3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006). Ifølge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse (Graham 2007). Noen skrivestrategier kan observeres, mens andre er mentale prosesser som skriveren kanskje ikke selv er klar over at han bruker. Poenget er at kompetente skrivere bevisst eller ubevisst bruker en rekke ulike strategier når de skriver. Det som kjennetegner en uerfaren skriver, er at han ikke har utviklet disse skrivestrategiene. God skriveopplæring handler derfor om å oppøve elevenes evne til å ta i bruk ulike skrivestrategier når de skal skrive. Når vi skal planlegge undervisning med tanke på å utvikle elevenes skrivestrategier, kan det være lurt å dele arbeidet inn i fire faser: FØRSKRIVINGSFASE Å KOMME I GANG REVISJON UNDERVEIS SLUTTFØRING Hva er hensiktsmessige strategier før skrivingen tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivingen? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere utkast? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten? Førskrivingsfase Læreren bør planlegge for at elevene skal være aktive i alle fasene slik at de får mulighet til å reflektere over egen læring. Før skriving må vi jobbe med å gi elevene god emnehjelp. God skriveopplæring sikrer at elevene har noe å skrive om. Emnehjelp handler altså om å vise elevene strategier som skal gi dem et innhold til teksten de skal skrive. Skriveoppgaver gitt på bakgrunn av allerede gjennomgått fagstoff sikrer til Side 1 av 6
en viss grad dette, men elevene trenger ytterligere strategier for å søke, innhente og velge ut informasjon om det emnet de skal skrive om. For at dette arbeidet skal være effektivt, bør formålet med skriveoppgaven være etablert før elevene søker etter mer informasjon. Formål og bevissthet om mottaker hjelper elevene å ha fokus på informasjonsinnhentingen slik at de kan velge ut relevant informasjon. Emnehjelp handler også om å gi elevene strategier slik at de kan forestille seg hvordan tekstene kan se ut. Dette kan vi gjøre ved å lese og diskutere modelltekster. Ved å lese modelltekster får de en forestilling om hvordan den ferdige teksten kan se ut. Ved å diskutere modelltekster utvikles et metaspråk og en bevissthet om tekst og skriving som er viktig når elevene skal revidere og ferdigstille teksten sin. Når elevene skriver på nynorsk, både som hovedmål og sidemål, er det nyttig med emnehjelp på nynorsk. I tillegg til å lese ferdige modelltekster, kan det være nyttig at læreren modellerer skriveprosessen. Ved å skrive sammen med elevene vil man skape en bevissthet om at gode tekster er et resultat av mange omskrivinger. Dette vil være et viktig holdningsskapende arbeid for å utvikle elevenes strategier i revisjonsarbeidet (Gallagher, 2011). Å skrive og lese er prosesser som går hånd i hånd, og det er vanskelig å forestille seg det ene uten det andre. Når elevene skriver, går de hele tiden inn og ut av rollene som lesere og skrivere. Gode skrivere leser mer enn dårlige skrivere og har større lesehyppighet og bredere lesepreferanser (Krashen, 1984). Derfor handler god skriveopplæring også om god leseopplæring. I god lese- og skriveopplæring jobber vi med helhetlige undervisningsopplegg der vi bevisst jobber for å utvikle både lese- og skrivestrategier. Elevene må få lese et bredt spekter av tekster på skolen, og de må få tilgang til disse tekstene gjennom systematisk arbeid med lesestrategier. Elevene trenger strategier for å orientere seg i et tekstmangfold, for å kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon og for å vurdere kildenes pålitelighet. Å komme i gang med skrivingen Når elevene skal komme i gang med selve skrivingen, er det viktig at de kan ta i bruk ulike strategier for å planlegge skrivingen sin. Det å lage en disposisjon er et nyttig verktøy for mange. Det er imidlertid viktig å huske på at ikke alle er i stand til å se for seg omrisset av teksten før de begynner å skrive. Noen er planleggere, mens andre er kaosskrivere (Hertzberg, 2006). Kaosskriverne trenger andre strategier for å planlegge tekstene sine enn planleggerne. For disse elevene er tenkeskrivingen spesielt nyttig for å få skrevet ned tanker og ideer de har til teksten. Det er uansett viktig at vi lar elevene prøve ut ulike strategier for planlegging av teksten slik at de senere kan være bevisst hvilke strategier som er hensiktsmessige i en gitt skrivesituasjon. Eksempler på ulike disponeringsstrategier kan være bruk av tankekart, avsnittsskjema, Venn-diagram, ulike setningsstartere («I denne teksten skal jeg ta for meg», «Den første årsaken», «For det andre», «Til slutt») osv. Å komme i gang med skrivingen kan være vanskelig for mange elever. Skrivesperre er noe som rammer både erfarne og uerfarne skrivere. Tenkeskriving er form for skriving der sensureringsmekanismene er slått av. Poenget med tenkeskriving er å få ned tanker og ideer på papiret, uten at kvalitetskontrollen hindrer den Side 2 av 6
kreative prosessen. Resultatet av tenkeskrivingen må revideres hvis det skal bli en tekst som skal leses av andre. Tenkeskriving er en skrivestrategi som er hensiktsmessig å lære elevene slik at de kan komme i gang med skrivingen (Dysthe, Hertzberg, & Hoel, 2010). Å skrive er ofte en ensom aktivitet, men i skriveopplæringen er det nyttig å legge til rette for at elevene kan skrive sammen. Flere studier viser at samskriving har positiv effekt, både på elevenes motivasjon, men også fordi samarbeidet fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Ved å få to elever til å skrive sammen, må de forhandle om teksten og hjelpe hverandre med tekstskapingen. Dette vil være med på å utvikle elevene som strategiske skrivere og vil dermed ha effekt for kvaliteten på deres skriving (Eritsland, 2008, 2009; MacArthur, 2007). Revisjonsfase Den samtalen som foregår i samskrivingen skaper en forståelse for at det å skrive er å foreta en rekke valg. Grunnlaget for at elevene skal utvikle det vi kaller revisjonskompetanse er nettopp en forståelse for at mening kan uttrykkes på mange forskjellige måter i en tekst. Revisjonskompetanse betyr at man har strategier som gjør en i stand til å vurdere og forandre uttrykksmåter i tekster. Det finnes en rekke måter vi kan hjelpe elevene til å utvikle kompetansen til å revidere egne tekster på. For å revidere teksten sin, må skriveren tre ut av skriverollen og gå inn i rollen som leser av teksten. Det er viktig å trene på å lese det man faktisk har skrevet slik at en ikke bare leser den den idealiserte forestillingen en har av sin egen tekst. Å lese én og én setning, lese høyt, legge bort teksten for så å ta den igjen, kan være nyttige strategier. Hovedhensikten med respons er å utvikle elevens evne til å vurdere egne tekster, ikke nødvendigvis at hver enkelt tekst skal bli best mulig (når vi bruker elevrespons kan tekstene faktisk bli dårligere). Gjennom responsarbeidet utvikler man en forståelse for at skriving er en prosess som både inneholder kreative og analytiske faser (Hertzberg, 2006). Når elevene bearbeider tekstene sine på bakgrunn av respons, oppøves elevenes revisjonskompetanse. Modelltekster er noe elevene ikke bare bør lese i førskrivingsfasen. Det vil være hensiktsmessig å lese modelltekster også når eleven har skrevet et utkast. Ved å sammenholde modelltekster med det utkastet eleven selv har skrevet, vil han kunne hente inspirasjon samtidig som modelltekstene kan hjelpe eleven å se for seg hvordan teksten kan se ut til slutt. Revisjon handler om noe mer enn å rette opp skrivefeil og tegnsetting. Erfarne skrivere har varierte strategier for revidering av egne tekster, og reviderer alle aspektene ved sin tekst med tanke på mottaker, formål, innhold, språk, feil, organisering osv. Uerfarne skrivere har uklar og smal forståelse for revidering (MacArthur, 2007). For disse skriverne handler ofte revisjonsarbeidet om å rette feil og lage en pen innføring (Utdanningsdirektoratet, 2010). Skriveopplæringen må oppøve elevenes evne til å revidere sine egne tekster på et noe mer enn dette overflatenivået. Sluttføring Side 3 av 6
Et av funnene i SKRIV-prosjektet er at mange av skriveoppgavene i skolen aldri blir fullført (Smidt, 2010). Når elevene ikke fullfører tekstene sine, lærer de heller ikke strategier som de kan benytte i sluttføringen av teksten. Det dreier seg blant annet om å lese over med fokus på rettskriving og tegnsetting og å kunne ta i bruk de verktøyene som ligger i tekstbehandlingsprogrammene. Men uansett om man skriver for hånd eller på tastatur dreier det seg om å ha strategier som gjør at man leser det man faktisk har skrevet. Læreren må legge til rette for at noen av tekstene elevene skriver må sluttføres fordi elevene må øve på ferdigstillingsstrategier. Som lærere må vi være oppmerksomme på at noen elever har en svak utviklet evne til å overvåke egne kodingsferdigheter, og de oppdager ikke selv når de leser feil, når de hopper over linjer, sløyfer morfemer, blander bokstaver eller bytter ut ord. God skriveopplæring handler om å legge til rette for at elevene skal øke evnen til å overvåke sine kodingsferdigheter det vi forstår som metakognitiv bevissthet slik at de kan finne feil i de tekstene de selv har skrevet (Maagerø & Skjelbred, 2010). Sluttføring handler også om å gi tekstene en god grafisk utforming. Det dreier som om valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner, med andre ord om å gjøre teksten presentabel for en leser. I god skriveopplæring sluttfører elevene tekstene sine og de blir publisert. Gjennom publisering understrekes skrivearbeidet som viktig og elevene finner slik motivasjon for å sluttføre tekstene sine. Skolens hjemmeside, lokalavisa, skoleavisa, blogger osv. kan være sentrale arenaer for publisering, men også klasserommet bør gjøres til en viktig publiseringsarena. Side 4 av 6
SKRIVEPROSESS Førskrivingsfase EKSEMPLER PÅ STRATEGIER Emnehjelp Lese modelltekster for å få modeller, men også for å få et språk om tekster (metaspråk) Lærere modellerer skriveprosessen: skrive sammen med elevene slik at elevene ser at gode tekster er et resultat av omskrivinger Lesestrategier for å lese andres tekster for å få noe å skrive om Å komme i gang skrivingen Tankekart, avsnittsskjema, venndiagram og andre disposisjonsstrategier for å planlegge skrivingen Tenkeskriving for å få skrevet et førsteutkast (slå av sensureringsmekanismene) Samarbeide med andre elever, samskrivingsstrategier Revisjonsfase Lese over teksten Elev- og lærerrespons Lese nye modelltekster Bruke revisjonsstrategier slik at revisjon ikke bare blir overflatejustering Sluttføring Lese over teksten for å få rettskriving, tegnsetting og layout på plass før «publisering». Fant du det du lette etter? JA NEI Side 5 av 6
http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/prinsipper-for-god-skriveopplaring/3-gi-elevene-st rategier-som-de-kan-ta-i-bruk-nar-de-skriver/ Side 6 av 6