RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN for 2016 2019
Innhold 1 Innledning... 5 1.1 OM BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN... 5 1.2 KORT OM DET STORE BILDET FOR KOMMUNESEKTOREN OG FOR ÅLESUND... 5 1.3 BAKGRUNN FOR ÅLESUND KOMMUNES STATUS SOM ROBEKKOMMUNE... 7 1.4 HOVEDGREPENE I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN... 8 1.5 OM ÅRETS BUDSJETTPROSESS... 9 1.6 VESENTLIGE INNTEKTS OG UTGIFTSFORUTSETNINGER... 10 1.7 OM INVESTERINGER OG LÅNEGJELD... 11 1.8 RISIKOELEMENT I VESENTLIGE BUDSJETTPOSTER... 12 1.9 STATUSRAPPORTERING FOR ULIKE BUDSJETTRELATERTE POLITISKE VEDTAK... 14 1.10 FORTSATT LEVERING AV GODE TJENESTER SOM ROBEKKOMMUNE... 16 2 Plan og budsjettsystemet i kommunen... 19 2.1 ØKONOMIPLANEN... 19 2.2 PREMISSGIVENDE BESTILLING OG DRIFTSAVTALER... 20 2.3 ÅRSBUDSJETT... 20 2.4 BUDSJETTKONTROLL OG TERTIALRAPPORTERING... 20 3 Ståstedsanalyse... 22 3.1 KOSTRATALL... 22 3.2 REGNSKAPSRESULTAT 2011 2014 KONSERN... 25 3.3 PROGNOSE 2015 OG INNDEKNING MERFORBRUK... 26 4 Omstillingsbehov... 28 5 Rammer og forutsetninger for budsjett og økonomiplan... 32 5.1 SAMFUNNSUTVIKLING... 32 5.1.1 FOLKETALLSUTVIKLING... 32 5.1.2 ARBEIDSLEDIGHET... 34 5.1.3 SOSIALHJELP... 35 5.2 INNTEKTSSIDEN... 35 5.2.1 SKATT OG RAMMETILSKUDD... 35 5.2.2 EIENDOMSSKATT... 44 5.2.3 EGENBETALING OG GEBYRER... 45 5.2.4 ØREMERKEDE TILSKUDD... 45 5.2.5 ANDRE TILSKUDD/REFUSJONER... 45 5.2.6 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE... 46 5.3 FINANSUTGIFTER... 48 5.4 FINANSMIDLER... 50 5.5 OPPSUMMERING... 53 6 Mål for økonomiforvaltningen... 55 6.1 LÅNEGJELD OG NETTO FINANSUTGIFTER... 55 6.2 NETTO DRIFTSRESULTAT OG DISPOSISJONSFOND... 56 6.3 BUDSJETTARBEID OG BUDSJETTOPPFØLGING... 57 7 Tiltaksplan investeringer... 58 7.1 FORSLAG FRA KOMMUNALE FORETAK... 58 2
7.1.1 ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM KF... 58 7.1.2 ÅLESUND BRANNVESEN KF... 61 7.1.3 MØRE OG ROMSDAL 110SENTRAL KF... 61 7.1.4 ÅLESUND KIRKELIGE FELLESRÅD... 62 7.2 FORSLAG FRA KOMMUNENS VIRKSOMHETER... 62 7.2.1 VIRKSOMHETSOMRÅDE 19 INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER... 62 7.2.2 VIRKSOMHETSOMRÅDE 59 TEKNISK OG FELLES DRIFT... 63 7.2.3 ANDRE TILTAK... 65 7.3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT... 66 7.3.1 ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM KF... 67 7.3.2 ÅLESUND BRANNVESEN KF... 67 7.3.3 MØRE OG ROMSDAL 110SENTRAL KF... 68 7.3.4 ÅLESUND KIRKELIGE FELLESRÅD... 68 7.3.5 KOMMUNENS VIRKSOMHETSOMRÅDER... 69 8 Tiltaksplan drift... 70 8.1 KOMMUNALE FORETAK... 70 8.1.1 ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM KF... 70 8.1.2 ÅLESUND BRANNVESEN KF... 72 8.1.3 MØRE OG ROMSDAL 110SENTRAL KF... 74 8.2 ÅLESUND KIRKELIGE FELLESRÅD... 75 8.3 KOMMUNENS VIRKSOMHETSOMRÅDER... 76 8.3.1 VIRKSOMHETSOMRÅDE 19 INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER... 77 8.3.2 VIRKSOMHETSOMRÅDE 21 SKOLER/SFO... 81 8.3.3 VIRKSOMHETSOMRÅDE 22 BARNEHAGER... 84 8.3.4 VIRKSOMHETSOMRÅDE 29 UNDERVISNING ANNET... 87 8.3.5 VIRKSOMHETSOMRÅDE 31 HJEMMETJENESTER... 91 8.3.6 VIRKSOMHETSOMRÅDE 32 SYKEHJEM... 94 8.3.7 VIRKSOMHETSOMRÅDE 34 HELSE OG SOSIALTJENESTER... 98 8.3.8 VIRKSOMHETSOMRÅDE 49 KULTUR... 102 8.3.9 VIRKSOMHETSOMRÅDE 59 TEKNISK OG FELLES DRIFT... 107 9 Betalingsregulativ... 112 BETALINGSREGULATIV FOR ÅLESUND BRANNVESEN KF... 112 BETALINGSREGULATIV FOR ÅLESUND KIRKELIGE FELLESRÅD... 112 BETALINGSREGULATIV FOR NORDRE SUNNMØRE LANDBRUKSKONTOR... 112 BETALINGSREGULATIV FOR KOMMUNENS VIRKSOMHETSOMRÅDER... 113 VIRKSOMHETSOMRÅDE 19 INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER... 113 VIRKSOMHETSOMRÅDE 21 SKOLER/SFO... 113 VIRKSOMHETSOMRÅDE 22 BARNEHAGER... 113 VIRKSOMHETSOMRÅDE 31 HJEMMETJENESTER... 114 VIRKSOMHETSOMRÅDE 32 SYKEHJEM... 114 VIRKSOMHETSOMRÅDE 34 HELSE OG SOSIALE TJENESTER... 115 VIRKSOMHETSOMRÅDE 49 KULTUR... 115 VIRKSOMHETSOMRÅDE 59 TEKNISK OG FELLES DRIFT... 117 10 Forslag til vedtak for Ålesund kommune... 120 11 Forslag til vedtak for Ålesund kommunale Eiendom KF... 122 12 Forslag til vedtak for Ålesund Brannvesen KF og Møre og Romsdal 110 sentral KF... 123 13 skjema... 124 3
13.1 BUDSJETTSKJEMA FOR ÅLESUND KOMMUNE... 124 13.1.1 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT... 124 13.1.2 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT... 125 13.1.3 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING... 125 13.1.4 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERING... 127 13.2 BUDSJETTSKJEMA FOR ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM KF... 127 13.2.1 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT... 127 13.2.2 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT... 128 13.2.3 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING... 131 13.2.4 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERING... 132 13.3 BUDSJETTSKJEMA FOR ÅLESUND BRANNVESEN KF... 132 13.3.1 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT... 132 13.3.2 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT... 133 13.3.3 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING... 134 13.3.4 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERING... 135 13.4 BUDSJETTSKJEMA FOR MØRE OG ROMSDAL 110SENTRAL KF... 135 13.4.1 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT... 135 13.4.2 BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT... 136 13.4.3 BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING... 137 4
1 Innledning 1.1 Om budsjett og økonomiplan Reglene for budsjett og økonomiplan er gitt i kommunelovens paragrafer 4447. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse, og utgjør også første år av den fireårige økonomiplanen. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige utgifter og inntekter og prioriterte oppgaver i perioden. Økonomiplanen er ikke bindende utover første året (budsjettet). Bystyret i Ålesund har i økonomireglementet gitt rådmannen ansvar for å utarbeide et forslag til budsjett og økonomiplan med evt. prioriteringsliste og omstillingsforslag. Forslaget skal være i balanse og legges i år fram for formannskapet 10.11.15. Formannskapet har deretter ansvaret for videre forslag og innstilling. Etter at formannskapet har avgitt sin innstilling 24.11.15, skal denne legges ut til alminnelig ettersyn etter kommunelovens regler. Det er bystyret som endelig vedtar årsbudsjett og økonomiplan, i år skjer dette 10.12.15. Ålesund kommune er i register om betinget kontroll og godkjenning (Robek). Det innebærer at fylkesmannen skal godkjenne vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler. Det innebærer at vedtakene ikke er gyldige før de er godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen skal også utføre lovlighetskontroll av budsjettvedtaket. Fylkesmannen underkjente nivået på låneopptak knyttet til investeringer 20162019 som ble vedtatt i bystyret i juni i år. I revidert forslag til investeringsbudsjett og økonomiplan ligger låneopptak innenfor den rammen som fylkesmannen kan godta. Iht. til økonomireglementet skal bystyret gi budsjettrammer pr. virksomhetsområde. Presentasjoner og vurderinger er derfor i hovedsak lagt til dette nivået i dokumentet. Det innebærer også at det forslaget som rådmannen legger frem bør vurderes iht. virksomhetsområde og i mindre grad i forhold til den enkelte virksomhets budsjettramme. Årets budsjettdokument er bygd opp slik at det skal ivareta fylkesmannens krav til en såkalt «forpliktende plan» som skisserer hvordan kommunen skal kunne bli utmeldt av Robek. 1.2 Kort om det store bildet for kommunesektoren og for Ålesund Kommunesektoren har siden 2004 hatt en nær ubrutt aktivitetsvekst som har resultert i stor utbygging av de kommunale tjenestene. Perioden kan sammenfattes 5
med relativt sterk inntektsvekst og en meget sterk befolkningsvekst, som begge har trukket i retning av økt aktivitet. En betydelig del av inntektsveksten har vært knyttet til statlige satsinger, særlig barnehageutbyggingen. Innenfor oppgaver som finansieres gjennom de frie inntektene har mye av veksten gått med til å opprettholde standard og dekningsgrader på tjenestene, som følge av befolkningsveksten. Investeringene i realkapital har i økende grad blitt lånefinansiert, og i de siste ti årene har kommunegjelda nærmest eksplodert. Rentenivået har i de senere årene vært historisk lavt, og kommunene kan ved en renteoppgang sitte i en veritabel gjeldsfelle. Netto driftsresultat for kommunene har vært lavere enn anbefalingen fra TBU (teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi). Den nye anbefalingen som er satt fra og med regnskapsåret 2014, er på 1,75 % for kommunene. Før 2014 ble inntekter fra momskompensasjon fra investeringer inntektsført i driftsregnskapet og anbefalt netto driftsresultat lå da høyere (3 %). Netto driftsresultat i perioden 20102014: Netto driftsresultat for kommunene samlet i Norge og for sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 13) har vært under anbefalt nivå de senere år. Ålesund kommune har vært betydelig under. Ålesund kommune skal i perioden 2015 2018 nedbetale tidligere års merforbruk. Dette betyr at kommunen i disse årene må ha et positivt netto driftsresultat. For 2015 er det budsjettert med et netto driftsresultat på om lag 1 % og som øker til 1,5 % i 2016. Den største utfordringen med neste års budsjett har vært å finne plass til økende pleie og omsorgsbehov som løpende meldes inn. Det er i budsjettet lagt inn midler til 6
å ta høyde for vedtak om pleie og omsorg som vi ser vil komme allerede dette år. For å kunne imøtekomme behovene er det nødvendig å fortsette omstillingsarbeidene for å kunne produsere flere brukertimer for samme økonomiske ramme. Det økonomiske bildet har vært positivt for Ålesund kommune i 2015. Det er meldt om at budsjettene holdes og at det dermed vil være mulig å nedbetale 34 mill. kroner av tidligere års merforbruk. For 2016 er det lagt inn en inndekking av merforbruk på 39 mill. kroner som er iht. forpliktende plan med fylkesmannen. 1.3 Bakgrunn for Ålesund kommunes status som ROBEKkommune Ålesund kommunes økonomi har siden 2011 gått i minus med stadig økende underskudd. Utgiftssiden har vokst raskere enn inntektssiden og reservene som ble opparbeidet i bedre tider er nå oppbrukt. Høsten 2014 ble Ålesund kommune innmeldt i Robekregisteret pga. manglende inndekking av tidligere års underskudd. Den stadig svekkede kommunale økonomien er etter rådmannens oppfatning ikke primært et resultat av plutselig hendelser, men skyldes en utvikling som har pågått over tid. Noen stikkord som kan være delforklaringer på de senere års utvikling er (ikke uttømmende): Generell vekst i etterspørselen etter flere av kommunens tjenester (økte behov) og press i forhold til ønske om bedre og mer omfattende tjenester på mange felt. Økning i pensjonskostnadene Barnehagefinansieringsreformen Samhandlingsreformen Økte renter og avdrag pga. de siste års store investeringer Endret momsrefusjonsordning knyttet til investeringer (gikk tidligere inn i driften) Lave frie inntekter i forhold til mange andre kommuner. Moderat utnytting av egne inntektskilder, Ålesund kommune har hatt lavt nivå på eiendomsskatt og har hatt avgifter, betalingssatser/gebyrer på noe lavere nivå enn i mange andre sammenlignbare kommuner (inn til 2015). Betydelig svikt i skatteinntekter fra andre halvår 2013 og lavere skattevekst enn landet sett under ett. Lavere nivå på inntekter fra kraftutbytte enn tidligere er som stadig har «strukket strikken lenger» på flere områder samtidig, risikoelementene har med andre ord blitt stadig flere. Kanskje kan det sies at det har vært for lite innslag av en generell «forsiktighetskultur» i iveren etter å få til best mulige tjenester. For lite vilje (og evt. også evne) til å legge om drift og/eller redusere eller legge ned tilbud når økonomien har gått feil vei. Dette gjelder både politisk og administrativt. «Ostehøvelen» som budsjettverktøy har trolig blitt brukt for mye. 7
1.4 Hovedgrepene i budsjett og økonomiplan I bysak 87/15 ble rammene for driftsbudsjettet 2016 synliggjort. Her viste bildet en utfordring på 20 mill. kroner. Også en fremskriving av budsjettet på dagens tjenestenivå viste det samme utfordringsbildet. Statsbudsjettet som ble fremlagt 7. oktober ga noe mer realvekst enn hva som lå til grunn i rammesaken 87/15. Dette har bidratt til at inntektssiden (skatt og rammetilskudd) styrkes noe. For å balansere budsjett og økonomiplan kan det pekes på bl.a. følgende grep som ligger til grunn: Kostnadene til sykefravær er høye og det legges opp til nye prosjekter som skal redusere disse. Det er potensiale for å spare betydelige beløp både på bruk av overtid og kjøp av vikartjenester. Avsatte omstillingsmidler vil bli brukt til å gjøre forsøk med forbedringsmetoden Lean i flere virksomheter. Det er gjennomført pilotprosjekt med godt resultat. Gevinstuttak vil komme i ettertid og det er derfor nødvendig å avsette midler til prosjektarbeid i 2016. Videre i økonomiplanperioden forutsettes det besparelser som følge av prosjektet. Omgjøring av sykehjemsplasser til bokollektiv lå allerede inne i gjeldende økonomiplan og positiv økonomisk effekt av dette blir nå tatt inn i driftsbudsjettet for 2016. Virksomhetene må i all hovedsak forholde seg til rammer på nivå med 2015 rammene. Dette betyr i praksis at virksomhetene ikke får tildelt midler i tråd med det de selv mener er ønskelig og som er lagt inn i det såkalte konsekvensjusterte budsjettforslaget. For en god del virksomheter innebærer dette behov for ytterligere prosesser for å tilpasse driften til rammene. Dette kan få konsekvenser for tjenestetilbudet og kapasiteten, og vil for flere virksomheter være krevende. Lavere investeringsnivå enn i inneværende økonomiplan. Som Robekkommune må låneopptak godkjennes av fylkesmannen. Ålesund kommunene kan ikke lenger ene og alene definere sitt nivå på investeringene i den grad de er basert på låneopptak. Lavere investeringsnivå innebærer at en god del utbygginger og utbedringer som oppfattes som viktige likevel må vente lengre på å bli realisert. I 2015 har kommunen et driftsnivå på tjenestene som er i samsvar med inntektssiden. I det store vil dette tjenestenivået bli videreført i kommende økonomiplanperiode. Det er ikke plass for nye tjenestetilbud, men det blir økte budsjettrammer innenfor pleie og omsorg på grunn av nye brukere med omfattende vedtak. Det er lagt inn en økning i underskuddsdekningen fra 34 mill. kroner i 2015 til 39 8
mill. kroner i 2016. I gjeldende økonomiplan 20152018, er det forutsatt videre opptrapping til 51 mill. kroner i 2017 og at siste rest av underskuddsdekning tas i 2018 med 21 mill. kroner. Det foreslås i kommende økonomiplan for 20162019 at inndekking underskudd i 2017 og 2018 blir på 36 mill. kroner. Dette er gjort for å jevne ut inndekningen slik at tjenestetilbudet kan holdes på et stabilt nivå. Justert plan for inndekking tidligere års merforbruk: 2015 2016 2017 2018 Merforbruk Merforbruk 2011 12 574 12 574 Merforbruk 2012 21 426 8 685 30 111 Merforbruk 2013 30 315 8 679 38 994 Merforbruk 2014 27 321 35 808 63 129 Planlagt inndekning 34 000 39 000 36 000 35 808 144 808 Det er i hele økonomiplanperioden lagt inn en befolkningsvekst på 1,12 %, noe som er i samsvar med det som er brukt i øvrige oppdaterte planverk. Befolkningsvekst gir seg utslag i høyere frie inntekter. Samtidig må det forventes økte kostnader knyttet til den økte befolkningsveksten. Dette er også lagt inn i økonomiplanen. Det var i 2015budsjettet de store grepene ble gjort i forhold til å styrke økonomien. Det ble bl.a. en betydelig økning av egeninntekter, dvs. eiendomsskatt, kommunale avgifter og betalingssatser. I tillegg ble noen tjenester lagt ned og noen tjenester fikk redusert omfang. et for 2016 videreføres i stor grad på dagens nivå og det er unngått å legge ned tjenester eller redusere tjenestetilbud i vesentlig grad. Rådmannen har lagt inn noen tiltak som skal styrke omstillingsevnen. Bl.a. er det funnet plass til midler til prosjekter innenfor helse og omsorg for å kunne nyttiggjøre velferdsteknologi og som vil gi mer effektiv ressursbruk. Etter planen er 2018 siste år med inndekking av gammelt merforbruk. I 2019 vil derfor 36 mill. kroner være disponible til sparing eller styrket drift. Rådmannen vil i budsjettrammesak som blir fremmet til bystyret i juni 2016 ta opp til drøfting hvilke prioritering som kan være aktuelle etter 2018. 1.5 Om årets budsjettprosess Med bakgrunn i regnskapsresultatet fra 2014, budsjettkontroll pr. 1. tertial 2015, signalene i kommuneproposisjonen mv., tok bystyret i juni i sak 87/15 rammer for budsjett 2016 til orientering. Her ble det pekt på at det var nødvendig med en styrking av rammene til skoler og hjemmetjenester med hhv. 4 og 8 mill. kroner. Samtidig ble det vist til at det var ubalanse mellom inntekter og utgifter på 20 mill. kroner. Bystyresaken inneholdt derfor også vedtak om at det ikke er mulig å etablere nye tiltak som øker kostnadene. Videre ble rådmannen bedt om å arbeide videre med innsparings, omstrukturerings og innsparingstiltak. 9
Det er utarbeidet et konsekvensjustert budsjett for 2016 som er inneværende års budsjetts driftsposter korrigerte for kjente endringer. Også det konsekvensjusterte budsjettet viste at det ikke var samsvar mellom inntekter og utgifter. Utfordringen var i størrelsesorden 30 mill. kroner. Rådmannen har bedt de fleste virksomhetene korrigere rammene tilbake til 2015 nivå. Godkjente (anbefalte) tiltak ut over dette finansieres med høyere inntektsramme fra staten Rådmannen legger frem et budsjettforslag i balanse. Vedleggsheftet til budsjettdokumentet (blå bok) inneholder alle tiltak som er tatt inn i budsjett og økonomiplan. Det er lagt inn en forventning om innsparing av 4 mill. kroner i 2016 knyttet til reduksjon av overtids og vikarutgifter. Dette øker til 5 mill. kroner videre i økonomiplanperioden. Mange virksomheter har over tid hatt betydelige overtids og vikarutgifter. Ved bedre planlegging av arbeidet, skal det være mulig å vri kostnader over fra overtid og vikarbruk til faste stillinger. Ut fra et arbeidsmiljøperspektiv er dette også et viktig tiltak. Betalingsregulativene er i hovedsak justert iht. forventet prisvekst på 2,7 %. Etter en justering av satsene i 2015 opp på nivå med sammenlignbare kommuner, er det nå mindre rom for å gjøre påplussinger ut over ordinær prisvekst. Betalingsregulativene for selvkostområdene vann og avløp økes ut over ordinær prisvekst på grunn av økte investeringer som gir høyere rente og avdragsutgifter. Det legges frem egen sak om betalingsregulativ for vann og avløp samtidig med budsjettbehandlingen. et for 2016 inneholder ingen buffere, men det er gjort konservative vurderinger av viktige budsjettposter. Kommunelovens krav om realistisk budsjettering er lagt til grunn. Kommunen har ikke flere reserver i form av frie driftsfond. Det må fortsatt være sterkt fokus på at driften i virksomhetene skal skje innenfor tildelt budsjettramme. Endres forutsetninger for kommunens totale rammer eller virksomhetenes budsjetter, må tiltak vurderes og iverksettes så fort som mulig gjennom budsjettåret. Det er fortsatt behov for, fokus på og praktisk kunnskap om økonomistyring. 1.6 Vesentlige inntekts og utgiftsforutsetninger Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av vesentlige inntekts og utgiftsforutsetninger for budsjett og økonomiplanen: Rammeoverføringene for 2015 er basert på statsbudsjettets forutsetninger og regnet ut med utgangspunkt i KS sin modell. Skatteveksten for 2016 i statsbudsjettet er forutsatt å bli 7,4 % (derav utgjør skatteøret 4%). Ut fra usikkerhet om økt arbeidsledighet og om dette slår ut på 10
skatteinngangen, velger rådmannen å budsjettere med en vekst på 6,5 %. Skatteveksten for 2015 er i statsbudsjettet vurdert til å bli 4,6 %. Pr. september måned er denne veksten på landsbasis 5,2 % og 4 % for Ålesund kommune pr. oktober. I beregning av neste års skatteinntekter er det lagt til grunn at veksten i år blir på 4,6 på landsbasis og 4 % lokalt. Pensjonspremien er basert på anslagene fra våre to pensjonsleverandører KLP og SPK på hhv. 17,6 % og 11,15 %. Eiendomsskatten er videreført på 2015nivå hvilket vil si at 2 promille av takstgrunnlaget er lagt til grunn. Årlig vekst i areal som blir tatt i bruk gir et større grunnlag å beregne eiendomsskatt av. Det er forutsatt at dette gir en årlig økning på 2 mill. kroner i økonomiplanperioden. Samlet budsjettert inntekt fra eiendomsskatt er 98,9 mill. kroner i 2016. Utbytteutbetaling fra Tafjord kraft er for 2016 satt til 10 mill. kroner som er 10 mill. kroner lavere enn utbetalt utbytte i 2015. Lave strømpriser gjør at kraftselskapene har fått svekket sin inntjening betraktelig gjennom året. Tafjord kraft sitt halvårsresultat er lagt til grunn når nivå på utbytte er vurdert. Også i økonomiplanperioden er det lagt til grunn et utbytte på 10 mill. kroner. Renteinntektene på ansvarlig lån er basert på de reforhandlede avtalene fra 2013 Inntekter fra betalingssatser og gebyrer er i hovedsak økt med forventet pris og lønnsvekst i 2016 på 2,7 %. For detaljer om de ulike satsene, se kapittel 9. Statsbudsjettets anslag på pris og lønnsvekst for 2016 er lagt til grunn i budsjettet. Både prisvekst og lønnsvekst er satt til 2,7 %, noe som gir en kommunal deflator på 2,7 %. En forventet vektet rente for våre lån i 2016 er 2,9 % og maksimal lovlig avdragstid er benyttet. For mange virksomheter er det foreslått ulike tiltak på utgiftssiden for å komme i balanse, se kap. 8 og tiltakslisten i vedleggsheftet. I hovedsak vil dette føre til lavere bemanning og reduserte midler til drift enn ønsket behov. Refusjon for ressurskrevende tjenester er beregnet ut fra statens beregningsmodell og i forhold til antall vedtakstimer pr. september 2015. 1.7 Om investeringer og lånegjeld Bystyret vedtok investeringer for 20162019 i sak 86/15. Her var det lagt opp til at større pågående byggeprosjekt skal ferdigstilles i perioden. Øvrige investeringer dreide seg i stor grad om årlige midler til diverse løpende rehabiliteringsprosjekter. Tilbakemeldingen fra fylkesmannen var at vedtatt låneopptak i perioden 20162018 var 90 mill. kroner mer enn det som kunne godkjennes. I tillegg ble det gitt beskjed om at muligheten for låneopptak ville bli redusert ytterligere hvis kommunen ikke greier å etterleve underskuddsdekningen i forpliktende plan. For å imøtekomme kravet fra fylkesmannen om å redusere låneopptaket med 90 mill. kroner, er det lagt inn forutsetning om at det benyttes 43 mill. kroner av ubrukte 11
lånemidler, 24 mill. kroner i økte salgsinntekter, og at investeringsnivået reduseres med 23 mill. kroner. Se kap. 7 for nærmere detaljer. De økte salgsinntektene på 24 mill. kroner er primært tenkt å komme fra tomtesalg. Hvis det ikke er mulig å realisere et slikt salg, må investeringene reduseres. Dette blir i så fall aktualisert først i 2017 hvor det er lagt opp til salgsinntekter på 12,5 mill. kroner. Bystyret må i løpet av 2016 bli forelagt en sak som belyser salgsmuligheter og eventuelt ny prioritering av midlene. Det reduserte investeringsnivået på 23 mill. kroner er knyttet til 2018 hvor kjøp av boliger til vanskeligstilte er strøket (20 mill. kroner) og utviding av sentralkjøkkenet er skjøvet ut i tid til 2019. Den største investeringen i 2016 er knyttet til nye Åse sykehjem med 145 mill. kroner. I tillegg skal det investeres hhv. 90 og 98 mill. kroner innenfor vann og avløp. Disse investeringene blir finansiert gjennom avgiftene til husholdninger og bedrifter. Fylkesmannen har ikke lagt begrensninger i forhold til låneopptak knyttet til disse investeringene. Fylkesmannen hadde heller ikke innvendinger til vedtaket i sak 86/15 om å ta opp lån på 90 mill. kroner til startlånsordningen. 1.8 Risikoelement i vesentlige budsjettposter Det er krav i kommuneloven om at alle utgifter og inntekter skal budsjetteres, og at disse skal være realistiske. Når det er vanskelig å få et budsjett til å balansere, kan det lett gjøres optimistiske anslag på inntekter og utgifter. Dvs. at inntektene settes for høye og utgiftene for lave. Rådmannen mener å ha greid å etterleve realismekravet i forslaget til budsjett og økonomiplan 20162019.. Nedenfor er det listet opp noen risikoelement for budsjett og økonomiplan som det er viktig å være klar over. Listen er ikke uttømmende: Skatteinngang: Selv om rådmannen har basert seg på det som vurderes som et nøkternt lokalt og nasjonalt vekstanslag, er det likevel usikkerhet knyttet til skatteveksten neste år. Ikke minst gjelder dette sett i lys av den negative utviklingen i arbeidsmarkedet. Utbytte: Utbytteutbetalingen fra Tafjord kraft er i budsjett og økonomiplan blitt lagt på et historisk lavt nivå. Det lave nivået i 2016 er knyttet opp mot antatt overskudd i selskapet i 2015. De øvrige årene er lagt inn på samme nivå ut fra tanken om å gjøre seg mindre avhengig av utbytte i driften. Bøter for utskrivningsklare pasienter: Etter noen år med denne ordning har risikoen minket i forhold til å ha kontroll på og kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter 12
for å unngå bøter. Men fortsatt betaler kommunen et stort beløp til helseforetaket. Renteutvikling: Rentenivået er fremdeles historisk lavt, og på helt kort sikt er det lite som tilsier økning. Stiger rentenivået utover i økonomiplanperioden, gir dette raskt store utfordringer for driften. Kommunens store lånegjeld gjør oss ekstra eksponert for endringer i rentenivået. oppfølging: Klarer ikke kommunen å iverksette tiltak hvis budsjettets forutsetninger endres i året, vil dette fort gi økte problemer som kan forlenge Robekoppholdet. Presset kommunal drift: Kommunens drift er presset på grunn av befolkningsvekst, gradvis endret alderssammensetning og endrede behov. Det er vanskelig å ha sikre prognoser på hvordan dette vil slå ut økonomisk. Omstillingstiltak: Det er noe usikkerhet knyttet til hvor raskt de ulike tiltakene som skal gi lavere sykefravær, mindre bruk av overtid og mer effektive arbeidsprosesser vil gi økonomisk effekt. Vi mener likevel vi har tatt høyde for dette i det kommende året, mens forventningen øker utover i økonomiplanperioden. Overføringer til private barnehager: Overføringene til de private barnehagene har vist seg å være lite forutsigbare. Siste endring i statsbudsjettet er bl.a. at det er fastsatt en statlig prosentsats for pensjonskostnader. Dette gir positivt utslag for Ålesund kommune som har mange private barnehager. Antall barn i barnehagene er en vesentlig faktor for overføringene. Det er lagt inn 30 barn mer enn det som er rapportert på telledatoen i høst. Dette skal ta høyde for eventuelt flere innmeldte fram til 15.12.15, som er siste telletidspunkt for året. Eksterne tilsyn og pålegg: Kommunen har gjennom året en rekke tilsyn knyttet til ulike deler av tjenestetilbudene og til kommunens bygg og anlegg. I den grad tilsyn fører til avvik og pålegg gir dette ofte økte drifts eller investeringsutgifter Uforutsette hendelser mv: et har ikke reserver til å takle uforutsette hendelser som større ulykker, ekstra store snøfall eller andre klimatiske utfordringer, mv. Utvikling i antall ressurskrevende brukere og barnevernstiltak: Det er ikke budsjettert med midler til nettoøkning i antall ressurskrevende brukere og antall barnevernstiltak utover det som nå er kjent. 13
Sosialhjelpsutbetalinger: Sosialhjelpsutbetalingene er økt i budsjettet for 2016 siden det har vært en vekst i arbeidsledigheten. Det er imidlertid usikkert hvor stor arbeidsledigheten vil bli i 2016, og hvilket utslag den får på veksten i sosialhjelpsutbetalingene. Arbeidsrettssak: Det er nylig avgitt dom mot Ålesund kommune som tilsier at støttekontakter kan ha rett til ansettelse i kommunen. Det kan bety økte kostnader men det er usikkert hva omfanget blir. Dette er en prinsippsak som har stor betydning for alle kommuner. Saken blir derfor trolig anket. Fremlagt statsbudsjett blir sjelden vedtatt uten endringer. Endringer i statsbudsjettet kan få konsekvenser ut over det som det er tatt høyde for i kommunens budsjett og økonomiplan. Spesielt er det knyttet usikkerhet til hva et eventuelt krav til å ta i mot flere flyktninger vil medføre og om det kan ligge svekkelser i den økonomiske kompensasjonen fra staten. 1.9 Statusrapportering for ulike budsjettrelaterte politiske vedtak Nedenfor er det gitt en kort gjennomgang av status for arbeidet med budsjettrelaterte vedtak i inneværende år, og hvordan dette kommer til uttrykk i budsjettforslaget: 012/15 og 125/15 Tilbud om leirskole på barnetrinnet og ekskursjoner med overnatting på ungdomstrinnet: For 2015 ligger dette som et innsparingstiltak. Behandlet gjennom to bystyresaker. Endelige retningslinjer for praktisering vil bli utarbeidet. Kostnadene dekkes innenfor budsjettrammen til skolene. 033/15 Detaljering av budsjettreduksjoner 2015 VH Kultur: For 2015 ble det vedtatt en generell innsparing innenfor kulturområdet. Disse innsparingene er konkretisert i denne saken. 035/15 Justering av opptaksområder grunnskoler. Revidert innstilling etter høring blant berørte parter: Mindre justeringer ble vedtatt gjennomført. Det blir fremlagt ny skolebruksplan til våren. 044/15 Vik og Stokke skoler slås sammen til en felles virksomhet: Skolene har fått felles ledelse fra 01.08.15. Dette er tatt inn i kommende budsjett og økonomiplan. 102/15 Barnehagestruktur, barnehagekapasitet og utnyttelse: I tråd med vedtaket vil det bli fremlagt politiske saker i løpet av 2016. 028/15 SLTkoordinator: Vedtak om å utrede samarbeidsalternativ for etablering av funksjonen som SLTkoordinator. Dette er lagt inn i budsjettet for 2016 under forutsetning om at det oppnås fullt statstilskudd for en slik ny stilling. 14
045/15 Endret drift av dagtilbud for personer med rusavhengighet ny behandling: Dette var et innsparingstiltak for 2015: Rådmannen vil følge opp i forhold til å analysere behovet for et tilbud mht. målgrupper. Hvis det skal etableres et nytt tilbud vil det bli undersøkt om det finnes statlige midler. Private aktører vil være aktuelle drivere av et eventuelt nytt tilbud. 048/15 Spørsmål om oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn: Vedtatt at Ålesund kommune skal delta i felles oppreisningsordning for barnehjemsbarn i Møre og Romsdal. Ikke mottatt noe mer informasjon rundt denne ordningen. Det er ikke lagt inn midler for dette formålet i budsjett og økonomiplan. 074/15 Opprettelse av ny virksomhet Legevakt og legetjenester i Ålesundkommune: Organisering av interkommunal legevakta med nye observasjonssenger, overgrepsmottaket, de interkommunale øhjelpsplassene, Daaeskogen legesenter og de kommunale legetjenestene i en ny virksomhet. Tiltaket er lagt inn i budsjett og økonomiplan. 075/15 Legetjenesten i sykehjemmene i Ålesund kommune 2015: Vedtak om å opprettholde dagens norm men at det er behov for en styrking av legedekningen med 1,75 årsverk. Det legges i budsjett og økonomiplan opp til en styrking i 2016 og 2017 med full opptrapping i forhold til 1,75 årsverk i 2018. 101/15 Erfaringer med fritt brukervalg i hjemmetjenesten vurdering av prismodell før utlysning av ny konsesjonsperiode: Saken gikk på oppfølging av fritt brukervalg. Etter kommunevalget i høst har partiene som utgjør flertallskonstellasjonen tatt inn i sin politiske plattform at fritt brukervalg skal avvikles for tjenestene hjemmesykepleie og praktisk/personlig bistand. Det er ikke tatt høyde for endringen i budsjettet, men det er ikke grunn til å tro at det vil få negative utslag. 115/15 og 124/15 Etterskole tilsynstilbud for elever etter 7.klassetrinn (ESTO): Vedtak om at kommunen skal ha et tilbud og at det ikke skal være brukerbetaling. Virksomhetene må dekke inn bortfall av inntekter i 2015 innenfor eget budsjett. For 2016 er inntektene justert slik at virksomhetene har fått kompensert for dette bortfallet. Merutgifter som følge av utvidet tilbud er ikke lagt inn. I tillegg til sakene som det er referert til ovenfor har bystyret behandlet ordinære budsjettkontrollsaker som har inneholdt budsjettreguleringer. Føringer i sak 87/15 om rammer for driftsbudsjettet 2016 er fulgt opp med styrking av områdene skoler/sfo og hjemmetjenestene i budsjett og økonomiplan 20162019. 15
1.10 Fortsatt levering av gode tjenester som ROBEKkommune Det framlagte forslaget til budsjett og økonomiplan er preget av den økonomiske situasjonen Ålesund kommune er kommet i, det innebærer bl.a. at alle virksomheter får budsjettrammer uten buffere. I dette ligger at endringer som skjer gjennom året som medfører høyere kostnader eller lavere inntekter må løses innenfor virksomhetens egne budsjettrammer. De grepene som ble tatt i 2015 budsjettet med høyere eiendomsskatt, avgifter og betalingssatser, samt innsparinger innenfor tjenestene, blir videreført i 2016 budsjettet. et for 2016 er derfor i liten grad preget av store endringer. Det har imidlertid vært mulig å få på plass viktige ressurser som er nødvendig for å greie omstilling og innsparing i fremtiden. et har dermed fått et godt innbyggerog brukerfokus. Vi har m.a. hatt et fokus på å styrke tilbud som kan gi en langtidseffekekt som bygger opp under at brukere skal kunne få et tilbud hjemme så langt dette er mulig. Midler til bl.a. følgende tiltak er lagt inn i budsjettet: Hverdagsrehabilitering: Satsing på en dreining av arbeidsmetodene i hjemmetjenesten mot mer rehabilitering. SLTkoordinator: Bystyret har vedttat at kommunen gjennom tilskudd fra staten skal opprette en slik stilling, alene eller sammen med nabokommunene. Økt ressurs sykehjemsleger: Behov for bedre dekning grunnet flere korttidsplasser. Legetjenester og akutt helseberedskap: Kommunene har fått overført ansvaret for en akutt helseberedskap. Det blir etablering en ny virksomhet som skal håndtere et interkommunalt samarbeid. Læringsnettverk velferdsteknologi: Etablering av et interkommunalt samarbeid for å etablere et kompetanse og læringssenter for velferdsteknologi. Barnehage: Tilbakeføre stillinger som vart trekt ut i budsjett 2015 i enkelte barnehager etter at det er gjennomført nærmere vurderinger og ROSanalyser i de kommunale barnehagene. Spesialpedagog barnehage: Styrkes med en stilling ved ressursbasen VH Barn og familie. Kultur: Tilskudd til Barneteatret vårt i Ålesund. 16
Organisasjonsutvikling og Lean: Omstillingsmidler brukes til personalressurs for å rullere ut Lean og til å få til omstilling, redusert overtid og vikarbruk mm. i hele organisasjonen. Oppfylle krav i vedtatt brannordning: Økt bemanning for å håndterer høydemateriell ved Spjelkavik brannstasjon. Helpdesk IT: I løpet av 2016 vil det bli etablert en helpdesk som skal bedre servicen i forhold til responstid på henvendelser. Dette vil medføre en mer effektiv hverdag for alle som er avhengig av godt fungerende ITverktøy. I tillegg har det vært mulig å styrke rammene til hjemmetjenestene som følge av flere og tyngre brukere. Også område skole/sfo har fått økt sin ramme som følge av endringer i elevsammensetning mm. I tillegg blir rammen styrket av øremerkede midler til tidlig innsats 1. 4. klassetrinn. Statsbudsjettet ga midler til vedlikehold av skoler og omsorgsbygg. For Ålesund kommune utgjør dette 4,5 mill. kroner. Forslag til bruk av disse midlene er ikke lagt inn i budsjettforslag. I tillegg har det vært mulig å styrke rammene innen årets budsjett. Disse har fått styrket ramme: hjemmetjenestene som følge av flere og tyngre brukere skole/sfo som følge av endringer i elevsammensetningen mm. øremerkede midler til tidlig innsats 1. 4. klassetrinn i skolene Statsbudsjettet ga midler til vedlikehold av skoler og omsorgsbygg. For Ålesund kommune utgjør dette 4,5 mill. kroner. Forslag til bruk av disse midlene er ikke lagt inn i budsjettforslag. Vi vil komme tilbake med egen sak om dette. Rådmannen legger med dette frem et budsjett som vektlegger at den gode styringen og kontrollen med budsjettet som 2015 har vist, vil fortsette også i 2016. et gir lite rom for store endringer. Virksomhetene er i hovedsak videreført på samme nivå som i 2015. Det finnes likevel noen områder som det er funnet rom for en mindre styrking. Disse tiltakene er i hovedsak rettet mot å styrke virksomheter som vi ser får endrede forutsetninger enten som følge av flere ressurskrevende brukere, eller økt elevtall. Virksomhetene har store ambisjoner om utvikling av tjenestetilbudet, noe som er positivt og som viser at fagfolkene våre har ambisjoner, men disse er dessverre høyere enn det budsjettet tillater. Dette betyr at vi må legge budsjettet på et realistisk 17
nivå og dermed lavere enn de ønskelig faglige ambisjonene. Innen helsetjenesten er m.a. den kommuale legevakttjenesten styrket, likeså legetjenesten ved sykehjemmene og styrking med vektlegging på hverdagsrehabilitering. Gjennom 2015 ser vi at enkelte barnehager har blitt pålagt for høye krav gjennom vedtatt budsjett. Etter nøye gjennomgang og ROSanalyser, er disse styrket opp igjen til 2014nivå. Skolesektoren er også styrket, men langt fra så mye som virksomhetene selv har meldt inn som behov. Vi har i tillegg lagt vekt på å fremme tiltak for å styrke HMStiltak i kommunen, ved å sette av midler for å arbeide med reduksjon i sykefravær og overtidsbruk. Virksomhetene vil oppleve av det legges fram et stramt budsjett, noe som også stemmer. Rådmannen er likevel fornøyd med at det blir presentert et budsjett uten nedlegging av tilbud til innbyggerne i kommunen. Det er krevende for en kommune å være innmeldt i Robek. Handlingsfriheten er betydelig skjærpet, noe vi spesielt merker gjennom innskrenkinger i muligheten for opptak av lån. et bærer preg av dette. Det viktigste utgangspunktet i en slik situasjon, må være at vi klarer å holde kommunens bygg på et nivå som tilfredsstiller krav i arbeidsmiljøloven. De store investeringsbehovene som står igjen i kommunen må vente til vi er ute av Robek. 18
2 Plan og budsjettsystemet i kommunen Ålesund kommunes plan og budsjettsystem består av dokumenter med tilhørende prosesser, som illustrert i figuren ovenfor. Disse dokumentene ivaretar kommunens forpliktelse etter kommuneloven og plan og bygningsloven. Det foreliggende dokumentet ivaretar kommunens forpliktelse etter kommunelovens kapitel 8 til å utarbeide økonomiplan og årsbudsjett. 2.1 Økonomiplanen I henhold til vedtatt budsjettreglement vedtatt av Ålesund bystyre 10.10.2013 i sak nr. 100/13 skal økonomiplanen gjelde for 4 år, være i balanse og ha dekning. Den skal vise handlingsrom og angi hovedtrekk i kommunens prioriteringer i perioden, danne grunnlag for årsbudsjett og driftsavtaler og gi rammer for premissgivende bestilling. Økonomiplanen skal også følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak. 19
2.2 Premissgivende bestilling og driftsavtaler Premissgivende bestilling er et 4årig handlingsprogram som beskriver tjenesteproduksjon, omfang, kvalitet og budsjettrammer pr. virksomhetsområde. Premissgivende bestilling 20132016 ble vedtatt av bystyret 21. juni 2012 og har etter dette hatt en forenklet rullering i budsjett og økonomiplaner. Neste gang bystyret skal behandle premissgivende bestilling som egen sak, med full revidering av dokumentet, er i juni 2016. Målene til virksomhetsområdene blir videreført så langt det er mulig innenfor vedtatt budsjett. Samtidig krever knappe økonomiske rammer at virksomhetene reduserer kvaliteten og omfanget av tjenestene. I driftsavtalene konkretiseres målene for virksomheten og hvilke resultater som forventes oppnådd. Det pågår hele tiden arbeid som justerer tjenesteleveransen i forhold til tildelte ressurser og en mer effektiv bruk av disse. Hovedmålet de neste årene er å drive i økonomisk balanse og gjenvinne økonomisk kontroll. 2.3 Årsbudsjett reglementet, vedtatt av bystyret 10.10.2013 i sak nr. 100/13, er tatt inn i vedlegg 18 i eget vedleggshefte. Bystyret selv skal vedta et budsjett satt opp i henhold til budsjettskjemaene 1A og 1B. Av budsjettvedtaket skal nettobevilgning pr virksomhetsområde fremgå. Virksomhetsområdene omfatter flere virksomheter med beslektet tjenesteproduksjon. Bystyret selv skal vedta investeringsbudsjettets inntektsside i samsvar med budsjettskjema 2A. Bystyret skal selv vedta investeringsprosjekt som skjema 2B, der nettorammene for de enkelte investeringsprosjektene skal fremgå. Bystyret selv må foreta endringer i de komponenter som hører inn under budsjettskjema 1A, 2A og 2B. Det foreligger eget reglement for kommunale selskaper/kf i henhold til forskrift av 24 08 2006 nr. 1033 fra KRD om kommunale foretak. 2.4 kontroll og tertialrapportering Virksomhetene Virksomhetene rapporter i henhold til budsjettreglementet. kontroll pr 28.02, 30.04, 31.08, 31.10 og 31.12. til formannskapet Økonomisk tertialrapportering pr 30.04 og 31.08 og 31.12. går videre til behandling fra formannskapet til bystyret. 20
Rapportering på tjenesteproduksjon, med bakgrunn i inngåtte driftsavtaler, sendes formannskapet pr 30.04 og 31.08 og 31.12. Komiteene har rapporteringen i forkant av formannskapet. Vedtaket i formannskapet sendes komiteene til orientering. 21
3 Ståstedsanalyse 3.1 KOSTRAtall Det er utarbeidet et eget statistikkhefte Revidert statistikkhefte KOSTRA 2014 for Ålesund kommune som sendes ut samtidig med budsjettdokumentet. Data, som er tatt med nedenfor, er konserntall hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Tabellen under viser utviklingen i utvalgte nøkkeltall i perioden 20102014 (konsern): Nøkkeltall KOSTRA Ålesund kommune, konsern Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 0,5 % 1,0 % 2.0 % 1,0 % 1,4 % 0,5 % 0,5 % 1,4 % 0,4 % 1,9 % Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 1, 222,70 % 230,50 % 239,5 % 243,70 % 252,20 % Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 128,3 % 128,1 % 134,2 % 133,3 % 136,6 % Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 5,2 % 5,8 % 4,9 % 5,1 % 5,3 % Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner inkl. pensjon 98 789 111 604 125 096 138 132 147 834 Arbeidskapital ex premieavvik i % av brutto driftsinntekter, konsern 29,1 % 21,3 % 21,3 % 12,7 % 7,4 % Frie inntekter i kroner per innbygger 32 064 39 841 42 680 43 566 44 656 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 42,8 % 38,9 % 38,0 % 37,3 % 37,4 % 1 Langsiktig gjeld inneholder tall for pensjonsforpliktelser Hva viser så de forskjellige nøkkeltall: Bruttodriftsresultat viser hvor stor del av inntekten kommunen sitter tilbake med når de løpende driftsutgiftene er betalt. Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto drifts utgifter i prosent av brutto driftsinntekter. Tallene i tabellen viser at Ålesund kommune sitt brutto driftsresultat i 2014 er lavere enn i 2013. Reduksjon fra 1,00 % til 1,40 %. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mvakompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av 22
brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivinger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat bør over tid utgjøre om lag 3 % av driftsinntektene for at kommunesektorens formue skal opprettholdes, og for at kommunen skal ha en solid økonomi med oppsparte midler. Driftsresultatet for Ålesund i 2014 var på 1,90 %. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mvakompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. Indikatoren langsiktig gjeld vises i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Formidlingslån inngår i indikatoren sammen med pensjonsforpliktelser. Tallene i tabellen viser at langsiktig gjeld i kommunen i % av driftsinntektene økte i 2014. Økningen er fra 243,7 % til 252,2 %. Etter at pensjonsforpliktelsene er trukket ut, viser resultatet en økning fra 133,3 % til 136,6 %. Indikatoren netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel nedbetalingstid og endringer i rentenivået. I Ålesund kommune er det økning fra 5,1 % i 2013 til 5,3 % i 2014. Indikatoren netto lånegjeld pr. innbygger i tabellen er langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser, men fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld pr. innbygger økte fra 138 132 kroner i 2013 til 147 834 kroner i 2014. Arbeidskapital ex premieavvik. Premieavviket er tatt ut for at variabelen skal gi et bedre mål på likviditeten. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelser etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen viser at vi hadde dårligere likviditet i 2014 enn i 2013. Reduksjonen var fra 12,7 % til 7,4 %. 23
Med frie inntekter menes inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Tabellen viser at det har vært en økning hvert år fra 2010, noe som henger sammen med prisstigning og overføring av oppgaver til kommunene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet frie inntekter. Skatteinntektenes andel av kommunens driftsinntekter ble økt fra 37,3 % i 2013 til 37,4 % i 2014. I tabellen under har vi sammenlignet Ålesund kommune med kommuner i KOSTRAgruppe 13 (gruppe 13 består av kommuner som er ansett å være sammenlignbare), med snittet av kommuner i Møre og Romsdal og med landet for øvrig uten Oslo. Sammenligning nøkkeltall andre kommuner (konserntall) Konserntall er benyttet. Dvs. at tall fra kommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS) er inkludert. Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av bruuto driftsinntekter Langsiktig gjeld eks. pensjon i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld eks pensjonsforpliktelser i kroner per innbygger Arbeidskapital ex premieavvik i % av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Ålesund Gruppe 13 2013 2014 Møre og Romsdal Landet u/oslo Ålesund Gruppe 13 Møre og Romsdal Landet u/oslo 1,0 % 2,4 % 2,4 % 2,1 % 1,4 % 1,0 % 0,6 % 0,7 % 0,4 % 2,6 % 2,1 % 2,7 % 1,9 % 1,3 % 0,1 % 1,2 % 243,7 % 210,7 % 233,7 % 208,6 % 252,2 % 219,0 % 244,0 % 216,4 % 133,3 % 99,4 % 113,0 % 94,4 % 136,6 % 103,4 % 117,9 % 98,0 % 5,1 % 4,0 % 4,6 % 3,6 % 5,3 % 4,1 % 5,0 % 3,8 % 138 132 128 263 159 974 137 218 147 834 136 030 170 294 145 059 64 317 53 535 69 484 54 837 69 483 56 883 73 945 58 160 12,7 % 17,1 % 19,0 % 17,2 % 7,4 % 16,5 % 17,0 % 16,8 % 43 566 45 317 48 290 47 415 44 656 46 497 49 412 48 610 37,3 % 36,5 % 30,6 % 32,9 % 37,4 % 36,1 % 30,2 % 32,5 % 24
Tabellen viser at Ålesund kommune sitt netto driftsresultat har blitt redusert med 2,3 % fra 0,4 % i 2013 til 1,9 % i 2014. Som nevnt ovenfor er det et brudd i tidsserien fra 2014 da mvakompensasjon påløpt i investeringsregnskapet utgikk fra beregningen av brutto driftsinntekter. Alle de vi sammenligner oss med hadde reduksjon i sine resultat. Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene ligger høyt for Ålesund kommune og over alle de vi sammenligner oss med. Netto lånegjeld pr innbygger ligger i 2014 høyere enn gruppe 13 og landet u/oslo, men lavere enn Møre og Romsdal. Frie inntekter per innbygger ligger lavere enn alle de vi sammenligner oss med. Når det gjelder skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene, ligger Ålesund kommune høyere enn de vi sammenligner oss med. Dermed er vi mer sårbare for svingninger i skatteinntektene. 3.2 Regnskapsresultat 2011 2014 konsern Ålesund kommune har et akkumulert underskudd fra de fire siste år på 144,8 mill. kroner. Merforbruk i 2011 skulle etter reglene senest har vært dekt inn i løpet av regnskapsåret 2013. Når kommunen også fikk et merforbruk i 2013, var det ikke mulig å dekke inn merforbruket i 2011. Ålesund kommune har som følge av dette blitt innmeldt i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Merforbruk driftsregnskap 2011 2012 2013 2014 Akkumulert tall i hele tusen 12 574 30 111 38 994 63 129 144 808 Netto driftsresultat for Ålesund kommune og de kommunale foretakene har vært svak de siste 4 år. Ideelt sett skulle netto driftsresultat vært på om lag 3 % for å opprettholde en sunn økonomi. Netto driftsresultat 2011 2012 2013 2014 Snitt Ålesund kommune 1,0 % 0,9 % 1,7 % 2,3 % 1,5 % ÅK konsern 0,5 % 1,4 % 0,4 % 1,9 % 0,2 % Kilde: SSB Regnskapsresultatene til de kommunale foretakene har heller ikke vært sterke i perioden, men har bedret seg de tre siste årene. 25
Driftsresultat KF 2011 2012 2013 2014 Akkumulert Ålesund kommunale eiendom 14 894 12 260 14 020 11 050 22 436 Ålesund brannvesen 3 363 812 2 621 2 008 2 078 Møre og Romsdal 110sentral 2 022 1 778 837 2 605 7 242 Sum driftsresultat 16 235 14 850 17 478 15 663 31 756 tall i hele tusen merforbruk()/merforbruk(+) Mindreforbruket i regnskap 2014 for Ålesund kommunale eiendom KF var på 11 mill. kroner. Av disse ble 4 mill. kroner avsatt på investeringsfond og resterende 7 mill. kroner avsatt til disposisjonsfond. Det er Ålesund kommune som finansierer foretakene, og resultatet i foretakene må derfor sees i sammenheng med resultatet i kommunen. Over tid må overføringene fra kommunen tilpasses det driftsnivå og resultatnivå bystyret ønsker i foretakene. 3.3 Prognose 2015 og inndekning merforbruk Utarbeidet prognose for 2015 basert på regnskapstall pr. 31.08. og andre kjente forhold, viser et forventet resultat i balanse ved utgangen av året. Virksomhetsområder som har fått endret forutsetninger på utgiftssiden har blitt styrket underveis i 2015. Dette har latt seg gjøre på grunn av forsiktig budsjettering av inntekter fra skatt og rammetilskudd, økt statstilskudd på flyktninger og et innsparingskrav i tråd med meldt prognose. Merforbruk fordelt på de siste fire årene er akkumulert til 144,8 mill. kroner. Merforbruk driftsregnskap 2011 2012 2013 2014 2015 Akkumulert tall i hele tusen 12 574 30 111 38 994 63 129 144 808 Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. Plan inndekning underskudd regnskapssak 2014: 2015 2016 2017 2018 Merforbruk Merforbruk 2011 12 574 12 574 Merforbruk 2012 21 426 8 685 30 111 Merforbruk 2013 30 315 8 679 38 994 Merforbruk 2014 42 321 20 808 63 129 Planlagt inndekning 34 000 39 000 51 000 20 808 144 808 26
Hvis varslet prognose pr. 30.08.2015 også blir regnskapsresultatet, vil tidligere års merforbruk reduseres med 34 mill. kroner. Det legges i økonomiplanen opp til at Ålesund kommune skal nedbetale tidligere års merforbruk ved utgangen av 2018. og økonomiplan 20162019 vedrørende tidligere års merforbruk: 2016 2017 2018 2019 Inndekning Merforbruk 2011 Merforbruk 2012 8 685 8 685 Merforbruk 2013 30 315 8 679 38 994 Merforbruk 2014 27 321 35 808 63 129 Planlagt inndekning 39 000 36 000 35 808 110 808 For budsjett 2016 er planlagt inndekning endret i forhold til budsjett 2015 og regnskapssak 2014. Inndekning av tidligere års merforbruk skal skje med 39 mill. kroner i 2016 synkende til 35,8 mill. kroner i 2018. Endring fra tidligere planlagt inndekning gir en jevnere fordeling fra år til år. 27
4 Omstillingsbehov Rådmannen har ved flere anledninger tidligere påpekt at de siste års svake regnskapsresultater krever store omstillingstiltak i årene fremover. Ålesund kommune er innmeldt i ROBEK og har vedtatt en forpliktende plan for hvordan det akkumulerte underskuddet skal dekkes inn. Denne omstillingen har både et kortsiktig perspektiv når det gjelder å komme i økonomisk balanse og bli utmeld av ROBEK, men også et langsiktig perspektiv med tanke på å skape en mer robust økonomisk plattform i årene som kommer. Dette er krevende i den forstand at man samtidig skal yte forsvarlige tjenester til innbyggerne, noe som ikke ville ha vært mulig uten økningen av eiendomsskatten. I juni 2015 la rådmannen fram sak for bystyret, BYsak 87/15, om rammene for 2016 budsjettet. I denne saken viste beregningene at vi har en underdekning tilsvarende 1920 mill. kroner for å kunne videreføre årets drift på samme nivå og ta inn nye tiltak i tråd med den vedtatte økonomiplan for 2016. Bystyret fattet følgende Vedtak; Ålesund bystyre tar de foreløpige beregningene av budsjettrammene for 2016 til orientering. Slik rammene ser ut pr. juni 2015, ser ikke bystyret at det er mulig å etablere nye tiltak som øker kostnadene innenfor budsjett 2016. Rådmannen bes arbeide videre med innsparings, omstrukturerings og effektiviseringstiltak innenfor de områder som er nevnt i saken. I ovennevnte sak presiserte rådmannen også; I følge kommuneproposisjonen for 2016 vil kommunene få en realvekst i frie inntekter fra 2015 til 2016 på 1,3 1,5 %. Dette vil for Ålesund kommune anslagsvis bety en økning på 45 mill. kroner fra 2015 til 2016, og ca. 26,5 mill. kroner mer enn gjeldende økonomiplan for 2016. Dette anslaget er basert på skattevekstforutsetningene i revidert nasjonalbudsjett og er beregnet ved hjelp av KS sin beregningsmodell. Veksten er fra regjeringen mellom annet begrunnet med Befolkningsvekst Styrking av rusområdet Styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten Fleksibelt barnehageopptak 28
Rådmannen gjør i denne sammenhengen oppmerksom på at dette ikke er øremerking. Frie driftsinntekter står til kommunens disposisjon gjennom behandlingen av økonomiplanen i bystyret. På grunn av kravene som følge av ROBEK vil det ikke være rom for ny drift uten reduksjon av eksisterende drift. Inndekking av påløpte underskudd har høyeste prioritet. I samband med ROBEKrapporteringen til fylkesmannen i høst har rådmannen lagt fram status for Ålesund kommune. kontroll for 2. tertial 2015 viser at en kan forvente et resultat rundt balanse ved utgangen av året. Årsresultatet for 2014 ga et bedre resultat enn forventet da forpliktende plan ble utarbeidet høsten 2014. Omstillingstiltakene i forpliktende plan blir i det alt vesentligste gjennomført. Som ROBEKkommune skal fylkesmannen godkjenne kommunen sitt låneopptak i investeringsplanen. I brev av 30.09.2015 fikk kommunen avslag på låneopptaket i investeringsplanen for 2016 til 2019. Kommunen vil få godkjent låneopptak tilsvarende betalte avdrag i perioden 2015 til 2018 dersom forpliktende plan blir holdt. Det vil si at kommunen må redusere det planlagte låneopptaket i BYsak 86/15 for perioden 20162018 med om lag 90 mill. Kommunen vil i tillegg få godkjent lån til investeringer i VARområdet og startlån. Resultatet av dette er at låneopptaket blir begrenset og at en dermed unngår at renter og avdrag på lån skal spise for mye av driftsmidlene de kommende årene. et og økonomiplanen er brakt i balanse i budsjett og økonomiplan gjennom en rekke innsparingstiltak som både innebærer reduksjon i utgifter og økning av inntekter. Tiltakene er det gjort nærmere rede for i kapitel 8, punkt 8.3 og i vedlegg 1 i eget vedleggshefte. Egenbetaling og gebyr øker i 2016 i all hovedsak med en prisvekst på 2,7 %. Eiendomsskatten foreslås ikke økt, men volumøkningen medfører en merinntekt økende på rundt 2 mill. i året. Det forutsettes også en beskjeden realvekst i frie inntekter utover i perioden. Rådmannen forventer at befolkningsvekst og omlegging av inntektssystemet for kommunene vil gi noe realvekst for Ålesund kommune. Det er viktig at Ålesund kommune gjennom den omstillingsprosessen som nå blir gjennomført, også etablerer langsiktige mål for kommunens økonomiske bærekraft. Dette for å hindre en retur til ROBEK kort tid etter at kommunen er meldt ut. Det må 29
bl.a. settes mål for netto driftsresultat og lånegrad som skal være viktige premisser for de enkelte års budsjettbehandling. Videre bør det være et mål at en økende del av investeringene skal dekkes av driftsmidler eller kapitalinntekter og i mindre grad med lån. Mål for den framtidige økonomiforvaltningen omtales nærmere i kapitel 6 nedenfor. I sammenheng med den omstillingsprosessen som skjer i kommunen, er det satt av 1 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til omstillingstiltak. Midlene er tenkt til prosjektinnsats, bl a i forbindelse med innføring av forbedringsmetoden Lean og oppfølging sykefravær. Av mer langsiktige omstillingstiltak rådmannen mener det er viktig å arbeide videre med kan bl.a. nevnes: Avhjemling av sykehjemsplasser: Bystyret behandlet sak om dette i 2014 (bysak 145/14). Saken konkluderte med omlegging av 78 plasser. Omleggingen er tenkt ved at brukerne frivillig får velge om de vil endre status fra sykehjemsbeboere til husleier/tjenestemottaker. Nye tildelinger skjer som bolig. Dette gjør at både framdriften og innsparingspotensialet er særdeles usikkert.. Der ligger tiltak på 2,5 mill. kroner i 2016, videre 4 mill. i 2017 og 5,6 mill. i 2018 og 2019. Org. Utvikling/LEAN som forbedringsmetode: Rådmannen ble bedt om å vurdere om LEAN kan være en egnet metode for forbedringsarbeid i kommunen. Det er satt i verk flere prosjekt med tanke på forbedringstiltak i kommunen. Innovasjon og velferdsteknologi:. Flere forbedringsprosjekt som tar i bruk velferdsteknologi er i gang, og rådmannen har forventninger til at vi i tiden fremover skal kunne ta ut effekter av nye løsninger der teknologi inngår. Som eksempel kan nevnes meldingsløftet (elektroniske meldinger mellom sykehus, fastleger, apotek og kommune) og bruk av nettbrett til dokumentasjon i åpen omsorg. Som ROBEKkommune vil vi imidlertid ha liten anledning til å investere fremover, så fremdriften kan bli mindre enn ønskelig. 30
Opplæring: Rådmannen mener at virksomhetene må gjøres enda bedre i stand til å styre økonomien. Gode og praktiske læringstiltak og forbedrede rutiner for virksomhetene, må intensiveres og spres til andre virksomheter. Slike tiltak vil ikke gi umiddelbar effekt, men vil over tid være viktige når det gjelder å omstille tjenestene til en mer kostnadseffektiv drift uten at kvaliteten på tjenestene forringes. 31
5 Rammer og forutsetninger for budsjett og økonomiplan 5.1 Samfunnsutvikling 5.1.1 Folketallsutvikling Ålesund kommune hadde et folketall på 46 316 pr. 1. januar 2015. Gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2010 2014 var på 1 48 %. Veksten i Ålesund har ligger over veksten for hele landet. Statistisk Sentralbyrå har laget befolknings fremskrivninger for alle landets kommuner. Vi har sett på 3 alternativer, med lav innvandring, middels innvandring og høy innvandring. Vi legger til grunn en netto innflytting til kommunen på ca. 300 personer pr. år. Den innenlandske nettoflyttingen har vært negativ de siste 4 årene. Dette betyr at netto innflytting er positiv på grunn av innvandring fra utlandet. 32
Folketallsvekst med lav, middels og høy innvandring. ÅR LAV MIDDELS HØY 2014 46 316 46 316 46 316 2015 46 759 46 835 46 966 2016 47 206 47 360 47 626 2017 47 659 47 893 48 298 2018 48 121 48 438 48 985 2019 48 588 48 990 49 683 2020 49 056 49 545 50 388 2021 49 529 50 106 51 102 2022 50 001 50 669 51 822 2023 50 476 51 237 52 549 2024 50 950 51 805 53 280 2025 51 425 52 375 54 015 2026 51 898 52 945 54 752 2027 52 370 53 515 55 493 Vekst pr år 0,95 % 1,12 % 1,40 % Dersom vi ser på aldersgruppene vil alternativet med middels innvandring se slik ut: 33
ALDERSGRUPPE 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Gjennomsnitt pr år 2027 02 år 1 637 1 629 1 642 1 682 1 715 1 748 1 776 1 795 1 813 1 828 1 845 1 856 1 872 1 887 1,10 % 35 år 1 696 1 671 1 690 1 645 1 635 1 643 1 681 1 711 1 737 1 758 1 775 1 788 1 802 1 816 0,53 % 612 år 3 904 3 960 3 968 3 964 3 960 3 963 3 940 3 945 3 927 3 962 3 967 3 993 4 027 4 082 0,34 % 1315 år 1 741 1 726 1 677 1 697 1 730 1 753 1 732 1 718 1 752 1 729 1 755 1 738 1 759 1 723 0,08 % 1618 år 1 731 1 741 1 767 1 798 1 782 1 737 1 756 1 788 1 808 1 790 1 779 1 812 1 792 1 819 0,38 % 1929 år 7 276 7 317 7 359 7 410 7 453 7 534 7 558 7 587 7 609 7 683 7 742 7 785 7 826 7 857 0,59 % 3044 år 9 669 9 759 9 877 9 963 10 119 10 225 10 426 10 565 10 731 10 868 10 981 11 101 11 234 11 343 1,24 % 4566 år 12 479 12 666 12 828 12 994 13 106 13 228 13 336 13 450 13 558 13 609 13 773 13 924 14 052 14 187 0,99 % 6779 år 4 158 4 320 4 477 4 661 4 874 5 064 5 212 5 416 5 552 5 745 5 784 5 834 5 891 5 979 2,83 % 8089 år 1 642 1 654 1 654 1 651 1 622 1 636 1 674 1 668 1 719 1 809 1 958 2 092 2 223 2 353 2,81 % 90+ år 383 392 420 428 442 459 453 463 464 455 446 453 467 468 1,56 % Totalsum 46 316 46 835 47 360 47 893 48 438 48 990 49 545 50 106 50 669 51 237 51 805 52 375 52 945 53 515 1,12 % Med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen internasjonalt tror vi at den store arbeidsinnvandringen vil avta, og finner det mest riktig å legge til grunn middels innvandring. På lengre sikt ser vi at antall eldre vil øke mest. Forhold som har oppstått i den senere tid knyttet til flykningesituasjonen, kan likevel endre dette. 5.1.2 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten er for tida økende i Ålesund I august 2015 er vi igjen på høyde med nivået etter finanskrisen i 2009. 34
5.1.3 Sosialhjelp Sosialhjelpsutbetalingene har økt de siste årene noe som for det meste har med økt arbeidsledighet å gjøre. Når det gjelder situasjonen innenfor folkehelse, kriminalitet og andre sosiale forhold vises det til årsmeldingen for 2014. Der er mye god informasjon om utviklingen i Ålesund. 5.2 Inntektssiden 5.2.1 Skatt og rammetilskudd Inntektssystemet fordeler rammetilskudd og skatteinntekter mellom kommunene basert på kriterier. 35
erte tall for skatt og rammetilskudd fremkommer ved bruk av KS sin modell for slike beregninger. Modellen gir for Ålesund kommune følgende tall for 2016: Frie driftsinntekter Regnskap 2014 2015 Prognose 2015 2016 Rammetilskudd 893 992 907 957 908 048 929 444 Skatt på inntekt og formue 1 174 309 1 213 081 1 213 062 1 301 296 Sum 2 068 301 2 121 038 2 121 110 2 230 740 Beløp i tusen kroner Det er i statsbudsjettet lagt til grunn en nominell vekst i kommunenes skatteinntekter i 2016 på 7,4 % i forhold til anslag på skatteinntektene inneværende år. Rammetilskuddet anslås å bli økt med 1,0 % totalt for kommunene. Gjennomsnittlig lønns og prisstigning anslås til 2,7 % neste år, slik at anslått realvekst i frie inntekter blir 1,4 % for kommunesektoren samlet. I budsjetteringen av de lokale skatteinntektene legger rådmannen til grunn en skattevekst på 4 % i 2015 og 6,5 % fra 2015 til 2016. Dette bygger på den reelle skatteveksten som Ålesund kommune har pr. oktober 2015. Skatteinntektene i prognosen for 2015 er isolert sett som budsjettert. På landsbasis har skatteveksten pr. september 2015 vært på 5,2 % som er 1,4% høyere enn i Ålesund på det tidspunktet. Økonomiske rapporter om utvikling av næringslivet tilsier at aktiviteten kan bli på et lavere nivå enn hva regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet. Som følge av dette velger rådmannen å legge inn en skattevekst på 6,5 % som er 0,9% lavere enn statsbudsjettet. Da det heller ikke er budsjettert med buffere noen plass i budsjettet, vil det være stor risiko å budsjettere med en høyere skattevekst enn dette. 36
I økonomiplanperioden budsjetteres frie driftsinntekter eks eiendomsskatt som følger: Beløp i tusen kroner Frie driftsinntekter 2014 2015 Prognose 2015 2016 2017 2018 2019 Rammetilskudd 893 992 907 957 908 048 929 444 926 579 925 945 925 309 Skatt på inntekt og formue 1 174 309 1 213 081 1 213 062 1 301 296 1 315 842 1 330 567 1 345 457 Sum 2 068 301 2 121 038 2 121 110 2 230 740 2 242 421 2 256 512 2 270 766 Det er ikke gjort prisfremskriving for årene 20172019 slik at den økningen i beløpet som fremkommer på skatt skriver seg fra en antatt realvekst som følge av befolkningsvekst. Rammetilskuddet budsjetteres på rundt samme nivå i hele perioden. Diagram: Skatt og rammetilskudd I rammetilskuddet som bevilges til kommunene er det lagt inn forventninger om nye oppgaver eller korrigeringer i eksisterende oppgaver for kommunene. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste tiltak som er innlemmet eller oppgavekorrigert i frie inntekter/ rammetilskuddet. Siden vår utfordring er å finne dekning for videreføring av dagens drift, er det i svært liten grad funnet rom for å avsette finansiering for de nye tiltakene regjeringen fremmer i sitt forslag til statsbudsjett. Rådmannen har i størst mulig grad prioritert å opprettholde eksisterende tjenester fremfor å finansiere nye. 37
Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker og er omtalt i sin helhet i tabell 6.19 i budsjettproposisjonen (side 153). Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill. kroner): Helse og omsorgstjenesten I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Ålesund kommune vil få tilskudd i forbindelse med ombygging Åse sykehjem først i 2017. Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i 2016. Dette vil legge til rette for 1 200 nye plasser. Kommunen må søke midler i 2016. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Ålesund kommune har ikke funnet rom for økning av psykologtenester for 2016, da statstilskuddet ikke dekker de totale utgiftene. Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner fra Helse og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Ålesund kommune har i budsjett og økonomiplan lagt sin beregnede andel av disse midlene i den nye virksomheten for Legetjenester og akutt heleseberedskap. 38
Ressurskrevende tjenester Formålet med toppfinansieringsordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Dette foreslås å øke innslagspunktet med 10 000 kroner utover prisjustering mens kompensasjonsgraden holdes uendret. Dette betyr at kommunene i 2016 får kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 081 000 kroner. Forslaget innebær en innstramming i forhold til 2015. Barnehager Økt kompetanse og kvalitet Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i 2016. Midlene skal blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. et har i utgangspunktet ikke tatt høyde for dette, men det vil bli vurdert å søke på midler til dette. Kommunen må dekke en del av kostnadene. Likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikkekommunale barnehager fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager. Kommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Det er tatt høyde for dette i budsjettet ved beregning av tilskudd til private barnehager. Endringer i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner, og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet Det er tatt høyde for disse endringene i budjsettet. Skoler Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Kostnaden til dette må dekkes innenfor rammen til skolene. Dette skjer innenfor ressursfordelingsmodellen. 39
Kompetansesatsingen Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme nivå, og i 2016 vil over 5 000 lærere få tilbud om videreutdanning. et har i utgangspunktet ikke tatt høyde for dette, men det vil bli vurdert å søke på midler til dette. Kommunen må dekke en del av kostnadene. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 109 mill. kroner i 2016. Se Grønt hefte for nærmere omtale av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2015 er 13,5 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 1,5 mrd. kroner av investeringsrammen i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Ålesund kommune har allerede benyttet sin investeringsramme på 97 mill. kroner innenfor ordningen. Barnevern Forsøk med ny oppgave og ansvarsdeling i barnevernet Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med ny oppgave og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene foreslås kompensert for økt oppgave og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet på 247,6 mill. kroner som vil bli fordelt særskilt (tabell C). Ingen virkning på budsjettet for Ålesund kommune. Annet Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2015 2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. Denne saken har flere ganger og så sent som tidligere i år vært oppetil behandling og blitt avvist. Når den allerede nå kommer opp igjen kan det bli oppfattet som nok en omkamp på denne saken. Dersom dette blir vedtatt i stortinget, vil Ålesund 40
kommune bli trekt i rammetilskuddet med det dobbelte av hva tjenesten koster oss i dag. Omdisponering av skjønnsmidler til valgarbeidet I forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat i Tønsberg foreslås det en omdisponering av 66,7 mill. kroner fra skjønnsmidlene (kap. 571, post 64) som fordeles på bevilgningen til Valgdirektoratet og departementets valgbevilgning. Se nærmere omtale under kap. 578 Valgdirektoratet. IKTmodernisering i Husbanken (SIKT) Innføring av esøknad for startlån i Husbanken med tilhørende saksbehandlingssystem vil gi en innsparing for kommunene. Som følge av dette foreslås rammetilskuddet redusert med 11,2 mill. kroner i 2016 som et engangstiltak. Liten kronemessig betydning for Ålesund kommune og blir håndtert innenfor eksisterende budsjettramme. Øvrige saker er i hovedsak saker med helårseffekt i 2016 (dvs. iverksatt i 2015), engangsbevilgninger eller saker av mer teknisk art. 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Ålesund kommune praktiserer fleksibelt opptak, ved at det umiddelbart blir tatt opp nytt barn dersom et barn slutter i barnehageåret. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Tiltakspakke for økt sysselsetting I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. 41
Som ledd i tiltakspakken foreslår regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Ålesund kommune får tildelt knappe 4,5 mill. av denne pakken. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen: Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i 2015. Tilskuddet blir utbetalt med 50 000 kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i 2016. Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra 191 300 kroner i 2015 til 207 000 kroner i 2016. Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen lagt fram en tilleggsproposisjon for 2016budsjettet vedrørende denne saken, og partiene på Stortinget forhandler nå om størrelsen på pakken og hvordan den skal finansieres. Maksimal foreldrebetaling i barnehage helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner. Det er tatt høyde for dette i budsjett og økonomiplan. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. Det er tatt høyde for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling i budsjett og økonomiplan. Gratis kjernetid i barnehage helårseffekt av endring i 2015 42
Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4 og 5åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført fra kap. 821, post 62 til rammetilskuddet til kommunene. Det forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner fra kap. 821, post 62 til rammetilskuddet i 2016. Det er i budsjett og økonomiplan lagt inn disse kostnadene. Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt med 41,7 mill. kroner som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Dette utgjør 42,8 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Det er tatt høyde for dette i budsjett og økonomiplan. Adopsjonsutredning i barnevernet helårseffekt av endring i 2015 Barne, ungdoms og familieetaten overtok 1. februar 2015 ansvaret for utredning av adoptivsøkere fra kommunene. Som følge av dette ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 4,5 mill. kroner i 2015. Endringen får helårseffekt i 2016, og det foreslås en ytterligere reduksjon i rammetilskuddet på 0,5 mill. kroner. Omtrent ingen kronemessig betydning for Ålesund kommune. Brukerstyrt personlig assistanse helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kroner som kompensasjon for endringer i bruker og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for økte kostnader. posten til Tildelingskontoret er økt i 2016 med 2 mill. kroner, men det er usikkert om dette er tilstrekkelig. Valgkort helårseffekt av endring i 2015 Fra og med 2015 dekkes kostnader ved produksjon og utsendelse av valgkort av Kommunal og moderniseringsdepartementet i stedet for kommunene. Som følge av dette er det i 2015 overført 18 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene til departementets valgbevilgning (kap. 579). Siden dette er utgifter som kun inntreffer i valgår, utgjør den gjennomsnittlige besparelsen for kommunene 9 mill. 2015kroner. For å unngå årlige korreksjoner for en oppgave som kommunene har mistet på permanent basis, foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med 9,2 mill. kroner i 2016. 43
Representantforslag om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene Ved behandling av Dok. 8:135 S (2014 2015) vedtok Stortinget en engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 7,1 mill. kroner. I 2016 utgjør dette 7,3 mill. kroner, og rammetilskuddet foreslås økt tilsvarende. Helsestasjons og skolehelsetjenesten Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse og omsorgsdepartementet. Det er ikke funnet rom for styrking av dette i budsjettet for 2016. Satsing på psykisk helse og rusarbeid Innenfor rammen av de frie inntektene til kommunene skal 400 mill. kroner bidra til å styrke den psykiske helsetjenesten og oppfølgingen av rusavhengige i kommunene. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse og omsorgsdepartementet Rådmannen har til tross for disse styringssignalene ikke funnet rom for økning på dette feltet. Detaljer om drift av tjenesten er tatt inn i kapitel 7, punkt 7.3.5. Det vil imildertid bli søkt prosjektmidler der dette er mulig. 5.2.2 Eiendomsskatt Ålesund bystyre har tidligere gjort vedtak om at det skal skrives ut eiendomsskatt i 2015 etter eiendomsskattelovens 3 a) faste eigedomar i heile kommunen. Dette videreføres for 2016. Med bakgrunn i tidligere vedtak, har bystyret besluttet at formuesgrunnlaget fra skatteetaten skal legges til grunn for boliger. Andre skatteobjekt skal takseres etter rammer og retningslinjer gitt av sakkyndig nemnd. Dette videreføres for 2016. Ålesund kommune har vedtatt eiendomsskattevedtekter. Ålesund bystyre sine muligheter til å frita eiendommer for eiendomsskatt er hjemlet i eiendomsskatteloven 7. 44
I budsjettforslaget har rådmannen lagt opp til at en for 2016 holder fast ved å skrive ut eiendomsskatt med en promillesats på 2 som i 2015. Statlige endringer i verditaksten på sekundærboliger og næringseiendommer samt volumvekst på areal medfører at en legger opp til en økning av eiendomsskatten på 2 mill. kroner i året gjennom økonomiplanperioden. 5.2.3 Egenbetaling og gebyrer Egenbetaling og gebyrer er omtalt i kapittel 9 Betalingsregulativ. 5.2.4 Øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør i følge statsbudsjettet vel 5 pst. av de samlede inntektene. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Ved tidligere behandling i stortinget ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både gjennomsnittlige statlige tilskuddsandel per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Også for 2016 foreslår regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2016 innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Ålesund kommune vil nyte godt av denne type midler, nå når Åse sykehjem er under rehabilitering og ombygging. Det er fortsatt ingen øremerkede midler til drift av nye plasser. 5.2.5 Andre tilskudd/refusjoner Ressurskrevende tjenester Ålesund kommune får refusjon/tilskudd for ressurskrevende tjenester som ytes til personer som er under 67 år. Det må foreligge vedtak om omfanget av tjenester for hver enkelt person innenfor pleie og omsorg og aktiviseringstilbud. Rådmannen har budsjettert inntektene for 2016 på bakgrunn av rapportering av ressurskrevende tjenester per august 2015. Dette er en anslagspost basert på de kunnskapene som vi har på budsjetteringstidspunktet. Innslagspunktet er i statsbudsjettet prisframskrevet til 1 081 000 kroner for 45
2015rapporteringen og en må regne med at denne vil øke med 3,5 % i 2016, som er større enn statsbudsjettets lønnsvekst på 2,7% for 2016. Videre er tilskuddsprosenten på det som er over innslagspunktet satt til 80 %. Det er kommet til to nye brukere sammenlignet med 2015. Flyktninger /Integreringstilskudd Ålesund kommune har vedtatt en ramme for bosetting av 90 flyktninger i 2015, derav 7 enslige mindreårige (EM)(tidligere vedtatt). I det samme møtet ble det vedtatt en ramme på 80 for 2016. I 2015 bor det i Ålesund ca. 285 flyktninger som gir tilskudd i 5 år fra mottaksåret. På bakgrunn av dette legger rådmannen til grunn et flyktningetilskudd på 60,5 mill. kroner pr år fremover i 2016kroner. I 2015 ligger inntektsbudsjettet etter korrigering på ca. 46,6 mill. kroner. Inntektene, i form av generelt integreringstilskudd og særskilt tilskudd, føres på ansvar 90001 og ved økt bosetting vil dette øke betydelig i 2016. 5.2.6 Renteinntekter og utbytte Ansvarlig lån Ålesund kommune har to ansvarlige lån til Tafjord Kraft på hhv. 164 og 170 mill. kroner. Beregningsmåten er rentesats for 6 mnd. NIBOR pluss et påslag på 2 %. Det er budsjettert med en rente på 3,2 % (1,2 % + 2 %). På slutten av økonomiplanperioden forventes det en forsiktig økning i renten og dermed høyere renteinntekter. Utbytte Utbytte fra Tafjord Kraft kan variere betydelig fra år til år. Fra toppåret 2009 har utbetalt utbytte falt med 54 mill. kroner i forhold til 2015. Utbetalt utbytte for perioden 20082015 er vist i figuren nedenfor. 46
Utbytte i 2015 fra Tafjord Kraft var 20 mill. kroner. Dette var det samme som var forutsett i budsjettet. I 2016 blir det budsjettert med et utbytte på kun 10 mill. kroner. Dette henger sammen med at selskapet har gitt et svakt resultatvarsel for regnskapet for 2015. Videre i økonomiplanen er det lagt til grunn en inntjening på linje med 2016, noe som gjør at en legger seg på samme utbytteutbetaling som for 2016 (10 mill.) i hele økonomiplanperioden. Ordinære renteinntekter Renteinntekter fra bankinnskudd og andre pengeplasseringer forventes å bli på samme nivået i 2016 og 2017 som i 2015. Den forventes imidlertid å øke på slutten av økonomiplanperioden som følge av et høyere rentenivå. Forventningene i rentemarkedet tilsier et lavt rentemarked t.o.m 2017, men svak vekst de to siste årene i økonomiplanperioden. I 2016 og 2017 er det budsjettert med en rente på 2,2 % med en stigning på 0,5% i hvert av årene 2018 og 2019. Kalkulatoriske renter VAR Selvkostområdet VAR svarer for renter og avdrag på egne investeringer. Renten fastsettes med bakgrunn av 3 års statsobligasjoner + 1 prosentpoeng. Det blir årlig kalkulert et beløp som går til å dekke kommunens utgifter til renter og avdrag på lån knyttet til investeringer for VARområdet. Rentekompensasjonsordninger I beregningen av inntekter fra de forskjellige rentekompensasjonsordningene knyttet til investeringer er det benyttet en rente på 1,98 % i 2016. Renten som benyttes i denne ordningen er Husbankens flytende rente, som igjen er knyttet opp mot statssertifikatrenten. Denne renten er for tiden lav, men det er lagt inn en forventning om en svakt stigende rente mot slutten i økonomiplanperioden. Utvikling finansinntekter, endring i forhold til 2015 (minus er økning og pluss er reduksjon) Finansinntekter 2016 2017 2018 2019 Ansvarlig lån 2 672 2 672 1 000 669 Utbytte 10 000 10 000 10 000 10 000 Ordinære renteinntekter 0 0 4 500 9 000 Kalkulatoriske renter VAR 1 474 5 059 8 711 11 586 Rentekompensasjonsordninger 4 660 3 394 689 348 Totalt 15 858 11 007 1 522 11 603 tall i hele tusen 47
Som tabellen viser er det forventet en svikt i finansinntektene på rundt 15,9 mill. kroner fra 2015 til 2016, hvor utbytte utgjør 10,0 mill. av denne summen. Fra 2017 og videre forventes det en bedring i finansinntektene. 5.3 Finansutgifter Investeringsnivå Tall og oversikter i dette kapitlet er inkludert gjeld og avdrag for de kommunale foretakene. Nesten alle investeringer blir finansiert med låneopptak. Fra og med 2014 tilfaller all momskompensasjon på merverdiavgift investeringsprosjektene og er derved med på å redusere lånebehovet. Når investeringene de senere år har ligget på et betydelig nivå, vokser lånegjelden. Ved utgangen av 2014 var lånegjelden 3 987 mill. kroner. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter var pr. 31.12.14 på 102,5 %. Tilsvarende gjennomsnittstall for sammenlignbare kommuner i KOSTRAgruppe 13 og landet var hhv. 83,1 % og 74 %. Status lånegjeld pr. 31.12. i perioden 2009 2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Langsiktig gjeld 2 718 3 039 3 259 3 672 3 862 3 987 Beløp i mill. kroner Den langsiktige gjelden som det årlig må betales renter og avdrag på, vil under forutsetning av valgt investeringsnivå i økonomiplanperioden utvikle seg slik: Forventet utvikling pr. 31.12. i perioden 2015 2019 2 015 2 016 2017 2018 2019 Langsiktig lånegjeld 4 232 4 455 4 434 4 502 4 581 Beløp i mill Inkludert i den langsiktige gjelden er foretakene, Husbankens lån til formidling (startlån), lån til VARinvesteringer og gjeld med rentekompensasjonsordninger. Denne gjelden blir helt eller delvis finansiert med tilskudd for å dekke renter og avdrag i en begrenset periode. F.o.m. 2012budsjettet er det lagt opp til årlig låneopptak på 90 mill. kroner til videre utlån (startlån) og det er dette nivået det er budsjettert med i hele perioden. Anslag gjeld som blir kompensert med rente og avdragstilskudd 2015 2016 2017 2018 2019 VARinvesteringer 791 893 1 096 1 266 1 392 48
Husbanklån til videre utlån 622 655 684 710 732 Investeringer skoleanlegg 180 170 160 150 140 Investeringer helse og omsorg 87 77 67 57 47 Sum gjeld med rente/avdragskomp. 1 680 1 795 2 007 2 183 2 311 Beløp i mill. kroner I 2016 er det budsjettert med 73 mill. kroner i inntekter fra disse ordningene (130,3 mill. inkl. budsjetterte avdrag på Startlån). Denne inntekten øker videre ut over i økonomiplanperioden som følge av både volumvekst og en forventet høyere rente på slutten av perioden. Avdragsnivå Kommunelovens 50 nr. 7 a setter krav til at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Avdragsnivået i budsjettet for 2015 tilsvarer en nedbetalingstid på gjeldsmassen på 27 år, og det tilsvarer maksimal avdragstid på gjeldsmassen. Det første året i økonomiplanen er det forutsatt avdragsbetaling på 108,8 mill. (inkl. startlån.166 mill.) kroner, noe som tilsvarer en nedbetalingstid på 27 år for langsiktig gjeld. For årene 20162019 er det også benyttet maksimal avdragstid på låneporteføljen. Økning i utgifter til avdrag i forhold til 2015 2016 2017 2018 2019 Økte avdrag nye lån 10,4 17,8 21,6 26,8 Beløp i mill. kroner Endring i avdragsutgiftene er i forhold til budsjettert nivå i 2015. Avdragstiden på langsiktig gjeld i kommende økonomiplanperiode er forlenget maksimalt iht. hva som er lovlig. I 2003 ble avdragstiden forlenget for å få budsjettet i balanse, og dette var ment å være et kortsiktig tiltak. Senere har avdragstiden blitt ytterligere forlenget for å få budsjettet i balanse. I 2000 var avdragstiden nede i 16 år. Rentekostnadene over tid blir betydelig høyere ved å måtte avdra gjeldsmassen over så lang tid som Ålesund kommune nå gjør. Kapitalutgifter Utvikling i kapitalutgifter de siste 7 år fordelt på avdrag og renter er som følger: Historisk utvikling årlige kapitalutgifter i perioden 20082014 49
For 2015 er det budsjettert med 135 mill. kroner i renteutgifter. Renteutgiftene bestemmes av størrelsen på langsiktig gjeld og rentenivået. Renteforutsetninger Renten som er lagt til grunn i økonomiplanperioden er basert på forutsetningene i Norges Bank sin Pengepolitiske Rapport 3/2015, prisingen i rentemarkedet, finansinstitusjonenes prognoser og allerede inngåtte renteavtaler på langsiktig gjeld. Norges Banks rentebane og markedets prising av renten indikerer en svakt stigende rente fra og med 2018. Pr. 31.08.15 har Ålesund kommune 45 % av langsiktig gjeld på fastrentevilkår (lengre enn ett år til neste renteregulering). Gjennomsnittlig innlånsrente som benyttes i 2015 er 2,9 %, og tabellen nedenfor viser hvordan kommunens gjennomsnittlige rente vil bli i økonomiplanen. Renteforutsetninger i økonomiplanperioden 2016 2017 2018 2019 Forventet vekta rente 2,9 % 2,9 % 3,4 % 3,9 % Forventet vekta rente er beregnet ut fra eksisterende fastrenteavtaler og en gjennomsnittlig flytende rente (3mnd NIBOR) på 1,31 % i 2015. Kommunens innlånskostnad for flytende rente er forventet å være lik 3mnd NIBOR +0,20,4 %. Under de gitte forutsetninger om rente og investeringsnivå i økonomiplanperioden, vil renteutgiftene øke iht. tabell nedenfor: Utvikling brutto renteutgifter i perioden i forhold til 2015 2016 2017 2018 2019 Økning renteutgifter 2,4 mill. 3,6 mill. 5,8 mill. 9,6 mill. Veksten i rentekostnader i økonomiplanperioden begrenses noe da kommunen har lange fastrenteavtaler på deler av låneporteføljen. Størst utslag i økte rentekostnader vil derfor tilskrives økt lånevolum knyttet til nye investeringer. 5.4 Finansmidler Det er fire forskjellige typer fond i de kommunale regnskapene og de deles opp i følgende kategorier: Bundne driftsfond 50