Hvordan kan vi organisere et godt tilbud for de minste barna i kommunene? Nasjonal nettverkssamling 2016 Norma Vågstøl Klinisk sosionom/familieterapeut/master i barnevern
Dagens tema Kartlegging, utredning og behandling av barna og familiene deres. Hvorfor dette er viktig og hvordan en bør gjøre det.
Kartlegging og behandlingsplan -Innebærer å ha en analyse/forståelse av hva man skal veilede i forhold til, før man avgjør hvordan - Hva er foreldres uttrykte behov, hva er andre eventuelle henvisende instanser bekymring, hva oppdager vi selv i kartleggingsfasen
Kartleggingsverktøy; -Tilknytningsintervju ( f.eks COSI, WMCI) - Standariserte samspillsobservasjoner (Fremmedrom, Crowell ) -Andre strukturerte og ustrukturerte samspillsobservasjoner som f.eks måltid,lekser, leggesituasjon vs fri lek (NB! Sikre filming av utforskingsatferd og tilknytningsatferd) -PSI
Behandling; Ulike metodiske tilnærminger/veiledningsforløp; - ICDP - COS- terapeutisk tilnærming - Martemeo - DUÅ - Narrativ ( Livets tre/livets elv)
Kasus En tilknytningsrelatert tilnærming Et eksempel ifht kartlegging, behandlingsplan, veiledningsforløp -> Hva foreldre lærer i et veiledingsforløp og hvilken endring som kan oppnås
Hvorfor bruke tilknytningsbasert metodikk som tilnærming - Som kunnskapsbase og et analytisk redskap for å kartlegge samspillet og tilknytningskvaliteten mellom barn og foreldre, styrker og utfordringer. Ut fra det kan vi lage konkrete mål for utviklingsstøttende behandling / veiledning - Gir innsikt og forståelse ifht betydningen av egen tilknytningshistorikk i relasjon til andre - Hva ligger bak foreldres oppfatninger og vurderinger, og hvordan påvirker det omsorgsutøvelsen
Et kasuseksempel - Far og datter på ca 10 mnd - Far hadde nylig overtatt omsorgen for barnet alene pga samlivsbrudd - Både barneverntjenesten og far var enig om at det var nødvendig med veiledning - Innledningsvis ble det filmet fremmerom og gjennomført tilknytningsintervju, som dannet utgangspunktet for en behandlingsplan for COSveiledningen. - -Supplering med martemeoveiledning
Hva er COS? COS = Circle of Security = Trygghetssirkelen COS ble utviklet i USA av Robert Marvin, Glenn Cooper, Bert Powell og Kent Hoffman i 1999 COS er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet, utviklingspsykologi og hjerneforskning
Hva er COS? en brukervennlig modell om tilknytning og barns utvikling og atferd, som bidrar til å trygge tilknytningen mellom foreldre og barn. et verktøy for å analysere barns atferd, behov og følelser, og for å øke omsorgspersonenes forståelse for de signalene barna sender ut om sine behov. COS hjelper omsorgspersonene til å forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør og hvordan barnet kan hjelpes på en utviklingsstøttende måte. På denne måten skaper COS en varig endring av barnets atferd gjennom å endre omsorgspersonens forståelse og representasjon av barnet.
Trygghetsirkelen
Trygghetsirkelen 2 grunnleggende atferdssystemer Topp: Eksploreringssystemet - behovet for støtte til utforskning Hender Bunn: Tilknytningssystemet behovet for å få fylt den emosjonelle koppen
Spørsmål ifht analyse av samspill 1. Beskriv samspillet Gi en konkret og detaljert beskrivelse av samspillet (slik at vi kan nærmest kan se det på video). Prøv å legg merke til følgende for å beskrive samspillet: Handling - Hva gjør barnet og hva gjør omsorgspersonen? Verbalt innhold Hva sier barnet og hva sier omsorgspersonen? Fysisk avstand/nærhet til deg Hvor nært el hvor langt ifra er omsorgspersonen i forhold til der barnet er? Beveger barnet seg mot omsorgspersonen eller bort fra omsorgspersonen? Kroppsorientering - Hvor er barnet i i forhold til omsorgspersonen? Er barnet vendt mot omsorgspersonen eller bort fra omsorgspersonen? Fysisk kontakt / Kroppskontakt - Er det noe fysisk kontakt mellom barnet og omsorgspersonen? Kroppsspråk Hvordan er barnets/omsorgspersonens kroppsspråk? Ansiktsutrykk Hvordan er barnets/omsorgspersonens ansiktssuttrykk? Blikkontakt - Er det korte blikk, lange blikk el ingen blikkontakt? Stemmebruk / stemmeleie / toneleie Hvordan er barnets/ omsorgspersonens stemme?
Spørsmål ifht analyse av samspill 2. Fortolkning av samspillet Beskriv hva observasjonen forteller deg om samspillet mellom barnet og omsorgspersonen. Bruk Trygghetssirkelen som et kart. I tillegg kan følgende spørsmål kan være til hjelp: Er barnet på toppen av sirkelen (eksploreringssystemet er aktivert) eller er barnet på bunn av sirkelen (tilknytningssytemet er aktivert)? Topp/ Eksploreringssystemet: Barnet har behov for støtte til utforskning Bunn: Tilknytningssystemet: Barnet har behov for å bli tatt imot av omsorgspersonen og få fylt sin emosjonelle kopp NB! Hvor skulle man forvente at barnet er på sirkelen utifra situasjonen? Bruker barnet omsorgspersonen som en trygg i base for utforskning? Bruker barnet omsorgspersonen som en sikker havn som det søker tilbake til når det har behov for å bli tatt imot og å få fyllt sin emosjonelle kopp? Hva signaliserer barnet om egne behov, tanker og følelser» hvilke behov har barnet, jfr. Trygghetssirkelen?» Hvilke tanker og følelser ser det ut til at barnet har? Sender barnet veiledende eller villedende signaler? Dersom barnet sender villedende signaler, hvordan gjør barnet dette og hvilke behov, tanker og følelser tenker du at barnet egentlig har? Hvor er omsorgspersonen på sirkelen? Er forelderen innenfor eller utenfor sitt toleransevindu?
Spørsmål ifht analyse av samspill Hvordan møter omsorgspersonen barnets behov? Oppfatter omsorgspersonen barnets signaler? Hvis barnet sender villedende signaler, oppfatter omsorgspersonen hva barnet egentlig trenger eller ikke? Responderer omsorgspersonen på barnets signaler/behov? Både veiledende signaler og/eller villedende signaler? Hvis barnet er på toppen av sirkelen og utforsker, følger omsorgspersonen barnets initiativ og støtter barnet i dets utforskning eller tar omsorgspersonen styringen eller abdiserer omsorgspersonen og overlater ansvaret for å organisere i samhandlingen til barnet? Hvis barnets er på bunnen av sirkelen, tar omsorgspersonen imot barnet når barnet søker omsorgspersonen og tar ledelsen eller følger omsorgspersonen barnets initiativ og lar barnet styre eller abdiserer omsorgspersonen og overlater ansvaret for å organisere samhandlingen til barnet? Hvis det skjer eller har skjedd et brudd i relasjonen, og det er behov for reparasjon (på bunnen av sirkelen), hvem tar initiativ til og / eller ansvaret for reparasjonen? Omsorgspersonen eller barnet? Er trøst effektivt?
Tilknytningsintervju (COSI) Fars opplevelse av fremmeromopptaket Spørsmål knyttet til relasjonen mellom forelderen og barnet Spørsmål knyttet til forelderens relasjon til egne foreldre og egne barndomsopplevelser i inkl traumer -> Far forteller om egne traumatiske opplevelser i barndom, og egne utfordrende tilknytningserfaringer. Han har lite forståelse for barnets atferd og dets behov. Han uttrykker en stor kjærlighet for jenten.
Hjemmebesøk -Filmklipp fra hjemmebesøk nr 1: stellesituasjon, lek og mating -Filmklipp fra hjemmebesøk nr 2: medisin
Hjemmebesøk Film hjemme\23.08.13
Hjemmebesøk Film hjemme\04.10.13
Filmklipp fra Fremmedrom Lek far og barn sammen 2. separasjon far går ut og barnet blir alene Fremmed kommer inn 2. gjenforening - far kommer inn
Filmklipp fra Fremmedrom Far og datter.mpg
Fasene i COS- behandlingen Fokuset endrer seg gjennom de ulike fasene i veiledning. I starten er det viktig å etablere en trygg og omsorgsfull atmosfære for å gjøre far i stand til å ta imot veiledning altså få far til å være på toppen av sirkelen. Det er ikke bare barna som beveger seg rundt på sirkelen, det gjør vi alle. Derfor starter vi med et filmklipp av barnet for å (gjen)oppdage gleden over barnet.
YASB.ferdig.mpg Filmklipp - YASB
Fasene i Cos behandlingen forts. - Lære om sirkelen for å kunne lære å se sitt eget barns behov i ulike situasjoner topp og bunn - Det blir gjennomgående brukt filmklipp av andre foreldre og barn med fokus på å trene seg i å observere og deretter fortolke før man konkluderer ifht barnets behov
Den vitenskapelige metoden Vi gjør ofte Å observere atferd Vi skal trene på Å observere atferd vs. tolke barnets tanker og følelser konkludere om barnets behov og handle deretter konkludere om barnets behov og handle deretter
Fasene i Cos behandlingen forts. - Far fikk også lære om betydningen av traumer og hjernens utvikling, som ga far en forståelse for både egne og barnets (manglende) reaksjoner og indre arbeidsmodeller. - Gjennom å lære om ulike tilknytningsstrategier, klarte far å gjenkjenne sin egen tilknytningsstrategi og hvordan det igjen påvirket barnets tilknytning til far i et gjensidig samspill - Far ble også introdusert for begrepene cue og miscue og haimusikk
Fasene fortsetter... - Med sirkelen som et analytisk redskap ble far bedre i stand til å gjennomskue barnets miscue og kjenne igjen egen haimusikk, og dermed i stand til å møte barnets egentlige behov på sirkelen. - Etter hvert som far fikk økende kunnskap og innsikt, ble far introdusert for filmklipp fra fremmedromopptaket for å selv oppdage styrker og utfordringer i samspillet med barnet
Filmklipp: Det empatiske skiftet - Far analyserer eget samspill, på bakgrunn av kunnskapen han har tilegnet seg og observasjonsferighetene han har utviklet - Far og datter.mpg - Fom 05.55
Filmklipp: Samspill etter COS-behandling - Filmklipp fra bunnen av sirkelen - Filmklipp fra toppen av sirkelen - Far og datter.mpg - Fom 09.42
Kommentar: Samspill etter COS-behandling For denne jenten ble livet et helt annet etter å ha fått en bevissthet om at det var trygt å kommunisere ut sine behov, både ovenfor far og i andre sosial situasjoner. Barnets forventinger til far endret seg pga at barnet har fått nye erfaringer som igjen har endret barnets indre arbeidsmodeller.
Virginina- / Ainsworth-modellen Oversikt over de ulike COS modellene COS Gruppemodell COS Familiemodell COS Gruppemod. (COS-P) Foreldrekurs i gruppe over 12 ganger à 1 ½ - 2 timer pr uke Psykoedukasjon, terapeutiske prosesser, men ikke terapi. Gruppeveileder treffer i utgangspunktet ikke barnet Sirkelhistorier bringer barnet inn i veiledningen. Hjemmelekser til hvert treff Materialet kan brukes individuelt og tilpasse s den enkeltes behov. Er mulig å kombinere det med filming av fremmedrom og COS intervju mm i forkant og evt i etterkant. Individuell COS behandling over ca 20-40 ganger á ca 90 min hver uke Filming av fremmedrom før og etter intrervensjon COS intervju Behandlingsplan Psykoedukasjon og terapi Gruppeveileder treffer i utgangspunktet ikke barnet, utover ved filming av fremmedrom. Sirkelhistorier bringer barnet inn i veiledningen. Hjemmelekser til hvert treff Spokane-modellen / COS International Foreldrekurs over 8 ganger à 1 ½ - 2 timer pr uke ledet av COS-kursholder (COS-P) Kurset er manualbasert der det også brukes en ferdig DVD med videomateriale Ingen filming av barnet og omsorgspersonen i forkant, underveis eller i etterkant Materialet kan brukes individuelt og tilpasses den enkeltes behov. COS Gruppeterapimodell Individuell COS behandling i gruppe, evt. individuelt, over ca. 20 ganger ledet av (sertifisert) COS gruppeleder
Hvordan lære mer om COS Opplæring i COS i regi av RBUP Øst og Sør http://www.r-bup.no/pages/annet_y_z.html 4 dagers opplæring i COS P DVD http://circleofsecurity.net/seminars/ «Trygghetssirkelen» av Powell, Cooper, Hoffmann og Marvin «Mikroseparsjoner» av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Lars Smith «Se barnet innenfra hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen?» av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad «Se eleven innenfra» av av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad
Kort oppsummert Tilknytning handler om de små tingene som er blant de aller viktigste
Kinesisk visdomsord; «Tell me and I'll forget; show me and I may remember; involve me and I'll understand.