Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret innhold i en overvåkingsplan v/ Signe Nybø, Direktoratet for naturforvaltning
Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk tilstand Restaurere vannforekomster for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand Restaurere kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomster til et godt økologisk og kjemisk potensial Gjelder til 1 nm utenfor grunnlinja, nedbørsfeltorientert, helhetlig For EU: innen 2015
Overvåking skal dokumentere om miljømålene nås Karakterisering Tilstandsklasse Du står nå her Tiltaksovervåkning Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer og overvåkingsplaner Gjennomføre tiltak
Tilstandsklasser og type overvåking Når KARAKTERISERINGEN foreligger INGEN RISIKO MULIG RISIKO RISIKO Overflatevann Basisovervåking Tiltaksovervåking Når KLASSIFISERING foreligger Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig INGEN RISIKO ANTATT INGEN RISIKO MULIG RISIKO RISIKO Grunnvann Basisovervåking Tiltaksovervåking God Dårlig
Tidsfrister for områder som inngår i første planfase Overvåkingsplan skal utarbeides innen 1. desember 2007 (1 år etter EU landene). Overvåking skal startes i 2008 for å avgjøre hvor tiltak skal settes inn (< god tilstand). Oppfølging av overvåking på steder der tiltak settes inn, vil vise om tiltakene virker. Overvåkingsplanen skal inngå i forvaltningsplanen som sendes på høring ved årsskiftet 2008/ 2009. Vedtatt forvaltningsplanen rapporteres til EU innen utgangen av 2009.
Kravene i forskriften, og hvordan imøtekommer vi kravene i praksis?
Overvåkingskrav i vannforvaltningsforskriften Grunnvann Overflatevann elver, innsjøer, kystvann (1 nm utenfor grunnlinja) sterkt modifiserte vannforekomster Drikkevannskilder Habitat- og artsvernomr.- kjemisk og kvantitativ tilstand kjemisk og økologisk tilstand kvalitet og uttak tilstand ift verneformål Nasjonale tilpasninger skal begrunnes og vil bli lagt ut for innsyn Overvåkingsnettet skal gi oversikt over tilstanden i hver vannregion
Formål med basisovervåking Supplere og validere framgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger (karakterisering) Effektivt og virkningsfullt utforme framtidige overvåkingsprogrammer Vurdere langsiktige endringer i naturlige forhold Vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig aktivitet
Basisovervåkingen vil: Bidra med data til å fastsette grenseverdiene mellom ulike tilstandsklasser, og eventuell justering av klassegrensene over tid Oppdage langsiktige endringer, naturlige eller menneskeskapte endringer, samt effekter av klimaendringer. Bidrar til å kunne skille storskala endringer fra endringer som skyldes lokale forhold Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Nasjonalt ansvar; sikrer likhet mellom regioner når det skal stilles krav om tiltak
Hvilke kvalitetselementer skal inngå i basisovervåkingen? (Økologisk tilstand) Hvordan måle status? Kvalitetselement Planteplankton Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Fisk Elver Innsjøer Kystvann Dyreplankton + Fysisk-kjemiske støtteparametre Hydro-morfologiske støtteparametre alle prioriterte stoffer som slippes ut, alle forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder
Formål med tiltaksovervåking er å: Fastslå tilstanden i vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene Vurdere eventuelle endringer i tilstanden i slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer
Hvilke kvalitetselementer inngår i tiltaksovervåking? minimum det mest følsomme biologiske kvalitetselement for gjeldende belastning, det mest følsomme hydromorfologiske kvalitetselement sett ift belastningen alle prioriterte stoffer som slippes ut, alle forurensende stoffer som slippes ut i betydelig mengder
Hvilke kvalitetselementer skal inngå i tiltaksovervåkingen? Hvordan måle status?
Overflatevann: Hvor skal det overvåkes? Basisovervåking Naturlige endringer Omfattende menneskelig virksomhet inkl. der man har overføring av forurensninger til andre land eller marint miljø Store vannreservoarer inkl. internasjonale vassdrag Referanseverdier Overvåking av påvirkede områder Tiltaksovervåking Alle 1 vannforekomster i fare for å ikke nå miljømålene Virkninger av tiltak (alle) Programmer med representativ overvåking eller pålagt overvåking 1 Alternativt representativ ov.
Hvor tiltaksovervåking (TO)? INGEN RISIKO TO avsluttes, ingen tiltak MULIG RISIKO TO RISIKO TO Tiltak som følges av TO Tiltak og TO avsluttes, tid
Problemkartlegging 1 benyttes der tiltaksorientert overvåking ikke er etablert der det er ukjente årsaker til at miljømålene ikke er nådd for å fastslå omfanget og konsekvenser av forurensningsuhell 1 Kan være screening, supplerende undersøkelser, ad hoc undersøkelser m.m.
Forskjeller på basisovervåking og tiltaksorientert overvåking i overflatevann. Basisovervåking Tiltaksovervåking Antall kvalitetselementer Alle Mest følsomme biologisk og hydrologiske element Frekvens Lav (6 år) Tilstrekkelig for å fastsette status Kostnad for en stasjon Høy Antall stasjoner Relativt få Mange Lav - moderat Stasjonsnett Faste stasjoner Fleksibelt Koordineres av Nasjonalt nivå Flere, men VRM viktig funksjon
Grunnvann: Hvor skal det overvåkes? Basisovervåking Vannforekomster som anses å være truet* Internasjonale vannforekomster* (Naturlige endringer; referanse) Tiltaksorientert Vannforekomster som anses å være truet Vannforekomster med stigende konsentrasjoner av forurensende stoffer mulig risiko med risiko * kvantitet
Drikkevann Mye det samme som i dag, små justeringer i forskriften Men tilgjengelige data
Overvåking av beskytta arts- og habitatområder Iverksettes i alle beskytta naturområder der tiltaksovervåking skal gjennomføres. Her skal vanlig tiltaksovervåking, suppleres med kvalitetselementer jamfør verneformål I tillegg, tilstreber vi å legge stasjoner for referanseovervåking (basisov.) til beskytta områder. Også tiltaksovervåking knytta til langtransportert forurensning, tilstrebes å legges til beskytta områder (ingen lokal påvirkning)
Hva er tilrettelagt for vannregionmyndigheten i overvåkingsveileder?
Kostnadseffektiv overvåking- hvordan? Hvordan oppfylle forskriftens krav til overvåking kostnadseffektiv? Best mulig samordning Benytte pågående overvåking All relevant overvåking i alle etater Samordne med planlagt overvåking (mange direktiver++) Nedbørfeltorientert (grunnvann, kystvann, elver og innsjøer) Mest mulig effektiv Sammenlignbar metodikk (standarder) Ny kostnadseffektiv metodikk Representativ overvåking i stedet for overvåking alle steder Bygger på lange tidsserier Høy tilgang på data Alle relevante overvåkingsdata skal kunne leses fra vann-nett Egne databaser hos primæreier; SFT/DN, FiDir, NVE, NGU+++
Stasjonsnett for basisovervåking for grunnvann og overflatevann (inkl. SMVF) Forslag til stasjonsnett for referanseverdier og stasjonsnett for påvirka områder er utformet Mangler forslag til stasjonsnett for mindre elver og innsjøer for påvirka områder, må utredes Forslag til stasjonsnett for basisovervåking vil bli lagt ut på Vann-nett Hva som gjennomføres av undersøkelser på stasjonene i dag finnes her
Stasjonsnett for tiltaksovervåking Har kartlagt alle nasjonale overvåkingsprogrammer og framskaffet koordinater og hva som overvåkes i hver vannforekomst. Ikke vurdert hvilke stasjoner som vil bli offisielle stasjoner for tiltaksovervåking Har framskaffet informasjon om all overvåking som er pålagt av nasjonalt nivå, alle disse vil være stasjoner for tiltaksovervåking. Parametersettet må imidlertid vurderes og evt. revideres for hver enkelt stasjon. Vannregionen må framskaffe tilsvarende data på regional og kommunal overvåking (både pålagt og egen initiert) Koordinatene om nasjonal overvåking finnes på http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500030758
Valg av metoder, frekvens og kvalitetssikring - for å sikre sammenlignbare resultater Etablerte metoder (finnes i veileder) Standardiserte metoder (både i felt og på laboratoriet), Gjeldende norsk praksis, der standardiserte metoder ikke finnes Akkreditering eller ringtester skal benyttes der dette finnes Kvalifiserte og kompetente fagpersoner kreves i alle ledd i overvåkingen. Nye metoder Rask utvikling i metodikk (bedre eller mer kost-effektiv) Må være akseptert, god kvalitet og utprøvd Nasjonale myndigheter utarbeider retningslinjer for bruk av ny metodikk Fra prosjektet SatHav
Databaser Forskriften krever innsyn i bakgrunnsmateriale, og kontaktpunkter for få de faktiske overvåkingsdataene. I praksis: Alle overvåkingsdata skal lagres i databaser, og som så langt mulig gjøres lesbare fra Vann-nett. Gjelder både overvåkingsprogrammer og pålagt overvåking. Et fåtall nasjonale databaser. Sentrale nasjonale databaser med overvåkingsdata fra vann vil bli: Overflatevann Kjemiske, fysiske og biologiske data: Vannmiljøsystemet (SFT, DN, FMVA +) Kjemiske, fysiske og biologiske data fra Havforskningen og Landbruket? Hydrologiske kvalitetselementer. Hydra II (NVE) Morfologiske data; Vann-nett? Grunnvann Hydrologiske kvalitetselemnter. Hydra II (NVE) Kjemiske data: Granada (NGU) Drikkevann Relevante data fra råvannet og kvantitative forhold legges til rette for Vann-nett av Mattilsynet. Beskyttede arts- og habitatområder Arter og naturtyper. Naturbase (DN) Belastningsdata fra f. eks. utslipp, utbygginger m.m. vil finnes i andre databaser
Hvem har ansvar for overvåkingen? Basisovervåking: Nasjonale myndigheter - SFT, DN, NVE, NGU, HI. Tiltaksovervåking: Hovedsakelig regionale og kommunale myndigheter eller pålagt overvåking. Enkelte nasjonale myndigheter. Vannregionmyndighet koordinerende rolle. Problemkartlegging: Akutte uhell - Kystverk eller delegert myndighet. Ellers som ved tiltaksorientert overvåking
Overvåkingsveileder avventer enighet Oversikt overvåkingskrav andre int. avtaler Framdrift og sammenheng med andre VRD prosesser Hvem gjør hva, og ansvarsdeling Lovverk som kan benyttes til å pålegge overvåking. Utredninger fra DN, SFT, Kystverket, NVE, SLF, Mattilsynet, FiDir. Hvordan optimalisering overvåkingen? Metodikk, stasjonsnett og databaser for Prioriterte stoffer, Elver og innsjøer, Kystvann, Grunnvann, Beskytta arts- og habitatområder, Beskytta drikkevannskilder
Hvordan utforme en overvåkingsplan?
Overvåkingsplan for et vannområde (kart og tekst) Innhente opplysninger nasjonal overvåking Vann-nett, forslag stasjoner basisovervåking Annen nasjonal overvåking, samt utfyllende opplysninger om basis-stasjonene her. Innhente opplysninger om pågående regional og kommunal Identifisere mangler ift tiltaksovervåking Gjennomføre tiltaksovervåking (pålegg eller egen initiert overvåking) Tiltak?
Praktisk bruk av data fra tiltaksovervåking Innsamlede overvåkingsdata for din vannforekomst Sammenlign overvåkingsdata med klassifiseringssystem for denne vanntypen og parameter Bestem klassen for alle parametere du har Gi en samlet vurdering av tilstandsklasse for din vannforekomst Tiltak gjennomføres hvis < god tilstand Virker tiltakene? Dokumenteres med overvåking
Konsekvenser av overvåking med for dårlig kvalitet Tiltak settes inn uten at det er nødvendig, og kostnader blir unødvendig store Tiltak settes for inn seint; unødvendig store kostnader når tiltakene settes inn Tiltak settes ikke inn når nødvendig. Dette gir helse og miljørisiko
Vi overvåker fordi vi har bruk for resultatene
Forslag til stasjoner for marin basisovervåking
Forslag til stasjoner for marin basisovervåking