Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN
Hva er SMVF? En vannforekomst som har vesentlig endringer i hydrologisk regime, morfologi og/eller andre fysiske forhold (vandringshindre, temperatur) p.g.a. et permanent fysisk inngrep Endringen fører til dårligere enn god økologisk/kjemisk tilstand Det er ikke mulig uten uforholdsmessige kostnader, og innen akseptable tekniske eller samfunnsmessige rammer å tilbakeføre vannforekomsten til god tilstand
SMVF-prosessen 1. skal skille ut vannforekomster som har, eller lar seg forbedre, til minst god tilstand (med overkommelige tiltak) i karakteriseringen, drøyt vfk. 2100 foreløpige. 2. og de som ikke lar seg forbedre uten vesentlig negativ virkning på et spesifikt samfunnsnyttig formål (vannkraft, flombeskyttelse, havnetrafikk osv) under arbeidet med forvaltningsplanen 3. prosessen er 4-delt, og de to første delene (kandidat SMVF) er kun en naturfaglig vurdering av muligheten for god status og skal 4. gjennomføres i 2007 for utvalgte vannområder. Resten skal gjøres innen 2010
Hva skal gjøres nå? Bekrefte eller endre avgrensningen av SMVFene Slå sammen f.eks flere tilstøtende bekker til bekkefelt (f.eks takrenne med bekkeinntak) Oppdatere risikovurdering fra 2004, risiko, mulig risiko, ingen risiko for ikke å oppnå god status i 2015. Redusere possibly -klassen Ta inn eventuelt nye SMVF
Hva skal ikke gjøres nå? Ikke fastsettelse av tilstand (etter 5-delt skala) jfr. økologiske og kjemiske klassifiseringskriterier (disse kommer i løpet av høsten) Ikke samfunnsøkonomisk vurdering for endelig utpeking av SMVF (Gjøre av VRU ved utarbeidelse av forvaltningsplanen)
Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (1) Elver som er betydelig demmet opp eller omgjort til innsjø med større vannflate enn 0,5 km2. Her inkluderes oppdemninger som hever vannstanden i en elv med mer enn 5 m fra flomnivået tilsvarende en middelflom. Kunstig endring av vannstand på mer enn 50 cm i et våtmarksområde (både innsjø og elv).
Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (2) Innsjøer som er oppdemmet/hevet mer enn 10 meter fra naturlig vannstand (uansett reguleringsgrensene) Innsjøer med aktiv regulering med årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. Dersom man dokumenterer en endring i hydrologisk belastning (HB) med en faktor på minst 5, for lavlandsinnsjøer med høyfjellsinnstrømming (se figur 3). For eks fra HB=100 til HB=20 eller motsatt. Dette gjelder primært for lavlandsinnsjøer. En kan risikere at innsjøen kan endre karakter fra oligotrof til eutrof, eller omvendt. Dersom lakseførende vannforekomster har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Ikke-humøse innsjøer som på grunn av økte tilførsler av leire/silt har fått redusert siktedypet med minst 2m sommerstid til under 4m.
Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (3) Ved bekkeinntak uten forbislipp. SMVF- forekomst nedstrøms bekkeinntaket til neste hovedsamløp når arealet nedstrøms bekkeinntaket utgjør til ca 75% av det totale feltarealet. Dersom en dam eller overføring fjerner vannet fra elven slikt at minstevannføringen nedenfor dammen er mindre enn det som er naturlig (Q95). Her skal alle med minstevannslipp som går under 20% av Q95 automatisk være SMVF kandidater, mens de mellom 20% og 100% av Q95 blir gjenstand for en særskilt faglig vurdering basert bl.a. på dagens kunnskap om økologisk status. Dersom vannføringen ved effektkjøring av kraftverk, endres med mer enn 5% pr. time i forhold til vannføring ved maksimal turbinytelse.
Kriterier for skille mellom foreløpig SMVF og naturlig vannforekomst (4) Dersom naturlig middel flomvannføring ikke lenger opptrer oftere enn hvert 20.år på grunn av oppstrøms regulering. Dersom en elvestrekning som normalt er islagt ikke lenger opplever vanntemperaturer under +1º C (dvs. er isfri om vinteren). Lakseførende vannforekomster der gjennomsnittlig ph bli redusert med mer enn 0,5 til under ph 5,5 på grunn av overføringer oppstrøms. Dersom lakseførende vannforekomster har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Sterkt kanaliserte elvestrekninger og strekninger med sluser for båttrafikk, som er sterkt påvirket over mer enn 1 km sammenhengende lengde eller der endringer er gjort på minst 50% av summen av lengden på begge elvesider i hele vannforekomsten. I bekkefelt som har mer enn 50% av samlet areal urbanisert, eller mer enn 50% av elvenettverket sterkt påvirket av inngrep som for eks. rør og kulverter, endring av ruhet, vegetasjon og substrat osv. Dette gjelder bare der hvor landarealer er innvunnet for viktige bruksformål, som f.eks. bymessig bebyggelse eller landbruk.
Reguleringsgrenser Det er fokusert på reguleringsgrenser og sett bort fra flomoppstuving, som forekommer også i naturlige innsjøer Reg. høyde >3m: 775 magasin (ca 85%) Reg. høyde >5m: 650 magasin (ca 70%) Det åpnes for skjønn ved mindre regulering, slik at mer enn 90% forventes å bli foreløpige kandidater til SMVF Totalt ca 900 slike magasin I Norge
Oversikt over magasin <10 m 5 m Klart SMVF 3 m Klart Naturlige Tvilstilfeller Antall registrerte magasin 85 181 Andel uregistrerte 40 70 (anslag) Totalt 125 250 (estimert)
Elvestrekninger med fraført vann/minstevannspålegg Q 95 tilsvarer alminnelig lavvannføring Vannføring> Q 95 : Vannføring< Q 95 : Vannføring 20% av Q 95 : Ikke SMVF Faglig vurdering Alltid SMVF Totalt ca 200 elvestrekninger med minstevannsførings-pålegg i Norge
Minstevannføringer 1000 20% av Q 95 =Alltid SMVF Streamflow (m 3 /s) 100 10 Q 95 1 Faglig vurdering 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Exceedence Frequency (%) Q 95 = den verdien vannføringen er større enn i 95 % av tiden. (Brukes i stedet for alminnelig lavvannføring)
Forenklet kriterium for SMVF nedenfor bekkeinntak/småkraftkraftverk uten forbislipp Elv nedstrøms f.eks bekkeinntak kategoriseres som SMVF frem til det neste samløp hvor restfeltet igjen overstiger 3 ganger arealet til feltet som ligger oppstrøms bekkeinntaket (dvs. 75 % av totalarealet oppstrøms samløpet).
Forenklet Kriterium for SMVF nedenfor bekkeinntak, prinsippskisse 25% 25% 50% Takrenne
Bekkeinntak uten forbislipp 75% gir troverdighet mht. miljøstatus og hensiktsmessig størrelse og antall for SMVF-forekomster 50% gir nær en fordobling SMVFforekomster Justering av grenser basert på lokalkunnskap Totalt ca 800 bekkeinntak i Norge
Biologiske kriterier- generelt Endring av vannforekomsten fra elv til innsjø eller omvendt Vegetasjonstyper har blitt borte i eller langs vannforekomsten Vesentlig endret begroing av vannvegetasjon, alger, bakterier etc. i vannforekomsten Økt eutrofiering eller oligotrofering som følge av fysiske inngrep Utvasking av strand og gruntvannssonen i innsjøer Nye våtmarksområder eller bortfall av eksisterende
Biologiske kriterier- generelt Endret arts- eller bestandssammensetning eller, arter har blitt borte Nye våtmarksområder eller bortfall av eksisterende Endring av grunnvannsnivå forårsaker endring eller bortfall av akvatisk eller terrestrisk flora eller fauna
Biologiske kriterier - bunndyr En eller flere indikatorarter har blitt borte Art- eller artsgruppesammensetning eller tetthet/utbredelse av bunndyr er betydelig endra Bestandskarakteristika vesentlig endret eks. utviklingen av livsstadier vesentlig endret pga endret temperaturforhold eks. årsklasser som mangler for elvemusling
Biologiske kriterier - fisk Bortfall av kontinuitet, vandringsmulighet for fisk Det har oppstått vandringshinder på grunn av fysiske inngrep Endret arts- eller bestandssammensetning En eller flere fiskearter har forsvunnet blitt introdusert har betydelig endra tetthet (for eksempel forholdsmessig ift andre arter) mangler årsklasser eller har betydelig endra aldersfordeling har dårlig bestandsstatus (DNs bestandsstatus for laksefisk, NINAs fiskestatusdatabase innsjøfisk) Størrelsen på eller produksjon av voksen fisk er betydelig endra eks. storlaks/smålaks vesentlig redusert fangst gytebestandsmål