Skriving som grunnleggende ferdighet
|
|
- Sigvald Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Del 1
2 Skriving som grunnleggende ferdighet Haugesund 21. september 2015 v/maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø
3 Innhold ( ) Tenkeskriving og presentasjonsskriving Sentrale prinsipper for god skriveopplæring Skriving i de ulike fagene Begynneropplæring Læringsfremmende respons lunsj
4 Kortsiktig mål: Få kunnskap om hva som kjennetegner god skriveopplæring og noen tips på hvordan en systematisk kan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet. En «klapp på skulderen» og bekreftelse på det arbeidet dere allerede er i gang med. Langsiktig mål: Systematisk og målretta arbeid med å utvikle elevenes lese- og skrivekompetanse.
5 Normprosjektet Normprosjektet er det største forskningsprosjektet om skriveopplæring som noen gang er gjort i norsk skole. Over 3000 elever og 500 lærere har deltatt. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvilke skriveferdigheter en kan forvente av elever på ulike trinn. Klare normer for hva som er god skriving, mye og variert skriving i alle fag og tydelige tilbakemeldinger til elevene er kjernen. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang.
6
7 Fremtidens skole (NOU 2015:8) Fornyelse av fag og kompetanser Ludvigsen-utvalget anbefaler fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære (metakognisjon og selvregulering) Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta (lesing, skriving og muntlig kompetanse) Kompetanse i å utforske og skape (kreativitet og innovasjon og kritisk tenkning og problemløsning) Kompetanseoppnåelse forutsetter dybdelæring!
8 Tenkeskriving
9 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell. Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Som forberedelse til muntlig aktivitet Kan alle mestre - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Behov for mye støtte
10 Hva er tenkeskriving? Gjennom tenkeskriving får elevene mulighet til å forske og prøve ut tanker. I tenkeskriving er alt lov. Her trenger en ikke å tenke på rettskriving og form. Tenkeskriving: Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 2-3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.
11 Tenkeskriving skravlekopp
12 Bøker for tenkeskriving
13 1. Dagens ord skrives på tavla 2. De får vite hvor mange minutter de skal skrive. 3. Tilfeldige elever trekkes til å lese (samme antall som minutter). 4. Andre elever som vil lese får muligheten til det.
14 Hva vet du om elevenes skriveferdigheter? Hvordan legger du til rette for skriving i ditt klasserom?
15 Fem prinsipper for god skriveopplæring
16 Meningsfylt skriveopplæring
17 Å planlegge skrivesituasjoner Hva må jeg som lærer gjøre for at elevene skal ha noe meningsfylt å skrive om? Hvem skal lese tekstene? Skal de publiseres? Hvordan må jeg legge undervisninga til rette for at elevene skal få utrykke seg på en formålstjenlig måte?
18 BESKRIVENDE oppskrift bruksanvisning veibeskrivelse INFORMERENDE fagtekst bussrute nyhetsartikkel leksikonartikkel ARGUMENTERENDE leserinnlegg reklame filmanmeldelse bokanmeldelse FORTELLENDE dagbok postkort rapport nyhetsartikkel
19 Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Det som kjennetegner klasserommet til gode skrivelærere, er at det foregår en kontinuerlig klasseromssamtale om skriving og om tekster. Det handler om å skape en kultur for skriving i klasserommet.
20 Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Bruke modelltekster som utgangspunkt for samtaler om tekst Benytte dialog som støtte for skriving (VFL) Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer
21 Skriverammer Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. Ulike skjema Startsetninger Ordsamlinger Skriverammen er ikke ment som en utfyllingsoppgave. Den bør ende som en helhetlig tekst! Skriverammen må tilpasses formålet med oppgaven!
22 Hvorfor bruke skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst
23 La elevene skrive sammen Samskriving er når elevene jobber sammen om å skrive en tekst. I samskrivinga foregår det viktige samtaler om tekst og skriving.
24 Å undervise i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes tekster (Graham & Perin, 2007) Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006)
25 Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefasen Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?
26
27 Skriving i naturfag
28 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Teksttyper som har status i faget Skriveprosessen Det å utvikle skriveferdighet i naturfag, er det samme som å utvikle seg faglig.
29 Tema: KROPPEN
30 Grublis
31 Faglig forklaring Hvordan kommer blodet til hodet? Etter som hodet er plassert over hjertet, må hjertet være i stand til å pumpe blodet oppover, mot tyngdekrafta. Da skulle man kanskje tro at blodet også ville fortsette å strømme til føttene dersom man står på hodet. Det er lengre å pumpe blod opp til føttene når vi står på hodet enn når vi står på beina enn til hodet når vi står på beina. Derfor må hjertet arbeide hardere. På samme måte kommer ikke blodet like lett tilbake fra hodet som når vi står oppreist.
32
33 Aktiviteter i klasserommet Muntlige Leseaktivitet Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Samtale i stor gruppe/plenum Felleslesning Fellesskriving Felles Gruppe/ parsamtaler Gruppelesing Gruppe/ parskriving Gruppe/par Elev-presentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell Tegning
34 Språkbasert undervisning Ordet legg Form: Fire bokstaver, én stavelse, dobbel konsonant, flertall Bruk: (lag en setning): Legg er en kroppsdel som sitter rett under kneet. Vi har to legger. Innhold: (lage sammensatte ord) Leggbein
35 Hva betyr ordet Lag en setning med ordet Skriv ordet Tegn ordet Synonym: Antonym:
36 Tegn deg selv og skriv navn på kroppsdelene (begrepsvegg brukes som støtte)
37 Hva gir mest læring?
38
39
40
41 Begreper og førforståelse Tekststruktur og sjangertrekk Bygge kunnskap Idemyldre og diskutere emnet som elevene skal skrive om Arbeide med begreper Innhente informasjon/ emnehjelp Vurdering for læring- lærer observerer elevdeltagelse og gir eksplisitt tilbakemelding Dekonstruere modelltekst Undersøke en modelltekst for å identifisere tekststruktur og språklige kjennetegn Plukke teksten fra hverandre i mindre deler for å se på innhold og språk Vurdering for læring- lærer og elever utarbeider kriterier for skriveoppgaven Skrive individuelt Tenke over hva teksten skal handle om og hvordan den skal publiseres med utgangspunkt i tidligere modelleringer Elevene skriver selv eller samskriver med en medelev Konstruere tekst i fellesskap Lærer og elever skriver en tekst eller deler av en tekst i fellesskap Gjennom samtalen om teksten synliggjør læreren skriveprosessen Vurdering for læring- læreren gir tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele skriveprosessen Vurdering for læring- læreren og elevene vurderer i fellesskap om teksten er i tråd med kriteriene Utprøving Modellering (Sirkelen for læring og undervisning)
42 Bygge kunnskap Idemyldring: hva vet vi om bjørnen? Emnehjelp: Barnas dyreleksikon Film om bjørnen Dekonstruere modelltekst Lese og samtale om modellteksten om bjørnen Hva er en fagtekst? Lete etter ekspertord/nøkkelord i teksten om bjørnen. Samskrive ordene i et klassifiseringsskjema (bosted, utseende, atferd, familie, noe spesielt med dyret) Konstruere tekst i fellesskap Med utgangspunkt i klassifiseringsskjemaet skrev klassen en felles tekst om bjørnen. Hver rubrikk ble et avsnitt. Teksten ble brukt som modelltekst. Utprøving Samskriving (klassifiseringsskjema og en felles tekst) Ferdigstilling (hver sin tekst)
43 Fagord i teksten Modelltekst Emnehjelp Klassifiseringsskjema Samskriving av felles tekst
44 Bosted Atferd Utseende Familie Noe spesielt
45
46 Fagtekst om fugler Lærer modellerer Elevene plukker ut ekspertord/fagbegreper Fagbegrepene kategoriseres Elevene lager setninger basert på kategoriseringsskjemaet (oransje lapper) Elevene skriver en sammenhengende fagtekst om fugler
47 Skriving i samfunnsfag
48 Fagtekst om Kristoffer Columbus 7.trinn
49 Lærer og elever ble sammen enige om seks avsnitt og innholdet i hvert avsnitt.
50 Hva er et tematisk avsnitt? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen gir fakta, eksempler og detaljer. En avsluttende setning er den siste setningen i avsnittet. Den oppsummerer hva avsnittet handlet om. Den kan også skape en overgang til neste avsnitt. Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en yngre søster. I1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser. Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste avsnitt). (Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)
51 Emnehjelp
52 Etter responsarbeid samarbeider elevene om å strukturere avsnittene i en skriveramme
53 Elevene skrev teksten i «Book Creator»
54 samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosysyem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast
55 LK06: Diskuterer formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet Hvordan bruker vi kilder?
56 Totalt 47 sider Blir elevene bedre skrivere av et slikt stort prosjekt? Hva med de som ikke får hjelp hjemme? Når elevene kompetansemålene? Er dette i tråd med fem prinsipper og læringssirkelen? Hvordan gi funksjonell respons på dette arbeidet?
57 Skriving i matematikk
58 Skriving i matematikk Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee) Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt Matematikk er kanskje det faget som det skrives mest i
59 Hvilket tall skal ut? Minste tallet Har 1 på tierplassen 4 9 Kvadrattall Oddetall Største tallet
60 Hvilket tall skal ut?
61 Hvilket tall skal ut?
62
63 Skriving i engelsk
64 Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk. Sandvik, L. V., (2012)
65 Hva det kan bety for deg som skrivelærer i engelskfaget på barnetrinnet? Kompetansemål etter 2. trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser Kompetansemål etter 4. trinn: skrive korte tekster som uttrykker meninger og interesser, og som beskriver, forteller og spør
66 My pet Title K-06: forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner Name and breed Looks Food Equipment Care Ressurs på hjemmesiden: His name is Sweety
67
68 Læreren som leder læringsprosessen
69 Tenkeskriving om: Skravlekopp
70 Kompetansemål etter 7.årstrinn: trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer
71 Lesebestillinger Les over det du streker under. 1. Sett en rød strek i teksten hvor du finner opplysninger om hva bakterier er 2. Sett en blå strek i teksten der du finner informasjon om hva en biofilm er 3. Sett en grønn strek i teksten som forklarer hva som skjer i en biofilm 4. Sett en rosa strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor det er tryggere for bakterier i munnen 5. Sett en lilla strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor bakterier snakker sammen 6. Sett en oransje strek i teksten hvor du finner ut noe om hvordan bakterier snakker sammen 7. Sett en turkis strek i teksten hvor du finner ut noe om hvorfor forskere vil stoppe praten til bakteriene
72 Finn noen som kan Finn noen som kan Bevis/Forklaring Signatur Forklare hva bakterier er Si noe om hva en biofilm er Forklare hva som skjer i en biofilm Forklare hvorfor det er tryggere for bakterier i munnen Forklare hvorfor bakterier snakker sammen Beskrive hvordan bakterier snakker sammen Si noe om hvorfor forskere vil stoppe praten Finn 7 forskjellige personer som kan gi deg informasjon om.. Skriv ned informasjonen Husk signatur
73 Hva kan denne oppgaven brukes til? Å skrive sammendrag av en tekst bidrar til at elevene utvikler seg både som lesere og skrivere. «Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger.» (Dysthe mfl., 2010)
74 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007
75 Sammendrag 1. Skriv nøkkelord på «gule» lapper 2. Skriv sammendrag på eget ark. Prøv å bruke egne ord. Legg bort boka
76 Fortellingens røde tråd
77 Kompetansemål i engelsk etter 7.årstrinn: Skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser og uttrykker egne meninger
78 Skriving i norsk
79 Argumenterende skriving
80
81 Argumenterende skriving I et demokrati er det viktig å både kunne fremme sin egen argumentasjon og å tåle motpartens argumentasjon. Å argumentere er en ferdighet som må læres! G. Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster. «Argument is one of the most powerful genres» Gunther Kress
82 Formål og mottaker bestemmer de språklige valgene du tar som skriver Formål- Hva vil jeg oppnå med teksten min? (overbevise) Mottaker- Hvem skriver jeg til? (lærer, rektor, foreldre, lesere av lokalavisen ) Skriveposisjon- Hvem skriver jeg som? (elev, en som synlig støtter saken, forsker ) Holdning- Hvilke følelser vil jeg vekke hos leseren? (interessert, provosert, bekymret )
83 Argumenterende skriving på 2.trinn (1.trinn) Hva er bra med utebukser? Hva er ikke bra med utebukser? Jeg har en innledning som forklarer hva teksten handler om med minst to argumenter for bruk av utebukse med minst et argumenter mot bruk av utebukse en avslutning der jeg sier hva jeg mener om bruk av utebukse
84 Å bygge bakgrunnskunnskap
85
86
87 Hvordan kan elevene overbevise politikerne? Oppgave: Skriv en argumenterende tekst med tematiske avsnitt Formål: Overbevise politikerne om at det bør bygges en idrettshall i Sjetnemarka Tema: Idrettshall i nærområdet Mottaker: Rektor og politikerne i kommunen
88 Temasetninger og kommentarsetninger Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor det skal bygges idrettshall Skriv på lapper Sett lappene på plakaten Felles gjennomgang av argumentene
89 Skriveramme som støtte Elevene velger ut tre argumenter: Innledning: Temasetning 1: Temasetning 2: Temasetning 3: Kommentarer Kommentarer Kommentarer Konklusjon:
90
91
92 Hvordan motivere elevene?
93 «TYVEN» Mens klassen har undervisning om adjektiv kommer det inn en tyv som stjeler gitaren til læreren.
94 Tankekart Hvordan så tyven ut? Hva gjorde han?
95 Etterlysningsplakat Elevene får i oppgave å skrive en plakat for å etterlyse tyven. De må bruke mange adjektiv for å beskrive hvordan tyven ser ut. De vet at plakaten skal henges opp på skolen slik at tyven kan etterlyses.
96
97 Kjære alle elever i 2.klasse! Dette er et brev fra tyven som stjal gitaren til læreren deres, Stine. Jeg skriver dette brevet til dere fordi jeg er så lei meg for at jeg stjal gitaren. På tirsdag gikk jeg rundt på Høybråten og tittet inn i alle basene. Da så jeg at dere i 2.klasse hadde det så koselig sammen. Da jeg stod ute og tittet inn på dere, ble jeg helt rar i magen. Dere smilte, lo og hadde det så gøy. Etter en stund kjente jeg at jeg ble litt lei meg... Jeg synes det så koselig ut å sitte sammen og synge og ha det gøy. Jeg var helt alene ute og hadde ingen å synge og spille sammen med. Jo mer jeg tenkte på det så ble jeg faktisk litt sint og bestemte meg for å stjele gitaren til læreren deres. De siste dagene har jeg har sett at dere har laget mange etterlysninger etter meg. Dere er jammen gode til å tegne og skrive. Jeg har heldigvis ikke blitt funnet for jeg gjemmer meg godt. Og det har også skjedd en annen ting. Jeg har nesten ikke fått sove på natten. Det er fordi jeg har hatt kjempedårlig samvittighet! Jeg har tenkt på at dere kanskje ble redde for at Stine ikke ville få tilbake gitaren sin. Kanskje ble noen av dere redde da dere så meg? Dere skrek jo ganske mye! Så jeg angrer! Jeg angrer så fælt! Huffa meg! Jeg vil egentlig bare være snill. Jeg kunne ønske at jeg aldri hadde gjort det. Dessuten så var det ikke noe gøy å spille gitar helt alene... Jeg har levert tilbake gitaren og håper at dere kan tilgi meg. Kan dere tilgi meg for at jeg stjal gitaren? Og kan dere hjelpe meg med å finne noen venner? Alt jeg ønsker meg her i verden er en god venn. Vennlig hilsen tyven
Ressurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerTrondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
DetaljerHva kjennetegner god skriveopplæring?
Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerArbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson
Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim, 2.mars 2016 Hvorfor skal vi ha en skriveplan? Kunnskap om hva skriving som grunnleggende ferdighet er, og hva som kjennetegner
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva
DetaljerTidlig innsats i skriving
Tidlig innsats i skriving Hva er det? Og hvordan gjør vi det? Iris Hansson Myran Innhold Hva kjennetegner god skriveopplæring? Skriveutvikling Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi? Hva er intensiv
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerMeningsfylt skriveopplæring
Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV 10.02.2014 v/ Iris Hansson Myran Program 10.02.2014 Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving
DetaljerTidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser
Program 4.oktober Erfaringsdeling Ulike tilnærminger til skriving Skriving på fagenes premisser Å planlegge for læring/ baklengs planlegging TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
Detaljer3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave
DetaljerSKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerSkrivestrategier. Arendal
Skrivestrategier Arendal Skrivestrategier? «Prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerNaturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerTid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerKontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerGardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving
Gardermoen 23.04-24.04 Rammer for skriving Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Fem prinsipper for god skriveopplæring En beskrivelse av god praksis 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerÅrsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017
Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerSEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler
SEP OKT ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Cumulus Faglærer: Elin Blikra MANGFOLD I NATUREN Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
Detaljer2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C
2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerNaturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9
Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerRevisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell
Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerRessurslærersamling 2 Tema 1
Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
Detaljer34-36 Muntlig kommunikasjon -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -opptre i ulike roller gjennom
KAPITLER EMNER OG LÆRINGSMÅL PERIODE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSSTRATEGIER OG METODER Kap. 1 i leseboka På biblioteket Kap 2 i leseboka Lesekurs Forberedende lesing til nasjonale prøver. Gjennomføring av nasjonale
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier
DetaljerMuntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
DetaljerPulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag med IKT og norsk Tema: Geografi - verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 2-3 uker (ca.7-8 timer) -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerÅrsplan i norsk 6. trinn
Årsplan i norsk 6. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 kommunikasjon: Foredrag Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Presentere
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
Detaljer