E134 DAMÅSEN - SAGGRENDA

E134 DAMÅSEN - SAGGRENDA GJENNOMGANG AV LØSNINGER MED STATENS VEGVESENS FORELØPIGE ANBEFALING

Forord Notatet oppsummerer det arbeidet som er gjort med å lage reguleringsplan for ny E134 Damåsen - Saggrenda. I notatet ligger de løsningene som Statens vegvesen anser som aktuelle og med en foreløpig anbefaling av hvilket alternativ vi nå anser som det beste. Andre alternativ som er forkastet gjennom jobbingen med konsekvenser er vist i vedlegg med en kort begrunnelse for hvorfor den er forkastet. Notatet er utarbeidet i et tett samarbeid mellom Rambøll AS og Statens vegvesen. Hos Rambøll AS har Helge Jahn-Larsen vært prosjekteringsleder. Drammen, 8. april 2010 Statens vegvesen Nils Brandt Prosjektleder

INNHOLD 1. HENSIKTEN MED NOTATET... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Videre prosess... 3 1.4 Vegstandard... 3 1.5 Nummerering av alternativ... 3 2. LØSNINGER... 5 2.1 Løsninger på Damåsen... 5 2.1.1 Forslag til løsninger... 5 2.1.2 Vurdering av løsninger... 5 2.1.3 Oppsummering og konklusjon...10 2.2 Løsninger på Aas kafé...10 2.2.1 Forslag til løsninger...10 2.2.2 Vurdering av løsninger...10 2.2.3 Oppsummering og konklusjon...15 2.3 Gomsrudveien og Tislegård...15 2.3.1 Forslag til løsninger... 15 2.3.2 Vurdering av løsninger... 15 2.3.3 Oppsummering og konklusjon... 20 2.4 Sellikdalen... 20 2.4.1 Forslag til løsninger... 20 2.4.2 Vurdering av løsninger... 20 2.4.3 Oppsummering og konklusjon... 25 2.5 Kongsgårdsmoen... 25 2.5.1 Forslag til løsninger... 25 2.5.2 Vurdering av løsninger... 25 2.5.3 Oppsummering og konklusjon... 30 2.6 Saggrenda... 30 2.6.1 Forslag til løsninger... 30 2.6.2 Vurdering av løsninger... 30 2.6.3 Oppsummering og konklusjon... 35 2.7 Gomsrudveien... 35 2.7.1 Forslag til løsninger... 35 2.7.2 Vurdering av løsninger... 35 Vedlegg - Forkastede alternativ

3 1. HENSIKTEN MED NOTATET 1.1 Innledning Notatet oppsummerer de alternative løsningene som finnes for ulike kryssområder langs den nye E134 fra Damåsen til Saggrenda. I vurderingene er det første alternativet brukt som et referansealternativ. De andre alternativene er vurdert opp mot dette alternativet og er gitt pluss og minus i forhold til dette. I notatet er de løsningene som anses som aktuelle presentert. Det har også vært jobbet med en rekke andre løsninger. Disse er vist i vedlegg med en kort begrunnelse for hvorfor de ikke anses som aktuelle. 1.2 Bakgrunn Det har vært jobbet lenge med ny E134 gjennom Kongsberg. Arbeidet startet opp på 1990-tallet og munnet ut i en kommunedelplan som ble vedtatt i 2005. I denne prosessen ble det sett på mange alternative løsningsprinsipper for den nye E134. Til slutt ble løsningen kalt A4B2 vedtatt (se neste side). I praksis betyr vedtaket av kommunedelplan at det avsettes en korridor der den nye vegen skal legges. Nå er planleggingen av den nye E134 kommet ett skritt videre, og det skal lages reguleringsplan. I en reguleringsplan bestemmes arealbruken, det vil si hvor vegen skal ligge, hvor bred den er, hvor det er fortau, gang/sykkelveger osv. Statens vegvesen lager et forslag til reguleringsplan som skal vedtas av Kongsberg kommune. 1.3 Videre prosess Notatet er lagd som et grunnlag for å gjøre endelige valg av hvilke alternativ det skal lages reguleringsplan for. Dette valget vil gjøres av Statens vegvesen i tett samarbeid med Kongsberg kommune. Før endelig valg skal treffes skal det gjennomføres en rekke åpne møter og en åpen kontordag for å få innspill på de ulike løsningene og vurderingene i dette notatet. 1.4 Vegstandard I kommunedelplanen ble det forutsatt at hele den nye E134 skulle være 2 felt. Siden kommunedelplanen ble vedtatt har det skjedd en del både med krav til når det må bygges toløps tunneler og hvor mye trafikk som er beregnet i det nye vegsystemet. Det gjør at det nå ser ut til å bli fire felt og toløps tunneler på strekningen Damåsen Aas kafé Tislegård Sellikdalen Kongsgårdsmoen. På strekningen Kongsgårdsmoen Saggrenda blir det to felt. Gomsrudveien fra det nye krysset på Tislegård til Myntbrua blir den nye hovedvegen inn til Kongsberg sentrum. Det vurderes å utvide denne vegen til fire felt, se kap 2.7. 1.5 Nummerering av alternativ Notatet omfatter mange steder og flere alternativ for hvert sted. Det er derfor lagd et nummereringssystem der hvert geografiske område har fått sitt nummer og alternativene for hvert sted er nummerert fortløpende fra 1 og oppover. Nummereringen av områdene ser da slik ut: Damåsen 1 Aas Kafé 2 Tislegård 3 Sellikdalen 4 Kongsgårdsmoen 5 Saggrenda 6 Gomsrudveien 7 Referansealternative for hvert sted heter 1. For Sellikdalen heter da referansealternativet 4-1 og det andre aktuelle alternativet heter 4-2

5 2. LØSNINGER 2.1 Løsninger på Damåsen Noen målpunkter: løsninger i etapper Veggeometri på lokalvegsystem På strekningen mellom Damåsen og Aas Kafé tilsier trafikkmengden at det skal bygges en fire felts veg. På Damåsen skal den nye E134 flettes sammen med dagens veg på to felt. Nytten av noen meter ekstra firefeltsveg her vil være liten før det bygges fire felt også videre mot Hokksund. For strekningen Damåsen Aas Kafé legges det derfor opp til at det reguleres (planlegges og skaffes areal til) fire felt på hele strekningen. Krysset på Aas kafé bygges som et fire felts kryss, men etter dette går det over til en tofeltsveg videre mot Damåsen. 2.1.1 Forslag til løsninger På strekningen fra eksisterende ny E134 til Aas kafeteria ligger ny E134 på vestsiden av dagens veg som i KU. Vegen til Krekling foreslås lagt over ny E134 på overgangsbru eller under E134 kombinert med viltkryssing 2.1.2 Vurdering av løsninger På de neste sidene følger en detaljert gjennomgang av de aktuelle alternativene:

6 Sted og alternativ Damåsen, Alt1-1 Lokalveg med overgangsbru Beskrivelse Lokalveg med overgangsbru og separat viltundergang/turveg på Damåsen Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Biltrafikk kommer ikke i konflikt med vilttrekk ved tjernet. Kjørende/trafikksikkerhet: Noe skarp kurvatur som kan gi ulykker. Anleggskostnader: Overgangsbrua må ha plass til 4 kjørefelt selv om den bygges over 2 kjørefelt i 1. byggetrinn (70m) + bru for viltkryssing (2x40-50m). Overgangsbru må ha høy estetisk kvalitet i flg. formingsveileder. Dyrere i første byggetrinn Nærmiljø: Ingen kjent konflikt. Trafikkavvikling: Ok. Driftskostnader: Normalt Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt. Estetikk lark/ark: Bra for landskapet ved tjernet. Bru for viltkryssing 2x40m. Skrå overgangsbru er estetisk uheldig. Hvis den rettes mest mulig opp blir inntrykket bedre. Søyle i midtdeler og usymmetrisk spenn i første byggetrinn er uheldig (i strid med formingsveileder). Kan bli et forstyrrende element, viktig med en enkel konstruksjon dette er ikke et viktig pkt som bør markeres. Vegtrafikkstøy: Ingen naboer tett på overgangsbru. Kollektiv: Uaktuelt. Gående og syklende: Ok. Skilt- og trafikkstyring: Uaktuelt Ulemper i anleggsfasen: Normalt. Etappevis utbygging: Brua kan benyttes som del av omkjøringsveg når ny veg bygges. Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: Kryssing av E134 med skarpe kurver vil gi et standardsprang på en ellers ikke alt for god vegforbindelse mellom Kongsberg og Krekling. Løsningen er også bra for området ved tjernet. Den blir dyrere i 1. Byggetrinn og låser framtidig løsninger (søyle + spenn) og estetisk uheldig med tanke på god formgiving.

7 Alternativ 1-1

8 Sted og alternativ Beskrivelse Damåsen - Alt 1-2 Lokalveg kombinert med viltkryssing Lokalvegkryssing kombinert med viltundergang/turveg på Damåsen Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Vilt og veg i samme kryssing, men kryssing blir mer romslig for viltet med denne løsningen. 0 Kjørende: Noe bedre kurvatur en alt 10. Kanskje noe større fare for viltpåkjørsler enn alt 10 fordi vilt og bil har nærføring på en lenger strekning. + Anleggskostnader: Min 80 m bru. Normalt ca. 2x100 bru. Antatt noe dyrere enn alt 10, men billigere i 1. byggetrinn. Antatt bjelkebru i 3 spenn. 0 Nærmiljø: Ingen kjent konflikt. 0 Trafikkavvikling: Som alt 1-1. 0 Driftskostnader: Som alt 1-1. 0 Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt. 0 Estetikk lark/ark: Med brulengde 100 m tilpasser brua seg til terrenget på en god måte. Brua er lite eksponert slik at søyleplassering kan økonomisk optimaliseres. Med skrå eller rette og forskutte landkar. Jfr. formingsveileder vdr. søyler, men runde/ elliptiske søyler anbefales. + Vegtrafikkstøy: Ingen naboer tett på viltkryssing. 0 Totalvurdering og avbøtende tiltak Kollektiv: Som alt 1-1. 0 Gående og syklende: Som alt 1-1. 0 Skilt- og trafikkstyring: Uaktuelt. 0 Ulemper i anleggsfasen: Som alt 10. 0 Etappevis utbygging: Undergangen/lokalveg kan benyttes som del av omkjøringsveg når ny veg bygges. 0 Totalvurdering: Kryssing av E134 med skarpe kurver vil gi et standardsprang på en ellers ikke alt for god vegforbindelse mellom Kongsberg og Krekling, men er bedre enn overgangsbru. Løsningen er noe mer negativ for området ved tjernet enn alt 10, men gir en mer romslig kryssing E134. Ny E134 må ligge høyere enn løsninger alt 10 for å komme under med lokalvegen.

9 Alternativ 1-2

10 2.1.3 Oppsummering og konklusjon Alternativene 1-1 og 1-2 er begge fullt ut brukbare alternativ. Vurderingen så langt er at alternativ 1-2 er noe bedre. Dette skyldes dels at alternativet får en bedre geometri på lokalvegen og dels at overgangsbrua i alternativ 1-1 må bygges for å krysse fire felt fra starten, selv om det kan bli noen år før det komme 4 felt. Alternativ 1-2 anbefales derfor. Vegen til Majorplassen kan enten krysse på samme bru eller undergang som hovedkrysset eller med en enkel bru lenger vest. Brua lenger vest er en stor fordel for gang/sykkeltrafikken og er lagt inn i alle alternativ. Forhold for kollektivtrafikk har vært førende for valget mellom ruterkryss og halvt kløverkryss. Det er ønske om en bussholdeplass på rampene vendt mot Drammen. For at disse skal være mulige å nå fra området ved Aas Kafé vil det i ruterkryssene være nødvendig å legge inn et tredje plan i krysset hvis kryssing av ramper i vanlige gangfelt skal unngås. I de halve kløverkryssene er dette ikke nødvendig. 2.2 Løsninger på Aas kafé Noen målpunkter: Ta hensyn til boliger, miljø og gangveger Finn egnet sted for vegservice Kollektivknutepunkt Lokalvegsystem Finne en estetisk god løsning, utfordring er sideskrått terreng ved Aas kafeteria 2.2.2 Vurdering av løsninger På de neste sidene følger en detaljert gjennomgang av de aktuelle alternativene: 2.2.1 Forslag til løsninger For krysset på Aas kafé er det to prinsipielle utforminger: Ruterkryss Halvt kløverkryss I tillegg er det to alternativer for selve veglinja: Den kan legges lavt med overgangsbru over i krysset. Den kan legges høyt eller halvhøyt med betongtunnel under i krysset.

11 Sted og alternativ Aas kafeteria alt 2-1 Halv kløver med overgangsbru Beskrivelse Halv kløver med overgangsbru. Lav linje. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen kjent konflikt. Kjørende/trafikksikkerhet: Problemfritt og oversiktlig. Lav linje er gunstig med tanke på at en skal ned til Gomsrud. Ingen kryssing av ramper for gående. God plass til vegservice. Anleggskostnader: Grei løsning, ingen spesielle forhold Nærmiljø: Bebyggelse syd øst (Diseplassen) er utsatt. Trafikkavvikling: God Driftskostnader: Ingen spesielle forhold Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt. Estetikk lark: Fylling på sydøstsiden uheldig, krever forming av stort areal (ny bakketopp). Større bredde enn ruter. To overgangsbruer bør unngås. Linje bør senkes. Vegtrafikkstøy: Naboer som ikke innløses kan skjermes. Kollektiv: Busstopp på avramper eller langs E134. Noe tungvint hvis bussen skal innom ved ensidig busslomme ved vegservice (mange rundkjøringer). God løsning med bussholdeplass langs påramper. Gående og syklende: Litt lang veg for gående til fra Majorplassen mv. God løsning hvis det bygges overgangsbru til Majorplassen. Skilt- og trafikkstyring: God løsning. Krysset blir stengepunkt for tunnel. Ulemper i anleggsfasen: Ingen spesielle forhold Etappevis utbygging: 4 felt trekkes gjennom krysset. Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: En god løsning. Ulempen er noe høy fylling for ramper på sydøstsiden.

12 Alternativ 2-1

13 Sted og alternativ Beskrivelse Aas kafeteria alt 2-2 Halv kløver med undergangstunnel Halv kløver under E134. Høy linje. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen kjent konflikt. 0 Kjørende/trafikksikkerhet: Problemfri og oversiktlig, men tilfartsveg reduserer areal for vegservice. Som alt 2-1. 0 Anleggskostnader: Som alt 2-1. 0 Nærmiljø: Som alternativ 2-1 0 Trafikkavvikling: Som alt 2-1. 0 Driftskostnader: Som alt 2-1. 0 Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt. 0 Kollektiv: Som alt 2-1. 0 Ulemper i anleggsfasen: Som alt 2-1. 0 Estetikk lark/ark: Veglinje ligger noe høyere i terreng, dette gir større barrierevirkning av linjeinngrep og kan være negativt i forhold til tunnelåpning(?) Kryss ligger på terreng og gir lite inngrep ramper mot sørøst gir noe terrengutslag. + Gående og syklende: Fotgjengerkryssing på fortau under ny E134. Som alt 2-1 med hensyn til overgangsbru til Majorplassen. 0 Vegtrafikkstøy: Som alt 2-1. 0 Skilt- og trafikkstyring: Som alt 2-1. 0 Etappevis utbygging: Som alt 2-1. 0 Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: En god løsning for de fleste vurderingskriterier.

14 Alternativ 2-2

15 2.2.3 Oppsummering og konklusjon Alternativene 2-1 og 2-2 er på de aller fleste områdene forholdsvis like. Hovedforskjellen ligger på det estetiske der alternativ 2-2 vurderes som noe bedre. Dette kan kompenseres ved å legge inn slakere skråninger fra den nødvendige fyllingen. Begge løsningene er absolutt akseptable men foreløpig anbefales alternativ 2-2. 2.3 Gomsrudveien og Tislegård Dette har vært det stedet der det har vært vanskeligst å finne gode løsninger. Alle løsningene som er funnet har betydelige ulemper. Noen målpunkter: Finne løsninger som er akseptable for nærmiljøet og særlig Tislegård ungdomskole Realistisk kostnadsnivå Veggeometri lage løsninger som oppfyller krav i vegnormaler Løse hele strekningen Myntbrua til krysset med Sellikdalen inkl. adkomst for Tislegårdområdet (se også kap 2.7) Fotgjengerkryssinger Anleggsgjennomføring 2.3.1 Forslag til løsninger Det har vært jobbet med mange ulike løsninger for å knytte den nye tunnelen ned fra Aas kafé til Gomsrudveien. Det nye krysset mellom Gomsrudveien og E134 kan ligge på to steder: I nord - Som en del av dagens kryss mellom Gomsrudveien og Ove Gjeddes vei eller som et eget kryss litt sør for dette. I sør - Der dagens kryss mellom Gomsrudveien og gamle Gomsrudvei ligger For alle løsningene som ligger i nord er kryssingen under jernbanen en hovedutfordring. Jernbanen går på løsmassefylling fra bru ved Ove Gjeddes vei og 200-300 meter sydover. Skal jernbanen krysses i dette område vil det trolig kreve at sporet må legges om. Dette vil gi en komplisert anleggsgjennomføring og være en kostbar løsning. For løsningene i sør er hovedutfordringen at det er trangt og sidebratt i området der tunnelen skal komme ut. Det er vanskelig å få plass både til den nye E134 og til Gomsrudveien 2.3.2 Vurdering av løsninger For trafikken fra Drammen som kommer gjennom tunnelen for ny E134 skal mest trafikk retning Sellikdalen. Med tanke på E134 som stamveg og at vegen skal være best mulig for hovedtrafikkretning skulle dette tilsi at krysset plasseres ned mot Gml. Gomsrud vei. En rundkjøring der ser ut til å ha tilfredsstillende kapasitet. En slik kryssplassering så langt syd kan imidlertid medføre at noen flere som skal retning sentrum vil kjøre Drammensveien grunnet reisetidsforkortelse. Kryssing av jernbane: Med tanke på omlegging av jernbanen og framtidig dobbelspor ønsket jernbaneverket helst ikke kryssing av jernbanen ved Gjeddes veg. Kryssing i fjell under jernbanen er derfor sett på som mest aktuell løsning. På de neste sidene følger en detaljert gjennomgang av de aktuelle alternativene.

16 Sted og alternativ Tislegård alt 3-1 Rundkjøring/tunnelpåhugg nord ved Ove Gjeddes veg Beskrivelse Kryssing under jernbanen med rundkjøring i omlagt Gomsrudvei. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen/lite konflikt. Kjørende/trafikksikkerhet: Kort avstand til påhugg og kort avstand mellom kryss. Anleggskostnader: Kryssing under jernbanen ser ut til å være vanskelig. Denne vil bli kostnadskrevende Nærmiljø: Noe konflikt med skolens uteområder og bebyggelse. Konflikt med boliger ved tunnelportal. Kulturmiljø og kulturminner: Noe nærføring til gårdstun. Estetikk lark/ark: Utfordrende formingsoppgave med jernbanebru rett foran tunnelportal. Inngrep i skolens Uteområde og grøntareal. Reiseopplevelse: Uheldig m/jernbanebru, ser videre rett mot boligområder. Lågen, bølgen og næringspark på siden. Vegtrafikkstøy: Må støyskjermes mot skolen mv. Totalvurdering og avbøtende tiltak Trafikkavvikling: Kort avstand mellom kryss ca. 100m. Tilbakeblokkering kan forekomme i korte perioder. Kollektiv: Endrer ikke dagens situasjon. Gående og syklende: Som i dag hvis fotgjengerbru beholdes. Skilt- og trafikkstyring: Kort dagstrekning for ev. veksling mellom tunnelløp. Driftskostnader: Normalt Ulemper i anleggsfasen: Problemer for jernbanetrafikk og nærføring Gomsrudveien. Etappevis utbygging: Ikke aktuelt Totalvurdering: Antatt høye kostnader grunnet anleggsulemper med jernbanen.

17 Alternativ 3-1

18 Sted og alternativ Tislegård - alt 3-2 Rundkjøring/tunnelpåhugg syd Beskrivelse Rundkjøring syd. Gomsrudveien omlagt. Ulik dagsonestrekning inn og ut. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Som alt 3-1 0 Kjørende/trafikksikkerhet: Greit trafikkbilde. Tungvint for trafikk mot Kongsberg sentrum. Dagsone maks. 260m, kort avstand til tunnel- munning. Tilfredsstillende kurvatur. + Anleggskostnader: Noe terrenginngrep, men få konstruksjoner, men skrå tunnelpåhugg og plass er et problem. Kryssing under jernbanen ser ut til å være vanskelig. + Nærmiljø: Konflikt med boliger og garasjer ved 4 felt mot sentrum. Vist løsning er gunstig for Gml. Gomsrudvei og Tislegård. + Kulturmiljø og kulturminner: Ikke nærføring til gårdstun Tislegård, bedre enn alt 3-1 + Estetikk lark/ark: Forholdsvis grei løsning, men problematisk med nærføring til boliger. Utfordringer ved forming av tunnelportaler. Trangt mot strandsone. Reiseopplevelse sørgående: Utsyn mot Lågen, bølgen og næringspark + Vegtrafikkstøy: Boligområde må skjermes. 0 Totalvurdering og avbøtende tiltak Trafikkavvikling: Tilfredsstillende kapasitet, men flere av trafikkantene til Nymoen vil kjøre av på Damåsen uten tiltak. (+) Kollektiv: Som alt 3-1 0 Gående og syklende: Som alt 3-1 0 Skilt- og trafikkstyring: Som alt 3-1 0 Driftskostnader: Som alt 3-1 0 Ulemper i anleggsfasen: Kort avstand mellom ny E134 og Gomsrudveien. + Etappevis utbygging: Som alt 3-1 0 Totalvurdering: Rimeligere enn alternativ 3-1 og på de fleste punkter bedre. Negativt at krysset kommer lenger unna sentrum (Myntbrua) som kan medføre at flere velger Drammensveien. Relativt stort terrenginngrep.

19 Alternativ 3-2

20 2.3.3 Oppsummering og konklusjon Alternativ 3-2 fremstår som bedre enn alternativ 3-1 på de fleste områder der de er forskjellige. Alternativ 3-2 gir mindre belastning på nærmiljø, særlig for Tislegård ungdomskole Alternativ 3-2 gir en bedre estetisk løsning Alternativ 3-2 har best trafikkavvikling Alternativ 3-2 er langt enklere å bygge siden det ikke har samme utfordring med nærføring til jernbane Alternativ 3-2 er anslått å være rimeligere enn alternativ 3-1 Ut fra disse kriteriene anbefales alternativ 3-2. Det har vært tegnet opp en rekke løsninger ut fra disse to hovedproblemstillingene. Den største utfordringen er høydeforskjellen mellom bunnen av Sellikdalen og dagens E134. Denne gjør at den nye lokalvegen ikke kan gjøres kortere enn den er vist i løsningene. I alt er det nå to løsninger som anses som aktuelle: Brukryssing nord for renseanlegget og tunnelportal i Sellikdalen sør. Lokalvegen ligger på sydsiden av Sellikdalen Brukryssing sør for renseanlegget og tunnelportal innerst i Sellikdalen. Lokalvegen ligger på nordsiden av Sellikdalen 2.4.2 Vurdering av løsninger På de neste sidene følger en detaljert gjennomgang av de aktuelle alternativ. 2.4 Sellikdalen Noen målpunkter: Veggeometri lage løsninger som oppfyller krav i vegnormaler Finne skånsomme løsninger for lokalmiljø Gode forhold for gang- og sykkeltrafikk Estetikk 2.4.1 Forslag til løsninger Det er to hovedkonsept for den nye brua over Lågen: Nord for renseanlegget Sør for renseanlegget. Det er videre to hovedkonsept for lokalvegen videre opp til dagens E134: På nordsiden av Sellikdalen På sørsiden av Sellikdalen.

21 Sted og alternativ Sellikdalen - alt 4-1 Ny bru nord for renseanlegg Beskrivelse Ny bru nord for renseanlegg Tunnelportal i Sellikdalen sør Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Plassering av tunnelinnløp i sør vil medføre mindre arealbeslag i dalen. Sellikbekken vil bli lagt i rør over en lang strekning Kjørende/trafikksikkerhet: Greit system. God lesbarhet Anleggskostnader: Noe usikkerhet knyttet til anleggsgjennomføring Nærmiljø: Boligene på Gomsrudsiden vil påvirkes av økt trafikk Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt Trafikkavvikling: Brukbar trafikkavvikling Kollektiv: Greit system Driftskostnader: Ingen spesielle forhold Ulemper i anleggsfasen: Stor usikkerhet knyttet til løsmasser og fjell i tunnelportalen Estetikk lark/ark: Bra sammenhengende landskapsrom grunnet vestliggende rundkjøring med lokalveg. Den åpne dalen beholdes grunnet tunnelinnløp i sør. Plassering av den nye E134-brua så tett på Bølgen er problematisk Vegtrafikkstøy: Situasjonen langs Gomsrudveien endres lite som følge av den nye rundkjøringen og brua over Lågen. Ny E134 har liten betydning for støyen, det er først og fremst det nye lokalvegsytemet som gir støybelastning på bolighus. Totalvurdering og avbøtende tiltak Gående og syklende: Alternativet medfører et logisk og lettlest g/s-veg system. Skilt- og trafikkstyring: For kort avstand for å kunne etablere tovegstrafikk i et tunnelløp. Ellers greit system Etappevis utbygging: Vanskelig å etablere ny bru over Lågen lenge før hele veganlegget ferdigstilles Totalvurdering: Grei løsning. Hovedulemper er anleggsgjennomføring og den korte avstanden mellom den nye kjørebrua og Bølgen.

22 Alternativ 4-1

23 Sted og alternativ Beskrivelse Sellikdalen - alt 4-2 Ny bru sør for renseanlegg Rundkjøring syd. Gomsrudveien omlagt. Ulik dagsonestrekning inn og ut. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Mindre inngrep i Sellikbekken enn alternativ 4-1 + Kjørende/trafikksikkerhet: Som alternativ 4-1 0 Anleggskostnader: Noe lavere anleggskostnader + Nærmiljø: Gomsrudveien må utvides noe lengre sørover og dette gir noe mer nærføring til boligene i Gomsrud terrasse. - Kulturmiljø og kulturminner: Som alternativ 4-1 0 Estetikk lark/ark: Stor fordel med lengre avstand mellom ny kjørebru og Bølgen. Inngrep lenger inn i Sellikdalen. + Vegtrafikkstøy: Foreløpige grove støyberegninger viser at alternativene 4-1 og 4-2 er tilnærmet like 0 Totalvurdering og avbøtende tiltak Trafikkavvikling: Som alternativ 4-1 0 Kollektiv: Som alternativ 4-1 0 Gående og syklende: Som alternativ 4-1 0 Skilt- og trafikkstyring: Noe bedre avstand mellom tunnelportal og rundkjøring. Ellers som alt 4-1 0 Totalvurdering: Rimeligere enn alternativ 4-1. Stor fordel med større avstand fra Bølgen til ny kjørebru. Driftskostnader: Som alternativ 4-1 0 Ulemper i anleggsfasen: Langt enklere tunnelpåhugg en i alternativ 4-1 + Etappevis utbygging: Lettere å få til en tidlig etablering av bru over Lågen og lokalvegsystemet i Sellikdalen +

24 Alternativ 4-2

25 2.4.3 Oppsummering og konklusjon I ferdig bygd løsning er både alternativ 4-1 og 4-2 trafikksikre og gode løsninger. Hovedforskjellen mellom alternativene ligger i Det blir en langt større avstand mellom den nye bilbrua og Bølgen i alternativ 4-2. Dette anses som en stor fordel. Anleggsteknisk er alternativ 4-2 lettere å gjennomføre. Det er også lettere å få til en midlertidig fase der ny bru over Lågen og nytt lokalvegsystem i Sellikdalen åpnes tidligere enn tunnelen til Kongsgårdsmoen Alternativ 4-2 er beregnet til å være en del rimeligere enn alternativ 4-1 Alternativ 4-2 har mindre inngrep i Sellikbekken, mens alternativ 4-1 har mindre inngrep i Sellikdalen. Hovedfordelen med alternativ 4-1 er at Gomsrudveien må utvides over en kortere strekning og at det dermed blir mindre nærføring av vegen for boligene i Gomsrud Terrasse. Ut fra oppsummeringen over anbefales alternativ 4-2. 2.5 Kongsgårdsmoen Noen mål for Kongsgårdsmoen: Mest mulig trafikk på ny E134, minst mulig trafikk på dagens E134. Finne løsninger som er mest mulig skånsomme for nærmiljøet. God tilkobling mellom ny E134 og lokalvegsystem. 2.5.1 Forslag til løsninger Det er sett på to alternative veglinjer i området, en bak bedriften Roger Jensen og en over/foran bygningene. Løsningen med veglinje foran og over bygningene er vurdert som dårligere enn løsningen lenger bak. Dette skyldes at løsningen ligger nærmere bebyggelsen på Trollerudmoen og vil kreve store inngrep på området som i dag disponeres av bedriften Roger Jensen. Det er videre sett på to hovedprinsipp for kryssplassering på ny E134 som begge er med rundkjøring. Plasseringen av den nye rundkjøringen ligger enten nord eller sør for boligene på Trollerudmoen. I løsningen med rundkjøring nord for boligene ligger forbindelsen mellom ny og gammel E134 med kryss omtrent ved Lågendalsveien I løsningen med rundkjøring sør for boligene ligger forbindelsen mellom ny og gammel E134 med kryss der innkjøringen til Arsenalet ligger. 2.5.2 Vurdering av løsninger På de neste sidene følger en detaljert vurdering av de aktuelle løsningene.

26 Sted og alternativ Kongsgårdsmoen Alternativ 5-1 Rundkjøring nord Beskrivelse Rundkjøring på ny E134 med tilknytning til dagens E134 ved Lågendalsveien Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen kjent konflikt. Kjørende/trafikksikkerhet: Problemfri og oversiktlig. Anleggskostnader: Grei løsning, ingen spesielle forhold Nærmiljø: Ny E134 kommer forholdsvis nært bebyggelsen på Trollerudmoen Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt. Estetikk lark/ark: Veglinje blir liggende på til dels høy fylling inn mot lisida, smale støytiltak bør tilstrebes for å unngå ytterligere nærføring boliger. Forbindelse mellom ny og gammel E134 blir liggende noe eksponert. Vegtrafikkstøy: Naboer som ikke innløses kan skjermes. Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: Grei løsning. Trafikkavvikling: God, men lokaltrafikk kan lett følge eksisterende veg inn mot sentrum. Kollektiv: Busstopp på tilfarts-/lokalveg eller E134 med undergang. Gående og syklende: Må krysse tilfartsveg med ev. undergang. Skilt- og trafikkstyring: Grei løsning. Driftskostnader: Normalt Ulemper i anleggsfasen: Normalt Etappevis utbygging: Ny E134 kan avsluttes i dette punktet.

27 Alternativ 5-1

28 Sted og alternativ Beskrivelse Kongsgårdsmoen Alternativ 5-2 Rundkjøring syd Rundkjøring på ny E134 med tilknytning til dagens E134 ved innkjøringen til Arsenalet. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen kjent konflikt. 0 Kjørende/trafikksikkerhet: Som alt 10. 0 Anleggskostnader: Antatt noe dyrere enn alt 5-1. - Nærmiljø: Mer nærføring til bebyggelsen på Trollerudmoen. Trafikkavvikling: Driftskostnader: - Krysset ligger noe lengre mot nord og vil gi en noe Som alt 10. 0 mer trafikk på dagens E134 - Kulturmiljø og kulturminner: Som alt 5-1. 0 Kollektiv: Som alt 5-1. 0 Ulemper i anleggsfasen: Som alt 10. 0 Estetikk lark/ark: Høy fylling (inntil 11m) på vegen mellom ny og gammel E134. Rundkjøring bør plasseres ved eksisterende kryss. Ellers som alt 10. - Gående og syklende: Som alt 5-1. 0 Etappevis utbygging: Som alt 5-1. 0 Vegtrafikkstøy: Som alt 5-1. 0 Skilt- og trafikkstyring: Som alt 5-1. 0 Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: Som alt 5-1, men mer stigning på tilfartsvegen. Antatt mer uheldig for nærmiljø/boliger på Trollerudmoen da tilfartsvegen ligger i sydvest.

29 Alternativ 5-2

30 2.5.3 Oppsummering og konklusjon Både alternativ 5-1 og 5-2 er trafikksikre og akseptable løsninger. Alternativ 5-1 vurderes som klart bedre enn alternativ 5-2: Det gir mindre nærføring til boliger. Det er estetisk bedre ved at det ikke er nødvendig med stor fylling for vegen mellom ny og gammel E134 Det gir mer trafikk på ny E134 og mindre på den gamle. Det er noe rimeligere. Alternativ 5-1 anbefales derfor. 2.6 Saggrenda Noen målpunkter: Kryss og veg legges godt i terrenget krysset bør ikke innby til etablering av handel planskilt kryss god nedføringsveg (sølvgruvene, bygda) nærmiljø god geometrisk utforming av vegkryss Bru over Kobberbergselva Kryssutforming i Saggrenda. For brua over Kobberbergselva er det to alternative løsninger. Høy bru som krysser over dagens E134 Lav bru som krysser under dagens E134. Det er vurdert en lang rekke kryssløsninger for det planskilte krysset på i Saggrenda. De beste av disse er tatt med videre. 2.6.2 Vurdering av løsninger Vurderingen av bruløsningene viser at løsningen med høy bru er best. Denne løsningen har: Best veggeometri ved at stigningen i retning Meheia blir noe slakere Gir minst inngrep tett på elva Er vurdert som best estetisk. Gir best reiseopplevelse Alle kryssløsningene er derfor tegnet med høy bru over Kobberbergselva. På de neste sidene følger en detaljert gjennomgang av de aktuelle alternativene: 2.6.1 Forslag til løsninger Det er i utgangspunktet to hovedproblemstillinger

31 Sted og alternativ Saggrenda alt 6-1 halv kløver Beskrivelse Halv kløver på høy linje med overgangsbru for tilfartsveg/kisgruveveien. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen kjent konflikt Kjørende/trafikksikkerhet: Noe ulogisk reiserute østover. Uvanelig trafikksitasjon med kryss på rampe Anleggskostnader: Antatt et ekstra felt på brua over Kobberbergselva. Nærmiljø: Bebyggelse nord ved Lassedalsbekken Slipper rampe mot vest. Kulturmiljø og kulturminner: Antatt konflikt med bebyggelse ved Bergmannsveien og hjulstue. Estetikk lark/ark: Løsninger er mer fleksibel i forhold til sideterrenget enn ruter i samme område. Kan bli utflytende. Mer skånsomt for bebyggelse enn ruter. Det bør sees på et alt med større splitt (smalere løsning evt med lavere veglinje E134) Vegtrafikkstøy: Mulighet for skjerming på ramper mv. Totalvurdering og avbøtende tiltak Trafikkavvikling: God Kollektiv: Holdeplasser på dagens E134 Gående og syklende: Brukbar løsning. Skilt- og trafikkstyring: Grei løsning Driftskostnader: Ingen spesielle forhold Ulemper i anleggsfasen: Ingen spesielle forhold Etappevis utbygging: Neppe aktuelt Totalvurdering: Grei løsning. Uheldig med kryss med Kisgruveveien på rampesystemet

32 Alternativ 6-1

33 Sted og alternativ Saggrenda Alt 6-2 Halv kløver under øst. Beskrivelse Halv kløver på høy linje med undergang sammen med høy bru over Kobberbergselva. Kisgruveveien i egen undergang. Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen/lite konflikt. 0 Kjørende/trafikksikkerhet: Problemfri og oversiktlig. Forbikjøringsfelt mot Notodden kan være helt uavhengig av påkjøringsfelt. + Anleggskostnader: 2 ekstra felt på brua over Kobberbergselv og noe lenger bru. Kostnaden derfor antatt til å være noe høyere enn alt. 6-1 (-) Nærmiljø: Liten konflikt. 0 Trafikkavvikling: Som alt 6-1. 0 Driftskostnader: Som alt 6-1. 0 Kulturmiljø og kulturminner: Som alt 6-1. 0 Kollektiv: Busstopp på ramper eller lokalveg. 0 Ulemper i anleggsfasen: Som alt 6-1. 0 Estetikk lark/ark: God prinsippløsning, men litt trang mot elvebredden. Krysset bør vris noe for å unngå konflikt med elvekanten, og ramper tilpasses nærliggende næringsareal. Kisgruveveien som egen undergang begrenser muligheten til å senke E134 forbi husene. + Gående og syklende: Grei løsning. Egen undergang ved Kisgruveveien. + Etappevis utbygging: Som alt 6-1 0 Vegtrafikkstøy: Som alt 6-1 0 Skilt- og trafikkstyring: Som alt 6-1. 0 Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: Grei løsning som er trukket godt unna bebyggelsen, men noe trang mot elva.

34 Alternativ 6-2

35 2.6.3 Oppsummering og konklusjon Både alternativ 6-1 og 6-2 er brukbare løsninger Alternativ 6-2 vurderes som bedre enn alternativ 6-1: Mer logisk kjøresystem uten kryss på ramper Det er estetisk bedre ved at rampesystemet ligger bedre i terrenget Kisgruveveien krysser i egen undergang, bedre løsning for gangog sykkeltrafikk. Selv om alternativ 6-2 beregnes å være noe dyrere enn alternativ 6-1 anbefales alternativ 6-2 som kryssløsning i Saggrenda. 2.7 Gomsrudveien 2.7.1 Forslag til løsninger Ut fra trafikkberegningene for år 2040 har Gomsrudveien fått en så stor trafikk at vegnormalen tilsier at vegen skal utvides til fire felt. Det er derfor to alternativ til løsninger: utvide vegen fra to til fire felt beholde dagens tofeltsveg og gjøre noen utbedringer i kryss Dagens Gomsrudvei ligger tett inntil jernbanen. Skal Gomsrudveien utvides må dette gjøres utover mot Lågen. Her ligger det tett med boliger og utvidelsen vil føre til at en del boliger må rives. Foreløpig er bare alternativet med 4 felt vist. Løsningene med 2 felt vil ligne mye på dagens situasjon Med den nye E134 får Gomsrudveien funksjon som hovedvegen inn til Kongsberg fra E134. I tillegg vil den være en del av fylkesveg 40 som går gjennom Lågendalen og videre oppover Numedal. Denne vegen vil ha en viktig funksjon som hovedveg til Numedal, både for næringstransporter og hyttetrafikk. Hyttetrafikken er svært konsentrert til helger og gir vesentlig høyere trafikkbelastning i de største utfartshelgene enn en vanlig dag. Viktige målpunkt 2.7.2 Vurdering av løsninger I motsetning til de andre områdene har ikke Statens vegvesen noen foreløpig anbefaling her. Vi ønsker likevel innspill og meninger rundt løsningene. På de neste sidene følger en detaljert gjennomgang av de aktuelle alternativene: Trafikkavvikling Forhold for nærmiljø Kollektivløsninger

36 Sted og alternativ Beskrivelse Gomsrudveien alt 7-1 Beholde dagens tofeltsveg med kryssutbedringer 2 felts veg Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Ingen kjent konflikt. Kjørende: Grei løsning Anleggskostnader: Forholdsvis lave Nærmiljø: Situasjon omtrent som dagens. Trafikkavvikling: Brukbar, nærmer seg kapasitetsgrensen i 2040 Driftskostnader: Normalt Kulturmiljø og kulturminner: Ingen kjent konflikt. Kollektiv: Gir ingen muligheter for kollektivfelt/sambruksfelt Ulemper i anleggsfasen: Ingen spesielle Estetikk lark/ark: Grei løsning, ingen stor endring fra dagens situasjon Vegtrafikkstøy: Økt trafikk gir noe større støybelastning langs vegen Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: I stor grad dagens situasjon som beholdes. Gående og syklende/trafikksikkerhet: Kan bygges planskilt krysning av Gomsrudveien Skilt- og trafikkstyring: Ikke aktuelt - Etappevis utbygging: Uaktuell.

37 Sted og alternativ Beskrivelse Gomsrudveien alt 7-2 Beholde dagens tofeltsveg med kryssutbedringer 4 felts veg Vurdering miljø og estetikk Vurdering transport Vurdering kostnader og anleggsulemper Naturmiljø: Løsningen vil kreve utvidelse av dagens veg som kan gi inngrep/utfylling i Lågen Kjørende: Krysset med Gamle Gomsrudvei må trolig utformes som lyskryss hvis alle svingebevegelser skal være mulig. Gangkryssing må trolig skje i dette lyskrysset. Anleggskostnader: Forholdsvis høye Nærmiljø: Krever riving av en del bolighus Kulturmiljø og kulturminner: En del av boligene som ligger Estetikk lark/ark: Veganlegget blir mer dominerende Trafikkavvikling: God kapasitet, krysset ved Myntbrua kan fortsatt være en flaskehals Kollektiv: Gir muligheter for kollektivfelt/sambruksfelt Gående og syklende/trafikksikkerhet: Kan neppe bygges planskilt krysning av Gomsrudveien Driftskostnader: Normalt Ulemper i anleggsfasen: Krevende utbygging av veg tett på eksisterende trafikkert veg og jernbane. Etappevis utbygging: Uaktuell. Vegtrafikkstøy: Økt trafikk gir noe større støybelastning langs vegen. Skilt- og trafikkstyring: Ikke aktuelt - Totalvurdering og avbøtende tiltak Totalvurdering: En kapasitetssterk løsning som har betydelige inngrep.

38 Alternativ 7-2 4-felts veg sett fra Myntbrua