BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201414632/85 Saksbeh.: KJRU Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 29.01.2016 Tilleggsnotat til klage på vedtak Åsane gnr 215 bnr 2 Øvre-Eide 36. Heving av innmark. Hvem klager? Tiltaket Vedtaket Planstatus Klagegrunner Behov for ytterligere saksbehandling ved eventuell omgjøring Anbefalt vedtak Tiltakshaver Arild Nydegger Øvre-Eide Søknad om heving av innmark. Avslag datert 16.6.14 på søknad om tillatelse til heving av innmark Eiendommen er uregulert, i kommuneplanen er den avsatt til LNFformål med hensynssone drikkevann Tilleggsnotat søknad om dispensasjon fra kommuneplanen punkt 21 og 27 Ikke behov for ytterligere saksbehandling Vedtak datert 16.6.14 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Sylvi Søvik Wathne seksjonsleder
1. Om saken 1.1. Historikk Saken gjelder søknad om heving av innmark. Søknad om tiltaket ble avslått i vedtak datert 16.6.14 fordi tiltaket ble funnet å være i strid med kommuneplanen punkt 21, og 27. I klage på avslaget ble det blant annet anført at vedtaket var et resultat av usaklig forskjellsbehandling. Det vises til fagnotat datert 12.9.14 i saken. Etter at saken har vært behandlet i Byrådet, sak 370-14, har Byrådsleder mottatt tilleggsinformasjon datert 29.11.14 vedrørende usaklig forskjellsbehandling fra klager. Det vises til tilleggsnotat datert 10.12.14. Klagen ble behandlet i komite for miljø og byutvikling i møte 8.11.15, sak 36-15, der det ble fattet følgende vedtak: «Komiteen stiller seg positiv til tiltaket, men ber om at tiltakshaver søker om dispensasjon før tillatelse kan gis.» Fagetatens vurdering av tiltakshavers søknad om dispensasjon følger nedenfor. 2. Søknad om dispensasjon Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel pkt. 21 Råstoffutvinning, massedeponering og masseuttak med hensyn til at terrenghevingen har et areal på 1800 m 2 mens bestemmelsen setter krav til utarbeidelse av reguleringsplan ved areal over 1 da. Tiltaket er videre i strid med kommuneplanens arealdel pkt. 27.1.3 Hensynssoner Drikkevann som setter forbud mot tiltak innenfor nedbørsfeltet som kan forurense drikkevann. Søknad om dispensasjon, datert 9.10.15, har vært sendt på høring: Vann- og avløpsetaten har 27.11.15 gitt uttalelse i saken. Vann- og avløpsetaten sin uttalelse 3.6.14: 2
3
Trafikketaten har 19.11.15 gitt uttalelse i saken: Etat for landbruk har 30.11.15 gitt uttalelse i saken: 4
Grønn etat har 8.12.15 gitt uttalelse i saken: Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune er forespurt, men har ikke kommet med uttalelse til søknaden. 3. Vurdering av søknaden Dispensasjon kan bare gis dersom verken hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Plankravet skal sikre bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen frem mot reguleringsvedtaket. Plankravet er også viktig for å avklare overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer, før utbygging tillates. Dispensasjon fra plankravet vil først om fremst være aktuelt i allerede fullt utbygde områder, der det ikke er nødvendig med en overordnet vurdering av hensynene plankravet skal ivareta. Det følger av formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven at plan og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene. Begrunnelsen for søknaden om dispensasjon er at tiltaket er svært begrenset, og i våre dager ikke helt uvanlig innen normal gårdsdrift med hensyn til tiltak for å forbedre dreneringsforholdene på mindre areal. Tiltaket er av størrelse og omfang ikke svært forskjellig fra det som Bergen Kommune selv har iverksatt på bruk 214/9 som også ligger helt ned mot Jordalsvatnet. En mulig forskjell kan være at en i Florsviken må benytte seg av tilkjørte masser, mens det ikke er kjent hvorvidt dette var tilfelle på bruk 214/9. I denne konkrete saken har tiltaket ingen eller svært liten påvirkning på trafikk og tilgjengelighet for områdene i tilknytning til tiltaket. Etat for landbruk vurderer tiltaket som 5
positivt ved at fører til at vassjuk jord forbedres til godt innmarksbeite for hester og sauer. Grønn etat vil ikke ut fra en grøntfaglige vurderinger fraråde dispensasjon i saken. Tiltaket ligger i umiddelbar tilknytning til en drikkevannskilde som anses for så sårbar at det er etablert en hensynssone for å sikre denne ressursen. Vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra plankravet for omsøkte tiltak vil derfor være avhengig av at hensynet til denne drikkevannskilden ikke blir «vesentlig tilsidesatt». Det er fastsatt bestemmelser for å ivareta hensynet til drikkevannskilden i kommuneplanens arealdel pkt. 27.1.3. VA-etaten, som er kommunens fagetat på området, har vurdert tiltaket i høringsuttalelser datert 3.6.14 og 27.11.15, begge gangene med en klar konklusjon der det anmodes om at søknaden avslås av hensyn til best mulig beskyttelse av råvannskilden og føre var prinsippet i drikkevannsforskriften. Fagetaten viser til høringsuttalelsene i det vi finner at hensynet bak bestemmelsen er vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket kan medføre økt fare for forurensning av drikkevannet. Det er anført at tiltaket er av størrelse og omfang ikke svært forskjellig fra det som Bergen Kommune selv har iverksatt på bruk 214/9 som også ligger helt ned mot Jordalsvatnet. Vi finner ikke at dette gir føringer som skulle tilsi en annen behandling av foreliggende sak, jf. Tilleggsopplysninger til sak 36/15 (dok. 201414632/49): VA-etaten foretok gravearbeider på eiendommen i forbindelse med utbedring av ledningsanlegget høsten 2009. Det ble utført to planeringstiltak på eiendommen. Det tiltaket klager viser til gjaldt masseforflytning av stedlige masser på ca 1 dekar og ca 1 meter i høyde. Formålet med tiltaket var å tilrettelegge for nedleggelse av drensledninger. De eventuelle fordelene for jordbruksdriften som tiltaket medførte virker som en tilfeldig følge. Tiltaket ble ikke omsøkt, men anses ikke å være strid med KPA 2006 punkt 30 (tilsvarer gjeldende KPA 2010 punkt 21). Tiltaket anses videre å oppfylle vilkårene for å bli unntatt søknadsplikt etter byggesaksforskriften 4-1, bokstav c, nr. 6. Omsøkte tiltak i klagesaken er heving av innmark med tilkjørte masser på ca 1,8 dekar med høyde inntil 1,5 meter. Tiltaket er i strid med KPA 2010 punkt 21. Det oppfyller dermed ikke vilkårene for å bli unntatt søknadsplikt etter byggesaksforskriften 4-1, bokstav c, nr. 6, men følger hovedregelen i pbl. 20-1, bokstav k. Det påpekes at det heller ikke er søkt om dispensasjon fra bestemmelsen i kommuneplanen. Tiltakene skiller seg i størrelse og omfang. En annen forskjell er at VA-etatens tiltak besto i masseforflytning av stedlige masser, mens omsøkte tiltak skal benytte tilkjørte masser. Omsøkte tiltak er søknadspliktig, mens tiltaket VA-etaten utførte er unntatt søknadsplikt. Tiltakene kan etter dette verken sammenlignes faktisk eller rettslig. 4. Konklusjon Fagetaten anbefaler at søknad om dispensasjon fra kommuneplanens punkt 21 og 27.1.3 avslås Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad datert 9.10.15 6