller mellom skolene når det gjelder fravær. For skoleåret 2009-10 varierer gjennomsnittlig fravær ved skolene i Hedmark fra 5,7 % til 9,8 %. Nedgang i det gjennomsnittelige fraværet gir grunn til å tro at skolenes arbeid med tett oppfølging av elevene gir resultater i form av økt tilstedeværelse og slik økt gjennomføring. Sommerskolen er et tiltak for å øke gjennomføring. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen, består også eksamen. Antall som har gjennomført og bestått sommerskolen var totalt 30 elever sommeren 2010. Antall elever har vært relativt stabilt de siste 3 år. I opplæringspolitisk plattform er det et mål å redusere antall sluttere ved skolene i løpet av skoleåret. Tankegangen er at færre sluttere er med på å gi økt gjennomføring. Antall sluttere har holdt seg relativt stabilt i Hedmark over en 3 årsperiode, og har variert mellom 252-282 elever. Slik sett er målet om å redusere antall sluttere ikke oppnådd. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark likevel relativt få sluttere. Dette betyr at mange skoler gjør et svært godt arbeid med å beholde elevene når de først er igang på skolen. Oppsummert har trolig mål i Opplæringspolitisk plattform knyttet til gjennomføring og tilstedeværelse gitt et tydelig og økt fokus på gjennomføring ved videregående skoler i Hedmark. Et sterkere påtrykk fra skoleeier sammen med skolenes eget arbeid og oppfølging av lokale utviklingsplaner, kan slik se ut til å gi resultater. Fylkerådet ønsker å fortsette dette systematiske arbeidet for å nå nasjonale og fylkeskommunale mål om økt gjennomføring i videregående opplæring. Tatt i betraktning det generelle utdanningsnivået i Hedmark, jobber Fylkesrådet stadig videre for å nå det ambisiøse målet om å være minst på landssnittet i gjennomføring. I tillegg til graden av gjennomføring, har Opplæringspolitisk plattform mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte. Dette måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Sammenlignet med skoleåret 2008-09, gjør Hedmark det bedre i 2009-10 på Vg1 studieforberedende og Vg1 og Vg2 på yrkesforberedende. Hedmark gjør det noe dårligere på Vg2 og Vg3 studieforberedende sammenlignet med året før. Det er store kjønnsforskjeller i karakterutviklingen. Jentene gjør det generelt bedre enn guttene på Vg1 og Vg2 på studieforberedende og Vg2 yrkesforberedende, mens guttene gjør det bedre enn jentene på Vg3 studieforberedende og Vg1 yrkesforberedende. Eksamens og standpunktkarakterer viser at resultatene i Hedmark er litt bedre iskoleåret 2009-10 sammenlignet med 2008-09. Det er grunn til å tro at målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene slik at elevene lærer mer. Elevenes læringsmiljø henger sammen med både gjennomføring og læringsutbytte, og måles i Elevundersøkelsen. Det er generelt svært små forskjeller i resultatene fra Elevundersøkelsen både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Samtidig er det skolevise variasjoner i Hedmark. Denne variasjonen og andre skolevise funn i Elevundersøkelsen følges opp av skoleeier i styringsdialogene. Elevundersøkelsen viser at elever i Hedmark generelt opplever læringsmiljøet sitt som andre elever på videregående skoler i Norge. Der Hedmark skårer lavt og har utfordringer, er de samme områdene som 4
nasjonalt. Det er viktig at Hedmark stadig følger med og tilpasser seg nasjonale føringer knyttet til læringsmiljø. Fokus dreier seg nå om elevers opplevelse av faglige veiledning og faglig utfordring. Elevers opplevelse av egen mestring samt evne til å lære får økt fokus. Bakgrunnen er at disse variablene ser ut til å ha mye å si for elevers læringsutbytte. Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser at alle har mye å hente. Et mål i Hedmark er å redusere frafallet fra videregående opplæring til under landsgjennomsnittet. Frafall inkluderer ungdom som aldri har begynt, og de som faller fra videregående opplæring underveis. Oppfølgingstjenesten følger opp disse ungdommene. Av ungdom som oppfølgingstjenesten er i kontakt med har antall som er i ulike former for opplæring økt og antallet som skaffer seg arbeid har sunket på 3 år. Antall ungdom som er syke, i militæret, er gravide/i svangerskapspermisjon eller som har takket nei til videre kontakt med oppfølgingstjenesten har økt noe i løpet av 3 år. På slutten av skoleåret 2009-10, var 339 ungdommer i midlertidig aktivitet via NAV. Denne gruppen har doblet seg på 3 år. Samtidig har antall som ikke er i aktivitet ved skoleårets slutt sunket fra ca 400 til 307 i samme tidsperiode. Antall som står uten aktivitet og i midlertidig tilbud via NAV er til sammen 645 ungdommer. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring, og at de derfor har stor risiko for å falle utenfor samfunnet på sikt. For å øke gjennomføringen ytterligere i Hedmark må det jobbes mer med overganger. Det er i ulike overgangsituasjoner de fleste faller fra. Fylkesrådet mener det er viktig at alle nivåer i videregående opplæring tar sitt ansvar for å øke gjennomføringen. Det nasjonale prosjektet Ny Giv tar denne utfordringen på alvor. Eksisterende prosjekter som Vår skole, der målet er å motivere, veilede og planlegge neste trinn i opplæringsløpet blir viktig å videreutvikle. Samarbeid med NAV og eventuelt andre eksterne blir viktig i denne prosessen videre. Opplæringspolitisk plattform har som mål å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Videregående opplæring av voksne foregår ved flere av fylkets videregående skoler. Mange voksne søkere har realkompetanse som gjør at de får et forkortet opplæringsløp. Opplæringen foregår ofte i andre former enn ordinær klasseromsundervisning. Det ble benyttet både samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Mange voksne får opplæring ute på arbeidsplassen, der opplæringen skjer i samarbeid med arbeidsgiver. Hedmark har en økning i antall lærlinger, antall fag- og svenneprøver og antall løpende kontrakter. Systematisk og målrettet arbeid for å skaffe læreplasser har gitt resultater. Blant annet har det vært tatt i bruk ulike insentivordninger mot bedrifter, noe som trolig har ført til en raskere formidling av lærlinger og lærekandidater. Systematisk arbeid for å øke antall kontrakter via opplæringskontorer har lykkes. Kvaliteten på opplæringen blir da bedre, oppfølging av lærlinger og lærekandidater blir bedre, og dette bidrar trolig til økt grad av beståtte fag- og svenneprøver. Sammen bidrar tiltakene til økt gjennomføring i Hedmark innen fag og yrkesopplæring. Raskere formidling av lærlinger og lærekandidater ses som særlig viktig knyttet til overgangen mellom Vg2 og videre i opplæringsløpet. Overganger er som kjent en av hovedutfordringene knyttet til gjennomføring og frafall fra videregående opplæring. Fortsatt er det et relativt høyt antall elever på Vg2 yrkesforberedende i Hedmark som ikke søker læreplass eller skole, og som derfor ikke oppnår fullført videregående opplæring. Fortsatt fokus på overganger i utdanningsløpet og en rask formidling kan bidra til økt gjennomføring på sikt. 5
S A K S U T R E D N I N G: TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SKOLEÅRET 2009-10 Innholdsfortegnelse 1 Presentasjon av nasjonale og lokale indikatorer... 8 1.1.0 Innledning og oppbygging av tilstandsrapporten... 8 2 Videregående skoler... 9 2.1.0 Virksomhetsdata for videregående skoler skoleåret 2009-10... 9 2.1.1 Antall elever... 9 2.1.2 Inntak og omvalg... 9 2.1.3 Lærertetthet... 10 2.1.4 Ressursbruk... 10 2.2 Gjennomføring... 13 2.2.0 Innledning med hovedfunn... 13 2.2.1 Definisjoner på gjennomføring... 13 2.2.2 Gjennomstrømning... 13 2.2.3 Gjennomføring på skolenivå... 15 2.2.4 Sommerskolen... 16 2.2.5 Sluttere i videregående skole... 16 2.2.6 Fravær i videregående skole... 16 2.2.7 Oppsummering gjennomføring... 18 2.2.8 Nytt nasjonalt indikatorsett... 18 2.2.9 Utdanningsnivå i Hedmark... 19 2.2.10 Oppsummering gjennomføring... 21 2.3 Resultater... 21 2.3.1 Karakterutvikling... 21 2.3.2 Karakterer i gjennomgående fag... 23 2.3.3 Eksamens- og standpunktkarakterer... 23 2.3.4 Eksamens- og standpunktkarakterer i fellesfag... 24 2.3.5 Oppsummering Resultater... 24 6
2.4 Læringsmiljø... 24 2.4.0 Innledning... 24 2.4.1 Indeksen trivsel... 25 2.4.2 Indeksen mobbing... 26 2.4.3 Indeksen faglig veiledning... 26 2.4.4 Indeksen faglig utfordring... 26 2.4.5 Indeksen mestring... 26 2.4.6 Indeksen medbestemmelse... 26 2.4.7 Indeksen karriereveiledning... 27 2.4.8 Indeksen ro og orden... 27 2.4.9 IKT spørsmål... 27 2.4.10 Oppsummering læringsmiljø... 27 2.5 Spesialundervisning... 27 2.6 Rådgivningstjenesten... 28 2.7 Folkehelse... 29 2.8 Voksenopplæring skoleåret 2009/2010... 29 2.9 Opplæring innen kriminalomsorgen... 30 2.10 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse... 30 3 Oppfølgingstjenesten... 31 4 Fag- og yrkesopplæring... 32 4.1.0 Innledning... 32 4.1.2 Lærekontrakter... 32 4.1.2 Fagprøver... 33 4.1.3 Statlige tiltaksmidler for 2009-2010... 34 4.1.4 Antall deltagere på instruktørkurs... 34 4.1.5 Internasjonalt servicekontor... 34 4.2 Oppsummering fag- og yrkesopplæring... 35 5 System for internkontroll... 35 7
1 Presentasjon av nasjonale og lokale indikatorer 1.1.0 Innledning og oppbygging av tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. For skoleåret 2009-10 har Utdanningsdirektoratet utviklet en mal med obligatoriske krav til innholdet knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. I tillegg skal Tilstandsrapporten tilpasses lokale mål og forhold. Fylkesrådet iverksetter nasjonale og fylkeskommunale vedtatt mål og tiltak. Konkret jobbes det med å iverksette Opplæringspolitisk plattform (heretter kalt OPP) (sak 72/08). Oppsummert inneholder OPP en mål som på ulike måter er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark 2009/13 har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede mål har Fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket (jf. Sak 72/08 og 1/10). Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Oppsummert inneholder disse vedtakene blant annet følgende punkter: øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark redusere frafallet til under landsgjennomsnittet redusere omvalg i tillegg blir det bedt om at arbeides videre med følgende områder: kontakt med hjemmet nye profesjoner inn i skolene bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Tilstandsrapporten for skoleåret 2009-10 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Tilstandsrrapporten er basert på malen fra Utdanningsdirektoratet på skoleporten.no. Siden svært få tall og fakta kan hentes ut fra Skoleporten direkte, har Hedmark fylkeskommune lagt inn egne tall og utregninger. En del bakgrunnsinformasjon er lagt ved som vedlegg. I tillegg har rapporten utrykte vedlegg. 8
2 Videregående skoler 2.1.0 Virksomhetsdata for videregående skoler skoleåret 2009-10 I tabellen under presenteres antall elever og ansatte ved videregående skoler skoleåret 2009-10. Tallene er hentet fra skolenes egne årsmeldinger der ikke annet er oppgitt. Antall elever 7159 (tall fra Vigo) Antall pedagogisk personale 1048 Årsverk pedagogisk personale 852,7 Antall lederstillinger 106 Antall årsverk lederstillinger 74,1 Antall andre ansatte 385 Antall årsverk andre ansatte 300,5 Antall elever pr. pedagogisk personale 7.9 (for 2009, tall fra SSB) Antall pedagogisk personale pr. leder 9,9 Antall ansatt pr. leder 13,5 Tabell 1: Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark skoleåret 2009-10. Tall er hentet fra skolenes årsmelding dersom ikke annet er oppgitt. 2.1.1 Antall elever Skoleåret 2009-10 hadde vi 7159 elever ved våre 14 videregående skoler i Hedmark (antall registrert pr. 1. oktober 2009, hentet fra databasen Vigo). Tallet på antall elever i Hedmark sett under ett, har vært relativt stabilt de siste årene, og vil også være det i noen år til. Regionale variasjoner i elevtall og elevgrunnlag kan inntreffe de nærmeste årene. 10 år fram i tid viser prognoser at elevtallet vil gå noe ned i Hedmark. 2.1.2 Inntak og omvalg Svært mange, ca 90 %, av elever i Hedmark får sitt førtseønske til Vg1 oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er relativt likt med nasjonalt snitt. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år. I 2010 er det oversøking, det vil si at det er flere søkere enn elevplasser, til Vg1 Medier og kommunkasjon, Helse- og sosialfag, Elektrofag og Idrettsfag. De største endringene i elevers søkemønster fra 2008 til 2010, er at stadig flere ønsker Helse- og sosialfag og at færre ønsker Bygg- og anleggsteknikk. Den samme endringen skjer nasjonalt. Et mål i Opplæringspolitisk plattform er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som ønsker å begynne på et nytt utdanningsprogram, men på samme nivå. Elevers rett til omvalg er hjemlet i Opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibilteten i utdanningssystemet. Samtidig har omvalg en kostnad både for individ, skoleeier og samfunn. Graden av omvalg sier noe om utdanningssystemets effektivitet. I 2010 gjorde 454 elever omvalg i Hedmark. 9 % av elevene på Vg1 og Vg2 hadde vært tatt inn på et annet utdanningsprogram tidligere. I 2009 var tallet 466 elever, eller 9,1 %. I 2008 var tallet 450, eller 8,7 9
%. Det er antall omvalg til Vg1 som er størst. Antall elever som har gjort omvalg i Hedmark er slik relativt stabilt i perioden 2007 til 2010. Det har ikke gått ned, og målet om å redusere omvalg er ikke oppnådd. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker jo lavere utdanningsnivå foreldrene har, og jo lavere karaktergrunnlag elever har fra grunnskolen (St.mld.nr 16(2006-2007)). Utdanningsvalg er et fag som er innført ved ungdommskolene i 2007, der målet er at elever skal gjøre mer veloverveide studievalg. Effekten av dette tiltaket vil vi først se i 2011, da denne elevgruppen søker seg inn i videregående opplæring. 2.1.3 Lærertetthet Lærertetthet defineres som antall elever pr. pedagogisk årsverk. Nasjonal statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (heretter SSB) viser at lærertettheten i Hedmark i 2009 var på 7.9. Se tabellen under. I løpet av en treårsperiode har det blitt noe færre elever pr. lærer i Hedmark. Hedmark fylkeskommune 2007 2008 2009 Antall elever per årsverk 8,1 7,6 7,9 Tabell 2: Elever per årsverk. Indikatordefinisjon:Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler (elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler) per lærerårsverk. Tallene er oppført med tallet på personer (elever og lærere) (Kilde: skoleporten.no) Nasjonalt snitt for lærertetthet er 8,7 i 2009, og dette tallet har vært relativt stabilt over flere år. Dette betyr at Hedmark har færre elever pr. lærer sammenlignet med nasjonalt snitt. Lærertetthet varierer mellom fylkene fra 7,0 i Sogn og Fjordane til 11,2 i Oslo. Videre er det store variasjoner mellom utdanningsprogram og skolested. Andel elever på yrkesforberedende påvirker lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. En desentralisert tilbudsstruktur gjør videre at klasser ikke er fulle. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Forskningen er uklar på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers reusltater enn lærertetthet i seg selv. Oslo og Akershus er fylker med generelt gode skolefaglige resultater. Lærertettheten for Oslo er på 11,2, og i Akershus 9,0. Samtidig har elever i både Oslo og Akershus langt høyere karaktersnitt inn på videregående opplæring enn elever i Hedmark. For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsspeilet 2009). 2.1.4 Ressursbruk Nasjonalt brukes det i snitt 36% mer pr. elev i yrkesforberedende enn i studieforberedende programmer. Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser, som i snitt gjør at lønnsutgifter pr. elev på yrkesforberedende er 37 % høyere enn på studiespeslialisering. I tillegg er undervisningen på flere yrkesforberedende utdanningsprgram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Driftsutgiftene på en elev som går naturbruk er hele 160 % høyere enn for en elev som går studiespesialisering ( Utdanningsspeilet 2009). I tillegg har spredtbebodde fylker høyere kostander knyttet til kostander, hovedsakelig en effekt av smådriftsulemper (Utdanningsspeilet 2009). 10
I 2009 var andelen elever på yrkesforberedende utdanningsprogram i Hedmark på 46,1 %. Denne andelen er relativt lik med fylker som Telemark og Østfold, se figur under. Sammen med tilbudsstrukturen påvirker andelen yrkesforberedende elever kostnadsbildet for videregående opplæring i Hedmark. Andel elever i studieforb og yrkesfagl utd.progr 2009 (KOSTRA) 100,0 90,0 80,0 70,0 48,7 47,2 46,1 45,0 42,0 40,5 34,0 27,9 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 51,3 52,8 53,9 55,0 58,0 59,5 66,0 72,1 10,0 0,0 Oppland Telemark Hedmark Østfold Buskerud Vestfold Akershus Oslo Elever i studieforb utd.progr Elever i yrkesfagl utd.progr Figur 3: Andel elever i studieforberedense og yrkesforberedende utdanningsprogram 2009 (Kostra-tall) Netto driftsutgifter sier noe om hvordan fylkeskommunen prioriterer sine frie inntekter. Figuren under viser at netto driftsutgifter i Hedmark knyttet til videregående opplæring er relativt høye sammenlignet med andre fylker på Østlandet. Årsaksfaktorer til at ressursbruken er relativt høy, er høy lærertetthet, et høyt antall lærlinger og yrkesfagelever, en svært lav andel privatskoler, en relativt høy andel spesialundervisning og en desentralisert tilbudsstruktur. Skolenes organisering av undervisningen er trolig også med på å påvirke ressursbruken. C.035 Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16-18 år 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 Vestfold Buskerud Telemark Oppland Akershus Oslo Hedmark Østfold Gj.snitt Østl.samarb Gj.snitt alle f.komm Gj.snitt f.komm u/oslo Figur 4: Netto driftsutgifter til videregående skoler, pr. innbygger 16-18 år 11
12
2.2 Gjennomføring 2.2.0 Innledning med hovedfunn Hovedmål 1 i Opplæringspolitisk plattform er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. Videre har Fylkestinget vedtatt mål om at gjennomføringen bør være på nasjonalt gjennomsnitt eller bedre. Oppsumert kan vi si at Gjennomføringgraden har økt for videregående opplæring i Hedmark. Hedmark ligger likevel fortsatt under landsgjennomsnittet for gjennomføring i videregående opplæring. Sosiodemografiske forhold i Hedmark beskriver noen av utfordringene videregående opplæring møter i arbeidet med å øke gjennomføringsgraden. 2.2.1 Definisjoner på gjennomføring Gjennomføring defineres på ulike måter (jf. Utdanningsspeilet 2009). Oppsummert betyr dette at gjennomføringstall for videregående opplæring i Hedmark varierer, alt ettersom det er tall fra Statistik Sentralbyrå (heretter SSB) eller Hedmark som benyttes. Det er trolig nyttig å kjenne til begge måtene å vurdere graden av gjennomføring på. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startetet Vg1 første gang. Gjennomføring på skolenivå beskriver hvordan videregående skoler i Hedmark definerer gjennomføringsgrad per skoleår ved sin skole. Man regner ut andel elever som fullfører skoleåret ved skoleårets slutt, med utgagnspunkt i antall elever registrert ved skolen pr. 1. oktober som følger et normalt opplæringsløp. 2.2.2 Gjennomstrømning Gjennomstrømming i videregående opplæring er et uttrykk for progresjon og produktivitet. Nasjonale tall for gjennomstrømning hentes fra SSB. Utregningsmetoden tar utgangspunkt i når elevene startetet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år i videregående opplæring. I denne statistikken har Hedmark i 2009 en gjennomstrømning på 53 % på normert tid mens 12 % fullførte på mer enn normert tid, se figur under. Kategorien ikke oppnådd studiekompetanse/yrkeskompetanse omfatter tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført VKII/gått opp til fagprøve men ikke bestått, samt sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at 1/3 ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonale tall ligger Hedmark gjennomgående lavere på andel som fullfører på normert tid, og tilsvarende høyere når det gjelder andel som ikke oppnår yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år. 13
Status etter 5 år i videregående opplæring 31 38 31 37 32 36 31 35 12 14 12 12 12 14 13 12 57 48 57 51 56 50 56 53 Nasj 2001-06 Hed 2001-06 Nasj 2002-07 Hed 2002-07 Nasj 2003-08 Hed 2003-08 Nasj 2004-09 Hed 2004-09 % Fullf norm tid % Fullf mer enn norm tid % Ikke oppnådd studiekomp/yrkeskomp Figur 5: Status etter 5 år i videregående opplæring i Hedmark, regnet ut fra når eleven startet grunnkurs/vg1 første gang. Historiske tall viser at gjennomstrømningen av andel elever som fullfører på normert tid har økt med 5% når vi ser på kull som startet i videregående opplæring fra 2001 til 2004. Tallene har økt fra fra 48 % i 2001 til 53 % i 2004. Sammen med elever som fullfører på mer enn normert tid, gir dette økt gjennomstrømning på 3 %, fra 62 % til 65 %. Nasjonalt snitt for gjennomstrømning har i samme tidsperiode gått noe ned, og ligger i 2009 på 69 %. På tross av at gjennomstrømningen har gått opp i Hedmark de senere år, og nasjonalt snitt har hatt en nedgang i gjennomstrømning, ligger Hedmark 4 % under nasjonalt snitt i 2009. Oppsummert betyr dette at Hedmark er på rett vei når det gjelder arbeidet med å øke gjennomstrømning, samtidig som det systematiske arbeidet må fortsette for å nå målene om å ligge over nasjonalt snitt. Andel fullført på normert tid med studie- eller yrkeskompetanse 57 57 48 51 56 56 50 53 2001-2006 2002-2007 2003-2008 2004-2009 Nasjonalt Hedmark Figur 6: Andel som fullførte videregående opplæring i en femårsperiode på normert tid med, studie- eller yrkeskompetanse 14
Andel fullført på mer enn normert tid med studie- eller yrkeskompetanse 14 12 12 12 12 14 13 12 2001-2006 2002-2007 2003-2008 2004-2009 Nasjonalt Hedmark Figur 7: Andel som fullførte videregående opplæring i en femårsperiode på mer enn normert tid, med studie- eller yrkeskompetanse 2.2.3 Gjennomføring på skolenivå I tillegg til gjennomstrømninsgtallene presentert over fra SSB, bruker Fylkesrådet andre tall og utregningsmetoder for å beskrive graden av gjennomføring ved de videregående skolene per skoleår. Årsaken er at tallene fra SSB ikke gir oppdatert informasjon om tilstanden på skolenivå. Tallmaterialet fra SSB viser status 5 år etter at elevene begynte i videregående opplæring. Dermed er det vanskelig å se om iverksetting av tiltak har ønsket effekt. SSB vurderer videre alle elever med individuelle opplæringsplaner (heretter IOP) som ikke fullført. Fylkerådet mener dette er en grovmasket måte å vurdere skolers virksomhet på, som ikke gir tilstrekkelig styringsinformasjon. Når elever har IOP, som tilsier at de for eksempel skal oppnå grunnkompetanse, blir det blir lite dekkende å definere disse elevene til ikke å ha fullført videregående opplæring. Det er verdt å nevne at videregående opplæring i sitt arbeid med mål og resultater stadig opplever utfordringer med tallmaterialet fra databaser som SATS og VIGO. Noe skyldes utfordringer knyttet til praksis for registrering av data ved skolene, og noe systemene i seg selv som gir rom for ulike tolkningsmåter og registreringsformer. Videregående opplæring jobber kontinuerlig med opplæring og standardisering knyttet til dette, der målet er å begrense manuelle feilregistreringer samt sikre at praksis ved skolene blir lik. Gjennomsnittelig gjennomføringsgrad for skolene i Hedmark er for skoleåret 2009-10 på 81,4%, se tabell under. Dette er en økning på 3,3 % siden skoleåret 2007-08. Dette utgjør ca 230 elever. Videre viser tabellen under at fraværet i gjennomsnitt har gått ned ved skolene. Dette gir grunn til å tro at skolenes arbeid med tett oppfølging av elevene gir resultater i form av økt tilstedeværelse og økt gjennomføring. Resultat 07/08 Resultat 08/09 Resultat 09/10 Prosent fullført og bestått av elever per 1.10 78,1 79,6 81,4 Samlet fravær fra skolen i prosent (gjennomsnitt) 8,2 % 8,2 7,9 % Andel elever sluttet etter 1. oktober 3,6 % 3,9 % 3,8 % 15
Tabell 8: Andel elever som har fullført og bestått, fraværsprosent og andel elever som har sluttet i løpet skoleårene 2007/2008, 2008/2009 og 2009/2010. Tallene er beregnet ut fra antall elever pr 1. oktober, og er hentet fra skolenes årsmeldinger. 2.2.4 Sommerskolen Sommerskolen er et tiltak Hedmark fylkeskommune har satt i gang for å øke gjennomføring ved å gi de som er på vei til å ikke fullføre en sjanse til å fortsette det videregående opplæringsløpet. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen, består også eksamen. Antall som har gjennomført og bestått sommerskolen var totalt 27 elever i 2008, 37 elever i 2009 og 30 elever i 2010. 2.2.5 Sluttere i videregående skole I opplæringspolitisk plattform er det et mål å redusere antall sluttere ved skolene i løpet av skoleåret. Tankegangen er at færre sluttere er med på å gi økt gjennomføring. Antall sluttere har holdt seg relativt stabilt i Hedmark over en 3 årsperiode. Skoleåret 2007-08 sluttet 258 elever (3, 56 %) av elevmassen på de videregående skolene i Hedmark. Skoleåret 2008-09 økte dette til 282 elever (3,88 %), og skoleåret 2009-10 gikk det igjen noe ned til 268 elever eller 3,78 %. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark relativt få sluttere. Årsakene til skoleavbrudd er mange. Noen elever flytter og begynner på skole et annet sted, andre går ut i fødselpermisjon eller er i militæret, noen er kronisk syke og noen får seg jobb. Andre slutter fordi de er skolelei eller mangler motivasjon. Skolene melder at det er en økende tendens til at elever sliter med psykiske problemer, i en slik grad at det går ut over generell livskvalitet. Personlige og psykiske problemer gjør at enkelte elever velger å avbryte opplæringen. 2.2.6 Fravær i videregående skole Redusert fravær ved skolene er også et mål i Opplæringspolitisk plattform. Stort fravær er et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. Videregående skoler i Hedmark har derfor hatt stort fokus på håndtering av elevers fravær i sine utviklingsplaner. De siste tre årene har fraværet gått noe ned, fra 8,2 i skoleåret 2007-08, til 7,9 prosent i 2009-10, se figur under. Det er relativt store forskjeller mellom skolene når det gjelder fravær. For skoleåret 2009-10 varierer gjennomsnittlig fravær ved skolene i Hedmark fra 5,7 % til 9,8 %. Statistikk over elevfravær over tid må ses i sammenheng med ulike fraværsreglementer i skolen. Nedgangen i fravær kan slik skyldes at kravene til dokumentasjon av fravær har blitt endret underveis de siste årene. Ved oppstart til skoleåret 20010-11 er opplæringsloven endret. Reglene knyttet til fraværsføring har blitt skjerpet inn. Det er nå maksimalt 10 dager (mot tidligere 14 dager) som kan slettes fra vitnemålet. Videre er kravet til dokumentasjonen til fravær skjerpet inn. Fylkestingets vedtak om økt kontakt med hjemmet, er beskrivende for innholdet i mange av tiltakene som er satt i gang på videregående skoler i Hedmark. Tankegangen er at økt kontakt med hjemmet bidrar til økt tilstedeværelse og slik til høyere gjennomføring og bedre faglige resultater. Eksempler er tiltak som RULF-prosjektet ved Ringsaker videregående skole og TETT-prosjektet ved Jønsberg videregående skole. Prosjektene har gått på å styrke hjem-skole samarbeidet for å øke elevers nærvær på skolen. 16
Konklusjonen er at denne type tiltak ser ut til å virke ettersom fraværet har gått ned og gjennomføringsgraden opp. 17
Hedmark 9 8,5 8 7,5 8,2 8,2 7,9 7 6,5 6 5,5 5 2007/08 2008/09 2009/10 Figur 9: Elevers fravær i gjennomsnitt ved videregående skoler i Hedmark årene 2007-08, 2008.09 og 2009-10, basert på skolenes egne tall. 2.2.7 Oppsummering gjennomføring Oppsummert ser vi at målene i Opplæringspolitisk plattform knyttet til gjennomføring og tilstedeværelse har ført til tydelig og økt fokus på gjennomføring ved de videregående skolene i Hedmark. Sterkt påtrykk fra skoleeier sammen med skolenes eget arbeid og oppfølging av lokale utviklingsplaner, kan slik se ut til å gi resultater. Fylkerådet ønsker å fortsette dette systematiske arbeidet for å nå nasjonale og fylkeskommunale mål om økt gjennomføring i videregående opplæring. Samtidig viser nasjonal statistikk at Hedmark har en vei å gå når det gjelder å oppnå økt grad av gjennomføring. Fylkesrådet mener det er bekymringsfullt at Hedmark har mange ungdommer som ikke er i videregående opplæring, slik nasjonal statistikk fra SSB viser. Det må jobbes mer aktivt med overganger i det videregående opplæringsløpet for å kunne øke gjennomføringen i Hedmark. Tiltak knyttet til å planlegge og søke kommende skoleår vil kunne øke graden av elever som deltar i videregående opplæring og slik hindre at de kommer til Oppfølgingstjenesten. Det nasjonale prosjektet Ny Giv tar denne utfordringen på alvor. Oppfølgingstejensten presenteres ytterligere senere i tilstandsrapporten. 2.2.8 Nytt nasjonalt indikatorsett Kunnskapsdepartementet systematiserer nå arbeidet med måltall og utvikler nye nasjonale indikatorer for å måle graden av gjennomføring. Målet for gjennomført videregående opplæring settes til 75 % på nasjonalt nivå, i dag er gjennomføringen på 69 %. Gjennomføringsgraden skal øke med 2 prosentpoeng hvert år over en treårsperiode. Hver fylkeskommune skal sette lokale mål, og disse kan variere etter situasjonen i hvert fylke. Disse regionale målene skal være klare våren 2011. Nye indikatorsett deles i tre hovedgrupper: 18
Overgangsindikatorer viser hvor mange elever som var i videregående opplæring på høsten som også er der høsten året etter. Frafallsindikatorer viser til elever som var utenfor videregående opplæring to år på rad. Gjennomføringsindikatorer viser til andelen elever som har fullført og oppnådd kompetanse innenfor en ønsket tidsperiode (i praksis 3-5 år) Fylkesrådet avventer mer informasjon fra departementet, bla. informasjon om utregningsmetoden for gjennomføring, og hva slags nivå Hedmark skal eller bør ligge på knyttet til det nasjonale målet på 75 %. Disse nasjonale indikatorene skal implementeres allerede inneværende skoleår gjennom prosjekter som Ny Giv og Skoletrøkk. 2.2.9 Utdanningsnivå i Hedmark Fylkerådet har tidligere i tilstandsrapporten sett at Hedmark gjør det stadig bedre knyttet til gjennomstrømning og gjennomføring, samtidig som vi ikke når målet om å ligge på eller over nasjonalt snitt. I den videre framstillingen presenteres sosidemografiske data som beskriver spesielle utfodringer i Hedmark, og som setter datane knyttet til gjennomføring i et større perpektiv. Forskning viser at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for gjennomføringsgrad generelt, og elevers skoleresultater spesielt. Andelen som fullfører videregående opplæring øker med foreldres utdanningsnivå, mens andelen som avbryter opplæringen øker jo lavere utdanningsnivå foreldrene har. Statstikk viser at ca 80 % av elever med foreldre med lang høy utdanning gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mens dette gjelder kun for 30 % av elevene som har foreldre med grunnskole som høysete utdanning ( St.meld.nr 16(2006-2007)). Det blir viktig å jobbe systematisk med kompensatoriske tiltak, som gjør at alle elever, uansett foreldrebakgrunn, får muligheten til å utvikle seg og sine prestasjoner. ( Utdanningsspeilet 2009, Hattie 2009, Hernes 2010). Figur 10 under viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er gjennomsnittlig lavere enn landsgjennomsnittet. Det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivå også innad i Hedmark. Kunnskap om befolkningen i Hedmark er nyttig informasjon for hvordan vi kan møte utfordringen om økt gjennomføring og økt læringsutbytte i Hedmark. Utdanningsnivå i Hedmark % av befolkningen over 16 år 51 28 41 42 42 42 42,8 42,9 37 36,8 35 29,8 27,3 21 21 23 20,4 15 Nord- Østerdal Sør- Østerdal Hedmarken Glåmdalen Hedmark Nasjonalt Grunnskolenivå Vgs Universitets- og høgskolenivå 19
Figur 10: Utdanningsnivå 2009 for personer over 16 år etter bostedsregion (SSB) Foreldres utdanningsnivå henger også sammen med elevers skoleprestasjoner, her målt som karaktergjennomsnitt. Utdanningsnivået i Hedmark danner slik et mønster som også kommer til syne i elevers grunnskolepoeng, eller summen av karakterene som elever har med seg fra ungdomsskolen inn i videregående opplæring. Elever med lavt utdannet foreldre har større sannsynlighet for å ha dårligere karakterer i grunnskolen, sammenlignet med elever som har foreldre med høy utdanning. Beregninger viser at grunnskolekarakterer er den klart viktigste kilden til individuelle variasjoner i fullføring av videregående opplæring. En økning i grunnskolekarakter vil øke sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. En gjennomsnittlig lav grunnskolekarakter utgjør en risiko for å ikke fullføre videregående opplæring. Samme analyse knytter utdanningsnivå opp mot faktorer i arbeidsmarkedet, og viser at sannsynligheten for å fullføre videregående synker når arbeidsmarkedet har et stort innslag av ufaglært arbeidskraft. Hedmark topper statistikken i landet over fylker som har høyest andel innslag av ufaglært arbeidskraft (Falch m.fl. 2010). Tabelloversikten under viser at elever i Hedmark har lave gjennomsnittlige grunnskolepoeng sammenlignet med elever i andre fylker. Likevel er det grunn til å være optimistisk; de siste årene har Hedmark klatret oppover på listen. I løpet av 3 år har Hedmark gått fra sisteplass, til nest siste plass, til nå fjerde nederst på samme rangering. Videre er det relativt store kjønnsforskjeller, både nasjonalt og i Hedmark. Grunnskolepoeng 2009/2010 Alle Jenter Gutter Sogn og Fjordane 41,3 43,6 39,1 Oslo 40,9 42,7 39,2 Akershus 40,7 42,6 38,9 Hordaland 40,7 42,6 38,9 Møre og Romsdal 40,1 42,2 38,1 Nasjonalt 39,9 41,9 37,9 Buskerud 39,8 41,9 37,7 Nordland 39,8 41,7 38,1 Sør-Trøndelag 39,7 41,6 37,9 Aust-Agder 39,6 41,6 37,6 Troms 39,6 42,3 37,3 Rogaland 39,5 41,4 37,6 Nord-Trøndelag 39,4 41,8 37,1 Vestfold 39,4 41,6 37,2 Vest-Agder 39,2 41 37,5 Finnmark 39,1 41,7 36,4 Hedmark 39,1 41,3 37 Oppland 39 41,2 37 Telemark 38,7 40,7 36,7 Østfold 38,4 40,3 36,6 Tabell 11: Grunnskolepoeng skoleåret 2009-2010, rangert etter fylke (Skoleporten) Når det gjelder grunnskolepoeng, er det relativt store geografiske forskjeller innad i Hedmark, se figur 12 under. Det positive er at flere regioners gjennomsnittlige karaktergrunnlag fra ungdomsskolen har økt fra skoleåret 2007-08 til 2009-10. Dette kan tyde på at det skjer mye godt arbeid i grunnskolene i Hedmark, noe som vil kunne påvirke graden av gjennomføring i videregående opplæring og slik utdanningsnivået i 20
befolkningen i Hedmark på sikt. Det understrekes at elevene som innehar grunnskolepoengene i tabell 11 ikke er en del av grunnlaget for denne tilstandsrapporten. Gjennomsnittelige grunnskolepoeng etter region i Hedmark 41,3 41,3 41,1 39,5 38,7 38,8 38,2 38,0 38,3 38,5 38,338,4 39,1 39,7 39,9 39,5 37,3 37,3 Nord-Østerdal Sør -Østerdal Hedmarken Glåmdalen Hedmark Najonalt 2007/08 2008/09 2009/10 Figur 12: Gjennomsnittelige grunnskolepoeng etter region i Hedmark, for skoleårene 2007-08, 2008-09, og 2009-10 (Skoleporten) 2.2.10 Oppsummering gjennomføring Fylkerådet ønsker å fortsette det systematiske arbeidet for å nå nasjonale og fylkeskommunale mål om økt gjennomføring i videregående opplæring. Tatt i betraktning utfordringer som generelt utdanningsnivå hos voksne og ungdoms grunnskolekarakterer i Hedmark, jobber Fylkesrådet stadig videre for å nå det ambisiøse målet om å være minst på landssnittet i gjennomføring. 2.3 Resultater 2.3.1 Karakterutvikling Opplæringspolitisk plattform har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte. Dette måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Tabellen under viser at inntakskarakteren har gått opp på alle trinn fra skoleåret 2008-09 til 2009-10, både for studieforberedende og yrkesforberedende. Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram Trinn Gjsn inntakspoeng 08/09 Gjsn inntakspoeng 09/10 Gjsn inntakspoeng 08/09 Gjsn inntakspoeng 09/10 Vg1 4,37 4,40 3,34 3,37 Vg2 4 4,04 3,60 3,67 Vg3 3,81 3,88 Tabell 12: Gjennomsnittelig inntakspoeng for skoleårene 2008-2009 og 2009-2010 21
Figuren under forteller at Hedmark gjør det bedre på Vg1 studieforberedende og Vg1 og Vg2 på yrkesforberedende i 2009-10 enn året før, mens resultatene er noe dårligere på Vg2 og Vg3 studieforberedende sammenlignet med året før. Karakterutvikling etter utdanningsprogram Vg1, SF Vg, 2SF Vg3, SF Vg1, YF Vg2, YF 0,13 0,09-0,11-0,17-0,06-0,13-0,1-0,01-0,40-0,44 Utvikling 08-09 Utvikling 09-10 Figur 13: Karakterutvikling for skoleårene 2008-09 og 2009-10, etter utdanningsprogram Det er relativt store forskjeller mht karakterutviklingen ved skolene. Noen skoler bidrar mer til en positiv karakterutvikling, og slik bedre læringsresultater i Hedmark enn andre. Årsaken til dette er sammensatte. Styringsdialogene med skolene har hatt fokus på økt læringsutbytte. Forankring av karakterutvikling som tankesett i skolene er viktig, slik at lærerne opplever at de har et ansvar for å øke læringstrykket i sitt klasserom. Det varierer hvordan, og hvor systematisk skolene jobber med dette. Noen skoler er med i prosjekter knyttet til klasseledelse, læringsledelse, kollegaveiledning, kjennetegn på måloppnåelse i det enkelte fag eller bruk av vurdering for læring. Noen skoler bruker karakterutvikling som grunnlag for medarbeidersamtalen med hver enkelt lærer. Felles for disse tiltakene er at de fokuserer på det som skjer i klasserommet, alt fra relasjonen mellom lærer og elev til undervisningsmetoder og kommunikasjon, der målet er økt læringsutbytte for den enkelte elev. Videre viser figuren under at det er store kjønnsforskjeller i karakterutviklingen. Jentene i Hedmark gjør det bedre enn guttene på Vg1 og Vg2 på studieforberedende og Vg2 yrkesforberedende, mens guttene gjør det bedre enn jentene på Vg3 studieforberedende og Vg1 yrkesforberedende. Nasjonale analyser har gjentatte ganger vist at gutter ofte presterer dårligere enn jenter gjennom hele grunnopplæringen. Noen hevder at skolesystemet ikke klarer å integrere gutters behov i det pedagogiske opplegget (Nordahl 2007) og at jenter har fordel av å være mest i takt med de verdier skolekulturen bygger på. Bildet er imidlertid sammensatt. Analyser på skolenivå i Hedmark bekrefter også at det ikke nødvendigvis er jentene som presterer best. 22
Karakterutvikling 2009-2010, etter kjønn 0,17 0,13 0,06 0,11-0,01-0,10-0,14-0,13-0,15-0,17-0,21-0,10-0,40-0,37-0,43 Vg1, SF Vg, 2SF Vg3, SF Vg1, YF Vg2, YF Alle Gutter Jenter Figur 14: Karakterutvikling for skoleåret 2009-10, etter utdanningsprogram og kjønn 2.3.2 Karakterer i gjennomgående fag Tabellen under viser karakterutviklingen i gjennomgående fag fra ungdomsskolen og ut Vg1 for skoleåret 2009-2010. Det er kun elever som har karakterer både fra ungdomsskolen og etter Vg1, og som enten har fullført og bestått eller fullført og ikke bestått Vg1 som er inkludert i statistikken. På studieforberedende utdanningsprogram går elevene ned i alle fagene som er beregnet, og nedgangen er størst i matematikk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er nedgangen mindre, og det er en positiv utvikling i matematikk og norsk. Samtidig er gjennomsnittelig inntakskarakter betydelig høyere på studieforberedende enn på yrkesforberedende. Fag Studieforberedende utdanningsprogram Karakter Gjsnkar inn Vg1 Gjsnkar ut Vg1-2009 2010 utvikling Yrkesforberedende utdanningsprogram Karakter Gjsnkar inn Vg1 Gjsnkar ut Vg1-2009 2010 utvikling Engelsk 4,44 3,99-0,45 3,28 3,17-0,11 Matte 3,95 3,4-0,55 2,73 3,14 0,41 Naturfag 4,49 4,08-0,41 3,35 3,28-0,07 Norsk 4,21 3,88-0,33 3,14 3,45 0,31 Tabell 15: Karakterutvikling i gjennomgående fag Vg1 for skoleåret 2009-2010 2.3.3 Karakter fra skriftlig eksamen I tillegg til å forbedre elevens resultater generelt har Fylkestinget vedtak på å øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Oppsummert kan vi si at elevene i Hedmark presterer noe bedre til skriftlig eksamen våren 2010 enn våren 2009. Sammenlignet med nasjonalt snitt viser tall i Skoleporten at Hedmark i 2009 hadde bedre snittkarakterer i åtte av 33 publiserte 23